HW1

Men hvorfor tror du gull vil ha mer verdi som byttemiddel en f.eks eierandeler i internasjonale selskaper eller eiendom. Det er jo snakk om å redusere mengden aksjer/eiendom vi eier for å eie gull istedenfor.

Hvilken forskjell er det å investere i gull kontra å f.eks investere i Pokemon kort? Eventuelt Bitcoin. Jeg ser ikke grunnen til at det å eie gull i seg selv skal gi avkastning eller sikkerhet. Ting jeg er relativt sikker på at vil ha verdi i fremtiden. 1. Eiendom, spesielt jordbruk og produksjons skog. 2. Selskaper som tjener penger. (Men spesielt utviklingen i AI kan påvirke veldig hvilken selskaper som vil tjene penger i fremtiden)

Rent hypotetisk spørsmål. Gitt at jeg eier ett hus, som har vært leid ut med skatteplikt i 2025. Leietaker har ikke vært perfekt og har ikke betalt all skyldig husleie, det har vært kjørt sak for utkastelse med namsmann og leietaker flyttet 30. November 2025. (Rett før utkastelse via namsmann hadde skjedd) Leietaker skylder på utflytningstidspunktet for 6 måneder husleie, +at man ikke har kunnet planlegge for ny leietaker mens leietaker bor der, så man får lkke på plass ny leietaker før 01. Februar 2026. Leietaker har også etterlatt leiligheten dårlig vasket, og med en del småskader. Huseier har i desember brukt ca 10 timer på vask og 30 timer på å fikse feil/skader som han mener leietaker er ansvarlig for. Samt 5000 i materialer/forbruksmateriell og 3000 i varig verktøy, (som huseier i framtiden kommer til å bruke både privat og til framtidig vedlikehold av utleie huset) Huseier mener at han har rett på 60 000 i husleie samt 3500 kr for utvask (som er utleiers laveste estimat for hva en profisjonell ville krevd betalt for tilsvarende utvask) Samt 20 000 for reperasjoner som er det laveste estimatet på hva en profesjonell ville krevd for å fikse skadene. Samt at huseier også har krav på 20 000 fordi huset ble stående tomt i desember og januar. Huseier mener at forsinkelsesrenter på husleie per 31.12.2026 er kr 4000 Huseier mener han har krav på 2000 kroner ifbm med kostnader til takstmann og utkastelse. Huseier mener han har rett på 99 500 per 31.12.2025. samt 10 000 mer for tapt leieinntekt i januar. Men etter å ha fått litt usikker informasjon om leietakers økonomiske situasjon, (i praksis personlig konkurs) finner utleier ut at han ikke gidder kjøre sak via husleie nemda/namsmann på innkrevning av pengene. (Huseier liker ikke stå i konflikt), men utleier avskriver ikke skyldig leie, og mener fremdeles at leietaker skylder dette, og mener at han har rett til å ta opp saken på ett senere tidspunkt. F.eks i 2027. Hva skal huseier gjøre i sin skattemelding. I teorien så skulle han hatt husleie inntekt på 120 000 kr i 2025, men hva som har blitt betalt er 50 000. Kan huseier utsette inntekts føring av leien til denne eventuelt blir betalt. Hva med de 10 000 kronene for desember hvor huset rent faktisk ikke har blitt utleied men huseier mener at han har krav på erstatning for dette. Huseier tror at det er 20% sannsynlighet for at han i fremtiden vil få betalt den største delen av skyldig leie. Hva med skyldig forsinkelsesrenter. Inntekts føres disse når de blir betalt? Hva med skatt på verdien av huseiers eget arbeid som han mener at det egentlig burde vært betalt erstatning for, men som han sannsynligvis ikke kommer til å sende noe krav på. (Huseier har enda ikke sendt det spesifiserte kravet til namsmann eller husleiervistuvalget) Blir den skattemessige stillingen anderledes hvis utleier sender saken til namsmann i mai 2026?

Utbetaling av skattefri diett har krav til levering av "signerte" reiseregninger. Hvis du får dekket kostnader som diett og ikke etter dokumentert regning skal det også innrapporteres via lønnsrapporteringen (selv om det er skattefritt) Så i praksis så må dere enten levere kvitteringer som i seg selv er gode nok, eller så må det leveres reiseregninger, + at lønnskontoret må rapportere dette over lønnsslipp.

Litt usikker på denne da det er basert på en gammel historie jeg har hørt og ikke klarer å finne noe som støtter denne påstanden ved søking, så mye mulig den er feil. Det ser for meg ut som om foreldrene til svigers er deres nærstående, og jeg går utifra at de har dekket de normale driftskostnadene ved boligen og at den således har vært lånt bort skattefritt. Jeg mener at jeg husker en historie (fra om lag 10 år siden) om at noen kunne selge bolig barna hadde benyttet skattefritt, fordi barnet hadde dekket driftskostnader ved boligen, altså man hadde vært i reglene for skattefri bortlån nærstående. Mulig jeg husker feil, eller at personen som fortalte meg om situasjonen gjenfortalte det som hadde skjedd feil.

Du kan tenke ar arv til søsken går via foreldre. (Søsken arver ikke i det hele tatt hvis foreldre er i live) Personen sin arv fordeles først 50/50 på hver av foreldrene. Også fordeles det ned på foreldrenes barn/linjer. Så hvis foreldrene er døde så går det til søsken. (Og hvis en av foreldrene er døde så går halvparten til den forelderen som lever, og halvparten til barna til den forelderen som er død. Eventuelt videre opp dennes foreldres forelder hvis man ikke har noen andre barn) I praksis så kan du tenke på arv som noe som kun skjer mellom foreldre og barn, også kan du utlede hvordan søsken, søskenbarn, onkler osv arver med tanke på dette. (Rekkefølgen er likt på alle barn, (og videre til barns barn hvis barnet er død før forelder), hvis man ikke har barn fordeles 50/50 mor og far, Så halvparten av arven skal fordeles på hver side. Så hvis han kun har ett halvsøsken på farssiden og 3 halvsøsken på morsiden siden så arver halvsøsken på farssiden 50%, og hvert av halvsøsken på morsiden arver 1/6. Hvis du er eneste barn av din far så arver du 100% av det som ville tilfalt din far.

Leverer du dokumentasjon som godtgjør at dette er en utgiftsgodtgjørelse eller betales det bare ut uten dokumentasjon? Det kan hende at lønn/regnskap på ett tidspunkt fant det så arbeidskrevende å samle inn dokumentasjon på utgifter fra alle at de ga opp, og nå behandler det som en skattepliktig utbetaling.

Utleiebolig og fond er ikke samme type risiko. Og da mener jeg ikke som forskjell i mengde risiko, jeg mener at det er helt andre ting som man risikerer å tape på ved å drive med utleiebolig kontra aksjefond. Personlig så mener jeg at aksjefond faktisk er sikrere for likviditets risiko på kort sikt, samt risiko for å havne i ubehagelige situasjoner. Og for meg som kun har lav/medium bygg kompetanse, og som er litt konfliktsky så mener jeg at utleie selv uten lånefinasiering er med risikabelt enn aksjefond. Noen med høyere vilje til å stå i konflikt med leietaker, med litt mer byggkompetanse osv, kan fint ha lavere reel risiko ved å drive med utleie, og kan dermed med gevinst gjøre dette fremfor å investere i fond. Det at utleiebolig ofte gjøres med lånefinsering, mens aksjefond nesten aldri gjøres med det. Er for meg ett tegn på at flertallet av Norges småinvestorer anser utleiebolig som relativt sikkert.

Jeg tror ikke arbeidsgiver egentlig ønsker er at arbeidstaker skal reise til kontoret for så å reise videre derifra, det arbeidsgiver i praksis ønsker/aksepterer er at arbeidstaker fyller ut reiseregningen feil.

Spørsmål fra en som ikke kan noe om dette. hvorfor skal du ha dekket med tilegg for mva? Enten så er du vel privatperson og har ført opp dine kostnader inklusive mva når du har informert om kostnader til advokat, osv. Eventuelt så er du næringsdrivende med fradragsrett for mva for de kostnadene som gjelder rettsaken, og du oppgir da eks mva kostnad til retten, og får mva du har lagt ut tilbake fra skatteetaten. Eventuelt så hvis du kun har delvis rett til mva fradrag så må du vel informere retten om dette, sånn at retten vet hvor mye penger de faktisk godkjenner som erstatning for utgifter.

Ved å ta fri uten lønn så risikerer man å skade grunnlag for sykepenger o.l. Noe som kan gi HR/Lønnskontoeret en kjedelige samtale i ettertid. Å ta ut ferie skader ikke grunnlaget for sykepenger.

Nå har jeg mye mindre kontroll/kunskap enn krikert, men jeg forstår at argumentet som han mener at Trygderetten har framført er at du uansett er/var/ hadde vært så syk at du ikke ville tjent mer enn uføretrygd selv med korrekt diagnose. Så inntekten din nå og i fremtiden vil ikke være negativt påvirket av feilen som er gjort. Mener du at grunnlaget for at du skal ha erstatning er noe annet enn tapt arbeidsinntekt?

Har du fått en verdivurdering enda? Megler må jo ta hensyn til at alle tilsvarende salg når han setter ny verdivurdering, dermed så burde megler sette like korrekt verdivurdering som deg når han ser på tidligere salg. Det at andre meglere alltid har vurdert flere like salg 10% for lavt tidligere er jo kjent informasjon både for deg og den som skal sette verdivurdering nå. Hvis du genuint mener at megler har prissatt leiligheten 500 000 for lavt så kan du godt hevde det ovenfor din samboer, men du påstår da i praksis at du har bedre kontroll på hva leiligheten din er verdt enn megler, (det kan godt hende at du er mer oppdatert enn megler på hva korrekt pris er på tilsvarende leilighet i ditt borettslag). Jeg føler at det riktige for din del er å se på din faktiske verdivurdering før dere avtaler salg. Å avtale at nå at det skal kjøpes ut for ukjent verdivurdering når dere uansett står i en brudd situasjon virker unaturlig, Det å hente inn en verdivudering nå kan gjøres i løpet av noen få dager. Nå virker det naturlig å være at man først innhenter en noenlunde objektiv(e) verdivurdering(er), også etterpå diskuterer om man er enig med den. Hvis man skulle skrevet en avtale når man kjøpte huset og ønsket å beskytte seg mot at motparten/arvinger oppførte seg som en dust så kunne det vært greit å avtale forkjøpsrett til verdivurdering. Men nå som man allerede står i situasjonen så er det ingen fordel i å binde seg til verdivurderingen før dere har vurdert kvaliteten av den.

Mye mer sannsynlig at enten du eller sensor husker feil enn at sensor lyver med vilje. Snakket dere ikke om hvilken konkrete situasjon det var hun måtte gripe inn i? "gripe inn" tolker jeg også utvidet som å muntlig be noen gjøre tiltak, f.eks be noen senke hastigheten hvis man føler person kjører for fort. Sensor har så vidt jeg vet heller ikke behov for å ta deg på så spesifikke ting. Men kunne tatt deg på helt enklere ting som "ustabil" plassering i veibanen som jeg fikk høre på første forsøk.

Helt enig i at hvis det er avtalt at en part betaler "leie" så er det åpenbart at man ikke skal dele verdistigning. Jeg mener også at for bolig eid av en part i ett samboerpar så må man ha hatt en avtale eller annen god grunn til å forvente at det er ett felleseie og ikke eneeie. Eksemplet ditt ikke er hvordan jeg ville regnet ett worst case eksempel i det hele tatt. Under 5000 kr i måenden så er det mer eller mindre åpenbart at man kun dekker driftskostnader på boligen, og det er rart å regne at man skal ha noen part i økningen av bolig verdien basert på den innbetalingen. I ett reelt Worst case scenario så mener jeg at det gir mer mening å regne at man i praksis har hatt fellesøkonomi. Da blir det uviktig hvor mye/lite hver part har betalt inn til boligen hver måned. Noe som jeg mener at kan være reelt spesielt i tilfeller med felles barn og hvor ting flyter sammen. Men man må uansett ha en grunn til å regne det naturlig at dette skal være felles bolig som man nedbetaler/eier sammen, man er jo ikke gift.

Du burde se på hvordan trinnskatt fungerer. Det er bare tull at det er noen felle å gå over noe trinn i inntekt.

Det er overskudd. Altså det som er igjen etter at man har betalt leie osv. Omsettnig er total inntekt. Overskudd er det du har igjen etter alle kostnader er betalt. (Merk at noen kostnader må deles over flere år. F.eks kjøp av ny Varebil må avskrives over mange år, så det er mulig å ha store overskudd og samtidig ikke ta ut penger fra driften i det hele tatt.) Det som er spesielt med inntekt i enkeltpersonforetak er at hele overskuddet vises som overskudd, og man kan ikke la penger/verdier ligger igjen i selskapet som for ett AS. Overskuddet inkluderer også ting som økning av verdien av varelageret.

Med en ting som 3d printer og så blir det etter min mening det samme som for fotograf, man kan drive som hobby og man kan drive som næring, og hvorvidt det er næring eller bare hobby er avhengig av om man gjør nok arbeid til at man faktisk går i overskudd.

Før du faktisk har gått i overskudd, så kan du nok i praksis regne alt som hobby selv om du har overskudd på noen prosjekter. Typisk eksempel er fotograf som har brukt 100 000 på kamerautstyr og som kun gjør noen få oppdrag i året, inntekten fra oppdragene blir ikke høy nok til å dekke hans kostnader, så det er i praksis hobby, og skal ikke leveres skattemelding for. For å være næring så må det drives på en måte som gir overskudd, og med mindre du gjør jobber som i praksis er å lage 3d modellen så vil du nok ikke komme opp på det nivået. For at det skal regnes som næring så mener jeg at det må være egnet til å gå med overskudd alene, altså hvis du hadde betalt for internett, betalt for 3d printer, betalt for nødvendig annet utstyr o.l. I og med at du også sansynligvis bruker deler av utstyret privat så er det ikke gitt at du får fradrag for alt hvis du gjør en beregning av næringsinntekt, men jeg mener at for vurdering av om du driver næring eller hobby så må du vurdere hadde denne virksomheten kunne vært lønnsom i isolasjon. (gitt at du gjorde rasjonelle valg. Jeg ville tatt vare på alle utgifter du har hatt i ett excel ark, og ville beholdt og nummeret kvitteringene, da kan du enkelt lage ett regnskap hvis det er nødvendig. Jeg ville også tatt vare på oversikt over inntektene. Du trenger ikke tilordne kostnader spesifikt til hvert salg, f.eks innkjøp av plast er en kostnad, men du trenger ikke spesifisere nøyaktig hvilken jobber plastikken er brukt på.

Jeg er helt enig i at faktisk start og stoppa dresse skal føres på reiseregningen for at denne skal være gyldig. Jeg har lest tråden får dårlig og tenkte at problemet lå i om arbeidsgiver har rett til å utbetale for færre kilometer enn det du faktisk har kjørt, noe jeg mener de har avtalefrihet rundt. (vanlig teoretisk regel er at man får godskrevet det korteste av avstanden fra kontoret og hjemme til oppdragsstedet).

Min forståelse er at det er avtalefrihet mellom firma og ansatte i hvordan firma skal bergene reisegodtgjørelse. Firmaet kunne hatt ett problem i tilfeller hvor de avtale å dekke mer enn dine faktiske utgifter som skattefri kilometergodtgjørelse, f.eks hvis de hadde avtalt å betale avstand fra kontoret til oppdragsted i tilfeller hvor du bor nærmere oppdraget enn det kontoret er. Det at firmaet dekker færre kilometer enn de har anledning til å gjøre vil ikke gjøre at de har gjort noe feil i forbindelse med skattereglene. Din arbeidsgiver skal opplyse om hvor mange kilometer de har betalt deg for, ikke hvor mange kilometer du har kjørt.

Jeg går utifra at du får lønn som frilanser. Altså i praksis så blir du trukket skatt og arbeidsgiver betaler AGA på samme måte som om du hadde vært ansatt. (men du får ikke feriepenger, og du trenger ikke inkluderes i selskapets private pensjonsordning, men inntekten er pensjonsgivende fra folketrygden) Det vil aldri bli snakk om å betale MVA for frilanseroppdrag da de i praksis beskattes på samme måte som lønn. Jeg har ikke direkte erfaring med hvordan man kan kreve ekstra fradrag for frilansoppdrag. min enste erfaring med skattesystemet for frilansere er at jeg har rapportert inn frilansinntekt fra selskap jeg har jobbet for på oppdragstakere som har gjort små oppdrag. men jeg har aldri jobbet for person som har vært frilanser. Jeg er redd for at kostnader inngår i minstefradraget på samme måte som for ansatte. Men merk at jeg tror reisekostnader ifbm med hotell kan kreves utenom. Merk at jeg kun tror at du får 22% fradrag for kostnader, altså at du kun får fradrag i alminnelig inntekt. Mens din effektive skatteprosent sannsynligvis er langt over 40%, (alminnelig 22%, trygdeavgift 7.7% trinnskatt (4%-17.7%), +aga) + oppjustering for aga Så det vil være mye bedre for deg hvis du får til avtale om at arbeidsgiver skal dekke reiseregning i tillegg til et litt lavere honorar.

Har litt bedre enn normal peiling, men er ikke advokat Hvis det du bruker penger på gården/småbruket kun er normalt vedlikehold så vil jeg si at småbruk du eide før dere ble gift skal skjevdeles 100% til deg. (du eide hele før dere ble gift, og det ble nedbetalt med midler fra din arv) Inntekt fra småbruket vil jeg si at normalt skal gå inn i fellesøkonomien, ser ingen god grunn til å holde dette utenfor, inntekt fra småbruk vil normalt i stor grad være basert på arbeidsinnsats, og ikke så mye på kapitalavkastning. Hvor kom de 30% som du brukte til egenkapital på hytta fra?

Er det denne artikkelen du mente å sitere, eller har du limt inn feil artikkel ved en feil?

Merk har mye mindre kompetanse en f.eks @krikkertog @The Avatar. Som har svart tidligere. Det er ekstremt smålig av nytt styre å gå etter gammelt styre for det som i snitt er under 10 000 kr per person per år. Det er å lage problemer, selv om de kanskje har rett rent teoretisk. anbefaler å følge @The Avatar sitt råd om å få det behandlet på ekstraordinær generalforsamling. Personlig synes jeg det er utrolig freidig av nytt styre å starte denne typen saker for borettslagets regning hvis de ikke har støtte for det fra generalforsamling. @Larzen_91 det var vel selve honoraret for å være styremedlem som var symbolsk. Pengene for vedlikeholdsarbeid var i tillegg. 300 kr høres litt høyt ut, men på ingen måte direkte urimelig ut. (Spesielt hvis det kun skrives "effektive" timer) Hvis det har vært tydelig opplyst om hvor mye styremedlemmene har fått og det var vært spesifikt godkjent på generalforsamlingene så mener jeg at nytt styret sin sak er helt bak mål. Selv hvis det ikke er informert veldig bra på generalforsamling så mener jeg at nytt styre er smålige, og at de lager unødvendig jobb og problemer. Det som var over 3 år gammelt når det ble startet sak er vel også foreldet?