Jump to content

HW1

Medlemmer
  • Content Count

    84
  • Joined

Community Reputation

34 :)

Recent Profile Visitors

1281 profile views
  1. Man kan jo lure på hvilken nytte din mor har av inntekter/penger når hun er dement og bor på hjem. Gitt at du har avtalt at du skal få kjøpe ut foreldrene dine til byggekostnad så eier du reelt sett en betydelig større del av huset enn 50%. Det høres ut som om du burde gå i banken å låne litt for å få kjøpt ut din mor fra huset, (hvis det går med tanke på det å få lån, og at det kan være litt ekstra jobb å gjøre en sånn handel med noen som er under vergemål) Jeg mener i utgangspunktet at både din leilighet og hybelen er det du som skal disponere. det er tross alt dette som er avtalt for lenge siden. Men jeg mener at din mors leilighet (altså den det virker som om du bor i nå) i utgangspunktet tilhører din mor, og at det er hun som burde disponere/ha leieinntektene for denne leiligheten. Hvem er det per idag som bærer de løpende kostnadene forbundet med din mors leilighet? (altså lån, kommunale avgifter osv)
  2. Først vil jeg si at dette ikke er innenfor mitt ekspertisefelt. Men det er ofte sånn at vi som ikke kan så mye får svare først også kommer det noen litt flinkere å retter det inn innen ett par dager. (Og av å til så svarer de for å rette opp feil svar som andre har gitt. Uten at jeg er sikker på at de hadde svart hvis det ikke hadde vært noen andre svar først) Dette blir mer etter hva jeg mener er rettferdig en hva jeg vet at står i forskjellige lover. Jeg vet ikke akkurat hvordan leilighetene er i størrelse og standard. Men tenker egentlig ikke at det er så urettferdig at du har inntekt fra både din leilighet og hybelen. Spesielt hvis leiligheten til foreldrene dine var litt bedre enn din leilighet. Det jeg har litt problem med å tenke at er rettferdig er at du skal bo gratis i den delen som tilhørte foreldrene dine. Når du bodde der med din mor så var dette åpenbart bra. Hun måtte jo uansett ha ett sted å bo. Og det var til hennes fordel at du flyttet ut fra din egen leilighet for å hjelpe henne. Nå som hun ikke bor der selv lenger så mener jeg at hun burde ha pengene fra utleie av denne leiligheten. Gitt at du bor gratis leiligheten som tilhørte foreldrene din så mener jeg egentlig at det er mer enn rettferdig at moren din får halvparten av leieinntektene fra de to andre leilighetene. Hvis du hadde flyttet ut av denne leiligheten sånn at din mor kunne leid ut denne så mener jeg at det hadde vært greit at du beholdt leieinntektene på de to andre. Som du sier, hybelen og din leilighet har du 22 års sedvane på at du skal ha inntektene fra eller eventuelt bo i. Men jeg kan ikke se at du har noen sedvane/muntlig avtale som sier at du skal bo gratis i den leiligheten som tilhørte foreldrene dine når de ble borte. Hvis jeg hadde eid 50 % av ett hus så ville jeg egentlig hatt 50% av leieinntektene fra alle leilighetene. Og hadde den andre som jeg eide huset med bodd i en av leilighetene så hadde jeg ment at det skulle vært beregnet leie også for denne(den beregnede leien ville selvsagt vært lavere enn markedsleie da det er mye mindre risiko ved denne tenkte utleien enn på markedet) Jeg vil dra en parallell til hva som skjer når dere skal fordele arven. Det er jo sikkert at du ikke eier hele huset. Så da må enten huset selges eller du må kjøpe ut søsknene dine. Men sånn som du foreslår at det skal fordeles så har jo du nå 100% bruksrett til hele huset. (Enten via husleie som går rett til deg eller med egen bruk) Edit: rettet skrivefeil (Merk huset kan selvsagt seksjoneres og man kan selge bare deler av det for å få fordelt arven)
  3. Hvis det er selger/selgers advokat som har foretatt seksjoneringen og det er gjort en feil når dette er gjort. (Var meningen at denne boden skulle høre til den andre enheten) Og du ikke tenkte at denne boden ville tilhøre deg ved overtakelse. (Du sier at du ikke viste om at boden skulle følge med på kjøpet) Og det ikke er lagt til grunn i prisantydning/takst at denne boden følger med. Og det heller ikke finnes noe krav til seksjoneringen som tilsier at du måtte få denne boden. Så mener jeg at du ikke har kjøpt boden. Altså at denne ikke tilhører deg. Det er rett å slett en feil i de tinglyste papirene. (Selger burde selvsagt stå for kostnadene med å rette opp dette)
  4. Primærbolig skal verdsettes til 25 % av ligningsverdi, eventuelt maksimalt 30% av markedsverdi hvis ligningsverdien er betydelig feil. (Ligningsverdi er egentlig ment å treffe virkelig verdi. Men treffer ikke helt nøyaktig da det bare er et grovt estimat basert på kvadratmeter. Byggeår og plassering) Din mor vil få mye lavere formue basert på denne boligen en det du gjør. Du skriver ikke noe om det. Men hvis hun ikke har så mye formue så kan det hende at hun ikke har brukt opp bunnfradraget på 1,5 millioner. Det kan hende at dere må betale dokumentavgift. Dette burde du undersøke. Det kan godt hende at det er fritak for salg i nær familie. Hvis boligen står på din mor så kan du også selge skattefritt når du arver. Edit. Ser at du skriver Obos leilighet. Da er vel dette borettslag og ikke dokumentavgift uansett.
  5. V Skal det være mange forskjellige muligheter eller bare en to -tre valg? Hvis du bare skal ha noen få muligheter så er det fult mulig å lage en hvis formel. Husker ikke syntaksen akkurat nå men det er noe sånt som =Hvis(A1="Ford";10000;15000) denne formelen gir 10000 hvis det er Ford og 15000 hvis det ikke er Ford. ( Merk syntaksen er sannsynligvis feil da jeg ikke sitter med Excel oppe)
  6. Det er mulig for lønnsavdelingen i korrigere hvis det er gjort feil. Spesielt hvis du kontakter dem før pengene er sendt til skatteetaten.
  7. Det som ikke er aksjer er obligasjoner (også kalt rentepapirer) altså lån mot store selskaper, stat, kommune osv. Obligasjoner burde være en mindre risikofylt investering enn aksjer. (Men det finnes masse forskjellige obligasjoner. Og de har stor variasjon i risiko.) Privatpersoner handler meget sjeldent i enkeltobligasjoner. Hvis aksjene er 30% er obligasjonene 70 % Kan også være noe annet som gjør at fordelingen ikke er 100% men det er så å si bare aksjer og obligasjoner som er aktuelt for fond å eie. Men det er f.eks mulig å ha kontanter.(bankinnskudd) (ikke vanlig å ha mer enn en liten sum for å gjøre transaksjoner) Og uten at jeg kan noe eksempel nå så kunne man sikkert kjøpt eiendom i ett fond. Men det hadde vært veldig vanskelig å holde eiendomsandelen riktig med tanke på at folk kan kjøpe og selge fond som man selv ønsker. (Pluss at man har problemet med at man må oppdatere verdien på eiendommen konstant sånn at folk får riktig ingangs/utgangsverdi)
  8. Tror at når man har et eksternt sjokk så er det ikke flaut å søke. Når 10-20% har søkt om støtte fra staten så er det ikke flaut å søke. Så "i disse koronatider" tror jeg det er mindre flaut en vanlig. I tillegg så tror jeg at for de fleste som virkelig trenger det så er det enda flauere å ikke ha penger. Man blir jo stemplet som litt dum hvis man har dårlig råd også har man ikke engang søkt nav. Men det er absolutt en del som burde hatt støtte men på en eller annen måte klarer seg likevell. (f.eks flytter hjem til foreldrene sine, men tror at det å flytte hjem gjør at man uansett får mye mindre i støtte)
  9. Hvilken dag sendte du inn skattemelding?
  10. Paypal tar ca 3% i henmelig vekslingsgebyr og fremstiller transaksjonen som gebyrfri. Som betyr at du taper 6% på transaksjon fram og tilbake. Hvis du skal snu valuta kursen kan du ta 1/valutakursen 1/0,088=11,xx (er på mobil så er litt for mye jobb å gjøre beregningen for deg)
  11. Alt beregnes etter skatteetatens boligkalkulato Estimatet for boligverdi står på side 3 eller 4 i dine foreldres skattemelding. Estimert boligverdi er helt uavhengig av eier av boligen. Men formuesverdien settes til 25% for de som har boligen som primærbolig og 90 % av denne verdien for de som har boligen som sekunder bolig. Og korrekt formuesverdi har derfor mye mer å si for de som har boligen som sekunder bolig enn de som har den som primær bolig Likningsverdien er kun en enkel beregning basert på område, kvadratmeter og byggeår. Og det kan være store forskjeller til markedsverdi Hvis likningsverdien er betydelig for høy så kan man kreve å få denne nedsatt. (Må dokumenteres f.eks med takst eller lignende)
  12. Hvis du mener leieprisen er over hva som er vanlig leie så kan du kreve prisen nedsatt til det som heter gjengs leie. (Gjelder hvis det kun har vært indeksregulering er av leien de siste 3 årene,) Hva er grunnen til at leien har gått opp med 3000 kr?
  13. Det jeg mente er at hvertfall i teorien så har det ikke noe å si om det er depositum der. Og hvor mye depositumet er på. F.eks ved skade på leglighet eller mange måneder uten leie så er man ansvarlig for utleiers tap og summen man er ansvarlig for er ikke begrenset av det depositumet man har betalt. (Men hvis du lever tilbake legligheten uten å finne ny leietaker så er utleier pliktig til å gjøre det han kan for å begrense tapet sitt) Det er bare mye enklere for utleier å få inn penger fra depositum enn det er å prøve å kreve inn pengene fra en leietaker som ikke har penger.
  14. Det er ikke sånn at erstatningsansvar er begrenset av depositumet. Depositum er kun en tileggssikerhet for utleier.
  15. Saken er at det øyeblikket du låner penger og samtidig har dem stående på en konto i banken så har banken brukt de pengene du har på konto til å låne deg penger. Det er først det øyeblikket du overfører pengene til en annen bank eller tar dem ut kontant at banken trenger å skaffe pengene. Så hvis vi tenker oss at du skal kjøpe en tomt. Den 07.05.2020 så låner du 1 000 000 av DNB. Du er ikke helt ferdig med avtalen enda så pengene setter du inn på din høyrentekonto i DNB. DNB har da lånt deg 1 million men samtidig så skylder DNB deg 1 million som du har i innskudd. DNB eier ikke mer penger og du eier ikke mer penger, dere bare skylder hverandre 1 million mer enn i går. (Pengene er skapt) Når du noen dager senere overfør pengene til selger som har bankkonto i Nordea så må DNB skaffe til veie en million. F.eks ved å låne disse fra Nordea (Norges bank har ett system som sier noe om hvor mye Bank penger hver bank har tilgjengelig for å betale andre banker med. Men Norges bank har ikke samme kontroll på pengene som kun er internt i DNB sine systemer, men det finnes f.eks en del krav til egenkapital ifhorhold til utlån som DNB selv må passe på å følge)
×
×
  • Create New...