HW1

Det er fult mulig at arbeidsgiver har gjort feil. Det er også mulig at du har fått dobbelt utbetalt ved en anledning. Men at du ikke har tenkt over det. Kanskje de har f.eks avregnet mot trekk for feriepenger. (Det er isåfall verdt å se på om de gjorde feriepengene riktig det året) Jeg ville spesielt sett på lønnen for den måneden når du først fikk fast lønn. Hvis jeg var deg så hadde jeg spurt lønnsansvarlig.

Det er bare tull at man må ha flere års perspektiv for å ha penger i indeksfond. Forventningsavkastningen for indeksfond er høyere enn penger i bank. Det er en hvis risiko for at du taper penger på det men i snitt så skal det "matematisk" gi høyest avkastning å ha 100 % av pengene sine i indeksfond. Indeksfond kan selvfølgelig tape penger. Hvis vi f.eks går tilbake til perioden 2007-2008 så var det med maksimal uflaks mulig å tape 2/3 av pengene på 1 år. Hvis du har penger som du har tenkt til å bruke om f.eks 1 år så ville jeg ikke satt så mye i indeksfond at det hadde blitt problem hvis indeksfond et faller 50%. Jeg mener at ett mye bedre mål på om du burde investere i indeksfond er at du har råd til å tape en stor andel av pengene. Hvis det går bra for deg å tape 50% så investerer du alt i indeksfond. Hvis det ikke går bra så reduserer du andelen investert i indeksfond sånn at hvis du taper 50 % så er det ett tap du kan akseptere. Etter min mening så er den beste måten å balanse risiko på å blande bankinnskudd og indeksfond. Jeg ville holdt meg unna rentefond. De fleste personer med normal mengde bankinnskudd har under 2 millioner (per bank) og er da 100 % sikret mot bank-konkurs. Rentefond er i hovedsak fordel for institusjonelle investorer (f.eks pensjonsfond) som har for mye penger til at de er sikret av bankenes sikringsfond. Jeg ville uansett forventet at ett rentefond som lånte ut penger til næringslivet skulle ha betydelig høyere avkastning enn innskuddsrente i bank. Men rentene har jo vært lave en tidligere og hvis du ser på gammel data så blir forventningene til inntjening lave. Hvis du har sett på rentefond som har mye statsobligasjoner er så er det ikke rart at disse får veldig lav avkastning Det som også er litt spesielt med rentefond er at ulikt det som er vanlig i f.eks boliglån så er det veldig vanlig med fastrentelån. Så verdien av eksisterende portefølje av lån vil som regel falle i verdi når renta går opp. Og stige i verdi når renta går ned. (Rentefond har litt forskjellig tid på gjennomsnittlig gjenstående løpetid. Men har inntrykk at det vanlige er ca 6mnd til 2 år så det er normalt sett ikke veldig sterke effekter av rentefall/økning pga at det uansett er ganske kort tid til lånenes utløp)

Jeg vil tro det mest naturlige er å se på straffeloven § 371 om bedrageri. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-15#§372

Jeg mener at hvis man ikke klarer å få nok beboere til kollektiv så er det en saklig grunn til oppsigelse. Beboere i kollektiv har så vidt jeg vet heller ikke samme rettighet til saklig grunn til oppsigelse, men kan sies opp så lenge leieavtalen åpner for det. Jf husleieloven § 9-5 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/KAPITTEL_9#KAPITTEL_9

rentene på lånet kommer med automatisk, så disse får du fradrag for ett annet sted på skattemeldingen. (i realiteten så får du fradrag for rentene, men det er ikke en del av utleiedelen av skattemeldingen) Angående fellesutgiftene så er ikke avdrag eller renter på lån noe som skal på skattemeldingen i forbindelse med utleie, (men rentene er fradragsberettiget og skal være med på skattemeldingen, bare ikke som del av utleieskjema). Jeg har aldri levert skattemelding for noen som leier ut borettslagsleilighet, men noe som ser ut til å være lett å glemme er de vedlikeholdsutgiftene som borettslaget låner til, altså det som du ikke betaler i løpet av året. Det er lett å si at avdrag på lånet er noe du ikke skal ha fradrag for, men hvis grunnen til lånet er vedlikehold så skulle du hatt fradrag for vedlikeholdet det året det blir gjort. Noe du må passe på er hvis borettslaget låner f.eks 400 000 per boenhet og bruker dette på vedlikehold i 2023, så må du passe på å få med dette som en kostnad på skattemeldingen for 2023. Det finnes noen regler som sier noe om at man får en redusert % andel av kostnader hvis du har brukt boligen selv nylig før du leier ut. kan ikke disse i hodet. Angående oppussing Materialene skal du selvsagt ha fradrag for. Timeinsattsen får du ingenting for. I teorien skulle du blitt skattlagt for "inntekten" av arbeidet også kunne du krevd fradrag i i utleiedelen. dette er det kanskje noen få snekkere med veldig strenge regnskapsførere som blir skattlagt for/gjør, men de fleste ignorerer arbeidstid på utleiebolig. Når det gjelder verktøyet så hadde jeg normalt sett ikke krevd fradrag, eventuelt ett delvis fradrag. (f.eks sagt at 50% av denne sagas brukstid passer det seg å tilordne til utleieboligen)

Det virker som om du er klar over det selv, men gevinsten din av å nedbetale lån kan være betydelig mer enn 6,02% pga lavere rente på resterende lån. (men 6,02% ser egentlig ikke ut som en veldig dårlig rente) Hvis vi antar at du kunne fått resterende lån ned til 5,6% rente så ser besparelsen ut til å ligge på ca 8,6% av det du bruker på å tilbakebetale lån. (før skatt) Jeg ville betalt ned på lånet. Jeg ville også betalt ned på lånet selv om jeg ikke fikk bedre rente på resterende lån, det å slå 6% garantert avkastning er vanskelig. Den eneste grunnen til at jeg kanskje ikke ville brukt alt på å tilbakebetale lån er at hvis du har f.eks 200 000 i globalt indeksfond/aksjer så kan du selge dette å ta pengene ut i løpet av ett par dager, det å få høyere lån kan være en stor prosess/umulig.

Det er for sent å klage på formkrav for oppsigelsen så lenge etterpå. krav til skriftlighet for oppsigelsen er i hovedsak noe som gjør at utleier ikke kan tvinge deg til å flytte ved bruk av namsmannen o.l. Når du allerede har flyttet frivillig selv (for mange måneder siden) så er det for sent å klage på manglende skriftlighet nå. se husleieloven §9-7 Når det gjelder om oppsigelsesgrunnen var fabrikkert/falsk. Jeg mener at det relevante her er å se på om din svigermor ønsket å kjøpe hytta i mai 2023, det kan f.eks hende at din svigermor ikke fikk det lånet hun trengte for å kjøpe hytta. eller det kan ha hendt noe annet etter mai 2023 som gjorde at hun ikke lengre ønsket eller kunne kjøpe hytta. Jeg tror svigermors begrunnelse for oppsigelsen var reel. Det at hun skulle selge boligen ville sannsynligvis i seg selv vært god nok begrunnelse for namsmannen/husleietvistutvalget for å godta oppsigelsen. kanskje under litt tvil da huseier har lovet "å aldri si leieavtalen opp". Det at huseier har lovet å aldri si leieavtalen opp mener jeg at kunne fungert som argument før du faktisk flyttet ut. men det er ikke mulig å påberope seg dette nå. Bostøtte/strømstøtte mener jeg i utgangspunktet at ikke er utleiers sak. (forutsetter at hun ikke viste/tenkte på at du ville miste denne støtten). Manglende bostøtte for fritidsboliger var for meg en helt ukjent regel, mens at det var problem å få strømstøtte er noe jeg viste om. (men jeg trodde at det var fult mulig å få til for personer som kun har fritidsbolig som eneste bolig) Det er heller ikke sånn at din svigermor nødvendigvis har noen god/enkel løsning på problemet ditt. Hennes tankegang er kanskje f.eks mer i retningen at hun har levert en fin bolig, det at du ikke får bostøtte/strømstøtte som du trenger er ett problem mellom deg og nav, og at du f.eks burde be om sosialstønad eller få en form for spesiell godkjennelse av bostøtte/strømstøtte.

Oppsigelsen trenger ikke være gitt på falskt grunnlag fordi hun endte opp med å ikke kjøpe hytten. mye kan ha skjedd mellom mai 2023 og januar 2024. Ble leiligheten solgt? hvordan skulle det hjelpe på svigermors finansieringsevne at du flyttet fra leiligheten. hadde din svigermor noen skjult grunn for å ønske å få deg ut av leiligheten?

Sophie Elise. Charter Svein.

Er du sikker på at dette er riktig ved ett prosjekt i denne størrelsesorden. Jeg er enig i påstanden om at man aldri vil klare å få bergvarme til å nå samme lønnsomhets grad som luft til luft for en normal enebolig. Men dette er tross alt ett mye større prosjekt. Det ser også ut som om de har didtrubusjonssystem for bergvarme allerede da de har rørsystem for fjernvarme. Luft til luft varmepumper tar også opp plass inne i hver leilighet bergvarme er usynlig hvis det kan legges i eksisterende rør. Ikke minst luft til luft varmepumper lager bråk/støy. Jeg har selv skrud av/ned luft/luft varmepumper for å få sove pga av sjenerende støy. Jeg mener at bergvarme er en mye bedre løsning for en stor boligblokk en luft/luft.

Jeg vil tro hovedgrunnen til regelen er hensyn til andre beboere. Jeg har bodd i studenthybel selv. Jeg vet ikke hvordan studenthyblene ser ut på Svalbard så jeg bare antar at de ligner de jeg bodde i. Der vi bodde hadde alle egne rom med eget bad. Men 16 delte 2 x kjøkken og stue. Det hendte noen få ganger at folk hadde overnattingsgjester som jeg la merke til. Disse sov da i felles stue. Dette skjedde så få ganger at det ikke var til sjenanse. Og det har så vidt jeg vet aldri vært noen regler rundt dette da det aldri har vært til sjenanse. (1-2 ganger i semesteret. Altså de fleste beboerne har aldri hatt noen overnattingsgjest som har bodd på fellesområde) Jeg gjetter på at vi hadde hatt 10-100 ganger mer overnattingsbesøk hvis vi hadde bodd på Svalbard og ikke et sted under to timers kjøretur fra Oslo. Jeg er sikker på at denne regelen er kommet til fordi noen har blitt plaget av at noen andre har hatt mye overnattingsgjester. Og enten ikke villet ta det opp direkte. Eller har tatt det opp og ikke blitt hørt.

Den eneste videon jeg har sett starter omtrent med at det blir slått. Ser ut som om TV kameraet fokuserte ett annet sted på banen idet "slåsskampen" startet. Det er veldig vanskelig å si om det er en slosskamp eller ett overfall på den korte videoen som jeg finner.

Så vidt jeg vet så er det en del forsikringsselskaper som i husforsikringen har innebygde en leieforsikring som har som krav for bruk at leietaker har betalt inn minst x mnd depositum.

Det krever bekreftelse fra revisor. Det er teoretisk mulig. Men det å få revisor til å gå god for verdi av kontorutstyr er nok normalt mye mer kostbart enn å bare skaffe 30 000 i penger. Du kan i praksis stifte selskapet med penger også kjøpe kontorutstyret fra deg selv med de pengene.

Merk at det ser ut som om du har skrevet feil da det står at "utleier ikke har betalt inn noe depositum" jeg går utifra at du her har ment leietaker. Jeg går utifra at det var avtalt at det ikke skulle være depositum. Og at manglende depositum ikke er avtalebrudd i forbindelse med den eksisterende avtalen. Det at den gamle avtalen ikke inneholdt bestemmelse om depositum er ikke noe som gir deg rett til å si opp avtalen.

Flere som har tatt opp forbrukslån for å starte/utvide drift i egen bedrift. Går ganske ofte dårlig. Men noen ganger bra. De aller fleste starter AS med plan om å tjene penger på egne evner og arbeidstid. Ikke investert kapital. Hva er det du skal gjøre som nødvendiggjør å låne 500 000?

hvorfor skal banken ta pant i sperret sparekonto istedenfor at du låner pengene direkte til eget AS?

Skal du ta opp bedriftslån til et selskap som ikke eksisterer enda? Den vanlige forståelsen av ordet "bedriftslån" er ett lån som er gitt til en bedrift. Ikke lån som er gitt til eier for å kjøpe/etablere bedrift. Skal du etablere AS-et med studielån for så å prøve å ta opp ett bedriftslån?

Nei banken vil ikke se på hvor mye du har i lån. Banken vil kanskje spørre deg om hvor pengene kommer fra som ledd i sitt anti-hvitvaskningsarbeid. Men det at pengene kommer fra studielån burde være helt greit.

Reglene for elektronisk kjørebok gjelder i hovedsak biler med grønne skilter. Du kan sikkert bruke en elektronisk kjørebok for å dokumentere at du ikke har brukt en vanlig bil privat i det hele tatt.

Merk at det kun skal beregnes privatfordel hvis bobilen faktisk brukes privat. Hvis bilen kun benyttes til næringskjøring/utleie/kontor så skal det ikke beregnes privatfordel. Hvis bilen kjøpes av firmaet så er selvfølgelig renter på lån en utgift for firmaet. Fordi bilen allerede er 100% kostnadsført fordi du bruker den i næring så vil spørsmål om at du også bruker den som kontor bli uviktig.

Det er åpenbart at han/hun ønsker å leie ut. Og at en viktig del av leien skal være plikt for leietaker til å hjelpe huseier med vasking. F.eks leietaker leier leilighet for 6000 kr + 15 timer i mnd med vasking/lett vedlikehold. Er legliheten i ditt eget hus? Jeg går utifra at du trenger hjelp til vasking av eget hjem. Og at det ikke er f.eks ett utleiehus hvor f.eks leietaker skal tilrettelegge for airbnb eller noe sånt noe. Skattemessig så er det litt slitsomt da dette arbeidet som skal utføres normalt er verdt mer enn 6 000 kr i året. Og dermed er skattepliktig. Så lenge verdien av arbeidet er under 60 000 kr så slipper du arbeidsgiveravgift. Du skal rapportere inntekten til skatteetaten. Og du skulle egentlig trukket skatt, men dette er umulig når det ikke er penger du utbetaler. Jeg ville ringt skatteetaten. Jeg har ikke vært borti tilsvarende situasjon før.

Selv om folk ikke kan straffes så kan man fremdeles være erstatningspliktige. (F.eks 14 åringer kan ikke straffes med fengsel/bot for hærverk. Men de vil være erstatningspliktige) Problemet er hvis folk er både strafferettslig utilregnlige og de samtidig ikke har penger til å betale for skader selv. (For barn kan man be om begrenset sum fra foreldrene.)

de har rett til ferie hos sin nye arbeidsgiver, men de har ingen rett til feriepenger/lønn i perioden de har ferie. Derfor ikke veldig interessant krav å fremme.

Har du registrert bankgbyret to ganger? Både i oktober og i november?