Atib Azzad

Altså, jeg kan jo ikke vite, men synes Matrix-oppfølgerne absolutt bærer preg av samme skapere, men at det er veldig stor forskjell på en film de har brukt halve livet på å tenke opp, og to filmer hvor studioene vil ha resten av de løse trådene i dette unverset samlet sammen på noen år. Jeg synes det er noen spennende idéer i oppfølgerne men at de er håpløs forvirrende forklart, for dekontrueringen av hvordan en revolusjon behandles i systemet den gjør opprør mot, og at systemet er bygget rundt en viss forekomst av trygge revolusjoner, og hvordan opprøret igjen lykkes i å bevege seg utenfor disse forventede rammene og skape faktisk varig endring, er jo fascinerende konsepter, men ikke slik de fremstilles i oppfølgerfilmene. Action-sekvensene er ganske kule da. Og personlig synes jeg, som sagt, at avtrykket til Wachowski-søsterne er såpass gjenkjennelig og tydelig at jeg heller ville spekulert i at det er den korte tiden mellom utvikling til filmpremiere, som saboterte for oppfølgerne. Den fjerde filmen er såpass rar og tilsynelatende irritert på omstendighetene at jeg ikke ville beskrevet den som dårlig, men at ønsket til Lana var temmelig annerledes fra hva publikum ønsket filmen skulle være.

Dette synes kanskje voldsomt pedantisk, men man kan spørre seg hvorvidt det er et demokrati når et helt segment av befolkningen ikke hadde stemmerett (eller frihet, eller rettigheter). Jeg mener ikke å undergrave hva USA's rolle når det kommer til moderne vestlig demokrati, men tror man gjør en bjørnestjeneste mot demokratiets prinsipper dersom man uten videre godtar USA's voldsomme retorikk rundt deres demokrati og demokratispredning, som ofte innebar å delta på kupp av folkevalgte representanter (ikke så veldig demokratisk), for ikke å snakke om den økonomiske ulikheten som dyrkes i de forente stater, en svært udemokratisk tendens. David Graeber foreslår i sin bok; The Democracy Project : a history, a crisis, a movement (en apell til å styrke og dyrke demokratiet i USA) at: Democratic assemblies are as old as the human species and are found throughout human history, but up until the nineteenth century, major political figures have largely opposed democracy. David Graeber foreslår videre i en Guardian artikkel at: Forms of democracy occurred organically in societies around the world that had no contact with each other. Demokrati er en grasrotbevegelse, nettop fordi det er så viktig for massene å ha en stemme, et alternativ til den hierarkiske tenkningen vi finner i monarkier, totalitære regimer, oligarkier, osv. Og vi bør passe oss for å la USA definere hva demokrati ér og sin rolle í den, uten at jeg, som sagt, forsøker å nedspille nasjonens rolle i demokratiskapning, der den fortjenes.

Denne grafen var så dum at jeg måtte finne ut hvor den kom fra, såvidt jeg kan se tilhører den enten en side som kaller seg fakta 360 med overskriften det finnes ingen klimakrise, eller liberalistene på twitter. Også er det ikke sånn at hvis folk ikke inngår med tesen din, at du dermed burde annse den som validert. En mindre selvgod tolkning kunne vært at tesen er såpass dårlig og røper såpass svak innsikt at det synes som tidstyveri å skulle inngå med deg og den. I min bok er noen som støtter ideologier verre enn nazisme, slik grafen din fremstiller det, fiender av menneskeverd og frihet, og jeg ville advart deg om at dersom du fristes til å plassere en hel politisk akse på et så mørkt sted, er det kanskje du som er blitt radikalisert. Jeg kunne sikkert forsøkt å forklare mer om forskjellen mellom Stalinisme som styresett og prinsippet rundt arbeidereide produksjonsmidler, men noe forteller meg at du ikke er så interessert i å høre på slikt, det vil vel bare oppleves som verre enn nazismen-apologi.

Ja, nei, jeg har som sagt bare all kunnskapen min ut av en relativt tynn bok som jeg i utgangspunktet antagelig ikke hadde lest om jeg visste det dreide seg om Norsk landbrukspolitikk, jeg trodde det var veganerpropaganda i en eller annen form. Men boken kan både være avleggs og/eller uriktig, selv om jeg synes den fremstod tilitsvekkende. Jeg synes det er frustrerende at det tilsynelatende mangler en grunnleggende enighet når denne diskusjonen tas offentlig, at samtalen synes å bære preg av veldig forskjellig forståelse av tematikken. Ja, det har du rett í, min forståelse av dette er temmelig enkel, så jeg har nok lett for å male for snevre bilder. Men det ser ut som framtiden i våre hender prøver å svare på spørsmålet ditt: [...]I fjor regnet Norges Bondelag på hvor prisstigningen i butikken blir av. Fra sommeren 2023 til sommeren 2024 hadde prisen på storfekjøtt økt med 13 kroner. Bøndene fikk ikke en krone av prisstigningen. Bonden fikk faktisk fem kroner mindre per kilo kjøtt. Hvordan er det mulig? Bransjen sier at det er mange i verdikjeden som skal ha sin del av kaka. Dagligvarekjedene er preget av en vanvittig maktkonsentrasjon, og Norgesgruppen eier både grossistleddet og distribusjonsleddet, som sørger for at pengene ender opp på riktig sted. [...]I årene framover er vi nødt til å øke den norske grøntproduksjonen, av hensyn til klima, folkehelsa og beredskap. Bondeinntekten er ikke er del av dette regnestykket. Det er selve kjernen. For å gjøre det mulig å være bonde i Norge, må vi ta grep om maktkonsentrasjonen i matbransjen. Bønder må få bedre betalt og mer forutsigbarhet dersom vi skal lykkes med å øke selvforsyningen og produsere mat på norske ressurser. Dagligvarekjedene må vise at de vil satse på norsk mat. Spørsmålet er om dagligvarebransjen er villig til å ta sin del av samfunnsansvaret, eller om det er kontobalansen til Runar Hollevik & Co. som er viktigst. Jeg registrerer at flere snakker om å i større grad åpne for konkurranse fra utlandet for å fikse dette problemet, men jeg er redd vi da bare mister kontroll over produksjonen vår i bytte mot billigere varer. Og jeg som ønsker meg best mulig dyrevelferd, minst mulig kraftfor, antibiotika, og kunstgjødsel, tror vi får langt mindre kontroll over disse aspektene dersom vi importerer og bonden må konkurrere med alle.

Hva menes med det tenkende dyret? Jeg har sett det er populært i noen kristne kretser å omtale FN slik, men FN er vel bare rundt 80 år gammelt. Er det industrialiseringen? Da forstår jeg ikke hvordan det kan knyttes til det som kalles flokkdyrs-moral, særlig ikke som en endring fra en tidligere tilstand, da mennesket ér et flokkdyr, og industrialiseringen slik vi kjenner den belønner individene fremfor flokken.

Altså, hvis rettssystemet er så korrupt som dere skal ha det til, hver gang en dom ikke havner i deres favør så må jo staten være langt ute å kjøre, rettsvesenet må da sies å være en hjørnesten eller bærebjelke ved en fungerende stat. Forøvrig havner Norge for niende år på rad på andre plass når det kommer til rettssikkerhet globalt. Samtidig så er det vel ingenting i veien for å lenestolserklære World Justice Project som korrupt, når man allerede har gjort det med rettsvesenet.

Ikke noe sted har avsender skrevet ekstrem, hen sa de var tilknyttet MAGA-bevegelsen, og var høyrevridd. Det er vel ingen hemmelighet at Ben Shapiro og hans kolleger i Daily Wire har formidlet saker som har bidratt til verdensbildet Trump ønsker å fremstille. Jeg ville ikke protestert dersom brukeren hadde beskrevet Ben Shapiro som ekstrem, det er nok av idiotiske saker Ben har brukt plattformen sin for å fronte, seneste eksempelet i rekken av idiotiske påfunn, er å forsøket på å få Trump til å løslate Derek Chauvin, konstabelen dømt for drapet på George Floyd. Det er ikke fornuftig å være så hårsår over et eksempel på politivold mot svarte mennesker som er filmet og bevist i en rettsal, at man aktivt jobber for at de involverte ikke skal få noen konsekvenser.

Kanskje dette er feil, men jeg tror ikke du finner en liste over regler for når noe betegnes som en glipp, og når det havner over grensen, at kontekst har alt å si for hvordan fks. et slag tolkes. At det ikke finnes noen åpenbare parametere utover de grensene som egentlig er ganske tydelige når man tenker litt dypere på det. Det er selvsagt ikke greit å slå noen andre, men hvis det skjer som følge av selvforsvar eller i forbindelse med en eller annen ekstraordinært stressende situasjon er det mer formildende enn hvis det inngår i et mønster av gjentatte slag, eller er brukt for som et psykisk virkemiddel for å etablere dominans eller kontroll, etc. Som sagt, kan det hende jeg tar helt feil og det er etablert en eller annen målbar instruksjonsliste for dette, men jeg tror slike situasjoner må vurderes med skjønn, siden alle slike situasjoner har sin egen unikhet. Eller det er ikke sikkert, kanskje er de temmelig lignende mange av sakene, men jeg tror likevel slike ting må sees i kontekst for å gi mening.

Jeg synes ikke dere snakker om annet?

Noen har spurt en gresk historiker om dette sitatet, jeg synes de ga et interessant og utfyllende svar, kanskje noe å ta med seg videre hvis du uten videre føler for å lene deg på en slik aforisme. [...]The first question is, of course, impossible to answer. What does it mean for times to be hard, for men to be strong, or their opposites? Can such things be quantified? Is there a way to assess whether a specific group of men is strong or weak (and can we say this for all men across entire societies)? Is it possible to say that an entire period of history qualifies as good times or hard times (and for whom)? In reality these words don't mean anything; they only work if we look at historical societies through vague and shallow impressions. They serve to paint stereotypes with the broadest possible brush, and to reinforce a moral interpretation of history that will not be distracted by facts. Any serious look at a specific case will show that they are simply not workable categories. But even if we pretend that we could agree on solid definitions, it's easy to see that the theory makes no sense. "Hard times create strong men" - well, unless the hardness of the times comes from famine, natural disasters, disease, or foreign invasion, in which case it is more likely to create weakened and desperate men (and women). "Strong men create good times" - good times for whom? If we are to understand this phrase in its Greco-Roman sense, strong men conquer, subjecting others to their will. Are these good times? Are they good even for the conqueror, who faces the horrors of aggressive war and the constant threat of rebellion? "Good times create weak men" - tell it to any of the human beings alive today who are taller and healthier and live longer than men in hard times past. Besides, in many ancient societies the leisure class provided the warriors, which implies that times of prosperity should result in a larger class of trained fighters, not a smaller or weaker one. "Weak men create hard times" - this one doesn't even sound logical. Do the weak men generate hard times by design? Why would they do this? Or is the implication that they do so inadvertently - but if so, aren't hard times more simply the direct result of good times? And given the list of "hard times" I gave earlier, how many of them could be prevented by a generation of "strong" men? The only way this philosophy can draw people in is through oversimplification and through the appearance of making sense. To do so, it appeals only to particular perspectives and common narratives of history. [...]The only way that the aphorism explains history is by reinforcing confirmation bias - by seeming to confirm what we already believe about the state of the world and the causes behind it. Only those worried about a perceived crisis in masculinity are likely to care about the notion of "weak men" and what trouble they might cause. Only those who wish to see themselves or specific others as "strong men" are likely to believe that the mere existence of such men will bring about a better world. This has nothing to do with history and everything with stereotypes, prejudice and bias. It started as a baseless morality tale, and that is what it still is.

Jeg tror det er viktig å være bevisst hvordan det er mye lettere å rive ned enn å bygge opp, det kreves mye mer kjærlighet om man skal lykkes i å utfordre hat, alle destruktive krefter er langt mer effektive enn de oppbyggende. Det er mye enklere å foreslå en enkel, men egoistisk eller falsk løsning, enn det er å gå til roten av et problem og fikse den. Uten at det nødvendigvis sier noe om menneskets natur, men mer om dynamikken mellom positive og negative ting. Man ser jo hvordan informasjon og kunnskap lider, i møte med verdens lateste misinformasjon.

Grunnen til at hen lener seg så hardt på satire som virkemiddel er vel for å slippe å stå til ansvar for alle misforståelsene og feilrepresentasjonene hen bærer på.

Ingen sier det er umulig, men det vanskeliggjøres av destabilisering, hurt people, hurt people, for å si det veldig forenklet, det er ingen lett oppgave å stabilisere et land, men det er lett å kuppe et destabilisert land, og perpetuere en negativ spiral som manifisterer seg gjennom generasjoner. Jeg tror det er enkelt å ta for lett på hvor vanskelig det kan være å snu retningen på et land etter mange år med traumer og destruktive ringvirkninger, når man lever i stabile fungerende land. Og det sier jeg ikke for å stakkarsliggjøre noen stater eller folk, bare for å vise deg at det er mer komplekse forhold i spill enn statens religion, det går åpenbart ann å analysere dette i større detalj hvis man går inn og ser på hvert enkelt land (noe som ville fremstått mindre overfladisk, men også ytterligere sabotert temaet for tråden), jeg bare foreslår litt omtrentlige faktorer du bør vurdere dersom du ønsker at analysen din skal ha noe troverdighet. Også har du helt oversett alle henvisningene til kristne stater som likevel endte opp dysfunksjonelle gjerne som følge av ultra-nasjonalistisk fascisme. Det er ikke mitt poeng at religion ikke har noen konsekvens, og religionens rolle har en tendens til å bli større i folks liv dersom staten kollapser og livsvilkårene blir vanskeligere, og således spille en rolle når det kommer til hvorfor et land er som det gjør, men å kun basere sin analyse på religion blir for simpelt.

Jeg er enig i at dette sikkert kvalifiserer til en egen tråd. Jeg er derimot ikke enig i at jeg praktiserer noen form for lavere forventningers rasisme ved å peke på faktisk historie, eller at jeg gjentar noe gammekommunistisk argument, jeg synes tvert imot det er svært late svar i forsvar av en veldig lat analyse. Det er ikke USA's skyld at muslimske land finnes, og det er ikke gammelkommunistisk å annerkjenne at USA spiller en rolle i å når det kommer til destabiliseringen mange av disse landene. Det heter historie, og har faktisk konsekvenser for hvordan land ender opp med å operere, et greit verktøy å ta med seg hvis man skal forsøke seg på slike analyser du prøver på.

Det er ikke noe overdrevent hat mot kristendommen som gjør at jeg finner analysen din hul, det er bare analysen i seg selv. En mer konkret faktor til hvilke land som er stabile, og hvilke som har problemer er hvilke land som ble innvadert av soviet eller USA etter andre verdenskrig. Dersom Chilé fks. fikk gjennomført sitt styre av den folkevalgte sosialisten Salvador Allende, og ikke istedet ble kuppet av den fascistiske ultranasjonalisten Augusto Pinochet, ville man kanskje sett et mer demokratisk Chilé. Chilé er hovedsakelig et kristent land, uten at det på magisk vis reddet dem fra diktatur. Hvis Guatemala fikk beholde den folkevalgte demokratiske sosialisten Jacobo Árbenz lenge nok til å gjennomføre sin land-reform, fremfor å bli erstattet av fascisten Carlos Castillo Armas, ville de kanskje også lignet mer på et demokrati. Dersom ikke Mohammad Mossaddegh fikk lov å gjennomføre sine refomer fremfor å bli kuppet og erstattet med Sha-en, som deretter skapte en sterk anti-Britisk, anti-Amerikansk holdning i Iran, som kuliminerte med at Ruhollah Khomeini kunne fly inn fra Paris og innføre et strengt Shia-regime. Så kan man jo også spørre seg om landene som bidro til disse kuppene, fortjener å bli omtalt som demokratiske når de hindrer demokrati å få vokse andre steder. Dette er åpenbart ikke et fullstendig bilde, ei heller en utfyllende årsakssammenhengsbeskrivelse, men langt mer virkelighetsnært enn å bare erklære at demokrati vokser ut av kristendom.

Gjerne se denne videoen, men merk at denne skaperen er ca like rasjonell og rimelig som brukeren som fremsnakker ham.

Kristne land som Argentina, Bolivia, Chile, Brazil, osv. svarer jo heller ikke til denne trenden som foreslås. Det er nesten som om det finnes en mer kompleks årsakssammenheng her.

Ja, du sa det, lykke til!

Nei-nei-nei-nei, du har misforstått, vi er jo de snille, mens de er de slemme.

Hadde ikke dyret vært bevisstløst ville jeg sagt meg enig. Samtidig som jeg synes hele industrien er motbydelig i utgangspunktet og ønsker ikke støtte noen aspekter av den. At noen hvisker fantasi-ting til et bevisstløst dyr er det minste problemet. Lykke til med din Islam-boikott.

Hvorfor er det hykleri, hva er det med at noen snakker til et bevisstløst dyr før det drepes, som havner i konflikt med mine øvrige meninger? Nå er jeg egentlig mest bekymret for om bonden viser den nye woke snøhvit-filmen til dyra i fjøset, folk får woke-kjøtt uten å vite om det!!

En bedre sammenligning ville vært om du hadde sagt en eller annen bønn til såpen i butikken før den ble solgt. Du vet, siden det faktisk ikke spiller noen rolle, ingenting er fjernet, tilsatt, eller endret, noen ord er ytret mot en ting.

Hva er en nødvendig remake?

Dette fenomenet (dersom det er et fenomen), omtales som Mandela effekten, altså dersom du ikke hadde funnet ut at misforståelsen oppstod som følge av Joe Cocker-versjonen. [...]The Mandela Effect is an observed phenomenon in which a large segment of the population misremembers a significant event or shares a memory of an Event that did not actually occur. Fiona Broome, a paranormal researcher, coined the term to describe collective false memory when she discovered that a significant number of people at a conference she was attending in 2010 shared her memory that Nelson Mandela had died in prison during the 1980s. In fact, the former president of South Africa was released from prison in 1990 and was very much alive at the time of the conference. According to quantum theory enthusiasts, the Mandela Effect presents evidence that the multiverse does exist. This belief is based on the idea that within each universe, parallel realities and alternate versions of events and objects are present and mixing with the timeline. In psychology, however, the effect is sometimes compared to déjà vu and can be explained by the human capacity for confabulation: an unintentional distortion of memory. Confabulated memories, which are often associated with the brain's frontal lobes, may seem every bit as clear and detailed as events that have actually happened and are not intentionally created to deceive. Other people believe that the Mandela Effect is linked to conspiracies involving the Large Hardon Collider (LHC) and the rupture of the space-time continuum or to the flat-Earth theories. Still, others believe the Mandela Effect is caused by simple tricks being played by the mind.

Virkelig en skremmende tanke.. Tenk om bonden hvisket marxistiske ting til egget også. Tenk om man har spist sosialistiske kyllingvinger??! Vi har en god praksis rundt halalslakting i Norge, altså rent dyrevernsmessig så utgjør ikke praksisen noen større lidelse for dyrene enn øvrig slakt. Ifølge dyrevernalliansen er det jødene som har størst problem med bedøvelse i forbindelse med kosher.