Atib Azzad

Det er litt dumt at du avfeier teksten jeg siterte med det kan man si om hvasomhelst, fordi det er kjernen av poenget mitt, hensikten er ikke å vrangforestille historie, men å fremføre den visjonen skaperen ser. Kunstnere har ikke noe krav på seg om å gjengi verket sitt på en måte som samsvarer med publikums forventninger, det ville redusere kunsten til bestillingsverk, og kommet i veien for nye perspektiver. Selv om det er en re-imagining er det likevel en re-imagining av Anne Boleyn. Som sagt, jeg tror det er mer hensiksmessig å kritisere idéen om underholdningsprodukter som kilde til historiske fakta, fremfor å bestemme hvordan man har lov å fremstille et underholdningsprodukt. Jeg tror det ligger en større verdi i å opplyse om at man ikke kan anta at en dokumentar (eller underholdningsfilm) gjenspeiler virkeligheten på en fullstendig måte, den vil fremføre sitt synspunkt/perspektiv, skal man ha dypere kunnskap om tematikken må man oppsøke flere kilder, helst bøker, og ikke glemme å ta med seg det samme kritiske blikket dit (det er noe av det viktigste jeg lærte meg da jeg studerte dokumentarfilmproduksjon i alle fall). Det er faktisk ikke mulig å få en god historisk forståelse fra underholdningsfilm på den måten du etterlyser, for det er det alt for mange hensyn som kommer i veien, underholdningsverdi, budsjett, regissørens visjon, lengde, skuespillernes evner og tolkning, fortellingens tydelighet, budskap, samtid, troper, målgruppe, symbolikk, publikums kunnskap, og en drøss andre begrensninger. Det kan være en god kilde til underholdning, og en innføring i et gitt syn e.l. Det vil ikke være en god kilde til helhetlig forståelse. Men igjen, hvis jeg går rundt og tror gjennomsnittsalderen blandt soldatene som stormet Omaha var et sted mellom 30-40 år, så ville det være til større nytte om jeg gransket min egen forventning til hva jeg kan lære av underholdningsfilm, fremfor å forsøke å sabotere Spielbergs mulighet til å lage film slik han ønsker.

Det er så forutsigbart at den Cleopatra-serien ville bli trukket frem som eksempel, at jeg tok høyde for det innledningsvis. Det er kanskje fordi du er nyregistrert, og kanskje ikke klar over hvor ofte denne serien trekkes frem. I korte trekk dreier serien seg om Cleopatra i et Afro-Amerikansk perspektiv, Cleopatra som identitetsmarkør for en etnisk gruppe hvis ufrivillige omplassering førte til savn av egen gruppe-identitet: Skaperne av miniserien om Anne Boleyn beskriver målet deres med serien som en re-imagining of Anne Boleyn's life, re-examining her final five months and her legacy through a feminist lens. Og føler at castingen formidler det de ønsker å fokusere på med Anne Boleyn i en slik feministisk re-imagining. (Og selv om anmeldelsene for serien som helhet generelt er litt lunkne trekkes Jodie Turner-Smith til stadighet frem som en av seriens sterkeste aspekter) Jeg beklager all siteringen, men jeg peker på hvordan disse seriene ikke forsøker å omskrive historie, men heller fortelle om en historisk person eller hendelse fra et nytt perspektiv. Det er ingenting i veien med å granske ting fra en annen vinkel, det verste som kan skje er at man lærer noe nytt. Og dersom det er slik at folk uten videre må beskyttes fra å bruke film og serier som eksplisitt forteller at målet ikke er en korrekt gjengivelse av en historisk periode eller person, som kilde til en historisk korrekt forståelse av en tid eller skikkelse, er jeg mer bekymret for hva det forteller oss om folk, enn hvilke produksjoner man lager. Jeg mener ikke det er feil å være bevisst på ansvaret som kommer med å gjengivelse av faktiske ting, jeg har selv hatt et uriktig bilde av fks. innvasjonen av Normandie da Spielberg gjengir soldatene som mye eldre enn de kidsa som faktisk ble sendt inn, og trodd Highway of death var en Russisk krigsforbrytelse, fremfor en utført av USA, fordi Call of Duty fortalte det slik. Løsningen er åpenbart å lære seg til å være mer kritisk til sannhetsgehalten i underholdningsprodukter (alle produkter forøvrig) -ikke å legge føringer på hva et kreativt produkt kan inneholde. Jeg synes ikke slike føringer har noe sted i kreativt arbeid, selv om det har formet verden slik vi kjenner den, tror jeg ikke man fikk noen bedre produkter av Hayes Code, eller Comics code Authority. Du må gjerne ha preferanser, men du kan ikke si at det eller det skal ikke være lov, da ønsker du deg ikke frihet eller kreativitet i produksjonen. Også synes jeg ikke det at det finnes to svarte skuespillere i den originale Star Wars (den ene kun i form av voice-over) kvalifiserer til å kalle den diverse. Som jeg var inne på, er det nyttig at produksjoner hvor etnisitet ikke er et poeng, og fokuset ikke er å gjengi en tid eller sted historisk korrekt, åpner for flere muligheter til skuespillere uavhengig av deres etnisitet. Jeg ville i alle fall ikke hatt samvittighet til å henge opp et whites only-skilt utenfor produksjonen av en film om et helt oppfunnet univers.

Man bør ikke ta MIFF til intekt for jøder som en hel gruppe, ikke bare fordi de ofte er kristne, men fordi de ikke representerer mangfoldet av gruppen. Akkurat som man ikke kan la Israel definere alle som tilhører denne religionen. Da risikerer man å faktisk tråkke over i antisemittisme fremfor fks. kritikk av Israel eller MIFF.

Da illustrerer vel denne utvekslingen vår hvordan tanken: eneste måten å utelokke det på er om vinneren er hvit Ikke tåler videre granskning, fordi den ikke representerer virkeligheten. Jeg tåler godt å lese kommentaren din som satire, jeg ville bare bruke anledingen til å belyse hvor misforstått og skadelig en slik idé du foreslo ér, det virker som en god analyse av hvordan noen som er matet med anti-woke propaganda ser for seg verden, det er bare viktig å huske på at det ikke dermed er en legitim idé (altså legitim som í representerer virkeligheten).

Poenget jeg forsøker å lage er at diskursen om en hvit Martin Luther King, eller svart Adolf Hitler, ikke synes å ha noe realistisk belegg. Produksjoner hvor etnisitet ikke er en del av poenget, hvor korrekt fremstilling av en historisk epoke ikke vektlegges, befolkes i større grad enn før av flere ikke-hvite. (Typ Star Wars, Bridgerton, Rings of Power) Produksjoner hvor etnisitet er en sentral del av tematikken, eller hvor historisk fremstilling vektlegges befolkes i samme grad som før av etnisiteter i en historisk korrekt fordeling. (Typ 12 years a slave, The zone of Interest, Napoleon) Det var derfor jeg etterlyste eksempler for å sannsynliggjøre at dette er noe mer enn en misforstått reaksjon på fargeblind casting i produksjoner hvor etnisitet ikke er et poeng.

Så du leste teksten min, men valgte å bare gjenta deg istedet for å svare på noe? I filmer hvor rasisme er et sentralt poeng ville man selvsagt fokusert på det. (Altså ikke castet Tom Hanks i rollen som Dr. King) I filmer hvor rasisme eller hudfarger ikke er et sentralt poeng, har man (i større grad enn før) begynt å utfordre idéen om at castingen må gjenspeile befolkningssammensetningen til en gitt tid. (Altså caste Nader Khademi i rollen som Einar Førde) Når det kommer til nedskrevet fantasy, hvor det er tatt utgangspunkt i en langt mer uniform befolkningssammensetning (som gjerne ble gjenspeilet i befolkningssammensetningen til forfatterens samtid) er det litt mer komplisert, er poenget i boken raserenhet eller lignende, eller er det mer tilfeldig speiling av en samtid? Jeg har forsøkt å belyse noen aspekter av dette tidligere med utgangspunkt i Rings of Power:

Jeg forsøkte gjøre to ting: Spørre deg om å sannsynliggjøre påstanden din. (Du har nemlig bare fremlagt en påstand, tilsynelatende fordi du mener det er selvsagt, men her kommer jeg og ser ikke hvordan det forklarer seg selv, hvorfor kan man anta at en ikke-hvit seier i Miss Universe er ufortjent?) Vise deg hvordan din påstand risikerer å innebære ganske uheldig tankegods. (Jeg skal ikke holde deg til en tolkning dersom jeg har misforstått, jeg inngår med deg for å gi deg en anledning til å oppklare hva du egentlig forsøkte å si) Vis meg hvordan det er enkel logikk at enhver ikke-hvit seier i Miss Universe skyldes woke, og ikke vinnerens kvalifikasjoner.

For at dette ikke bare skal være oppspinn, så bør det jo finnes noen eksempler på at dette er noe man risikerer. Og da synes jeg ikke det er noen god analogi med fantasy-filmer hvor uten whites-only casting. Ei heller filmer som er satt til en gjenkjennelig tidsepoke, uten at det er gjort et forsøk på å gjenskape den tidens befolkningssammensetning, fordi hensikten ikke er å informere om befolkningssammensetningen i gitt historisk tid. En dokumentar som tar for seg en historisk person (med delvis ukjent melatonininnhold i huden) som kulturell markør for en etnisk gruppe, funker heller ikke. (Dersom hvite mennesker som gruppe har en fortelling om MLK sett gjennom deres øyne, hvor han ble en viktig figur for hvit kultur og identitet, kunne det kanskje vært informativt å la MLK spilles av Tom Hanks?) Man kunne jo se for seg en fargeblind casting til en film om Dr. King, hvor Tom Hanks vant rollen fordi gjennom sin evne til å gestalte mannens fremtoning energi og karisma, samtidig som det virker som et temmelig rart valg all den tid Dr. Kings kamp nettop dreier seg om segregering av folk basert på ytre karakteristikker som hudfarge, hudfarge er jo poenget i Dr. Kings kamp, altså det ville jo være rart med en produksjon som ignorerer det aspektet. (Og bare for å forsikre deg om at jeg ikke er langt ute på spekteret, forstår jeg at det er derfor dette poenget er formulert på den måten, desverre opplever jeg at eksempelet røper en misforståelse, snarere enn å peke på noe reellt). At Nader Khademi spiller Einar Førde er liksom ikke analogt. Man caster ikke fargeblindt i filmer om fks. Holocaust, men der hvor rasisme ikke er et sentralt tema, eller har noen konsekvens for fortellingen, har man begynt å utfordre rollefordeling og gi arbeid til skuespillere som tidligere fikk sine muligheter begrenset uten noen bedre grunn enn at fks. fantasy er en hvit fantasi.

Jeg synes denne posten din er vanvittig. Det er greit å minne seg på at ikke alt disse anti-wokerne påstår om denne påståtte woke-bevegelsen medfører riktighet. (Tvert imot handler jo alt om å fremstille progressive idéer på den verst tenkelige måten, uten at det opprinnelige tankegodset spres (da risikerer man å informere), med den forutsigbare effekten at man egentlig bare formidler surr) Her gjør du en antagelse om at dersom ikke-hvite vinner missekonkurranser, så har de ikke egentlig vunnet, de er plukket ut som en tom politisk gest. Har du noe som helst belegg for en slik påstand, eller er det slikt som virker selvfølgelig fordi bare hvite mennesker er kvalifisert for en slik konkurranse? (for det er hva det virker som du påstår) Er det skjønnheten du tenker at gjør det så selvfølgelig at alle ikke-hvite seiere er symbolsk posering, (så selvfølgelig at du ikke føler det er verdt å sannsynliggjøre, det sier seg selv?) eller er det kravet om intelligens eller kulturell kapital som skulle diskvalifisert dem fra seier? Hva var det med Sheynnis Palacios seier i Miss Universe 2023 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med R'Bonney Gabriels seier i Miss Universe 2022 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med Harnaaz Sandhus seier i Miss Universe 2021 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hva var det med Andrea Mezas seier i Miss Universe 2021 som tilsier at hun ikke fortjente prisen? Hvordan kunne Wendy Fitzwilliam vinne i 1998, lenge før woke? (Det skyldes kanskje PK?) Hvordan kunne hvite Demi-Leigh Tebow vinne i 2017, når woke mindvirus hadde tatt over kåringen?

Hva er det med din tro som gjør deg mildere innstilt til abort?

Kanskje du skal revurdere din støtte til Heritage Foundation? Er det ikke litt bekymringsverdig at de anser det som en ære å få besøk av Viktor Orbán, og sammarbeider med Danube, Orbáns propagandamaskineri. Når de vil forby Equal Economic Opportunity Commission å samle data (Eliminate EEO-1 data collection) angående arbeid og såkalt rase, tror du det er fordi de er antirasister eller fordi det vil være vanskeligere å bevise urettferdighet langs etniske skillelinjer når man ikke får samle empiri? Kombinert med at de vil fjerne det de beskriver som en Diversity, Equity, and Inclusion revolution, og forby Critical Race theory trainings, høres det ut som en organisasjon som ønsker seg større rettferdighet, eller tilbake til et USA hvor det var mindre bevissthet rundt rasisme og hvit supremasisme? Når man ser på Trumps paralellprosjekt, Agenda 47, som er affiliert til project 2025, neida, joda, (tilittsvekkende) som søker å slette executive order 13985 (Advancing Racial Equity and Support for Underserved Communities Through the Federal Government) for å: [...]Eradicate any attempt to weaken America’s institutions through these harmful and discriminatory 'equity" programs". Instructing the DOJ to investigate the "unlawful domination and discrimination and civil right abuses carried out by the Biden administration. I tilegg til å invokere schedule F, som tilater ham å sparke alle rogue bureucrats, og erstatte dem med Trump loyalister.

Jeg tror USA trenger å adressere hvor diskriminerende mange av deres lover og praksiser ér i praksis og hvordan det i mange tilfeller har vært hensikten med lovgivningen. Svarte politifolk løser ikke umiddelbart problemet minoriteter opplever i møte med politi-instutisjonen, det fører bare til at overgrepene utføres av noen som kanskje ligner mer på dem selv. Jeg synes ikke eksempelet du foreslo med SDA-søknader for marginaliserte bønder er en god beskrivelse av vidreført rasisme, søknadsteksten går slik: Eligible applicants include socially disadvantaged farmers and ranchers who are members of a group subjected to racial, ethnic, or gender prejudice. This includes but is not limited to African Americans, American Indians, Alaskan Natives, Hispanics, Asians, Pacific Islanders, and women. Altså skulle det holde å bevise at man utsettes for diskriminering, hvite bønder som evt. diskrimineres vil altså ha tilgang til denne hjelpen også, selv om en tidligere rådgiver for Trump hevder det er rasistisk føler jeg ikke umiddelbart noen trang til å gi kredibilitet til en slik tolkning. Særlig når tallene allerede viser hvordan hvite bønder fikk 99% av støtten. Når man ikke klarer å fordele pengestøtte mer rettferdig i utgangspunktet mener jeg det blir feil å anklage tiltaket som forsøker å rette opp i denne feilen for å være et problem, problemet har allerede skjedd.

Men hvis de bakenforliggende årsakene til diskrepansen går langs såkalte rase-nominatører, at svarte har blitt systematisk marginalisert, mens hvite har blitt favorisert i USA, er det ikke da mest effektivt å adressere problemet direkte? Hvis noe urettferdig rammer svarte mennesker, og det er en vedtatt politikk, hvorfor kan man ikke reversere effektene av denne politikken og være tydelig med hvilket opphav den har? Jeg tror alle er enig om prinsippet du snakker om, men jeg reagerer på å involvere et slikt prinsipp når vilkårene til ulike grupper er så forskjellige nettop på grunn av en rasistisk politikk. Man kan ikke forvente at noen som begynner flere år senere i en sprint skal kunne ta igjen de andre om man ikke iverksetter tiltak for å redusere avstanden (for å parafrase Dr. King)

Jeg synes det var flere morsomme elementer knyttet til Barbie som en faktisk leke, både hvordan man tillot seg stort spillerom i forbindelse med filmuniversets fysiske lover, og historie og lore knyttet til produkthistorien. Det er gøy å få bli med å utforske eksistensialisme og systemkritikk gjennom et lekeprodukt som nylig har blitt oppmerksom på sin egen dødelighet og således gis økt bevissthet om verden rundt seg. Og selv om det var nokså forutsigbart at filmen ville ta for seg Barbies dobbelt-het når det kommer til feminisme og konservatisme, synes jeg den gjorde det på en grei måte, om noe overfladisk og enkelt. Det blir en litt overlang film når den skal balansere så vagt mellom å drøfte feminisme og kapitalisme, samtidig som den ikke har anledning til å si noe virkelig substansielt om noen av delene, da filmen når alt kommer til alt er et Mattel-produkt og hensikten er til slutt å markedsføre Barbie og delta i et kapitalistisk system. En såkalt Girl-boss feminisme med andre ord. Jeg er glad Barbie eksisterer, og ser på den som en slags vidrekommen Toy Story, men det er litt frustrerende hvordan den tilsynelatende bare lampshader (har vi et godt norsk ord for det?) tematikken den hevder å belyse for å markedsføre seg selv, og således inngår i praksisen den utgir seg for å gjøre satire på.

Jo, det er et enda større og mer vanskelig spørsmål.

Ok. Jeg kan forstå din posisjon, samtidig som jeg forstår hvordan staten har vurdert det som for skadelig for individene som utsettes for dette til å ville sanksjonere det. Å tilhøre en religion som har en uttalt posisjon om at din legning er uønsket av guden dere tilber og samtidig tibyr en totalt unyttig metode for å fornekte egen seksualitet vil bare skape lidelse.

Jeg forstår hvordan man opplever at staten setter føringer for religionsutøvelse ved å gå inn og nekte konverteringsterapi. Hvis jeg skal spekulere i rasjonalen ville jeg foreslått det slik at bevisene for at homofili er en naturlig, ikke-valgt variasjon av menneskelig seksualitet er like tydelig og overveldende som bevisene for at konverteringsterapi ikke funker og er skadelig. Konklusjonen som bør følge en slik oppdagelse, er at det kun vil være til skade for individene som utsettes for dette, omsorgen for borgerne trumfer altså hensynet til religionsutøvelse, fordi bevisene for at det bare er til plage og ingen nytte overprøver institusjonens rett til å gjøre som de vil (i Norge). Bare tilbudet i seg selv vil gi et intrykk om at konverteringsterapi er noe legitimt som funker, og kirken oppfordrer til, noe staten ikke kan akseptere dersom de har akseptert bevisene for at konverteringsterapi ikke fungerer. Det er en pragmatisk vurdering, hvor beskyttelsen av individer til å ikke unødig skulle plages av religiøse institusjoner for seksuell orientering som man ikke kan bestemme, trumfer kirkens rett til å gjøre hva de vil. Så kan man sikkert foreslå at behovet for å demonisere homofili er såpass påtrengende i noen religiøse kretser, at dette bare vil føre til at de tar med praksisen sin undergrunn, men jeg personlig synes ikke en slik trussel forsvarer at staten skulle sanksjonere slik plaging av individer. Er denne protesten din rundt forbudet mot konverteringsterapi en rent prinsipiell sak, hvor det dreier seg om friheten til all form for religionsutøvelse i seg selv, eller savner du oppriktig at kirken får ta en moralsk posisjon i forbindelse med seksuell legning?

Jeg vil legge til et punkt til listen som søker å forklare hvorfor denne konflikten får oppmerksomhet i det såkalte vesten: 4. Delaktighet. Hvordan Israel er et vestlig prosjekt, særlig hjulpet av England og deretter USA, med FN som forsøkt fredsmekler. Jeg sier ikke dette for å frata sionistene autonomi eller ansvar, men landet ville neppe eksistert i dagens form om ikke det såkalte vesten bidro til opprettelsen. Selv om man kan spore noen ringvirkninger av kolonialisme, og ønsket korrupsjon (i forbindelse med naturressurser) i den pågående Kongo-konflikten, er det ikke like åpenbart hvordan det såkalte vesten bidrar til konflikten. Det er ikke noe Norsk Oljefond å trekke ut (men vær påpasselig dersom du skal kjøpe kobolt, tinn, diamanter, eller gull). Men jeg annerkjenner hvordan det er lett å bli litt sprø når det kommer til hvilke konflikter som dekkes av media, og hvilke som tilsynelatende ties vekk, det er likevel min opplevelse at Kongo-konflikten er mer diskutert innad i aktivist-sirkler, enn ellers i samfunnet, jeg synes ikke det er en god kritikk av de som protesterer mot Israels krigføring mot nabolandene.

Er det så merkelig egentlig? Hva skal de gjøre? Hvordan skal de velte millitærmakten Kim har bak seg?

Deler av svaret lyder vel at dette er den dødligste konflikten for journalister (etter cpj startet å samle empiri i 1992) Forøvrig er jeg enig, det er rart at dette ikke kvalifiserer til en overskrift:

Ja, nå bare gjentar du deg selv, og Pederson går jo ut ifra at det innebærer en grad av misbruk av andre, og det er som sagt det jeg protesterer på. Du virker veldig påståelig om et fenomen du forteller du bare har andrehåndskunnskap om.

Ja, det burde jo det, og selv om du ikke tror på at det kan finnes omsorg og kjærlighet i en slik relasjon, så håper jeg du vil moderere den opprinnelige antagelsen du gjorde deg, hvor du antar at slike forhold er preget av at man ser på hverandre som objekter, hvor målet er tøm og røm, at man ikke søker å misbruke andre, og således manifisterer et personlig helvete slik Dr. Pederson foreslår. At det er to mennesker med behov som andre mennesker som inngår i noe annet enn mongami, men stort sett ønsker seg det samme som alle andre som har sex.

Neivel... Men jeg har forhåpentligvis vist deg at en del av disse opprinnelige antagelsene dine om manipulasjon og løgn ikke er en opplagt del av en slik relasjon.

Jeg har ingen jesuskomplekser rundt dette. Du antar fremdeles at noen må lures eller manipuleres, det er et dårlig utgangspunkt for alle forhold, tradisjonelle og utradisjonelle, ikke noe jeg ville fremsnakket (det er egentlig litt rart å tro at noen må være offer i en slik setting, det skal jo likevel være samtykkende sex, selv om formen er utradisjonell). Du antar også at det er jeg som har oppmuntret til at relasjonen skal være uforpliktende, men det er ikke egentlig min preferanse, det er i større grad den andre som har vært polyamorøs, eller på andre vis kommunisert at man ikke er ute etter en forpliktende relasjon, og min erfaring er ganske enkelt at det ikke innebærer mindre nærhet, eller intimitet enn forhold hvis har vært mer tradisjonelle. Svært ofte sees man jo igjen på en eller annen måte også, selv om man ikke har ingått et monogamt forhold, de som skulle være uærlige i en slik setting vil naturligvis velges bort (om ikke overtrampet er stort nok til å ha andre følger, dersom man lurer noen til sex, så er jo strengt tatt muligheten for gjensidighet fjernet, da man ikke kan samtykke når den andre manipulerer deg til å tro noe som ikke stemmer). Så må du gjerne snu det til at det dermed er jeg som lures eller manipuleres, og bare inbiller meg at det er mulig med en sånn type nærhet i en slik relasjon, og da virker det greit å minne på at hvis ens forklaringsmodell tar utgangspunkt i at alle som har andre erfaringer enn seg selv lyver, eller på en eller annen måte er ført bak lyset slik at en ikke trenger forholde seg til deres fortelling, så er det sannsynlig at det er en selv som lukker øynene for en større virkelighet. Jeg prøver ikke å overbevise deg (eller språklig manipulere) til å foretrekke utradisjonelle relasjoner, jeg bare forsøker å kommunisere at du antar en del om slike relasjoner som ikke automatisk er en normal del av det, tvert imot er det gjerne noe man ønsker å ungå (å bli manipulert, løyet til, tom opplevelse, egoistisk partner, etc.), kommunikasjon og gjensidighet er like ønskelig som i alle andre forhold.

USA som produserer disse produktene består av 53% ikke-hvite, hvordan er det unaturlig mangfold dersom man forsøker å gjenspeile dette? Ikke at de lykkes forøvrig: Jeg var ikke klar over at 2019 var så lenge siden at det like gjerne kunne vært 1973. Eller at det finnes belegg for å mene man må tilbake til Bond-filmene for å finne ikke-hvite skurker, men ja, det er kanskje rart at man ikke kunne finne noen med latinsk bakgrunn til å spille Bane, eller asiatisk til Ras Al Ghul,wops! Der var det også en hvit helt, men det er kanskje også for lenge siden til å telles. Underrepresentering i Hollywood har uansett vært problematisert før 2023 (#oscarssowhite er vel fra 2016?), naturlig nok, siden man hindres tilgang til arbeid på bakgrunn av å være ikke-hvit. Du regner med at folk ikke forstår det refereres til nazistenes bokbranner når man nevner årstall, tyskland, og brennende bøker, men antar jeg vet vet når startskuddet for denne woke agendaen hvor man fjernet hvite helter fra filmer ér? Det kan jo ikke være 2023 heller, jeg mener Guardians of the Galaxy 3, Fast X, Mission Impossible, John Wick, Indiana Jones, Ant man (Jeg vet ikke om Mario teller som en ikke-hvit helt når han er spilt av Chris Pratt). Vanskelig å bli klok på hva du mener er allmennkunnskap.