HW1

det du skal gjøre er å be om kortere tilbakebetalingstid, istedenfor 30 år så skal du be om få tilbakebetalingstid på lånet på 15 år. Da vil mye mindre være renter

Takk, Jeg har alltid hatt den tankegangen at det var en mekanisme som hindret deg i å ha negativ inngangsverdi. Jeg kan ikke forstå hvorfor det er tillatt. I den situajsonen her så kan vi tenke oss at Petter Stordalen nå får ut så mange millioner at han har en betydelig negativ verdi, hvis vi går utifra at han drifter og lever og at om 20 år så gjør han noe dumt, eller noe skjer i markedet sånn at hans selskap går konkurs, hvis han da har brukt det han har fått i utbytte nå så vil han ha få en skatteregning på 100 millioner, og midlene er brukt opp for lenge siden, eventuelt at han vil være tvunget til å holde dette firmaet i live resten av livet. (eventuelt flytte til utlandet til ett sted hvor det ikke er skatt på overskudd på aksjer) Det som også gjør at dette er ett veldig ille er jo at masse selskaper innenfor fritaksmodellen stifter jo andre selskaper/overfører konsernbidrag som blir å regne som innbetalt kapital. Dette er jo absolutt ikke beskattede midler i normal forstand. de av datterselskapene det har gått "dårlig" med kan selges til privatpersoner, som da i tillegg til underliggende verdier får en veldig heldig skatteposisjon.

@Nimrad For å presisere, det jeg synes at er rart med saken her er at det ikke fokuseres på ett fremførbart underskudd, det jeg synes er rart er at det fokuseres på tilbakebetaling av kapital. @arne22 Jeg husker ikke lengre de nøyaktige reglene i hodet, og har ikke tenkt til å rote rundt i skatteloven nå, siden jeg ikke forstår hvor jeg har koblet feil For å ta ett tall eksempel på hva jeg tenker- Hvis Petter Ås den 01.01.2023 stifter ett selskap med 1 milliard i egenkapital, da har han en milliard i inngangsverdi, dette tror jeg alle er enig i? Hvis han så den 01.02.2023 finner ut han synes at egenkapitalen var litt høy, også velger å sette denne ned med 900 millioner som tilbakebetaling av kapital, da tror jeg alle er enig i at han da skal få dette ut som skattefri tilbaekbetaling av innskutt kapital. Jeg mener det er almenn forståelse at hans ingangsverdi da må settes ned med det samme som egenkapitalen er tilbakebetalt med. den 01.03.2023 så finner Petter ÅS ut at han vil ikke drive dette selskapet lengre å selger det videre til Bjarne for 75 millioner. jeg tror de fleste da er enig i at Petter Ås har ett skattemessig tap på 25 millioner. altså pga av nedsettningen av egenkapital så er gjenværende inngangsverdi kun 100 millioner. Jeg tror ingen reelt kan påstå at han har tapt 925 millioner på dette tidspunktet? Jeg tror de fleste er enig i at Bjarnes inngangsverdi er 75 millioner, som er det Bjarne har betalt for selskapet. Den 01.09.2023 så har Bjarne sett på selskapet, aktiva osv, og anser at selskapet ikke trenger så mye egenkapital, og at det burde være mulig å sette ned aksjekapitalen med 80 millioner. og for selskapets del så er det regnskapsmessig riktig å gjøre en tilbakebetaling av disse 80 millionene. Jeg vil tro de fleste da er enig i at Bjarne kun kan få ut 75 millioner skattefritt, altså hans egen inngangsverdi. altså at inngangsverdien på aksjen aldri kan bli ett negativt beløp, altså at de siste 5 millionene han får utbetalt er må beskattes som utbytte.

Jeg kjenner kun saken overfladisk men det virker som om det er noe grunnleggende jeg ikke har forstått. Det jeg ikke har forstått her er følgende. Når du selger ett selskap med tap så får du skattefradrag for tapet. Så de gamle eierne burde vel få fradragsført den innskutte kapitalen på den måten. (Med mindre de var innenfor fritaksmetoden som jeg egentlig gjetter på at de var) Inngående verdi for Petter Stordalen må vel da bli beløpet han kjøpte selskapet for. Hvis Petter Stordalen betaler 1 milliard så er det hans inngående verdi. Det er naturlig at Petter Stordalen kan utbetale tidligere innskutt kapital. Selv om denne har blitt innskutt av noen andre. Men tilbakebetalingen av innskutt kapital må vel motregnes hans inngangsverdi. Jeg har alltid gått utifra at det ikke er mulig å ha negativ inngangsverdi. At når man kommer til 0 kr så vil videre tilbakebetaling av kapital telle som normalt utbytte. Hvor er det jeg har misforstått noe?

Merk alvorlig sykdom eller dødsfall er grunner skatteetaten kan akseptere for å ettergi/slette tvangsmulkt og straffeskatt.

flertallet på årsmøtet velger hvordan de vil velge styret. 51% av stemmene velger 100% av styret.

Jeg ville klaget til selskapet først, hvis de sier at det har skjedd en feil og øyeblikkelig reduserer denne regningen og tilbakebetaler for den forrige er det greit nok. Jeg ville nektet å betale, byttet mobilselskap og klaget både til selskapet og til forbrukertilsynet. Egentlig uavhengig av om du har fått en e-post en eller annen gang, den nye avtalen er etter min mening i seg selv urimelig.

Hvis du ønsker å ha penger i fond sett alt du ikke bruker på en vanlig måned i fond. Har selv aldri opplevd at det har tatt mer enn en arbeidsdag å få solgt fond. Selv så mener jeg at det er riktig å ha så mye umiddelbart tilgjengelig at det ikke gjør noe hvis en lønning/forventet inntekt blir noen dager forsinket. (F.eks hvis lån eller husleie forfaller dagen etter lønning så ville jeg hatt det beløpet + litt i bakhånd)

Den som bor der får eiertid, og kan selge skattefritt, han som ikke bor der kan ikke. Man kan sannsynligvis innordne seg ved at ene bor der først, for så å selge sin andel til broren som ikke bor der for at den personen da skal få lov til å opptjene eiertid. (kan utløse dokumentavgift hvis det er en selveier leilighet) Merk at ved gave så pleier man å ta over givers inngående verdi, ved faktisk arv (ved død) av bolig som noen har bodd i og kan selge skattefritt så vil man få virkelig verdi på arvetidspunktet som inngangsverdi. Det å gi forskudd på arv vil så vidt jeg vet telle som å gi gave, ikke som arv. så i mitt hode så er det uviktig om giver bodde der eller ikke da dere uansett overtar hans inngangsverdi. Jeg vet det finnes noen spesielle regler for skatt av utleie til barn/foreldre, men jeg tror ikke det finnes noen spesialregler for at brødre eier sammen. Eksempel Hvis personen som ga bort leiligheten kjøpte denne for 2 millioner inkludert kjøpsomkostninger (f.eks dokumentavgift) (og det ikke har vært gjort påkostninger etterpå. (ikke vanlig vedlikehold, men f.eks bygget ny balkong til leilighet som ikke hadde balkong fra før av)), så vil ingangsverdien til hver av brødrene etter gaven være 1 million, hvis de selger leiligheten sammen for 3 millioner (etter fratrekk for salgskostnader (meglerkostnader o.l)). så vil den broren som har bodd der selge skattefritt, mens den broren som ikke har bodd der må betale skatt av sin gevinst. Hans gevinst vil da være 50% av boligsalget - inngående verdi, altså 1,5 millioner minus 1 million = 500 000 i gevinst, av dette så vil han måtte skatte 22%, altså 110 000.

Det er skattepliktig, merk gevinst av hovedhuset(egen bolig) er ikke skattepliktig hvis han har bodd der, men gevinst av jord/låve/skog/andre rettigheter er skattepliktig. jeg mener å huske at det er skattepliktig som kapitalinktet (22% av gevinst) selv om det er næringseiendom. snakk med regnskapsfører/eller advokat som kan dette. salg av gårdseiendom og skatt er komplisert. Hvis familiemedlemmet har regnskafører som er jordbruksregnskapsfører og kan overdragelse bruk han. hvis ikke så ville jeg jeg ringt bondelaget og fått en annbefaling (bondelaget har ansatt en del advokater, jeg tror ikke de driver med enkel eiendomsoverføring/salg , men de kjenner nok til folk som har ett godt rykte.)

per 1000 hva, per 1000 biler på veien totalt. Jeg vil tro det er mange færre seriøse tvister om gamle biler kontra nye biler. Det hadde vært spennende å sett om det fantes en statistikk hvor man f.eks bare kunne tatt med biler solgt etter 2014. altså biler som er under 10 år.

innskuddspensjons og IPS kommer i tillegg til minstepensjon/garantipensjon. Hvis du er noenlunde ung så heter nok din ordning garantipensjon, og den varierer litt med inntekt men det er ganske liten forskjell på lav opptjening og det å ha så høy opptjening at du får pensjon på dagens minstepensjonsnivå. (tenk at du starter på ca 90% av dagens minstenivå å vokser sakte fram til du oppnår dagens minstepensjon) Edit: googlet garantipensjon nå, (det jeg skrev over var basert på hva jeg hørte på ett kurs for ett par år siden. Jeg ser at systemet er lagt opp som at man har en garantipensjons sum, og at når du oppnår vanlig pensjonssparing så vinner du i praksis bare 20% av vanlig pensjonssparing fram til du har opptjent hele garantipensjonen. Så den vanlige tommelfingerregelen er at man får tilbake 18% av det man har hatt i skattbar personinntekt som pensjon, men fram til du har tjent nok til at du kommer minst 25% over garantipensjon så er gevinsten ved å ha personinntekt bare 4,5%. (merk ikke ha for høy tilitt til tommelfingerregelen)

Bmw har mye eldre biler og ca halvparten så stor andel biler i garanti perioden. Hvis du korrigerer for dette så har BMW høyere antall saker enn Tesla. Hvis det blir tvist så skjer dette normalt sett de første årene du eier bilen. Ingen har grunn til å klage til selger på en 15 år gammel bil.

Rar statistikk, de skriver basert på antall biler på veien, men de skriver ikke om dette er korrigert for biler utenfor garantitid. Jeg vil tro nesten alle tvistesaker gjelder biler innenfor garantitiden, som normalt sett er 5-7 år. uten at jeg skal søke opp statstikk så vil jeg gjette på at av alle Teslaer på veien i Norge så er det en relativt høy andel som er i garantitid, kanskje 60%. mens for Audi og BMW så vil jeg gjette på at gjennomsnittsalderen på bilene er en del høyere og at kanskje 35% er innenfor garantitid. Edit: jeg ser at gjennomsnittsalder er tatt med på den ene grafen men at det ikke er kommentert. Ut ifra grafen så ser det ut som om Audi og BMW har like mange eller fler klagesaker per bil i garantitiden.

Merk, vi er her under forutsetning "ny huseier tinglyser sin rett uten å vite at det finnes en leieavtale" (og er i god tro, altså har gjort normale undersøkelser). i denne saken har vel ikke overtakelsen (tinglysning) skjedd enda. Leieforholdet er ikke ''på eiendommen'' da det ikke er tinglyst. Det er uviktig at det var signert før salg og overtakelse da det enda ikke satt i effekt. Leieforholdet er kun en avtale mellom gammel huseier og leietaker. Ny huseier har ikke noe med gamle huseiers avtale å gjøre, denne avtalen er gamle huseiers problem, og det vil være gamle huseier som vil måtte stå til ansvar for brudd. Hvis en useriøs bilselger har solgt samme bil to ganger, så kan han uansett bare levere bilen en gang. hvis bilkjøper 2 har hentet betalt og fått bilen registrert på seg, (og ikke viste at bilselger har vært uærlig med en annen bilkjøper) så kan ikke bilkjøper 1 komme å kreve å få bilen fra bilkjøper 2, selv om bilkjøper 1 egentlig har inngått bindende avtale før bilen ble solgt til bilkjøper 2. Hvis useriøs utleier har inngått avtale om utleie av samme leilighet til to forskjellige leietakere så kan ikke leietaker 1 komme å kreve av leietaker 2 at denne personen skal flytte ut fordi leietaker 1 også har en gyldig leieavtale som er datert tidligere. Leietaker 2 har en gyldig avtale. Leietaker 1 kan kreve at huseier rydder opp/erstatter tap, men leietaker 1 kan ikke fremme noe krav om å få leiligheten fra leietaker 2.

Jeg vet ikke hvorfor Herr Brun snakket om utkastelse i sin post, men enkelt forklart er vel det Herr Brun sier at hvis noen gjør et godtroerverv av bolig så kan ikke noen andre komme å si at de har en avtale med forrige eier og påstå at denne skal gå framfor ditt faktiske eierskap til huset. Hvis noen bor i boligen ved overtakelse så vil det normalt sett ikke være noe godtroerverv, men dersom ny eier ikke vet at gammel eier har inngått en leieavtale som enda ikke er trått ikraft, så kan ikke noen komme til ny eier etter overtakelse å kreve å få flytte inn pga av en leieavtale de har med gammel eier. Hvis noen nettopp har tatt over en bolig så kan du ikke bare flytt inn og hevde at du har en avtale med en annen, selv om huset ender opp med å stå tomt i ett par dager.

Jeg leser andre del av den setningen og tenker øyeblikkelig at dette er en standardkontrakt hvor den som har skrevet kontrakten muligens har vært litt upresis. Men jeg tolker uansett setningen som at fristen er det som kommer først av én måned fra kontraktskrivning, og startdato, og jeg mener det er den naturlig lesningen av den setningen. ikke at leietaker kan velge hvilken av disse to han/hun skal forholde seg til. Jeg ser at det svekker mitt argument at det er skrevet det at konsekvensen er at man ikke får utlevert nøkler/tilgang. Men gitt f.eks mitt eksempel hvor man uansett skal stille sikkerhet én måned før overtakelse så er det åpenbart at den naturlig konsekvensen av å bryte fristen er at huseier står fritt til å finne en annen leietaker/gå fra avtalen. I saken her så mener jeg at huseier absolutt skulle vært tydelig på at han hever avtalen. men litt avhengig av hva han har sa i møte/samtalen så mener jeg han har rett til å heve avtalen helt fram til det blir stilt sikkerhet. Når jeg skrev depositum så tenkte jeg på dette som "stille sikkerhet" generelt. Jeg ser at det ble litt upresist, men eksemplet var ment generelt framfor å gjelde saken her direkte. Angående saken her. Det virker som om leietaker tenker at det er huseiers plikt å "ta pant", og ikke hennes plikt å stille sikkerhet. leietaker har sagt at hun "kan" stille sikkerhet i bil, men hun har aldri faktisk stilt denne som sikkerhet. Jeg er av den klare oppfatning at det er umulig å verken ta eller gi pant i bil. (unntatt hvis man f.eks signerer denne over på utleier, eller leverer den som håndpant, eller på annen måte gjør en "falsk" salgsavtale for å ta salgspant). (merk jeg lærte det lille jeg kan om pant på bil fra tråden jeg har linket til under)

Hva vil du si at er naturlig konsekvens av at leietaker ikke har stilt riktig depositum til riktig tid.? Hvis vi ser bort ifra det trådstarter sier ble sagt av huseier når trådstarter kontaktet han og sa at hun ikke kunne stille garanti. (Jeg vet ikke nøyaktig hva huseier sa/ikke sa i den samtalen. Men utifra hans etterfølgende adferd så er det tydelig at han tenkte at leieforholdet var over) hvis vi bare baserer oss på leieavtalen Så er det for min del klart at huseier står fritt til å gå fra avtale hvis leietaker ikke har stilt riktig depositum innenfor fastsatt frist. nå er ikke tidslinjen i saken her helt nøyaktig men gitt følgende eksempel. Utleier og leietaker inngår avtale 01.januar om leie av husrom fra den 01.mars. Det avtales at depositum skal betales innen den 01. Februar. Leietaker betaler ikke depositum. Jeg mener at øyeblikkelig når leietaker har brutt dette helt grunnleggende vilkåret for leieavtalen så har huseier rett til å begynne å lete etter en annen leietaker. Det er ikke sånn at huseier må vente til leietaker en eller annen gang i fremtiden sier at han ikke skal ha huset. Det er implisitt at brudd på denne tidsfristen gir utleier rett til å gå fra avtalen.

Jeg tror det Herr Brun prøvde å hinte til i tidligere post er at man ikke kan registrere pant i bil annet enn ved kjøp av bil. Pant i bil ville i praksis vært dårlig sikkerhet for ett langvarig leieforhold. Det er greit nok at bilen din kanskje er verdt 100 000 idag. Men om 3 år så er det usikker hvor mye den er verdt. Det er uansett veldig dårlig av utleier å ikke umiddelbart si at han hever leiekontrakten når ditt forsøk på å få depositums garanti feilet.

Selvfølgelig så er lavere rente bra. Men det du skrev i første post var lavere månedskostnader. Og det tolkes som at du tenker på renter og avdrag som samme ting. 180 000 med evigvarende lån til 15% nominell rente blir bare 2250 kr hver måned.

Den eneste versjon av denne produktsiden som finnes på Waybackmachine er fra 3 juli 2022. Hvis du ser på siden så ser du tydelig at elkjøp har bygget litt om på hvordan produktsiden fungerer, og "spesifikasjoner" fanen er tydelig noe som er lagt til etter at dette snapshottet er tatt. Så det er ikke noen underside som mangler, hele delen med spesifikasjoner er noe som er lagt til etterpå. Jeg synes det er utrolig frekt av Elkjøp og be deg lete på waybackmachine selv. spesielt når du faktisk har ett skjermbilde.

Gjetter på at dette er gårdsbruk med felles måler. Jeg ville bedt om innsyn i underliggende faktura og spurt om strømstøtte og mva og hvordan dette er fordelt iforhold til forbruk. Merk gårdsbruk før har hatt strømstøtteordnikg hvor de har fått penger utbetalt istedenfor penger tilbakebetalt. Fakturagebyr på 50 kr kan du be han slutte med. Gårdsbruker har/hadde (jeg er ikke oppdatert på dagens situasjon) noen støtteordninger for strøm men jeg vil tro det hadde vært bedre for dere å ha strøm på separat abonnement med den private støtteordningen. (men det er ikke sikkert forskjellen er så stor) Når gårdbruker ikke betaler for utgiften selv så tenker han sikkert ikke på at det er en løsning som koster littegrann ekstra i året. (Eventuelt ikke så mye ekstra litt avhengig av hvor bra støtteordningen er i landbruket)

Spør dem om de anklager deg for å ha forfalsket skjermbilde eller om de bare ikke la merke til det. Sannsynligvis så har ikke personen som sendte deg mail sett/tenkt på skjermbildet. Uansett veldig dårlig av Elkjøp å hevde at det aldri har stått på nettsiden hvis det faktisk har stått det. Den typen falske påstander mener jeg burde sendes til Forbrukertilsynet og burde skape en offentlig beklagelse.

Ja, men hvis du inngår fastpris avtaler så har du en risiko for å betale unormalt mye for strøm. Du har en mulighet for å få penger tilbake fordi du har en fastprisavtale og får strømstøtte i tilegg, men dette er ikke reduksjon av risiko det er nærmere å være gambling.

Du må sammenligne prisen inkludert strømstøtte. Fordi regjeringen har lagt seg på en linje med strømstøtte så tar du unødvendig risiko ved å inngå den typen avtaler. Du risikerer å betale mye mer enn alle andre. Og hvis prisen blir høy så kommer uansett staten inn og sponser. Jeg tviler på at vi kommer til å se noe særlig endring av strøm støtten før stortingsvalget i 2025 Støre & co framstår ikke kompetente nok til å klare å lage en strøm støtteordning som faktisk er effektiv, og som er designet på en sånn måte at det er lønnsomt å redusere strømforbruket.