Bastu

Personlig kan jeg mene at man trenger å ha litt mer på beina før man begynner å anklage folk for å være nazister som drømmer om rasehygiene. Det er en ganske grov anklage som innebærer at man ser sin egen etniske gruppe som overlegen, riktignok med antisemittiske fortegn. Eller tror du at en gjennomsnittlig Frp-velger går rundt og drømmer om stamtavler, slik man ser på husdyrutstillinger? Det kan også legges til at for mange spiller etnisitet faktisk en rolle. Det finnes samer som ikke ønsker å se seg selv som etniske svensker, selv om hele slekten kommer herfra. Og om du skulle hevde at alle som har bodd lenge i Tyrkia egentlig er etniske tyrkere, ville du blitt møtt med svært dårlig stemning fra den kurdiske minoriteten. Å fornekte at en gruppe eller et land har en kultur/etnisitet er ellers et standpunkt jeg forbinder med Putins retorikk mot Ukraina eller Netanyahus avvisning av en palestinsk stat. Riktignok er kultur dynamisk, men det tar som regel tid å endre og er vanskelig å forcera.

Når jeg leser denne tråden, slås jeg av kontrasten mellom pen og stygg skremselspropaganda. Å hevde at de som er bekymret for den demografiske endringen innerst inne drives av rasistisk rasetenk anses som anstendig og opplyst. Å hevde at den demografisk endringen kan få negative konsekvenser for samfunnet som helhet, blir derimot sett på som en stygg skremselstaktikk. Det burde ikke være kontroversielt å hevde at dersom assimileringen ikke fungerer, vil et land i stadig større grad ligne på de stedene hvor store innvandrergrupper kommer fra. For det er dypt menneskelig å søke seg til grupper man selv identifiserer seg med. Det relevante ved etnisitet bør derfor være at den gir en pekepinn på kulturen. Forrige helg leste jeg en kronikk skrevet av en tidligere rektor i et utsatt område i Stockholm. En kollega av henne fortalte at stadig flere andregenerasjonssvensker har språkkunnskaper som kan sammenlignes med en nyankommen. Språkferdighetene er altså dårligere enn foreldrenes. En annen rektor fortalte om flere etnisk svenske elever som må ta svenskkurs som er beregnet for nyankomne. Jeg har selv møtt blonde ungdommer som snakker som om de nettopp hadde gått av et fly fra Bagdad. Et kvalifisert gjettning er at høy innvandring fører til et mer fragmentert samfunn, med en etnifierad underklasse lik den i USA. De med utdanning og penger lever stadig mer segregerat och kan forarges over hvor dumme og rasistiske de lavere klassene er, som tvinges til å leve med de samfunnsproblemene som oppstår. Det kan tilføyes at min svoger er fra Syria, og at det er betydelig lettere å snakke om innvandring og etnisitet med ham enn med jevnaldrende kvinner fra middelklassen. I motsetning til ham kan de fullstendig skjerme seg fra mange sosiale problemer. Om noe synes de det er positivt å ha tilgang til billige Foodora-bud, rengjøringshjelp og bygningsarbeidere som kan pusse opp kjøkkenet til underpris. At de ansatte jobber under dårlige forhold med svart slave-lønn, vil de helst ikke forholde seg til. Å hevde at innvandring er løsningen på en aldrende befolkning er å gå inn for et Ponzi-/pyramidespill, hvis ikke vi gjør som i De forente arabiske emirater. Der har 10–20 % av befolkningen statsborgerskap og tilgang til landets sosiale sikkerhetsnett. Resten står utenfor.

Er du den personen som tidligere startet en tråd om hvordan din klassebakgrunn skapte problemer med kjæresten din? Selv om du ikke er det, vil jeg likevel påpeke at du skriver svært godt og virker å ha god innsikt i din nåværende situasjon. Noe som slår meg når jeg leser teksten, er hvor utrolig normal du virker å være. Du har jobb, familie, venner og ser ut til å kunne ha fungerende relasjoner med kvinner. Problemet ser ut til å være at du ikke føler at du passer inn, og at du mangler en sammenheng, noe som igjen fører til en meningsløs tilværelse. Dette er jo på ingen måte unikt. I mange samfunn med høy materiell levestandard ser det psykiske velværet ut til å gå i feil retning. Aldersgruppen 18–24 år har faktisk dårligere psykisk helse enn dagens 80-åringer, noe som neppe burde være en normaltilstand i samfunnet. I tillegg ser det ut til at alle samfunnsklasser er rammet i like stor grad. Så kanskje er det noe lignende som har rammet deg? At du har urealistiske forventninger til hva som er et meningsfullt og vellykket liv. Fraværet av både hindringer og retning i livet skaper en tomhet som ikke lar seg fylle. Hvordan dette konkret skal løses, er vanskelig å svare på. Du nevner at du har vært i kontakt med psykiatrien uten at det ga noe, noe som ikke er så rart. Leger har vanskelig for å behandle noe som mangler biomarkører. Psykologer kan være hyggelige å snakke med for øyeblikket, men hjelpen deres fører sjelden til noen varig endring. Mitt personlige råd ville være å finne en hyggelig kvinne på din alder som snart ønsker å stifte familie. For mange skaper barn en mening i tilværelsen man ikke helt visste at man savnet før de er der. Tankene rundt eget velvære flyttes over til noen som er viktigere i livet. Et annet alternativ kunne være å bli religiøs, men det kan være vanskelig dersom man ikke har den rette legningen for det. Uansett håper jeg at det ordner seg for deg.

Hvilken suppe. Hvis skandalene fortsetter, vil det norske kongehuset snart kunne konkurrere med det britiske. Skal det være så vanskelig å oppføre seg slik allmennheten forventer at man skal? Når det er sagt, synes jeg også synd på prinsessen. Å ha dårlig omdømme er ingen forbrytelse, og jeg tviler ikke på at hun skammer seg enormt mye nå. De aller fleste ville nok latt seg sjarmere av en manipulator med penger, makt og et bredt sosialt nettverk. Dessuten kan man undre seg over hvorfor ingen i hennes nærhet reagerte tidligere. Det mangler neppe folk verken ved hoffet eller i sikkerhetspolitiet som kunne ha påpekt at det ikke ser bra ut for en fremtidig dronning å ha et vennskapsforhold til en dømt pedofil.

Men kjære deg, det må da være mulig å snakke om intelligens uten å trekke fram rasisme og pseudovitenskap? Det er som så mange andre egenskaper, fordelt langs en normalfordelingskurve. Dersom et barn skal kunne få tilgang til en spesialtilpasset skolegang, må man etter en utredning ha en IQ under 70 for å få den støtten man trenger. Å ha en referanseramme som begynner og slutter med andre verdenskrig, fører til at gråsonebarn (IQ 70–85) lider og ikke får den støtten og hjelpen de trenger. Skolen stiller krav de ikke kan oppfylle, noe som fører til møter og spesialtilpasninger som ikke hjelper. På sikt bryter dette barna ned, og de slutter å gå på skolen. Ikke alle kan bli akademikere, og det er helt i orden. Det finnes mange praktiske yrker der de i stedet kan utmerke seg. Jeg spekulerte bare ut fra det jeg har lest fra folk som jobber med ungdom med lignende problematikk. Vanligvis kan ungdom med kriminalitetsproblemer deles inn i tre grupper: de som rehabiliterer seg selv, de med behov for støtte, og de som må overvåkes døgnet rundt for sin egen og andres skyld. Han som satte fyr på bussen tilhører nok den sistnevnte kategorien. Rent ideologisk er jeg imot dødsstraff, men følelsesmessig … noen ganger hender det at jeg er for, særlig fordi jeg lett føler empati med de ofrene som rammes. Mange ganger blir de fullstendig usynliggjort når de kommer i kontakt med rettssystemet, mens gjerningsmannen kan sitte i fengsel og spille dataspill, gå på yoga og spise kake en gang i uken. Hele det rettspolitiske systemet er preget av ideen om at gjerningspersonen er det egentlige offeret som må ivaretas, noe som rimer dårlig med den allmenne rettsbevisstheten.

Høres sannsynlig ut at vare en ulykke. Kjøretøy/hus blir vanligvis satt fyr på og sprengt i luften for å true og kuva eierne deres. Det er vanskelig å se en ''bror'' ville klappe ham på akseln og tilby ham kontanter etter å ha brent ned en kommunal buss i rutetrafikk. Antagligen har 17-åringen en lav teoretisk begavning, noe som forårsaker problemer med abstrakt tenkning. Han trodde sannsynligvis at noe ville skje hvis man kombinerte eld og bensin, men kunne ikke forstå omfanget av konsekvensene. Sosiologer hevder at en IQ på mellom 70-80 er vanlig blant ungdomskriminelle. De er også de vanskeligste å rehabilitere då de ikke har sjanse til å fullføre en vanlig skolegang og ikke kan forstå vidde av sine kriminelle handlinger. Så man vet ikke hva man skal gjøre med tenåringer som begår disse handlingene. Tanken på å låse mindreårige inne i fengsel er forferdelig, men føles mer og mer nødvendig i en foranderlig virkelighet.

Australia har blitt sett på som et av de tryggeste stedene i verden med sine strenge våpenlover og politiske kultur. Det faktum at massedrap skjer 14 desember, årsdagen for Hamas grunnleggelse, tyder på at alt var veldig godt planlagt. Sannsynlig vil færre jøder feire høytidene sine offentlig. Å snakke om kontekst og struktur etter en terrorhandling under en høytidsfeiring er både smakløst og relativiserende. Dette er et angrep på folk fordi de er jøder. Alt annet er en dimridå.

Gjør det ikke. Å kaste bort store summer penger på å tilfeldigt dempe angst høres ut som en forferdelig ide som vil føre til negative konsekvenser for både deg og lommeboken. Hvis du virkelig ønsker å endre situasjonen din, bør ditt første skritt være å kontakte NAV. Slik jeg forstår det, har du ikke jobb og ser ut til å gå rundt hele dagen og tenke på hvor dårligt du mår. Hjernen er plastisk, og jo mer du tenker på en tanke, desto raskere vender du tilbake til den. Med tanke på hvor mange i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidsmarkedet i Norge, er du neppe unik. Hvis du kontakter NAV og forklarer situasjonen din, burde det være mulig å ordne ett enkelt skattesubsidiet arbeid. Du får sannsynligvis angst ved bare tanken, men da må du bite ihop. Ellers vil alt se ut som det gjør nå resten av livet. Men kanskje det er det du ønsker.

Stakkars jente. Å få blodpropp i lungen er ekstremt alvorlig. Jeg husker at på min første jobb som 19-åring hadde en jevnaldrende kollega som måtte til akuttmottaket med samme tilstand. I hennes tilfelle var p-pillen årsaken. Legen sa at det var 50/50 sjanse for å overleve, så hun var heldig. Sannsynligheten for at noen i tenårene blir rammet er riktignok liten, men det får raskt alvorlige konsekvenser. At private klinikker oppfattes å tilby bedre behandling, har sannsynligvis å gjøre med prioritering. «Tunge» pasienter, vanligvis eldre og med multisykdommer, sluse til offentlig helsevesen mens de enklere tilfellene beholdes. Dette fører til et bedre arbeidsmiljø som de mer kompetente legene oppsøker. Pasienteavgiften er den samme, uavhengig av pasientens medisinske bakgrunn.

At land har en fungerende matforsyning er et viktig samfunnsspørsmål for både ekstern og intern sikkerhet. Slik det er i dag, må Europa (med eller uten EU) importere store mengder mineralgjødsel fra Russland for å unngå sult. Dette er en konsekvens av den reduserte importen av russisk gass. I hvilken grad selvforsyningsgraden nås, avhenger sannsynligvis av hvordan man regner. Hvis for eksempel importen av diverse spesialproduserte skruer og muttere til traktorer skulle opphøre, ville man ikke kunne dyrke stivelsesholdige basisvarer, som er nødvendige for buskap. Det er et både skjørt og effektivt system av ulike handelsavtaler som sikrer at vi har mat på bordet.

Om Frank har evnen til å forstå vitenskapelige prosesser eller ikke spiller egentlig ingen rolle. Uansett er det ingen grunn til å ty til personangrep. Det er mulig å presentere eller tilbakevise et budskap uten å lage en liste over hvor motbydelig du synes noen er. For å være objektiv. At jeg deretter spurte om meningen hans var viktig, var et svar på hvor opphisset du skriver. Det høres ut som du skriver i affekt. Enig i at klima er i grund og bunn et vitenskapelig emne, noe som betyr at eksperter er å foretrekke fremfor politikere, journalister, forfattere, aktivister eller magefølelsen du refererer til. Det er en grunn til at Greta Thunbergs klimabok er betydelig mer populær enn fackbok skrevet av Lennart Bengtsson, professor i dynamisk meteorologi. Alt i dagens samfunn må passe inn i ett narrativ. Få hevder at gjennomsnittstemperaturen ikke har økt, det er lett å måle med statistikk. Men de fremtidige konsekvensene er mye vanskeligere å forutsi, og forskere jobber fortsatt med å finne det mest sannsynlige scenariet. Det verst tenkelige scenarioet som media (ikke forskere) forutså for 20 år siden har ikke gått i oppfyllelse. Du listet opp mange forskjellige prosjekter som har blitt dyrere, som hvert for seg kan sees på som et lite beløp i sammenhengen. At prosjektet nå har skiftet hender betyr ikke at du vil få noen store pengesummer tilbake. Selskapet har ansatt amerikanske advokater – med et honorar på 26 000 kroner i timen – som blant annet har sendt trusselbrev til batteriprodusentens kreditorer. Mange underleverandører har gått konkurs, og milliarder i pensjonspenger har gått opp i røyk. https://www.sverigesradio.se/artikel/beskedet-om-northvolts-skulder-manga-foretag-blir-utan-pengar#:~:text=Northvolts skulder uppgick till 80,batterifabriken för gott i somras. Det som irriterer meg er den offentlige samtalen når klima diskuteres. Klimainitiativer har blitt ansett som så viktige at ingen har turt å stille noen vanskelige spørsmål. Da får man mislykkede prosjekter som kan likestilles med å kaste penger i sluket. Du undervurderer nog menneskets evne til å tilpasse seg. Betydelig færre mennesker dør i naturkatastrofer i dag enn for 100 år siden. Teknologi, statsplanlegging og metrologi har og vil fortsette å redde mange liv.

Det er noe med klimaet som får moralister til å slippe alle hemninger. For det går finfint å kritisere Franks kildehenvisninger uten å vær slem, noe som sannsynligvis ville ført til en samtale med HR-sjefen på de fleste arbeidsplasser. Spiller det noen rolle hva Frank mener? Magefølelsen min sier meg at han ikke er insatt i emnet, og at han sannsynligvis vokste opp på 70-tallet da det var moteriktig å advare om en kommende istid. I dag har forskere bedre målemetoder og mer statistikk å gå etter, men det endrer ikke at media ofte formidler klimarapporter på en sensasjonell måte. Å ene siden har du allerede har bestemt deg for at jeg ikke tror på klimaendringer, men samtidig stiller du totalt syv spørsmål på en litt passiv-aggressiv måte. Men låt gå. Grunnen til at jeg nevner Stegra og Northvolt er omfanget deres. Alle eksemplene på dyre prosjekter du lister opp kan sees på som vekslingspenger i sammenligning med Northvolt. 80 milliarder i gjeld og en fabrikk som ikke har videresalgsverdi er en enorm kapitalødeleggelse. Bygningene du listet opp virker i det minste brukbare etter alle forsinkelsene. Northvolt klarte ikke å produsere et eneste batteri. Så min kritikk var at alle i den offentlige samtalen ønsket at dette skulle fungere så gjerne. Så selv de som hadde som oppgave å kritisk granske og stille spørsmål ved selskapet valgte å lukke øynene for problemene og sluttet seg i stedet til koret av lovord. Mangel på konsekvenstenkning og naivitet har blitt sett på som noe fint og beundringsverdig, fordi konsensuskulturen er så utrolig sterk.

Jeg er helt overbevist om at du kan argumentere for saken din uten å høres ut som en mobber i skolegården.

Er det noen her som kjenner til Northvolt eller Stegra? Hvis ikke, hadde det vært greit å vite at klimaambisjoner ville ha godt av en viss skepsis, det er mye som kan gå galt. Northvolt var et selskap basert i Skellefteå som hadde som ambisjon å produsere elbilbatterier. Det ble lovet gull og grønne skoger, og raskt hadde både EU og det svenske pensjonsfondet investert flere milliarder kroner. Bare i desember 2024 gikk de med et tap på 31 milliarder kroner. All kritikk av om prosjektet var gjennomførbart eller ikke ble avfeid som tullprat fra klimafornektere. Grunnleggeren av Northvolt, Peter Carlsson, fikk til og med snakke på sommarprata i P1. Noe som i seg selv er uvanlig siden Public Service vanligvis ikke liker risikokapitalister. Først da konkursen var et faktum, begynte media å stille spørsmål. Det ble raskt klart at hålbarhetsdrømmen var den verste typen rovdyrkapitalisme. Dette er den største svenske selskapskollapsen siden Kreuger-krasjet i 1932. Hundrevis av milliarder er investert i landets største kapitalødeleggelse. Men det kan selvfølgelig bli verre. Harlad Mix, styreleder i Stegra (tidligere H2 Green Steel), trakk seg i går. Selskapets mål er å produsere stål ved hjelp av hydrogen, noe som viste seg å være lettere sagt enn gjort. Boden-baserte selskapet ser ut til å lide samme skjebne som Northvolt, selv om denne krasjen vil bli betydelig dyrere. Pengene har kommet fra Riksgjeldskontoret, svensk eksportkreditt, AP-fond og EU. Det bli lett sånn når man tror man kan forme økonomien etter visjoner. Det fungerte ikke med Sovjetunionens 20-årsplan, og det fungerte heller ikke her. Veikart og visjonsdokumenter har liten innvirkning på produksjon, utvidede strømnett, kompetansetilførsel og raskere tillatelsesprosesser. Men det spiller ingen rolle når det er skattebetalerne som må betale.

Aha, beklager. Klikket på VG-artikkelen, men var ikke abonnent, så jeg trakk for fort sluttsats. I Oslo ser det ut til å handle først og fremst om dårlig statsplanering, eller at det bor flere barn i leiligheter enn det er kapasitet til. Ellers er viktigheten av fritidsaktiviteter noe politikere har snakket om i årevis, og store summer har blitt investert i alt fra fotballbaner til renoverte svømmebassenger. At det ikke brukes i den grad mange skulle ønske, kan ha andre forklaringer enn bare den sosioøkonomiske. https://www.expressen.se/ledare/sofie-lowenmark/svt-blundar-for--hedersfortrycket/ Barn bør absolutt ha tilgang til både helsetjenester og et fungerende skolesystem. Men man spør seg sjelden hva som fungerer og ikke. Å gi store summer til barnepsykiatri vil ikke hjelpe hvis foreldre ikke ønsker å motta hjelp. Å ansette en spesialpedagog som ikke ønsker å jobbe med barn, men i stedet har en mer holistisk rådgivende rolle for sønderstressede lærere, vil heller ikke hjelpe. Det jeg skulle ønske er at folk stoppet opp og gjorde en slags evaluering av hva slags arbeid de gjør og hvilken effekt det har. Skoler i utsatta områder får betydelig mer penger per elev enn barn i resten av landet, men likevel er 20 % av alle niendeklassare i Sverige funksjonelt analfabeter og kan derfor ikke fortsette studiene på videregående skole. Å tenke nytt og tenke riktig er det jeg ønsker meg fra politikere, myndigheter og administrasjon.

Jeg kjenner igjen den nyheten fra en annen kontekst, og slik jeg husker det, er den store forskjellen kjønnsnormer. Gutter i både middelklasse og utsatta områder spilte omtrent like mye fotball. På den annen side var det nesten ingen jenter med utenlandsk bakgrunn som drev med fritidsaktiviteter. Det anses ikke å være gunstig for fremtidig ekteskap, og det er bekymring for at jomfruhinnen skal briste under intensive aktiviteter. Det viktigste er ikke at man investerer penger, men hvordan pengene brukes. Det er vanlig at kommuner, universitet, Allmänna arvsfonden, Statens kulturråd, Brottsförebyggande rådet, Kriminalvården, Center mot våldsbejakande extremism, myndigheten för civilsamhällesfrågor og mange flere pumper penger inn i ulike prosjekter. Mange blir aldri av eller forsvinner inn i kriminell virksomhet. Et slikt eksempel er Flamman, Malmös mest omtalte og anerkjente kriminalforebyggende organisasjoner som mottok kommunens Mångfalds- og integreringspris og Årets foreningspris. De skal ha jobbet aktivt for å stoppe ungdomskriminalitet og alvorlig vold. Det viste seg at mye av de 26,5 millionene kronene de mottok hvert år havnet i eierens lommer. Å være en bidragsentreprenör kan gi deg en bedre månedslønn enn en statsråd.

Jeg kjenner igjen det du beskriver fra skoledebatten i Sverige. For ikke lenge siden ble en gravid lærer sparket i magen, noe som førte til at hon miste fostret. I et annet tilfelle oppfordret en grovt kriminell sina gjengmedlemmer til å søke på forskjellige skoler for å underlette rekruttering. Kaos er bare fornavnet. Hva skolens situasjon bero på er sannsynligvis en kombinasjon av forskjellige faktorer. Delvis har pedagogikken endret seg. Læreren er ikke lenger sett på som en autoritet som besitter kunnskap. I stedet har sosialkonstruktivisme tatt over, der barn oppfordres til å søke kunnskap på egenhånd gjennom gruppearbeid og samtaler. Læreren bør ha en veiledende, men ikke kontrollerende, rolle. Barn får et ansvar de ikke er modne nok til å håndtere. Et annet problem er digitalisering. Det sier seg selv at en lærer ikke kan gi de samme dopaminkickene som en padde/data/telefon kan gi. Konsekvensen bli at stadig flere barn viser symptomer på ADHD. Konsentrasjon er en ferdighet som må trenes, men verken på skolen eller i fritiden er det mulig. Til tross for dette slukte skolemyndighetene de digitale konsulentenes salgsargumenter helhjertet. De ønsket å være moderne og la elevene få ''digital kompetanse''. Synet på foreldreansvar har også endret då foreldre vil ikke lenger håndtere konflikter. Dette gjelder spesielt skjermtid, å sette grenser fører til krangler man ikke vilje håndtere. Da blir det lettere å skylde atferden på en diagnose, fordi den kan ikke endres og man unngår ansvar. Så det er en sammensurium av problemer som ingen voksne vil/tør/kan håndtere. Det ideelle ville være om de mest forstyrrende elevene fikk sitte i mindre klasser med større ressurser. I tillegg til at det koster penger, mener dagens pedagoger at det er utpekande og stigmatiserende. Som om å være verste i klassen ikke allerede er det..

Som de fleste som ikke er politikk overinteressert, ante jeg ikke hvem Charlie Kirk var før hans død. Ifølge mange medier var han kontroversiell, noe jeg ikke selv kan kan bedømme. Under helgen leste jeg imidlertid en spalt, der forfatteren hadde lest boken The MAGA Doctrine: The Only Ideas That Will Win the Future (2020). Tilsynelatende var de fleste av meningene hans (med unntak av våpen og abort) noe en anstendig sosialdemokrat ville sagt. Noen konklusjoner man kan trekke fra boken er at diplomati er å foretrekke fremfor krig, og at mindre staters suverenitet bør respekteres. Arbeidsledighet er en vederstyggelighet, og en strukturell rasjonalisering/økonomisk endring som feier over landet må ikke la den tradisjonelle arbeiderklassen i stikken. Innvandring er bra, hvis den reguleres nøye. Barnefamilier bør støttes med foreldrepenger, mer konservative land bør påvirkes til å håndheve homofiles rettigheter, kjønnsskiftebehandling bør ikke utføres på barn. Han så strenge narkotikalovene som ødeleggende, spesielt for unge svarte menn. I stedet for å fengsle dem, bør de få omsorg og jobbopplæring. «Rasekvotering», i form av DEI, er et gledesdrepende og dyrt byråkrati som kompliserer ting for næringslivet og skaper fiendskap mellom ulike grupper/etnisiteter. Høyreekstremister og rasister burde ikke ha noen plass i MAGA-teltet. Kritikken av politiske motstandere var både saklig og sval. Nå har jeg ikke lest boken selv, men det ville ikke overraske meg om virkeligheten er annerledes enn sosiale medier. Det er tross alt en arena for feiltolkninger og høylytt stemmer.

At kriminelle begår kriminalitet som en reaksjon på et urettferdig samfunn høres ut som en svært utdatert talemåte. Man fjerner individets agens. Flertallet som bor i utsatta områder ville aldri tenke på å skade eller kue noen med antisosial dominerende atferd. Penger er ikke svaret på alle problemer, spesielt ikke når det gjelder mellommenneskelige forhold. For ikke lenge siden hørte jeg på en podkast der en lokalpolis fra Rinkeby var invitert. Han fortalte hvordan en flerebarnsmor desperat hadde oppsøkt ham for å fortelle hvordan hun og den somaliske mødregruppen hadde funnet en løsning på kriminaliteten i området. Men ingen, verken i kommunen eller socialstyrelsen, ville lytte. Da politiet spurte hva som skulle gjøres, var svaret: «De bør ut av landet. Hvis sønnen min begår en forbrytelse, send ham til Mogandishu.» At ingen ville ta det forslaget på alvor ble sett som bevis på at ingen brydde seg. Hvorfor ellers skulle staten la en 14-åring løpe rundt i området med en pistol? Dette er en rød tråd blant mange unge lovbrytere. Foreldrene er ofte arbeidsledige, analfabeter og bor trangt. Mødrene kjemper med nebb og klør for barna sine selv om det er mye hun ikke kan gjøre, ettersom hun vanligvis er aleneansvarlig for mange barn. Fedrene er derimot fraværende. De sitter sannsynligvis på en kafé hele dagen, eller han er i et annet land med kone nummer to. Det ville være ønskelig om flere snakket med grupper de sympatiserer med i stedet for å snakke for dem. Mange ganger har de et helt annet syn på problemformulering og løsninger. Statistikk peker på at innvandrere generelt er mye mer positive til strengere straffer enn de som er født i landet. De er tross alt de som blir rammet først.

At EU ikke vil nå sine klimamål er nå en selvfølge. «Fit for 55» er en ambisiøs pakke som har som mål å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået. Selv om utslippene har falt betydelig, må den gjennomsnittlige reduksjonsraten i unionen nesten tredobles. Dette er verken teknisk, økonomisk eller politisk gjennomførbart. Selvfølgelig må det finnes en langsiktig plan for å redusere utslippene, men ikke gjennom drakoniske tiltak som forårsaker stor skade for europeiske selskaper. Ellers vil utslippene flytte seg til en annen del av verden. Hvis jeg skulle legge til en metakommentar, synes jeg det er interessant hvordan deler av klimabevegelsen legger så stort fokus på hva som sies snarere enn hva som gjøres. En person med lavt klimaavtrykk, men som er skeptisk til medierapportering eller Greta Thunberg, er automatisk en verre type av menneske. At noen derimot konsumerar og flyr mye spiller ingen rolle så lenge du sier at klimatrusselen er superviktig og må tas på alvor. Det er ikke hva du gjør som betyr noe, men hva du sier. Lurer på om det er en rest av den protestantiske arven? Det er din tro og ikke dine handlinger som vil gi deg en velsignet sjel.

Kreftsvulst er noe å ta i? Jeg antar at NRK, i likhet med SVT, har mange kompetente og engasjerte journalister og reportere. Problemet er at mange medier lett kan få tunnelsyn når de ansatte tilhører samme sosiale gruppe. For eksempel har det vært velkjent i flere tiår at man trenger kontaktene for å få jobb innenfor Public Service. Og for å få disse kontaktene må man ha sosialisert seg inn i en viss tankegang, ellers får man ikke middagsinvitasjoner til kollegene sine som alle bor på Södermalm og i Gamla Enskede. Eller for den saks skyld til å mingle på Expressens kulturfest og gå på Nobelmiddag. For det journalister hovedsakelig bryr seg om er å bli likt av kollegene sine. Noe som i seg selv er ganske sympatiskt, selv om rapporteringen lett kan bli ensidig.

Ærlig talt ble jeg overrasket over det store oppmøtet på lørdagens protestmarsj. I motsetning til franskmennene er det svært uvanlig at briter går ut og demonstrerer. Siden jeg abonnerer på The Spectator, har jeg en litt oversikt over hva som skjer politisk, så jeg skal prøve å gjøre noen analys. Mye av det som skjer er basert på ett økende misnøye med hvordan landet styres, spesielt når det gjelder migrasjon. Tories lovet en reduksjon i migrasjon med Brexit, men de ble det motsatte. Keir Stramer har lovet å sette en stopper for migranter som kommer i joller fra Calais, men uten resultat. Det ser ut til å være en politisk treghet som ingen politikere kan bøte på. Når migrantene er i land, får de gratis hotellovernatting, mat og lommepenger. Det stikker i øynene, spesielt for de som lever på små marginer. I tillegg endrer den sosiale dynamikken seg betydelig, spesielt i mindre byer, ettersom store grupper av unge menn fra helt forskjellige kulturer flytter inn. Mange lokalsamfunn har endret seg til det ugjenkjennelige. En slags gentrifisering av sosioøkonomisk svake grupper i stedet for sterke. Legg til forbittringen som fortsatt er der over hvordan myndighetene håndterte ''grooming-gjengen''. Storbritannia er et distinkt klassesamfunn, og det ble smertelig tydelig at hvite jenter fra arbeiderklassen har en lavere menneskeverdi enn pakistanere fra Mirpuri. Så å avfeie det hele som en høyreekstrem protestmarsj er å ducka alvorlig kritikk og ignorere det faktum at det tydeligvis er et dyptgående skille mellom staten og en stor del av folket. Om noe, virker den britiske politiske og medie-eliten spesielt foraktelig overfor den (etnisk) britiske arbeiderklassen. Ut fra det jeg har lest, virker atmosfæren under protestene å ha vært veldig folkelig, lik de første mai-marsjene jeg deltok på som barn. Veldig hvit arbeiderklasse, og minoritetene som var der sa at de følte seg velkommen. Selvfølgelig var det ekstremistiske elementer som lette etter bråk, men totalt sett var det færre arrestasjoner og ødeleggelser enn under Notting Hill-karnevalet måneden før.

Det finnes like mange narrativ som det finnes mennesker, og noen som tenker annerledes enn deg, betyr ikke nødvendigvis at du er avskåret fra virkeligheten. Den ene trenger ikke å utelukke den andre. Om Sverige er i en grøft eller ikke gjenstår må vær usagt, men du gir høyresiden mye cred. Mellom 2014 og 2022 styrte en venstreorientert regjering ledet av Stefan Löfven landet, før det var det åtte år med Fredrik Reinfelts allianseregjering. Hans vinnende konsept var å kalle seg det nye Arbeiderpartiet og prøve å være så likt Socialdemokraterna som mulig. Formuesskatten ble avskaffet i 2007, da jeg var 13 år. Jeg kan knapt være enig i at de sosiale problemene jeg har opplevd eller lest om siden dess skyldes mangel på penger i offentlig sektor. Om noe, har det altfor ofte vært en misforståelse i politikken om at alt kan løses med mer penger. Det viktigste har vært å vise at du satse penger, hvis investeringene har hatt noen effekt har aldri spilt noen rolle.

Det er flott at det finnes folk som leser bøker. Mitt generelle inntrykk er at både de som støtte og de som er imot EU er omtrent like uvitende, så det er positivt at du prøver å sette deg inn i emnet. EU kan sannsynligvis like gjerne velte som styrke Europa. Ærlig talt tror jeg at en altfor sterk union vil øke klassekonflikter i et samfunn. Jeg husker den nedlatende tonen som ble brukt av media og politikere etter Brexit. Å ikke støtte EU-medlemskap har rutinemessig blitt likestilt med å være dum, fordomsfull, ubehagelig og rasistisk. Men du kan ikke avfeie sytten og en halv million velgere som idiotiske rasister, uten samtidig å avfeie hele ideen om demokrati. For det er inntrykket jeg får fra mange EU-entusiaster, at innbyggerne i ditt eget land er en trussel og en byrde. Nasjonalisme blir det du gjør det til. Det kan være etnisk/inkluderende, krigersk/fredsskapende eller konservativt/liberalt/radikalt. Det det fundamentalt sett handler om er å skape et forestilt fellesskap som har legitimitet hos et stort flertall av befolkningen. At demokrati og nasjonalisme utviklet seg samtidig var ingen tilfeldighet.

Røyking har jeg har ikke mye for, men det er trist at snus er forbudt i hele unionen, med unntak Sverige. Att jeg bor i et røykfritt land, mindre enn 5 % av befolkningen røyker, skyldes nettopp snus. Det laveste i hele EU. EU er en blanding av en internasjonal organisasjon og en føderal stat. De innkrever skatter, har felles institusjoner og lover. Siden unionstraktaten fra 1957 har målet vært å styrke EUs makt, the ever closer union. Vi kan se dette fra den siste perioden med pandemi og krig – kommisjonen gjør ting i dag som var helt utenkelige for fem år siden. For selv om EU-kommisjonen ikke har noen teoretiske problemer med nærhetsprinsippet, er virkeligheten annerledes. Det er i utgangspunktet ingen grenser for hva den kan gjøre innenfor ansvarsområdene som er definert av EU-traktatene. Hvis et lovforslag er upopulært, kan velgerne i en stat holde makthaverne ansvarlige. Vanligvis gjennom opinionsdannelse og avstemninger. Dette er umulig å gjøre med parlamentsmedlemmer. Det ligger i enhver organisasjons natur å ekspandere, noe som resulterer i et stadig voksende byråkrati. Så mye at de er på kollisjonskurs med seg selv. Landbruk, klima- og naturvern, personvern og overvåking er noen av områdene der ulike generaldirektorater har gjennomført sine egne konsekvensanalyser, noe som har ført til vidt forskjellige resultater. Selv journalister som rapportere fra Brussel, ser ikke ut til å ha noen videre innsikt i hva som skjer. EU har vokst til noe annet enn det var for 30 år siden, det handler om mye mer enn forenklede handelsforbindelser innen en organisasjon. Personlig tror jeg at EU på lang sikt i økende grad vil bli styrt av teknokrater og AI, der EU-valget blir mer en symbolhandling. Forhåpentligvis tar jeg feil.