Herr Brun

Altså, som Mag Ne sier, du har naturligvis ikke oppnådd beskatning av innskuddet ditt, så ille er det ikke. Du kan få ut innskuddet ditt skattefritt om du selger alt. I en ASK anses du å ta ut innskuddet først, slik at du beholder gevinsten på konto, men får 100 % skatt (og ingen skjermingsfradrag) på det som står igjen. Utenfor ASK selger du andelene hver for seg, etter FIFO-prinsippet, som gjør at du realiserer skatt litt og litt, i "verst tenkelig" rekkefølge (de andelene med mest gevinst er nesten alltid de eldste, som selges først)

Litt usikker på hvor du finner den beste oversikten tbh. Skatte-ABC har alt du trenger av informasjon, men ikke på en pedagogisk måte, den forklarer ikke sammenhengen, fordeler og ulemper. https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/a-10-aksjesparekonto/ Google gir deg jo det du trenger, jeg er litt usikker på hvor du finner den beste "for dummies"-oversikten.

Ja, det har du.

Hvis du mener firmaet er verdt 3 millioner kroner så gir du et bud på 3 millioner kroner for alle aksjene. Det er ingen grunn til at du skal betale 0 for 70 % og 3 millioner for 30 %. Hver enkelt aksje er jo like mye verdt. Men ja, om du er sikker på at det ikke er andre (latente eller aktuelle) krav i selskapet så kan du nok forsvarlig kjøpe aksjene til det du mener selskapets eiendeler er verdt. I praksis bør du nok hensynta i alle fall følgende: risikoen for at det dukker opp andre krav (negativ) skattemessig forskjell på å gjøre dette fra null kontra å kjøpe selskap med drift (kan gå begge veier, uten at jeg er skatteekspert) enklere for deg å videreføre driften enn å starte på nytt (positivt, men ganske begrenset verdi tror jeg) Husk at banken fort kan si opp lånet ved eierskifte, så du må antageligvis gjennom ca. samme prosessen for å få beholde lånet som du må for å få lånet i utgangspunktet. Snakk med banken før du gir det budet. Og både punkt 1 og punkt 2 kan ha betydelig økonomisk betydning. Det er utvilsomt tryggere for deg å starte eget AS og kjøpe driftsmidlene, så jeg ville normalt betalt mindre for driftsmidler "pakket inn i aksjer" enn for driftsmidlene direkte.

Det er mye som er straffbart som er lukrativt, altså.

Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner. EØS-avtalen og yrkeskvalifikasjonsloven gjør at hovedregelen er den motsatte. Det er heller ikke bare å ignorere et krav selv om det er forsøkt inndrevet av noen uten inkassobevilling.

Det er ikke noe du bare kan gjøre. I utgangspunktet har du plikt til å tjenestegjøre om du blir valgt, og du må eventuelt ha grunnlag i lovens unntak for å få fritak. At du er uenig med partiet er ikke fritaksgrunn.

Du har ikke stemt på et parti, du har stemt på en liste over enkeltpersoner. Noen av de enkeltpersonene ble valgt, og de blir sittende ut perioden.

Det er en velkjent regelstruktur i selskapsretten, men hvor er det rettslige grunnlaget her?

Men har forretningsfører fullmakt til å godkjenne? Er forretningsfører legitimert her? Trodde denne kompetansen lå hos styret.

Svaret er vel som så ofte ellers "det kommer an på", men den som alltid må signere (eller gi fullmakt til den som signerer, som da må legges ved) er den som er hjemmelshaver/registrert rettighetshaver til det man stifter rettighet til. Er det en privatperson så er det enkelt, er det et selskap må man gå til aksjeloven (eller annen selskapslovgivning for andre selskapstyper) og evt. foretaksregisteret for å vurdere hvem som har signaturrett.

Jeg får både positive og konstruktive tilbakemeldinger på jobb, og setter pris på begge deler. Jeg er ganske opptatt av å være dyktig til det jeg gjør, og vet at jeg har behov for bekreftelse på det, så jeg setter pris på når andre tar seg tid til å skryte, og også når de tar seg tid til og orker å gi velbegrunnet, konkret og konstruktiv kritikk.

Bannlysing vet jeg ikke, men du vil kunne oppleve at lånet blir sagt opp og du ikke får nytt lån samme sted, og ikke minst kan du straffes. Men det er, så vidt jeg vet, ikke noe system per se.

Til det generelle rådet om bytt bank har jeg et annet og mye viktigere generelt råd: Aldri, aldri, aldri lyv til banken din. Aldri lyv til en bank.

Det du i så fall må hensynta, enten det er fordi du skal ha rammelån (som ikke er en nødvendig konsekvens av å bake inn bilfinansieringen i boliglånet) eller fordi du låner opp over en belåningsterskel som gir deg høyere rente, er at den økte renten da er på hele lånet, ikke bare på bilandelen. Så for noen er det ikke regningssvarende å bake inn billånet, fordi det øker renten på hele boliglånet og ikke bare bil-andelen. En god bankrådgiver vil imidlertid hjelpe deg med å gjøre de vurderingene.

Bytt bank. Det er ingen grunn til å bruke en lokal sparebank om de ikke er villig til å hjelpe deg med denne typen ekstremt enkle operasjoner. Alle de store bankene håndterer dette enkelt. Så lenge du har tilstrekkelig egenkapital i boligen, så er det ikke mulig at en rasjonell kredittvurdering gir deg avslag på boliglån men tilslag på billån, siden billån er ubetinget dyrere og testes på samme måte opp mot inntekt og betjeningsevne. Det er kun rare/for deg uhensiktsmessige forretningsmessige valg av banken som gjør at dette ikke er mulig. Bytt bank.

Til gjengjeld får du jo da opp navnet på mottaker før du bekrefter.

Nei. Begrepsbruken "andeler" her handler om at fond alltid selges i (fonds)andeler. Hvis du ikke skal selge alt, så må du angi hvor mange andeler du vil selge. Fordi det er dette du kan selge. Du kan ikke legge inn en ordre om å selge fond for x kroner, du må selge y andeler. Hvis du tolker "andeler" her som hvor stor andel av beholdningen du vil selge, så kommer du til å trå feil.

Men dersom selskapet betaler aksjonærens formuesskatt så vil det være skattbar inntekt for aksjonæren. Om aksjonæren ikke har skattbar inntekt, så har aksjonæren enten hatt store fradrag eller lånt penger til å betale formuesskatten (og andre personlige utgifter). Det er jo hele poenget her.

Nei. En aksje må, for å kunne handles på ASK, både være børsnotert og være hjemmehørende i et EØS-land. Nvidia-aksjen er notert på tysk børs, men Nvidia er ikke hjemmehørende i EØS, men i USA. Dette er grunnen til at bl.a. en del shipping-selskaper på Oslo Børs (riktignok færre og færre) ikke kan handles på ASK. Du kan lese mer om begrepet skattemessig hjemmehørende her: https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/uttalelser/prinsipputtalelser/hva-som-avgjor-hvor-et-selskap-er-skattemessig-hjemmehorende/ (Litt gammel uttalelse, jeg vet ikke om den fortsatt er fullt ut dekkende)

Men det er jo en fordel. Du får jo bruke en telefon helt gratis! At det også kreves at du må være tilgjengelig for arbeidsgiver er staten uvedkommende, og fratar deg ikke fordelen. Det en sak mellom deg og arbeidsgiver. Du får anledning til å ringe og bruke en telefon privat, det ville du måtte betale for om ikke arbeidsgiver betalte, ergo har du en fordel. Det er veldig, veldig enkelt, og du virker å ha fullstendig skylapper når du skriver om dette.

Ehm, netto kostnad for deg som arbeidstaker er ca. 150-200 kroner i måneden avhengig av marginalkatt (366 kroner i måneden i inntekt, så arbeidstaker kost er bare skatteverdien av dette). Du mener de fleste betaler mindre enn 150 kroner i måneden i sum mobilabonnement og (gjennomsnittlig/avskrivning av) innkjøp av mobil? Ellers inngår også bredbånd ekom-tillegg. Så arbeidsgiver kan dekke det og innenfor samme ramme. For de som har arbeidsgivere som gjør det (min gjør det, oppad begrenset til et beløp jeg ikke husker i farta) så vil jeg si ingen kan spare penger på å kjøpe privat.

Jeg ville sjekket ut fixrate. Alle jeg kjenner som har prøvd det er knallfornøyde.

Du er et helt ekstremt tilfelle, og du har fått råd om hvordan du enkelt kan tilpasse deg innenfor nåværende skatteregler. Du kan ikke generalisere fra din situasjon, eller forvente at skattereglene skal hensynta den veldig spesielle situasjonen du har med jobbmobil.

Hvis bankoverføringer kan reverseres så blir forutberegneligheten i samfunnet mye lavere. Hvis du skal selge noe og kunden bare kan ringe banken og be dem reversere transaksjonen, så må du ta forholdsregler for å unngå tilbakesøking. hvis svaret ditt da er at banken må vurdere om det er grunnlag for tilbakemelding, har du bare flyttet vurderingen fra domstolene til bankene. Jeg vet ikke om jeg vil flytte slik myndighet dit.