HW1

Med mindre skatteetaten har gjort endringer selv så er min erfaring at de alltid har akseptert endrede skattemeldinger/årsregnskap som er innen 3 år fra fristen. Merk at årsregnskapet og skattemeldingen er to forskjellige innleveringer du må rette begge. Det er etter min mening feil ord å bruke å si at du klager på skatteoppgjøret, skatteetaten har beregnet den skatten som er riktig basert på det du leverte. du har levert en ny skattemelding som skal legges til grunn, (egenretting av feil) Jeg ville i en sånn situasjon levert ny skattemelding og betalt restskatten hvis denne forfaller før den nye skattemeldingen er behandlet, og fått tilbake mellomlegget når skatteetaten har behandlet den nye skattemeldingen.

Sånn jeg forstår det er det utleier som er ansvarlig for skaden. Du må be utleier betale egenandelen.

I og med at du reagerer på at du betaler 3000 kr måneden, altså 36 000 i året, har du tenkt igjennom hvor mange voksne det hadde vært per barn hvis de skulle hatt samme årslønn som deg selv? Nå dekker riktignok staten mye mer enn det du betaler selv, men jeg er overasket over at folk ikke tenker over hvor billig 3000 kr i måneden for barnepass er.

Er ikke ett viktig punkt her at dette gjelder ting som er utenfor Telenors kontroll, sånn som f.eks en avgiftsøkning eller lignende. Jeg mener at det er Telenor som må dokumentere at dette er en kostnadsvekst utenfor Telenors kontroll, Sånn jeg leser eposten så er dette helt vanlig kostnadsvekst. Noe annet hadde kanskje vært hvis f.eks Bank id på mobil hadde bestemt at de skulle ha 3 kr per signering og at dette skal betales over telefonregningen, da er jeg enig i at dette er en endring utenfor Telenors kontroll.

Økseskaft

Jeg mener selve garantidokumentet ser dekkende ut. Det ser ut til å dekke betydelig mer en NAV garanti. Den ene grunnen til at jeg ville tenkt meg ekstra om før jeg godtok å leie ut til denne personen er at personen selv ikke kan stille 3 måneders leie som sikkerhet. Ved utleie så er det at leietaker er i stand til å stille 3 måneders sikkerhet på mange måter en god indiksjon på at leietaker har ok økonomi, og dermed også mindre sannsynlig med alle typer problemer.

Strøm er som regel billigere på natta. Med dagens strømstøtteordning så risikerer du å tape penger på å bruke mindre strøm når prisen er lav.

For å tenke med bakgrunn i Finans. Problemet med at en part skal kunne gå fra en fastprisavtale er at verdien av en fastprisavtale endrer seg hele tiden. Og de dagene avtalen har vart er egentlig av lav viktighet sammenlignet med alle dagene som er igjenn. En fastprisavtale på 80 øre kan være en fantastisk avtale med den informasjonen man har 20.09.2022. men kan være en forferdelig dårlige avtale med den informasjonen man har 01.10.2022. Hvis en part alene har rettighet til å oppheve avtalen så må derfor strømselskapet prise inn verdien av opsjonen de gir forbruker ved å kunne oppheve avtalen. Eventuelt så kan strømselskapet avtale at begge sider kan oppheve avtalen innen 14 dager. Da vil strømselskapet også ha en opsjon på å avslutte avtalen hvis prisen blir mindre gunstig. Eventuelt så kan strømselskapet avtale at prisen fastsettes etter 14 dager. Og at man da får en endelig bekreftelse fra forbruker i forbindelse med at prisen låses. Kan også nevnes at fastpris til forbruker er en litt spesiell type avtale da det selges strøm til fast pris per kilowatt men med variabel mengde. Så forbruker har alltid en opsjon på hvor mye strøm forbruker ønsker å bruke. Det er dermed tilnærmet umulig for strømselger å sikre seg perfekt på strømbørsen. (Men mange forbrukere til sammen har sikkert ett veldig normalt forbruk. (Gitt normalt vær)

Be butikken bekrefte dato og bankkontonummer for utbetaling.

Hvorfor skal du i det hele tatt skrive kontrakt hvis leieforholdet allerede er inngått? Hvis man forventer en signatur for å bekrefte leieforholdet så er min mening at leieforholdet bekreftes med signatur.

Finnes det noe fungerende alternativ til Finn.no i Norge? Nå er det riktignok lenge siden jeg har kjøpt ny pc selv, men jeg synes under 5000 for en pc med 2060 var veldig lavt.

Jeg synes også at folk har ett helt skrudd forhold til det å kjøre elbil generelt, jeg er ikke uenig at det er bedre en diesel/bensin, men man bruker fremdeles masse ressurser. å kalle det nullutslipp synes jeg er villedende, og jeg er overasket over at dette ikke blir problematisert mer

Jeg mener at gratislading i seg selv er en liten hensiktsmessig ordning, spesielt fordi det fordriver de som faktisk har behov for å lade og som ikke har anledning til å lade hjemme. Ønsker å ta ett eksempel fra når jeg gikk universitetet, jeg hadde elbil med kort rekkevidde, og deler av tiden så oppholdt jeg meg litt langt fra skolen, Skolen hadde gratis elbil ladning for studenter (ca 20 plasser), men plassene var for det meste fylt opp, så sannsynligheten for å få plass hvis jeg møtte opp kort tid før timen startet var lav. Jeg er sikker på at over 50% av de som ladet på skolen ladet der fremfor hjemme fordi dette var gratis. og hvis de måtte betalt strømmen på skolen selv så hadde de ladet hjemme istedenfor, Heldigvis så var det også noen få betalte plasser (enten 2 eller 4 husker ikke lengre) (ment for tilreisende gjester) (billige betalte kanskje 1 kr mer enn strømprisen), disse var nesten alltid ledige, På grunn av min erfaring med dette så støtter jeg 100% at man ikke skal gi bort strøm, men i det minste ta selvkost.

Equinor/Norges profit er ikke det jeg tenker på som det som egentlig er det som egentlig er problemet i denne saken. produsert mengde gass går jeg utifra at vil være ganske lik uavhengig av om prisen er litt ekstrem, eller super ekstrem. Problemet er at man burde bruke pris for å få tilbud til å matche etterspørsel. Hvordan tenker EU at de skal fordele den gassen de får på billigsalg fra Norge? Skal Staten Danmark få kjøpe billig for så å selge videre til danske bedrifter og husholdninger. de får mindre gass enn etterspørselen, så det må sitte noen i Danmark å bestemme, hvor mye gass hver person/bedrift får lov til å kjøpe, eventuelt så kan danskene videreselge gassen til sine borgere/bedrifter med profitt, Har noen regnet på hvor mye man skal bruke på byråkrater for å fordele gassen? Det EU (sammen med England) burde gjøre er å gå sammen å se hvor mye gass/energi de vet de kan få levert denne vinteren(uten ekstreme tiltak) også må de forplikte alle lande til å redusere sitt forbruk i så stor grad at de overlever vinteren uten problemer. Hvis Eu reduserer forbruket betydelig så vil prisen på gass automatisk falle.

Det jeg mener er at den høye prisen på gass bare er ett symptom på at det mangler gass (energi). Å innføre makspris løser det midlertidige problemet med at gassen er dyr nå, men du forverrer det problemet som kan bli krise, nemlig mangel på gass når det er 15 minus grader. Si nå at man setter en makspris på gass, Hvilken effekt kommer dette til å få? hvis man setter en litt lav makspris (makspris godt over vanlig nivå, men ikke ekstremt) så fortsetter forbruket gjennom høsten/vinteren omtrent som normalt. Hva skal skje det øyeblikket lagret av gass er tomt?

Norge leverer så mye gass som det er mulig å levere. EU må redusere sitt forbruk av gass, det er for lite tilgjengelig gass uten den russiske. Hvis prisen skal være lik. Hvordan skal forbruket da ned? Hva gjør man når man mangler gass. Skal man f.eks la være å levere gass til Berlin og København sånn at resten av EU kan få?

Det skal bare være å oppdatere skattekortet. (reduser forventet næringsinntekt) Normalt sett så burde skatteetaten endre krav til forskuddskatt innen 24 timer. Har oppleved at det fungerer tregt for tiden.

har du avtale om 5 uker ferie, eller 4 uker og 1 dag? Hvis det står på trekk for ferie antall 25 på lønnslippen så kan dette bety begge deler, avhengig av hvordan lønnsprogrammet er bygget opp. Den beste måten å se om du er trukket for 4 uker og en dag eller 5 uker er å sammenligne med månedslønnen.

Det jeg skrev var i referanse til Ferieloven §5 femte ledd, skrev innlegg fra mobil, så deler av det var nok dårlig forklart. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1988-04-29-21#KAPITTEL_2 Som man ser av Ferieloven § 5 femte ledd så kan arbeidstaker som ikke har feriepenger til å dekke lønnsbortfallet i ferien motsette seg å få ferie. Det jeg mente å si var at opptjening av feriepenger gjelder også for tidligere jobber, så hvis du kommer fra en annen jobb og du har full opptjening av feriepenger der, så har du sannsynligvis opptjent nok feriepenger til å dekke lønnsbortfallet i ferien, det er bare at du har fått disse feriepengene tidligere. Hvis du f.eks har vært student eller i permisjon og bare har jobbet i 5 mnd i 2021 så kan du si at du ikke ønsker mer enn 3 uker ferie, fordi du ikke har nok feriepenger til å dekke 5 uker. Jeg vil også påpeke at når det står 25 dager på lønnsslippen så kan dette være fordi lønnsprogrammet er basert på 6 dagers arbeidsuker, og du er i praksis kun trukket i lønn for 4 uker og 1 dag, (her må du kontrollregne mot månedslønn, månedslønn pleier å være basert på 21,67 dager i arbeid per 5 dagers uke. så hvis du er trukket i lønn for 5 uker så burde du være trukket litt mer enn en månedslønn)

Ja du har opptjent feriepenger i din gamle jobb. Så selv om du kanskje fikk utbetalt disse pengene i november når du sluttet så har du fått feriepenger. Og du plikter å ta ut ferie. Det er ett unntak for personer som ikke har feriepengeopptjening i det hele tatt. (Eller begrenset feriepengeopptjening) f.eks nyansatt som tidligere har vært student.

Merk at det er 10 + år siden første melding

AS er normalt sett lite egnet til gårdsdrift Jeg tviler på at du sparer deg for noe særlig risiko ved å gå for delt ansvar. Jeg går utifra at selve lånet på gårdsbruket vil stå på dere samlet uansett. Eventuelt på dere spesifikt og ikke på Ans-et Jeg går utifra at dere eier småbruket sammen.

Skriv en mail med den informasjonen de ber om, de kan skrive ut e-posten (eller lagre den som PDF)

Problemet er at når man regner skatt så er overskudd annen næring og personinntekt fra enkeltpersonforetak to forskjellige ting. For de fleste med enkle forhold er disse like eller det er bare en tilnærmet ubetydelig forskjell pga skjermingsfradrag. (Store forskjeller kan f.eks være pga av underskudd til fremføring i personinntekt) Man må derfor legge inn det som for de aller fleste er samme tall to ganger for å få riktig beregning.