Atib Azzad

Ja, det er åpenbart mulig å gjøre mange forskjellige lesninger av veien frem til dagens situasjon, og Trump passer ikke ryddig inn i noen av dem, han er åpenbart et kaosvesen av en proposjon som ikke tidligere har eksistert i USA's politiske landskap, men dersom jeg skulle forsøkt meg på en slags forklaringsmodell for hvordan disse forente statene havnet i en så desperat situasjon, eller forstod seg i en så desperat situasjon at Trump synes som en reddningsperson, så ville jeg startet analysen med Ronald Reagan, og foreslått at han skapte utgangspunktet for et så brukket USA som vi ser idag. Man kan godt synes Reagan var mer kapabel, rasjonell, og forutsigbar, enn Trump, og med rette, vil jeg si, men han var starten den korrupte retningen som bare ville ende med noe slikt som Trump dersom man ikke endret kurs, og det gjorde man ikke i stor nok grad.

Det er påfallende hvor sant dette ér. Det synes i utgangspunktet som en veldig billig defleksjon, at alt din motstander anklager deg for, er en innrømmelse, men det er kanskje derfor det er så mulig å gjøre igjen, og igjen, og igjen, og igjen.

Når du hevder at EMV-merkevarer er billigere enn fks. Gilde, Tine, eller Prior, snakker vel du også ut ifra dagens situasjon. Dersom disse ikke regelrett lyver når de fremsnakker sin sak, var det vel ikke helt riktig, det du påstod. Det er forøvrig ikke mitt ståsted at vi har for høye priser eller dårlig utvalg, jeg ønsker meg en sunn landbrukspolitikk med god fordeling, med særlig fokus på den som faktisk produserer varene som muliggjør hele fortjenesten. Jeg er ikke så kjent med D-vitaminskandalen utover at den skjedde, men slike enkelthendelser forteller oss ikke nødvendigvis så mye om bransjens evne til kvalitetssikring generelt.

Ja, det svenske landbruket er også avhengig av subsidier (2020-tall): [...]Sjølv om Sverige i jordbrukspolitikken har stått for marknadsorientering og reduserte overføringar til bøndene, er svenske bønder avhengige av subsidiar. For inntektene til jordbruket for 2014–2018 utgjorde dei direkte utbetalingane over 40 prosent i Sverige, og dei samla overføringane frå Pilar 1 og 2* utgjorde over 50 prosent av inntektene til bøndene. * Europe 2020 will rely on two pillars: the thematic approach outlined above, combining priorities and headline targets; and country reporting, helping Member States to develop their strategies to return to sustainable growth and public finances. Samtidig som den samme rapporten finner at: [...]Ein hovudtrend i svensk jordbruk er større og færre bruk. Til dømes er talet på mjølkebruk redusert med 43 prosent, og gjennomsnittstalet på kyr per bruk er auka frå 58 til 92 siste ti åra. Vidare har det vore stagnasjon og redusert husdyrproduksjon, med unntak av fjørfe, i heile medlemskapsperioden. Det tyder fallande sjølvforsyning og auka import av meierivarer og kjøt. Spesielt har produksjonsvoluma av svinekjøt, storfekjøt og mjølk gått markant ned, spesielt sett i lys av befolknings- og konsumvekst. Frå 1995 til 2091 har svineproduksjonen falt med 68 000 tonn, medan mjølkeproduksjonen er redusert med ein halv million tonn, og osteproduksjonen har gått frå 128 000 til 80 000 tonn. Det har òg vore ei markant endring i svensk matindustri etter at Sverige vart EU-medlem. Svensk matindustri har gått frå nasjonale samvirkekonsern, eigd av svenske bønder, til internasjonalt og utanlandsk eigarskap i transnasjonale industriføretak. Tidleg på 1990-talet vart det meste av den svenske animalske produksjonen i Sverige tilverka av nasjonale kooperativ. Sjølv om kooperative industriføretak framleis er sentrale i svensk matindustri, er dei ikkje lengre nasjonale, men konsoliderte i nordiske/internasjonale føretak. Endringa frå nasjonalt eigarskap til internasjonalt eigarskap har vore svært ulik i mjølkesektoren og kjøtsektoren. Innan kjøtindustrien er dei svenske nasjonale kooperativa overtekne av internasjonale føretak, der svenske bønder ikkje er medeigarar. Medan internasjonaliseringa av det dominerande meieriforetaket Arla har gått frå eit svensk meierikooperativ til eit internasjonalt meierikooperativ. Her er svenske mjølkeprodusentar framleis medeigarar, saman med mjølkeprodusentar i ei rekkje europeiske land. Utviklinga i svensk landbrukshandel er samanvevd med utviklingstrekka i svensk jordbruk og matindustri. Kjenneteiknet for landbruksvarehandelen til Sverige, som EU-medlem, er at importen har auka langt sterkare enn eksporten. Det betyr større underskot i handelsbalansen (55 milliardar SEK i 2019) og redusert sjølvforsyning. En tendens som kanskje er en del av et større bilde når det kommer til hvordan ulikhetene i Sverige har utviklet seg fra å være det likeste landet i den rike verden til det landet der fattigdommen øker mest, og inntektsforskjellene øker raskest. Merk at jeg ikke har tatt noen stilling til EU og alle forholdene som utgjør forskjellene mellom Norge og Sverige, interessen min rundt bondens rolle i norsk landbrukspolitikk har ikke vokst ut av noen sterk mening om EU. Dette er jo åpenbart et innlegg som favoriserer de kjente merkevarene, men er det som hevdes likevel direkte løgn? [...]For å ikke tape penger på disse produktene lages de gjerne på en litt annen måte. Eller gjerne helt annen måte hvis dette er mulig. Med billigere råvarer og emballasje. Og er ikke dette mulig å få til skrur de prisen på den etablerte merkevaren opp for å gjøre sin egen «billigere». Det er gjort med et tastetrykk. Etterhvert som tiden går og salget av EMV øker, vil kjedene øke prisen til den er på nivå med merkevaren. De gir seg aldri på pris som vi vet. Aller helst skyves merkevaren helt ut av hyllene. Og når det er gjort er det fritt frem til å selge EMV så dyrt som mulig. Og vips får vi forbrukere et dårligere produkt enn vi hadde før - til nøyaktig samme eller høyere pris. Ingen vinner, altså. Alle taper. Unntatt dagligvarekjedene så klart. Kjell Werner i Dagsavisen hevder noe lignende: [...]Det viser seg nemlig at EMV-varer som utgjør en høy andel i sitt marked – som eksempelvis bakervarer, frukt og grønt og kjøtt – har økt mye mer i pris enn den vanlige prisstigningen på matvarer. De tre store kjedene eier eller har kontroll på en rekke leverandører. Norgesgruppen eier Bakehuset, Coop har Goman-bakeriene og Rema har et tett samarbeid med Mesterbakeren. Da er det ikke så tilfeldig at ferske brød har gått opp 100 prosent i pris siden 2006, mens pizza har fulgt vanlig prisstigning på matvarer – hvor det «bare» har vært 55 prosent økning i den samme perioden. I Nasjonen hevdes det at: [...]Problemet er altså ikke – nødvendigvis – at EMV tar livsgrunnlaget vekk fra norske matprodusenter. Problemet er dagligvaremaktas evne til å kontrollere alle leddene verdikjeden, inkludert kunden. Og kundenes lave bevissthet om hva som skjer. Hågen Pettersen fra Futari industries hevder at det ikke kommer kunden til gode i et lengre løp, og at man ender opp med et dårligere produkt. [...]Egne merkevarer (EMV) fremstår som prisgunstige for forbrukerne, i startfasen, men ikke på lengre sikt. I Landbruks- og Matdepartementets rapport av 2011, vises det til at egne merkevarer innen hvitt kjøtt startet som en kraftig prisutfordrer, men over tid endt opp på ett høyere prisnivå når produktet hadde funnet sin plass i markedet. Bjørn Larsen, administrerende direktør i Unil, selskapet bak NorgesGruppens egne merkevarer, bekrefter i en artikkel på NorgesGruppens hjemmesider at Jacobs utvalgte er EMV-produkter som er dyrere enn vanlige merkevarer. Såvidt jeg kan se finner regjeringen at dagligvarehandelen opererer med mange forskjellige marginer, noen høye, noen lave. Jeg ønsker ikke å perpetuere myter eller feil om landbruket og handelsstanden, men jeg deler ikke din optimisme rundt fremtiden til den norske bonden om de skal konkurere mot alle utenlandske aktører, og jeg er redd vi dermed mister oversikten over hvilke krav som stilles til produksjonen.

Ja, det er sant, jeg er som sagt ikke utlært på emnet, og har nok både tendens til å være unøyaktig i begreper, og blande dem. Nrk-saken jeg nevnte innledningsvis snakker om dagligvarekonsernet Norgesgruppen. Noen til å drive butikken behøves uavhengig om staten eller private konsern driver. Hvis vi åpner for at bonden skal konkurrere med internasjonale aktører tror jeg resultatet er gitt, det kan godt hende det vville medført lavere priser for norske konsumenter, men jeg er som sagt interessert i å verne om den norske bonden, og tror ikke den vil overleve i mer direkte konkurranse, uten at jeg synes det betyr at de ikke har livets rett. Kan du gi meg noen kilder på kooperativene som fordyrende mellomledd, eller noe annet som forklarer dynamikken, jeg synes generelt informasjon om hvordan dette funker er vanskelig å komme over, og hele tiden preges av diametralt motsatte forklaringsmodeller. Dette er også informasjon det synes å være stor uenighet rundt. I dette meningsinnlegget som synes å favorisere modellen rundt store bønder, fremgår det at bondens inntekt har økt betraktelig siden 2006, men at det likevel er vanskelig å si noe nøyaktig om bøndenes generelle inntekt utover at den er bedre enn sykepleiernes, som ikke forteller oss så mye. I et annet meningsinnlegg fra samme avis, forteller en professor at det er mulig å tjene veldig bra som bonde (særlig om en har annen inntekt i tilegg) men også at: [...]Rapporten viser at mange bønder har lav og moderat inntekt. Men ser man på den femtedelen av bøndene som har best inntekt, er det mange som sitter igjen med millioninntekt Rugtvedt legger også til at: [...]Landbruket har store subsidier. Og nettopp med tanke på subsidiene mener Grytten det er viktig at debatten tar hensyn til at det er store inntektsforskjeller. – Noe av utfordringen ligger i at når man bevilger mye subsidier til landbruket, så kan det bli de som allerede har mest, som også får mest. som synes viktig. Det er frustrerende at debatten er så preget av mistenkelliggjøring av de ulike aktørene, jeg får inntrykk av at nesten alle sier at den andre lyver fra hver sin side, hver gang man tror man har forstått noe får man seg fortalt at man er blitt løyet til, enten av griske bonder, eller griskt næringsliv.

Når vi allerede subsidierer slik at innkjøpsprisen blir lavere, så er vel omsetningen til kjøpmannen noe større enn kun 3-4% av omsetningen? Jeg mener ikke å presentere meg som noen som er kunnskapsrik om dette, og økonomi er ikke min sterke side. Jeg reagerer noe prinsipielt på at kjøpmennene blir milliardærer av å kjøpe subsidierte varer av bonden, legge på et tilegg, og distribuere varene, mens bonden gjerne må ha to jobber for å få endene til å møtes, det er jo tross alt bonden som har produsert varene og muliggjort hele prosessen til kjøpmannen. Hvis landbrukskooperativene eies av bøndene, blir det ikke som om de kjøper direkte av bonden? Jeg prøver selvsagt ikke påstå de ruller inn med semitrailer på gårdstunet og inngår en direkte avtale med hver enkelt bonde. Jeg er helt enig i at dagens system synes dysfunksjonelt, men jeg synes det virker mer interessant å forbedre det, fremfor å gjøre norsk landbruk overflødig, som jeg er redd vil være effekten av å fjerne importvernet. Det er mye rom for forbedring i norsk landbruk, og det er noe vi har anledning til å utbedre, i det minste lettere enn å skulle redusere bruken av antibiotika i polske kuer. Kan du begrunne hvorfor du mener borgerne er taperne av en statlig dagligvarekjede, jeg synes ikke det er opplagt, slik det er idag betaler vi jo to ganger for varen, og det er private eiere som henter overskuddet.

Norges rike blir rikere. Hvorfor er ikke mat og fordelingen av den tenkt på som et grunnleggende behov, noe borgerne har krav på å få fordelt seg i mellom, fremfor noe små aktører skal berike seg så voldsomt på (gjennom ordningen jeg skisserte tidligere). Når man ser mengden mat som norsk dagligvare også "tvinges" til å kastes, maler det et ganske dysfunksjonelt bilde. [...]Stadig høyere matvarepriser bidrar til at dagligvaregiganten Norgesgruppen tjener mer penger. Omsetningen i 2024 var rekordhøye 118 milliarder kroner. Årsrapporten viser et overskudd på 4,88 milliarder kroner før skatt i 2024. Til sammenligning tjente konsernet 4,3 milliarder før skatt året før. Samtidig økte resultatmarginen til 3,3 prosent i 2024. Det er opp fra 3,1 prosent i 2023, ifølge årsrapporten. Hvis alt som skal til for å bli milliardær er å fylle lagerhaller med subsidert mat, kan vel like gjerne staten ta over den oppgaven, så går utbyttet tilbake til oss.

Ja, her er det jo ingen andre årsaker til at folk forlater landene sine, det finnes ingen mer åpenbare forklaringer enn ønske om å komme til et kristent land... K-ordet er kristendom, ikke krig...

Hvordan ser det ut når utviklerne har klart å vinkle sitt woke-budskap på et ekte vis?

Jeg lurer på om han hadde noe, i utgangspunktet.

Det spiller ingen rolle om du er personlig kristen eller ikke når logikken din er for simplistisk. For ja, man ser at det såkalte vesten er mer demokratisk på demokrati-indeksen utarbeidet av the ecconomist, men å dermed konkludere med at dette kommer av en kristen kulturarv, og således at alle de ulike situasjonene i det såkalte midtøsten skyldes islam, er en så stor overforenkling at man ikke står tilbake med noen kunnskap. Med det mener jeg ikke å påstå at dagens Islam slik den praktiseres i fks. Iran er særlig tolerant eller fremmer demokratiske idealer, men det synes fordummende å tilskrive all skyld til trossystemet, eller for å si det annerledes, preges trossystemet av omstendighetene. Hvis du virkelig lurer på hvorfor det vi kaller vesten er på et bedre sted enn det vi omtaler som midtøsten, så foreslår jeg at du leser litt faktisk historie, det forklarer bedre tingenes tilstand, enn å skulle forklare alt med kristendom kontra islam. Jeg foreslår litt kontekst i blokken her (for å ikke avspore tråden for mye), også ble jeg litt lei midtveis, poenget mitt er en apell til å sette deg mer inn i konkret historie fremfor å se alt gjennom en linse av Islam vs. Kristendom, ikke å forsøke å komprimere hele midtøstens historie til en relativ kort tekst du kanskje ikke engang leser. Det ble litt mer tidkrevende enn jeg hadde tenkt, men illustrerer vel likevel poenget mitt, som er at du kan se på konkret historie for å undersøke hvorfor det vi kaller midtøsten er så preget av kaos idag, faktiske forhold har svært mye å si for regionen, og religionens tilstand. For religion slik som annen kultur preges selvsagt også av omstendighetene, og det er vel ingen hemmelighet at religioner har en tendens til å bli mer radikale om følgerne forfølges og marginaliseres. Men det blir sirkulærlogikk å se på Islam idag og dermed skylde midtøstens historie på dagens versjon av Islam (selv om det også er en forenkling, Islam har flere ulike retninger og tolkninger), det synes mer nyttig (dersom du har lyst på en bedre forståelse) å forstå dagens Islam som en følge av historien etter det Ottomanske rikets fall.

Siden det er ett av de få konkrete eksemplene som foreslås, er det et tema som er blitt ganske godt dekket, også etter du meldte din ankomst i tråden. Er det noe spesifikt med forklaringen som foreslås du reagerer på? [...]Krohgs bilde har nesten ingenting å gjøre med den historiske Leiv Eiriksson og arkeologisk kunnskap om de nordiske sjømennenes landgang på det amerikanske kontinentet i 1021. Bildet har derimot alt å gjøre med de nasjonalistiske debattene i 1890-årenes USA, og hvem som skulle ha eierskap til opprinnelsen av det moderne Amerika: italienerne eller skandinavene. [Colombus/Eriksson] [...]Krohgs bilde var del av en bildekultur som skulle fremvise det nordiske som det opprinnelige og overlegne, og som de snilleste oppdagerne (selv om de kidnappet og drepte indianere). Hadde bare Leiv Eiriksson og vikingene blitt værende i Amerika, hadde verden vært et bedre sted, var norskamerikanernes påstand. [...]Da jeg snakket om Leiv Eiriksson-maleriet, refererte jeg til den koloniale settingen bildet ble produsert i, i 1893. Maleriet var bestilt som et innlegg i en debatt om hvem som var verdige «oppdagere» av og dermed kunne hevde sin tilhørighet til det moderne Amerika. I den konteksten er det vanskelig å snakke om bildet løsrevet fra kolonialisme Man må huske at verket var del av Chicago-utstillingens ideologi, der europeerne ble stilt ut i The White City, mens ikke-hvites kulturer ble fremvist i en egen avdeling med landsbyer der urfolk ble stilt ut som dyr. Dette inkluderte flere amerikanske urfolksstammer og samer. Krohgs bilde oppsto dermed ikke i en nøytral kontekst, men i en kolonial og rasistisk kontekst. Motivet er ikke en nøytral dokumentasjon av en historisk hendelse, men en fantasi som skulle få norskamerikanerne til å føle seg overlegne i 1890-årene. Uten at jeg dermed mener bildet ikke bør få henge fremme, jeg bare forstår ikke hva det er med bildet som gjør at det ikke kan tas ned. Det er en ganske ny idé at det er viktig i Norsk sammenheng, det har tidligere vært plassert på magasin, hengt på sjøfartsmuseet, den egentlig planen var å gi det bort til kunstmuseet i Chicago: [...]Den opprinnelige planen var å gi maleriet til kunstmuseet i Chicago, men verket ble sett på som så mislykket og flaut at det ble returnert til Norge og gitt som gave til Nasjonalgalleriet i 1900. Hvor det ikke ble gitt oppmerksomhet i Norge før 1960-tallet: [...]I Norge var det nesten ingen som var spesielt opptatt av dette. I P.A. Munchs historieverk var episoden nevnt i forbifarten. Først med Gustav Storm, en bekjent av Krohg, ble det en viss interesse for sagahelten. Først på 1960-tallet begynte Eiriksson å bli sentral i norsk historie, i kjølvannet av det arkeologiske arbeidet til Helge og Anne Stine Ingstad.

Problemet her er jo at du antar jeg ikke kunne tenke meg at kultur spiller inn. Du vet, når jeg diskuterer med noen tar jeg utgangspunkt i at de har en helt grunnleggende forståelse for ting, frem til de evt. viser at de ikke har det, ikke på noe tidspunkt har jeg avvist at kultur kan ha noe å si. Men for å ikke gjøre det for komplisert, det er tydelig at du kan skrive en masse om hvordan du mener alt fungerer, og at det er vanskelig og tidkrevende å skulle forklare deg hvorfor noe er urelevant, overflødig, eller usant, så da konkluderer jeg bare at du ikke har dekning for å hevde at minoriteter og etnisiteter ikke har kultur for å involvere seg i underholdning (som latterlig nok er et direkte sitat).

Jeg synes jeg er veldig tålmodig med deg som ser alle disse intervjuene som ikke sier det du påstår de sier. Denzel har en ganske selvfølgelig innsigelse her, det er kultur, ikke hudfarge/biologi, det tror jeg alle som ikke tilskriver seg såkalt vitenskapelig raseteori kan si seg enig í Den spesifikke karakteren Denzel spiller i Fences var kanskje ikke en god nok fotballspiller, men du kan ikke dermed konkludere med at han forsøker å si at minoriteter og etninsiteter ikke har like stor kultur for å innvolvere seg i underholding. Som er påstanden jeg ber deg sannsynliggjøre på en eller annen måte. Utover det er du bare tilbake til å drodle rundt selvfølgeligheter jeg ikke har gitt utrykk for å mene motsatsen til, selvfølgelig er alt mer sammensatt enn at det noen gang blir riktig å kun peke på en faktor når det kommer til menneskers situasjon, eller automatisk på forhånd anta en forklaringsmodell. Dette er forøvrig tredje eller fjerde gang jeg ber deg dokumentere denne påstanden uten at vi har kommet noe lenger.

En av de mest sjarmerende skuespillerne jeg vet om for tiden; Ayo Edebiri, mottok dødstrusler etter kjøttpoteten Elon Musk løy om at Disney vurderte å erstatte Johnny Depp med henne i en reboot av Pirates of the Carribean-franchisen. Han sier ikke noe slikt i intervjuet.

Hvis jeg forstår det riktig er det idag staten som muliggjør profitten til kjøpmannen. Jeg vil i utgangspunktet være åpen om manglende kunnskap om dette, det meste jeg tror jeg vet stammer fra boken en nasjon av kjøtthuer. Slik jeg forstod det foreslår boken at det er kjøpmennene som egentlig nyter av subsidieringen av bonden, for kjøpmannen kjøper billig fra bonden, det mulliggjøres ved at staten hovedsakelig bidrar til bondens lønn (slik at summen tilsvarer den av en industriarbeider, slik man vedtok i 1975) slik at det bonden produserer ikke skal bli for dyrt for kjøpmannen å kjøpe inn. Deretter legger kjøpmannen på tilegg i prisen slik at vi også betaler mer for varen i butikken enn hva kjøpmannen betalte bonden, altså betaler vi; skattebetalerne, to ganger for maten, og det er ikke bonden som blir rik på det; den som faktisk produserer varen, skattebetalerne og bonden sitter med det proverbielle skjegget i postkassen, mens det er kjøpmannen som henter ut overskuddet. Og jeg tenker at det kan være en god idé at staten sørger for at bonden ikke er prisgitt ulike sesonger, dårlige avlinger, og alle variablene man ikke har kontroll over, men hensikten forsvinner litt når den som produserer varene likevel må leve så kummerlig mens kjøpmannen som egentlig bare tilbyr en lagerhall er den som høster alle godene av bondens arbeid. Hvis en statlig dagligvarekjede er det som må til for at pengene i større grad havner tilbake hos produsenten, og skattebetalerne ikke betaler dobbelt for en så lite tilfredstillende modell, så ser jeg ikke problemet med det. Av grunner jeg ikke er helt bevisst synes jeg det er viktig å verne om den norske bonden, at det skal være mulig å leve av å mate nordmenn.

Det er mange meninger om konflikten, samtidig som det synes de aller fleste her kan enes om at okkupasjonen av Palestinsk land er feil, kanskje kan man også enes om at Equinor ikke bør sammarbeide og profittere av verken okkupasjonen, eller andre selskaper som opererer i okkuperte områder og er svartelistet av FN, Equinors partnerskap vil bidra til folkerettsbrudd ved at ulovlige israelske bosetninger opprettholdes og utvides. Bli med og gi din signatur for å presse Equinor til å skrinlegge sitt Rosebank-prosjekt, og avslutte samarbeidet med Ithaca. Vi mangler bare 400 underskrifter.

Snakket om meta-Reality minner meg på serien til Nathan 'for you' Fielder, og Benny 'uncut gems' Safdie; The Curse. Virkelig en av de mest interessante seriene jeg har sett på lenge, en mye bedre drøfting av aktuelle temaer som gentrifisering, white privilege, dydsposering, kulturell appropriasjon, kapitalisme, altrusime, kunstigheten ved såkalt reality-tv, enn disse eksemplene man har sett i senere tid, som ikke er så rart, da det i stor grad bare dreier seg om grifting, fremfor noe ønske om å faktisk foreslå en analyse, eller holde opp et såkalt speil mot samfunnet. Det er likevel en morsom serie, men humoren er svært mørk, jeg kjente latteren min flere ganger reflektere tilbake til meg sev og satt seg fast som en litt vondt klump i magen. Det er ikke lov å akke seg over kvaliteten over kontemporære mediautgivelser uten å først sjekke ut The Curse.

Gitt at ChatGTP-teksten gjengir noe virkelig, så synes det også som om disse faktorene delvis eller fullstendig skyldes gamle syn på kjønn, kjønnsroller, og forventninger. Om det bare fantes en slags kritisk teori som søker å utfordre tradisjonelle syn på kjønn og kjønnsroller.. Hmmm.

Men er det riktig å gi Kristendommen all æren for en innsikt som ligger i de aller fleste trossystemer? Kanskje blir det feil å fremstille det som om denne innsikten er noe unikt for kristendommen? Hjelper det barna eller de voksne som har lyst til å dø, å perpetuere denne idéen om kristen overlegenhet inn i fremtiden?

Men står ikke disse verdiene temmelig sentralt i de fleste trossystemer? Hvis Brahmanismen er eldre enn Kristendommen, er det da naturlig å dedusere at Kristendommen henter sine idéer fra Hinduismen? Eller er det kanskje noe iboende menneskelig ved å innse at skapningene vi deler denne planeten med har samme grunnleggende verdi som en selv? Ikke at det er noe man lykkes med å leve etter, men det synes likevel ikke som den mest uoppnåelige sannheten fremfor oss. Kanskje gjør man barn og unge en bjørnetjeneste ved å foreslå kristendommen som særlig spesiell og viktig, der den har kommet frem til det samme som de fleste andre religioner og filosofier, kanskje er det å plante et frø av moralsk overlegenhet og grandios forståelse av en utvalgt gruppe eller tro, som har bidratt til så mye lidelse gjennom menneskehistorien.

Ja, ikke uenig i det, og dersom påstanden ikke var mer enn at Kieran er seg selv lik, så kan jeg også si meg enig. Samtidig som jeg vil si at karakterene han gestalter i Real Pain, og Succession er temmelig ulike fra hverandre. Også enig at det ikke er noe iboende galt med skuespillere som bruker seg selv (i mangel på en bedre beskrivelse) mer i rollene.

Et aspekt jeg nylig lærte om pasta, er at pasta som er laget med bronze-verktøy har mer anledning til å trekke til seg saus enn de som er laget med hva enn de ellers bruker. Man kan se forskjellen ved hvorvidt pastaen er glanset eller matt, pastaen som er laget med bronze-verktøy har en mer matt overflate, mens den andre er mer glinsende og glatt (sistnevnte er den man som regel finner i vanlige butikkhyller, jeg fant en fra änglamark som var bronze-produsert).

Jeg annerkjenner at du har en vanskelig posisjon å argumentere utifra her inne, og synes generelt du er flink til å svare saklig på alle de ulike innsigelsene du får. Men her synes jeg svaret ditt tilsynelatende feiler i å svare relevant på inlegget mitt. Men det er ikke noe jeg vil bruke masse tid på, da det ikke er så mye å si til aspektet surviviors bias også har på litteraturen vi har tilgang til. Det er bare et faktum, og det blir lett kontrafaktisk å skulle begynne å spekulere i hva hvis.

Oppmuntringen til å beskrive hva man liker eller ikke liker, ved en film utover å bare erklære at man likte, eller ikke likte den, at den var bra, eller ikke bra, var ment mer som en generell oppfordring til tråden i sin helhet, fremfor en kritikk av deg, selv om både du og jeg er skyldig i dét. Jeg prøver ikke å være defensiv ovenfor Anora, jeg liker begge filmene du foreslår som mer verdige vinnere. Jeg var vel egentlig bare nysgjerrig på hvilke premisser du har satt opp for at Parasite, The Substance, Oppenheimer, eller Dune, fortjener en slik pris mer. Så er det helt greit om du ikke har lyst til å redegjøre for det, utover at du bare ikke synes den var bra nok, slik du gjorde. Du har ingenting du behøver å måtte bevise for meg, jeg har ingen anledning til å bestemme hvordan folk skal bruke denne tråden, det var som sagt bare ment som en generell oppmuntring. Jeg likte den også, interessant å se filmen undersøke, traumer, både umiddelbare, og generasjonsmessige, hvordan slike smerter påvirker ens liv, og evne til relasjonsbygging, hvem som fortjener eierskap over lidelser i ettertid, og hvordan man kan forholde seg til den. Men jeg synes ikke karakterene minnet så mye om hverandre utover å være levert av samme skuespiller, Kierans karakter er mye mer følelsesstyrt, ubetenksom, drømmende, romantisk, og fantasifull i denne filmen, der han i Succession var kald, selvbevisst, og reservert, de hadde kanskje en evne til manipulasjon til felles? Eller hva tenker du var så likt?