leticia

Dette høres for det første skikkelig uprofesjonelt ut. Og for det andre, hva slags jobb er dette? Det høres ut som en vanvittig lav lønn uavhengig om det er 210 eller 257 i timen.

Sant. Merker det bare på mannen (som er frisk) hvor lite kontakt det ble med vennene da vi flyttet til andre kanten av landet enn der de bodde. Han har kun kontakt med 1 av de 4-5 han hadde. Og å gå fra jevnlige fysiske treff til å kun sende en tekstmelding av og til. Dette er snakk om friske folk. For syke blir det enda større hindringer.

Mange opplever at nettverket forsvinner når man blir syk. Vil tro at det merkes sterkest hos de yngre. Når man aldri orker å "bli med ut " så gir mange venner opp å holde kontakten. Det er lettere å bli dumpet fra et forhold som ufør også, spesielt hvis man er mann.

Ene stedet jeg bodde hadde kun skolebuss, dvs at om sommeren så kom man seg ingen steder hvis man var hjemmeboende eldre uten bil og uten familie som kunne hjelpe til. Så ble nærbutikken nedlagt også... Tok man skolebussen inn til byen betydde dette at man måtte være i byen til skoledagen var slutt. Det var en regionbuss som gikk et stykke unna likevel, men når man er ubevegelig så ville gåturen bort der vært altfor lang til at det kunne være aktuelt for mange uføre, samt eldre.

Dette er ikke motsigende av det jeg sa. Jeg sa at mange uføre kan kjøre bil. Jeg er fullstendig klar over at mange har tilstander som gjør at dem ikke kan det også. Noen har også tilstander som gjør det umulig for dem å ta kollektivtrafikk, mens egen bil kan gå bra. Og noen kan ikke gjøre noen av delene. Ellers enig i det siste du skriver, om hvis man skal bevege seg rundt, så kan kostnaden ved bilen bli tilnærmet like dyrt å bo landlig til, som å ta kollektivt i en by.

Folk må nødvendigvis være i nærheten av der jobbene er. Men for de som ikke jobber, så burde flere tenke på om det kan "lønne seg" å flytte til bygdene våre. Akkurat når det gjelder nord - norge så er kanskje ikke det best f.eks for kronikere. pga kulda. De burde kanskje heller rette nesa ut av landet til varmere strøk. Uansett, som jeg var innom tidligere i tråden (og også har vært i andre tråder) så handler fattigdom ikke alltid om å få for lite utbetalt, men også om hvordan man forbruker det man har, hvor god kontroll man har på hverdagsøkonomien. Men jeg syns alle burde være sikret en utbetaling på 25.000 i måneden, som et minimum (i full stilling eller på en minstesats).

Ja, det er sant at dette kan være utfordringer på bygda. Aller helst så blir nok uføre boende der de allerede bor og har sitt nettverk da. Skal nok mye til at man flytter langtvekkistan, særlig hvis man ikke bor alene i utgangspunktet. (At man har partner og barn som er tilknyttet stedet man bor).

Hvordan tenker du et annet valgresultat hadde ført til mindre penger i lommene til Reitan &co?

Klart de kan. Hvorfor tenker du mobiliteten et dårlig? Det er vel oftest psykiske årsaker til uføretrygd, ikke fysiske. Mange kan dermed kjøre egen bil. Det er heller ikke slik at alle er på minstesats og får 20.000 utbetalt (tall nevnt tidligere i tråden).

Jeg er enig med deg i at hvis man er mobil ( ikke avhengig av å bo nært der jobbene er) så kan man fint flytte ut av byene / pressområdene. Men nå er det ikke slik at 370.000 uføre samles på samme sted og dermed presser prisene nevneverdig opp heller. Oslo, hvor trykket på boliger er høyest har vel landets laveste uførerate?

Ja, jeg er enig med deg i at det er overlegent med sekundærbolig og airbnb hvis alt går som smurt. Jeg har nok dessverre litt for liten tiltro til folk, og leter alltid etter hva som kan gå galt. Derfor tenker jeg at fond er en bedre løsning. Men som sagt, hvis alt går bra så har du en grei inntekt via sekundærbolig. Ble svindlet etter Airbnb-utleie: – Personnummer var nok Brukte Airbnb som narkolager: Skjulte hasj i malingsspann Kim leide ut med Airbnb – leiligheten ble brukt som bordell

Ok Egentlig så virker det som om du allerede har bestemt deg for å investere i sekundærbolig? Og bare trenger bekreftelse herfra at det er riktig valg?

Har ikke hele inntektsfordelingen. Men bøndene får betydelig mindre nå i prosent av det melka koster i butikken enn tilfellet var i 1985. – I 1985 fikk bonden 49 prosent av prisen på 1 liter melk. Nå er denne andelen under 25 prosent

Hvorfor tror du konkurranse fra utlandet er løsningen kjøpmennene foretrekker? De vil da måtte konkurrere mot utenlandske kjøpmenn som kan levere varer til rimeligere priser.

Det er jeg enig i 🙂

Ja, og det var nettopp det jeg ville frem til 🙂

Jeg kommer nok ikke til å kjøpe boka for å ta opp diskusjonen med deg. Men ser at en av forfatterne bl.a var bonde, så det er ikke sikkert at nøytraliteten angående det som er skrevet i boka er så stor. Boka var visstnok fra 2013, derfor syns jeg det blir naturlig å hente inn denne kommentaren fra 2012. https://www.forskning.no/landbruk-kronikk-naturressursforvaltning/kronikk-samfunnsmessig-gevinst-av-stordrift/1176782 Jeg er likevel enig med deg (og tydeligvis dermed boka) i at det er kjøpmennene som stikker av med det største kakestykket. Jeg ser tankegangen din om at livsgrunnlaget til bonden forsvinner, men er ikke de aller fleste bønder i full jobb ved siden av virksomheten som bonde da? Derav uttrykket "hobbybønder". Jeg ønsker som nevnt færre hobbybønder, og heller flere bønder som kan leve av dette viktige yrket på fulltid. Altså at vi subsidierer heltidsbønder mer, og at hobbybøndene får lov å holde på som det, nettopp en hobby som ikke bør subsidieres i samme grad. Det med dyrevelferden er et viktig poeng. Men finnes det noen holdepunkter at dyrene som holdes nedover Europa har det verre enn dyrene her hjemme? At det f eks brukes mer antibiotika i andre land enn i Norge er vel det eneste jeg kan se per nå som er en fordel med norsk landbruk. Så trenger vi andre bønder enn de som bare driver med dyr også. Produksjon av korn, frukt, grønnsaker f.eks.

Jeg benytter meg mye av "billigdisken" i butikken. Det er en kombo av at jeg ikke syns det er bra at maten ellers ville bli kastet, og at det er bra for egen økonomi også. Jeg trenger, som deg, ikke benytte meg av den av økonomiske årsaker. Jeg er også utaskjærs 25 % av året, så da kjøper jeg jo ikke norsk mat i det hele tatt, bortsett fra den evt norske laksen som de har importert... Det jeg virkelig ikke liker er hvordan butikkene oppfører seg nå når vi nærmer oss jul, med dumping av prisene / priskrig. Det er litt i andre enden av skalaen da, men syns det er ille at maten noen andre har laget skal nærmest bli sett på som uten verdi.

Jeg tenker vi helst må lete andre steder enn matprisene når vi snakker om de fattigste. Vi kan anta at de fattigste i større grad ikke eier sin egen bolig, og må ut på leiemarkedet. Og de som har råd til egen bolig, har gjerne så høye bokostnader pga huslån og vedlikehold at det er matbudsjettet som må vike. Huslånet / husleia må betales. Det er likevel maten mange reduserer på. Men det er ikke den som er hovedårsaken til at folk sliter.

Reduksjon av tollmurer kan være en løsning. Jeg er enig i at tollmurene må reduseres. Det er riktig. Men det bør gå an å ha 2 tanker i hodet samtidig. Å redusere tollsatsene slik at utenlandske aktører kommer seg inn på markedet slik at konkurransen blir litt mer rettferdig, uten at man fjerner dem helt. Samtidig så kan man gjøre landbruket mer effektivt. Stordriftsfordeler er en greie, vi har altfor mange småbønder (hobbybønder) etter min mening. Jeg syns også at de blir for mye subsidiert. Flere gårder burde samarbeide mer, f.eks om utstyr, maskiner og arbeidskraft. Ingenting i veien med hobbybønder altså, de bidrar på sin måte. Jeg bare syns subsidiene er litt for høye i forhold til bidraget.

Jeg skal ikke blande meg inn i hva som er best for alle, men syns det er veldig koselig å være i sørfrankrike på matmarkeder der. Men det er en annen kultur, vi har ikke de samme forutsetningene for å drive på den måten i Norge pga klimaet. Selvsagt har de vanlige butikker også, men matprisene er ikke like høye som de norske uansett. Andre varer kan dog noen ganger ligge høyere enn andre varer i Norge. Men de har iallefall skjønt at god tilgang til rimelig mat er viktig.

Minstetrygdene / minstelønningene burde så absolutt ha et høyt nivå nok til at folk skal greie å leve. Men, det er dessverre slik at altfor mange ikke styrer sin egen økonomi på en bra måte. Og nå tenker jeg ikke bare trygdede her altså, men folk generelt. Det er en grunn til at vi har kunnet lage så mange sesonger med "luksusfellen". Summen til moren din er jeg enig er for lav. Den burde vært iallefall 25 000.

Det var da veldig. Skal du virkelig skylde på noen så ber jeg deg om å ta en titt på Norge sin beskyttelsestoll på egne matvarer / det norske landbruket. Det må da være fullt mulig å forstå hvorfor ting er som de er, uten å "ikke klare de personene"som forteller om årsakssammenhengene. Vi handler de fleste av varene våre fra EU - land, kronekursen er dårlig, og det fører til en økning i det vi må betale for det vi importerer. Samtidig så blir utenlandske bedrifter i stor grad "utestengt", eller skjøvet bort fra vårt marked pga den høye beskyttelsestollen (vi snakker om flere 100 prosent på enkelte varer her) slik at konkurransen blir mindre, og de få aktørene (matvarekjedene) vi har kan drive prissamarbeid og holde prisene for høyt. Beklager hvis det er irriterende å høre på. Og du, det hadde vært fint om man ikke alltid malte fienden her, med å snakke om høyresiden eller venstresiden. De aller fleste har holdninger med elementer fra begge sider.

Årsakene til at matprisene stiger er sammensatt. For det første så er forbruket generelt for høyt i Norge, da øker inflasjonen. Vi har i tillegg en krone som er altfor lite verdt, og siden vi er lite selvforsynte med mat i Norge så må vi kjøpe inn mat fra andre land. Vi kjøper i hovedsak inn mat i eurosonen, og må betale i Euro, som gjør at importen blir dyrere enn tidligere. (Euroen koster nå rundt 11,7, det er ikke så mange år siden den var nede i 10). I tillegg så er det avdekket at matvarekjedene driver prissamarbeid. Så det vi kan gjøre... kanskje flere kan dyrke litt frukt og grønnsaker selv. Vi må i tillegg få det generelle forbruket i samfunnet ned for å få inflasjonen ned på et akseptabelt nivå. Når inflasjonen er høy må renta settes opp, folks lån blir dyrere å betale ned. Så kommer kravene om lønnsøkning som egentlig bare fører til at inflasjonen øker enda mer, fordi da har folk mer penger å forbruke. Det blir en evig runddans som bidrar til at folk sliter mer totalt. Så ja, det kan funke med slikt som @TheDarkSycamore - SCM gjør. Men det nytter ikke når det kommer fra en og annen ensom ulv, vi må senke forbruket vårt i flokk, at vi løfter i samme retning...

Med mye Airbnb, f.eks folk som kjøper boliger for å kunne drive med korttidsleie til turister, så fører det til at prisene går opp, befolkningen blir presset bort fra byene / populære turiststeder. Det blir færre leieboliger for folk som bare trenger et sted å bo. Noen steder, f.eks i Spania har det ført til et hat mot turister. https://www.tv2.no/nyheter/viral/raser-mot-turister/17750694/