Atib Azzad

Dersom man har sex eksplisitt for å lage barn, så er vel ikke abortspørsmålet særlig relevant.

Ja. Men dersom det påvirker arbeidet en er satt til å gjøre at en er fan av Trump, så er det jo først vedkommende som blander jobb og fritid, og lar sine private meninger gå ut over arbeidet på en eller annen måte. Dersom noen presses ut kun på grunnlag av en privat holdning, så er det selvsagt kritikkverdig, og noe som i teorien ikke skal skje med alle våre arbeidsrettigheter. Og det er vel her jeg har blitt litt frustrert over tematikken; For diskuterer vi noe som faktisk skjer, eller er det bare et tenkt scenario? Sosialt isolert er vel å ta í, vi var vel bare uenig. (Jeg føler heller ikke noe savn over å ikke ha mer kollegiale relasjoner med Trump-supportere, og jeg kan ikke helt se at det gjør meg illiberal, jeg ser ikke hva jeg skulle få ut av å pleie omgang med noen som ikke ønsker det, eller feire det faktum at de har latt seg forlede av et fullstendig løgn-aktig narrativ. Såvidt jeg kan se er de akkurat hva Malcolm X advarte mot: If you're not careful, the newspapers will have you hating the people who are being oppressed, and loving the people who are doing the oppressing.) Jeg stod aldri i noen situasjon hvor jeg risikerte å miste jobben over dette, og jeg kan som sagt ikke kreve at de andre skal være enig med meg, eller sympatisere med mitt ståsted. Men dersom det gjaldt ting utenfor meningssfæren, som legning, hudfarge eller kjønn, ville det vært et problem. Jeg tror ikke problemstillingen du presenterer er vanskelig å forstå, jeg stiller meg bare skeptisk til om det i det hele tatt utgjør et rellt problem.. Jeg ønsker ikke å hindre andres livsutfoldelse eller at det skal gå mine meningsmotstandere dårlig. Samtidig er det helt naturlig at man mister respekt for folk som skuffer deg med sine holdninger, jeg synes Hans Jørgen har like mye rett på livet og alt det medfører som alle andre, men jeg respekterer ham ikke. Jeg er enig at det er flott at folk blir møtt med aksept for ting de ikke kan kontrollere. Jeg synes fremdeles det er et skille der, mellom valgte ting, som meninger, og ikke-valgte ting, som legning.

Du kan lære mer om kjønnsidentitet her

Man kunne kanskje feiret opphevelsen av paragraf 2 i grunnloven, den som kalles jødeparagrafen?

Ja, det blir jo en personlig anekdote, jeg sier ikke det gjelder alle, men tror heller ikke jeg er alene. Den tiden jeg snakker om har jeg ikke engang hatt anledning til å få noe forhold til, da jeg ikke fantes, men jeg spekulerer likevel í om det er der tendensen stammer fra.

Jeg husker jeg ble bevisst problemstillingen for lenge siden, da jeg satt i trafikken, og tok meg i å omtale alle de andre ukjente førerne som han. Det behøver jo ikke nødvendigvis bety så mye, men jeg fant det interessant, at jeg ubevisst tenkte at folk var menn, dersom det ikke var spesifisert at det var damer. Kommer det fra en tid hvor kvinnen var mindre synlig i samfunnet, hvor alle personene du møtte i en dagligdags setting stort sett var arbeidere, og dermed menn? Jeg vet ikke om det har noen årsak, men tenker det er nyttig å bevisstgjøre seg på slike ubevisste tankefeil.

Det ligger ikke nødvendigvis en mening om at det finnes flere enn to biologiske kjønn til grunn, selv om man har en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med sitt biologiske kjønn. Det betyr ikke nødvendigvis at man mener man tilhører et tredje bilogisk kjønn, men har en annen kjønnsidentitet enn sitt biologiske kjønn. Du må gjerne synes det er rart eller hva som helst, men forslaget ditt om at man automatisk mener det finnes flere biologiske kjønn, dersom man har en kjønnsidentitet som ikke samsvarer med ens biologiske kjønn medfører ikke nødvendigvis riktighet.

Ja? Altså, dersom det skal være et problem at en person har gitt overbevisning i gitt arbeid, må jo personen gjøre det til et problem. At en som jobber i NAV har sympatier for Trump, er kun et problem dersom det går ut over arbeidet på et eller annet vis. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du ender opp med å bli spydig og sarkastisk rundt dette, det er du som har tatt opp hele problemstillingen, og dette er da vitterlig et rimelig svar. For en liten tid tilbake jobbet jeg i et yrke som var temmelig dominert av folk som mente at de kalte spader for spader, og flere av dem var uttalte Trump tilhengere, uten at dette hadde noen synlige konsekvenser for jobben de gjorde. Jeg fikk en del sosiale konsekvenser for å tro på global oppvarming og være veganer, eller mdg-er som jeg antar man ville kalt meg dersom man skulle baksnakket meg. Det kan kanskje føles u-behagelig å oppleve sosiale konsekvenser som følge av ens meninger, og jeg antar at det kan føles dårlig å holde sine synspunkter skjult i redsel for negativ respons. Samtidig er jo dette noe av naturen i meninger, og sosial interraksjon, og dersom ønsket er større sosial aksept for et mangfold av meninger, vil jeg påstå at dagens bevegelser som forsøker å gi større aksept til diverse marginaliserte grupper vil gi større meningsrom og mangfold. Det høres sikkert kontra-faktisk ut for alle de som klager, da de opplever å få meningene sine kostet ut i kulden, men det tror jeg har mye å gjøre med at de får utfordret sin normal, og ideen om at deres holdning representerer majoritetsholdningen. Det var du som etterlyste en norsk ekvalent, jeg foreslo Lysglimt, og du protesterte ikke da, så jeg antok du synes det var en grei person å plassere der, men det er ikke viktig for meg at det skal være ham, jeg tror poenget står likevel. Ja..Ulempen med en slik modell er jo at befolkningen ikke nødvendigvis representerer det reserverte og moderate til en hver tid, om man skulle måle ytterlighet slik i fks. polen, så ville jo Prawo i Sprawiedliwość vært et konvensjonellt parti.. Poenget var likevel at en økt fordeling av midlene i norge, er en legitim politisk tanke, å tro at USA's valgsystem er rigget av demokratene derimot, vitner om en langt større villighet til å tro på mer fantastiske forklaringsmodeller. Det ene er en politisk mening, det andre er bare surr. Nei, at du mener annerledes kunne jeg nok forutsett, jeg nevnte det ikke for å overbevise deg, det var bare det samme eksemplet jeg gjentok nederst i forrige avsnitt. Jeg har ikke tatt til orde for å u-velkomme noen selv, det var du som sammenlignet forfølgelsene av en Trump-velger, og en eller annen representat fra LGBTQ-miljøet, og lurte på hvorfor den ene ikke fikk like mye støtte som den andre. Jeg svarte at mening og legning er forskjellig, og oppfattes forskjellig, og nå snakker vi om hvor raus du er i en tenkt situasjon hvor du skal ønske folk velkommen til en arbeidsplass? Hva er poenget ditt? Utover en vag idé om at venstresiden hykler i hva de applauderer, og hva de ikke applauderer? Jeg forventer ikke at Trump-tilhengerne på min forrige jobb skulle heie frem mine plantebaserte vaner, eller dyreverns-meninger, jeg aksepterer også at det kanskje medførte mindre respekt enn jeg kunne høstet dersom jeg var enig med dem, men hva så? Jeg kan ikke kreve at noen slutter å være uenig med meg. Men vi kan kreve at folk ikke forfølges på bakgrunn av medfødte karakteristikker som legning, hudfarge, eller kjønn. (Er den verdens ende kommentaren et harselas over klima-endringer, eller kristendom? For dersom det er førstnevnte, innebærer nok ikke det noen rettferdig utmåling av straff, som alltid vil nok de minst bemidlede, som har færrest bidrag til problemet, være de som rammes hardest.)

Det var derfor jeg spesifiserte: Som jeg sa innledningsvis; Dersom noen ytret disse foreslåtte synspunktene og hensiktene bak pride-feiringen, som visstnok innebærer seksualisering av barn, tvangskonvertering til homofili, undertrykkelse av hvite heterofile menn, kontroll over media, verdensherredømme, eller en bevisst fordummelse av borgerne slik at staten kan innføre drakoniske tiltak. ..Så ville nok disse bli like ugjestmildt mottatt som de som tror på Q-anon. Også representerer vel ikke Hans Jørgen noe man typisk forbinder med et ikke-ekstremt høyre syn, ei er vel heller aksept av folks medfødte karakteristikker som legning, kjønn, eller hudfarge, noe en rasjonell høyreside vil ta avstand fra? Jeg forstår at du ønsker å peke på en hyklersk intoleranse hos venstresiden her, men det å tro på fks. arbeidereide produksjonsmidler er overhodet ikke sammenlignbart med å fks. benekte holocaust. Utover det kan jeg ikke se at noen forfølges for foretrekke markedskapitalisme eller andre helt u-ekstreme aspekter av høyre-siden. Man søker gjerne arbeidere man føler man kan stole på, som er rasjonelle og oppegående, hva det innebærer er selvsagt helt opp til arbeidsgiveren, men de færreste synes det er så attraktivt med aktive konspirasjonsteoretikere o.l. Også tenker jeg at vi kanskje har kommet til bunns i hvorfor man heier frem aksept av folks legning, men ikke nødvendigvis samtid føler noen forpliktelse til å heie frem folks ytterliggående politiske overbevisninger. Fordomsfri hjelp er vel nettop hva NAV forsøker å levere, du nektes ikke sosialstønad, selv om du tror Biden stjal valget.

Det blir jo et mer filosofisk spørsmål om fri vilje, ja; en Trump-supporter kan tenkes å ha fått mange av sine tilbøyeligheter fra oppvekst og miljø, men det er jo fremdeles i større grad et valg, enn legning, kjønn, eller hudfarge. Hvis man sier at Hans Jørgen Lysglimt Johansen er en norsk ekvalient av Trump, kan jeg fint tenke meg at det kunne vært problematisk å ha en slik person i en posisjon hvor den skal gi fordomsfri hjelp, gitt at personen mangler evnen til å hindre at sine egne meninger kolliderer med intensjonen hos instutisjonen hvor hen jobber. Samtidig er vel NAV til en viss grad utformet slik at arbeidernes private meninger ikke skal ha anledning til å påvirke arbeidet. Laila er vel en slik person hvis meninger gjorde henne uforenelig med sitt arbeid i NAV, evt. hennes psykiske lidelser.

Forskjellen går på mening og legning, som jeg sa i forrige post. Legningen din avslører egentlig svært lite om deg som person, på samme måte som hudfarge eller kjønn. Grunnen til at man heier frem legning fremfor mening, er nettop fordi det er urimelig å skulle bli diskriminert på grunnlag av noe du ikke har valgt.

Det som menes med mangfold her, er vel aksept av hvilken som helst legning, da dette ikke er noe man velger. (Aksept av hvilken som helst legning som innebærer samtykkende mennesker) Aksept av beviselige feil, som flat jord, eller hysterisk ytterliggående politikk blir vel litt annerledes. Og dersom noen ytret disse påståtte synspunktene og hensiktene bak pride-feiringen, døpt pride-ekstremisme tidligere i tråden, som jeg antar innebærer seksualisering av barn, tvangskonvertering til homofili, undertrykkelse av hvite heterofile menn, kontroll over media, verdensherredømme, eller en bevisst fordummelse av borgerne slik at staten kan innføre drakoniske tiltak. (Antagelser basert på diverse fra denne og andre tråder) ..Så ville nok disse bli like ugjestmildt mottatt som de som støtter Putins aggresjon ovenfor Ukraina.

Gitt at ikke feminister har stukket av med linken til studien, er det nyttig om du inkluderer den når du refererer til den.

Hvor mange legninger tenker du at det finnes?

Jeg er fullstendig enig i at det kan være problematisk at barn gis muligheten til inngrep som kan ha konsekvenser for resten av deres liv. Også håper jeg organet rundt er godt egnet til å vurdere hvorvidt dette er et godt valg osv.

Ok.

Såvidt meg bekjent må man som et minimum ha nådd puberteten før man kan få diagnosen kjønnsinkongruens. Man trenger en henvisning fra fastlegen til lokalt distriktspsykiatrisk senter, eller til privatpraktiserende avtalespesialist. Der skal det gjennomføres en kartlegging og vurdering av pasientens psykososiale situasjon og funksjonsnivå. Videre utredning gjøres hos Avdeling for kjønnsidentitetsutredning av voksne, som består av består av spesialutdannede psykologer, leger, og sykepleiere. For å kunne diagnostisere kjønnsidentitetsopplevelsen må den ha vedvart over tid og ikke være symptom på alvorlig psykisk sykdom. Ikke-myndige personer trenger også samtykke fra foresatte. Kort sagt, er det tilsynelatende et organ på plass som til dels har til hensikt å redde pasienten fra seg selv, dersom ønsket er forhastet, feil, eller dreier seg om noe annet. Jeg kan ikke kommentere på hva du mener mange mener. Hensikten min var heller ikke å kommentere på helsemessige aspekter ved frivillighet eller tvang.. Prosessen jeg har beskrevet over her, vil jeg tro i svært stor grad dreier seg om å stille spørsmål ved den potensielle pasientes ønsker.

Forskjellen er vel at det ene (optimalt sett) er et eget valg, mens det andre velges av foreldrene evt. gud.

Jeg er helt enig i at man ikke skal legge dette ansvaret på barnet, (Jeg trodde heller ikke det var mulig å få diagnosen kjønnsinkongruens før man i det minste var i puberteten?) og som med andre inngrep at det bør være et slags organ på plass som beskytter barnet mot å ta for hurtige eller dårlig begrunnede valg. (Et slikt organ er vel allerede på plass, uten at jeg kan uttale meg om hvor godt det fungerer.) Jeg tror omfanget av et slikt inngrep i stor grad hjelper til å sile ut brorparten av disse som måtte ønske seg denne operasjonen på dårlig grunnlag. Hvis jeg løy til meg selv, ville tanken på å skjære meg i kjønnsorganet rask tvunget meg til ærlighet. Utøverne kommer vel også fra land med ulike forutsetninger for å konstruere den beste utøveren. Jeg trodde sport i en internasjonal setting også var der for å måle slike ting, altså at aperatet bak, og utøveren i seg selv var en slags forlengelse av landets evner osv. Jeg synes nesten all sport er kjedelig å se på tv, så jeg er ikke riktig person å spørre.

Ja, jeg har vel ikke innsikt i sportens verden, og hvis det du sier stemmer, at det er utbredt at folk er villige til å ta kjønns-operasjoner for å vinne, så får jeg bare ta deg på ordet. (Jeg mistenker at det er en verden av forskjell mellom kjønns-operasjon og prestasjonsfremmende midler..) Men da får man vel innføre en løsning med kvalifisering, klasser, egne trans-puljer, eller evt. utestenge trans-folk fra idretten. Hvis du finner det pressende at det er snakk om folks helse og liv, så gjelder vel det trans-folk også, der de opplever vanskeligheter i en slik grad at deres liv og helse er i risiko (bokstavelig talt).

Det er ikke egentlig min plass å peke ut hvem som er trangsynte eller ikke i denne debatten. Men igjen, litt som med homofile, så kan man jo ikke vite hvem som er homofil i garderoben, slik at det ikke er noe problem før noen evt. begynner å oppføre seg upassende På samme måte er det vel med noen som har hatt kjønnsoperasjon, det er vel ikke noe mer traumatiserende syn for disse barna enn alle de andre menneskene man kunne finne på å se i garderoben, igjen; Såfremt ingen oppfører seg grenseoverskridende i garderoben. På samme måte som en uten seksualpreferanser utenfor normen ikke er noe problem før vedkommende evt. oppfører seg problematisk. Jeg har ikke fulgt saken med Ellingsen, men dersom disse utsagnene er reelle, virker det som hun uttaler seg på en risikofylt måte, og bruker sin manglende innsikt i kjønnsinkongruens, til å tilsynelatende avvise hele diagnosen og bare hevde de er perverse psykopater. Det er ingen god måte å hevde sin mening. Hvis du merker at jeg ikke har noe annet enn selvfølgeligheter å komme med her, er det fordi jeg ikke har det..

Ja, hensyn må vises begge veier, helt klart. Selv oppdaget jeg at jeg tidligere satt med en idé om at transmennesker var så urimelige, bare krevde goder, tok og aldri ga, og ville bli sinte på deg for det aller minste overtramp. Denne idéen forsvant vel da jeg oppdaget den, for jeg har tilbragt svært liten tid med trans-mennesker, og enda mindre tid i intim dialog med dem, så hvorfor trodde jeg de var sånn eller sånn? Nøyaktig hvorfor vet jeg ikke, men som en veganer merker jeg at den samme tendensen er sterkest hos de som ikke kjenner noen veganere, de som kun leser om fenomenet i tabloide overskrifter og gjennom fortalte myter på folkemunne, hvis jeg skulle være så uheldig å møte på en av disse, er hele livssynet slik jeg kjenner det forvrengt til det ugjenkjennelige, og mine verdier er plutselig en trussel mot deres verdier. (For ordens skyld mener jeg ikke å lage nok en oss/dem dikotomi her, ignoranse er ikke en iboende egenskap, det er noe som forsvinner med innsikt.) Jeg sier ikke at du er sånn, jeg bare har ikke noe mer å bidra med her, enn min enkle anekdote.

Det skulle ikke forundre meg om den biseksuelle mannen (?) har fått redusert straff på grunn av sinnsykdom, da han visstnok skal ha knvistukket en samboer (da de bodde på Los Angeles transitional living facility, som indikerer at mannen er hjemløs) og tenkt at det å angripe Dave skulle rette lys mot bestemorens bo-vanskeligheter i forbindelse med gentrifisering. Med andre ord blir du ikke straffet som tilregnelig hvis du ikke er det

For meg fremstår det som om det mest pressende problemet idag, er at man konstruerer problemer der de ikke finnes. Jeg vet ikke hvor problematisk det er for noen som har en annen kjønnsidentitet enn sitt faktiske kjønn, å dele garderobe med de som tilhører samme biologiske kjønn. Dersom det er like utholdelig som visse ser ut til å synes at det er å dele garderobe med noen av et annet biologisk kjønn men samme kjønnsidentitet, så er vel det åpenbare valget en tredje garderobe. Dersom man har tatt en operasjon, slik at kjønnsidentiteten sammsvarer med det som tilsynelatende er tilsvarende biologisk kjønn, så bør man vel kunne dele garderobe, da det kosmetiske samsvarer med kjønnet i gitt garderobe. Det er ikke vanskelig å se for seg at man hadde en tilsvarende diskusjon da homofile i større grad stod frem, og muligens ga inntrykk av et samfunn i voldsom endring. Idag er det vel ingen som synes det er problematisk å dele garderobe med noen hvis legning foretrekker kjønnet den deler garderobe med? Jeg tror mye av det man opplever som lav takhøyde har stor sammenheng med alle disse konstruerte skrekk-scenarioene, men kan godt gå med på at man har alt å vinne på litt mindre steile fronter. Jeg tviler på at jeg har noen god løsning da jeg har minimalt med innsikt i sportens verden, men bare for å foreslå noe, så kunne det vel fungert at man kvalifiserte seg til ulike puljer, at de som løp raskest i kvalifiseringen ble plassert i samme pulje, og så videre, slik man kanskje gjør i boksing, med vektklasser? Jeg mener ikke å bagatellisere utfordringene som kommer med dette, jeg bare opplever at man finner opp verst tenkelige scenarioer hvor man helt sikkert finner løsninger som alle kan leve med. For ordens skyld opplever jeg ikke dere to som spesielt urimelige, jeg snakker om den generelle diskursen.

Jeg tenker at dette med garderober og sport er problemstillinger man finner ut av, også at jeg kun kan se for meg at et svært lite fåtall er villig til å gå gjennom omfattende inngrep kun for å se damer i garderoben, eller være flinkest i sport.. Dersom man ikke er fullstendig avvikende, vil ulempene med slike inngrep overveie de påståtte fordelene. En tilsvarende problematisering kunne være noe slikt som hva om mordere bruker butikkene våre, tenk om de bare er der for å myrde oss?!