SqueakyAlphabet7302

Syns egentlig det er mer overraskende at ikke flere har prøvd å lage spill ala It Takes Two. Samarbeidsspill for par eller venner må jo være helt toppers. Digget det spillet selv i alle fall.

Bor i et nabolag hvor det er lav fartsgrense, men mye bakker. Det er ikke noe jeg "tror jeg hører" som du så fint sier, det er biler som gir gass i motbakke og er i lav nok fart til at hjulstøy ikke blir den dominerende støyen. Jeg har heldigvis god nok hørsel til å skille de to fra hverandre.

Bor i et nabolag med mange eldre fossilbiler. Noe innihelvete bråkete til tider. Merker jeg gleder meg veldig til fossilbiler fases ut fremover. Tar vel lengre tid her, er et noe fattig nabolag.

Hei! Jeg bor i en bolig bygget etter TEK17, men har lyst til å få det mer stille på soverom, for bedre søvn. Våkner jevnlig av lyder utenfra, til tross for bruk av ørepropper. Ser for meg det blir altfor dyrt å bytte vinduer som egentlig er funksjonelle. Så, har noen her erfaring med støyisolering av eksisterende vinduer?

Jeg satt i kveld og regnet litt. Ser jeg på pensjon, så er det plutselig veldig annerledes. Da kommer min nøkterne livsstil godt med. Overraskende lite man får i pensjon, har alltid tenkt at jeg kommer til å ha god økonomi i pensjonstiden men da er det visst en forutsetning at jeg sparer mye, og jeg skjønner ikke hvordan folk som lever måned til måned skal kunne klare seg som pensjonist. Jeg prøver egentlig å sette opp et regnestykke: hva vil jeg ha utbetalt i måneden som pensjonist? Og hvor mye skal eventuelle barn eller annen familie få i arv når jeg går bort, gitt at jeg lever til jeg blir en viss alder? Det syns jeg er vanskelig å svare på. Mange variabler. Mye usikkerhet i hva som er fornuftige verdier i regnestykket. Må bruke noen kvelder fremover på å se på det tror jeg.

Sitter en søndag kveld og funderer på om jeg skal selge boligen min og nedgradere til noe enklere. Jeg bor ganske råflott. Mye fordi jeg har ofte tenkt på bolig som et investeringsobjekt. Nå er det hett marked her jeg bor. Såpass hett at jeg funderer på å selge, og flytte til noe enklere, nærmere skog og natur. Men, har det mye å si når man selger? Jeg ser jo for meg at dersom det nå er et hett marked, så vil prisene stige fort inntil det ikke lenger er like hett marked. Og da har det egentlig ingenting å si om jeg selger nå til over prisantydning, eller litt senere til prisantydning, fordi prisene er ca det samme uansett? Jeg veksler mellom å ønske å selge, eller vente til noen andre nyboliger legges ut for salg rett i nærheten, i håp om at de driver prisen på min leilighet oppover. Jeg tror boligen min kan være tungsolgt i et dårlig marked og kunne vært tjent med å selge nå, men vet ikke. Finnes det god forskning på hvorvidt timing av boligsalg har mye å si? Bør man selge når det er hett marked? Hva er deres erfaringer her?

Tanken på å møte en drømmedame og skape et liv sammen gjør definitivt at jeg higer mot mer penger. Jeg har dog aldri vokst opp med sydenferier og denslags, så er usikker om jeg vil gi det til barna mine bortsett fra unntaksvis hvert n-te år. Bolighjelp, større bil og denslags ville dog fort blitt ting å spare til. Men, dette er ting som ligger langt inn i fremtiden, i alle fall for min del. Med ting som ligger så langt inn i fremtiden, kan man typisk sette opp et regnestykke og anta en viss vekst (nøktern vekst) i aksjer, boligverdier i mange år fremover, og så vil man fort se hvor mye man må sette av i måneden for å ha råd til disse tingene når en havner der. Og hvis man vet man kan nå disse målene, hva er da verdien av penger? Enda mer trygghet? Uforutsette hendelser? Jeg ser for meg at for mange av oss nøkterne folk så må det bli virkelig ille for resten av samfunnet før vi sliter nevneverdig. Jeg sliter med å finne meningen i penger nå som jeg har god økonomi, samtidig som jeg sliter med å tilgi meg selv for å ha kastet bort en halvmillion på dårlig investering siste året. Penger kan jo kjøpe mer fritid, jeg drømmer for eksempel om å gå Norge på langs, eller andre tilsvarende lange turer. Istedetfor så sitter jeg her og klandrer meg selv for feil, og filosoferer over hva som gjør at en blir så grådig. Den ene tingen som gjør meg urolig mtp. egen økonomi i fremtiden, er KI. Utviklingen går så hinsides raskt, og jeg lurer på om vi kommer til å se en bølge av oppsigelser når det har gått litt mer tid. I mellomtiden gjør jeg jo ting riktig, dvs. sparer og lever nøkternt, slik jeg jo liker best.

Mann tidlig trettiårene. Det siste året har jeg ofte fundert på om jeg har nok penger. Jeg klarer meg bra økonomisk, med godt betalt jobb og lavt forbruk. Jeg kan leve et godt liv slik jeg ser det, og ha få bekymringer. Mye fordi jeg tjener greit, men også mye fordi jeg har lave materielle krav for å vere fornøyd. Aller helst vil jeg være i skauen i ei enkel koie med litt ved for å holde varmen. Likevel, så streber jeg etter mer. Å få mer penger gir en god følelse. Det er som å spille et spill. Hver lille økning i formue gir et dopaminkick, og jeg føler meg glad. På den andre siden, gir hver lille utgift en liten smerte. Som mennesket jeg er forsøker jeg å unngå smerter, og smertene ved en utgift er større enn gleden ved inntekt. Jeg vil da helst redusere utgiftene mine mest mulig, dvs. ikke sløse, men unner meg selvfølgelig ting innenfor rimelighetens grenser. Men, jeg vet ikke hvorfor jeg ønsker å redusere utgifter. Jeg vet at man bør ha oppsparte midler for en dag hvor uhellet er ute, det er greit. Men, jeg har grei nok inntekt, må snart betale formueskatt, og mitt nøkterne forbruk kan økes mye før det faktisk tærer på oppspart kapital istedetfor å bare redusere hvor mye jeg sparer hver måned. Likevel føler jeg at jeg må spare mer. Slik jeg ser det så er det mange problemer i verden som er forårsaket av at mye vil ha mer. Jeg har mer enn nok. Milliardærene har mer enn nok. Likevel vil vi ha mer. Grådighet er vanskelig å slåss mot. Men hva tjener den oss? Hvorfor søker vi stadig etter mer penger? Jeg er tilbøyelig til å svare trygghet. Jeg har lyst å eie mitt eget hjem, og ha fritid til å gå i skogen på ettermiddagene. Dra til fjells i helger. Det koster jo penger med bolig, og å ha bil for å komme seg til fjells. Men, jeg har mer enn nok til dette. Hva om det kommer en krise? Hva om boligmarkedet og aksjemarkedet kollapser? Da må jeg fremdeles ha trygghet. Men har man ikke det om man allerede i praksis er gjeldsfri? En annen grunn til å hige etter mer penger er status. Det er lett å la seg friste til å ville ha en finere bil, finere klær, hus i riktig nabolag. Noen av tingene kan jo gi oppriktig glede, f.eks. muligheten til å bo i et fint nabolag med fine omgivelser. Men, mange vil jo ha fine ting fordi andre rundt de har tilsvarende fine ting. Selv bryr jeg meg lite om slikt, men jeg har en svakhet: jeg liker ikke å sakke akterut i forhold til mine jevnaldrende venner eller familie. Jeg vil ha like mye eller mer enn dem, både i form av lønn og formue. Jeg sliter med å forstå at jeg er slik. Hvilken verdi gir det å ha lik økonomisk utvikling som folk som er like meg selv? De fleste jeg kjenner har samboere og lever andre liv enn meg som singel, men i stillhet, i bakgrunnen av mitt forvillede sinn, så foregår det alltid en sammenligning. Har jeg like mye som dem? Har jeg mer, eller mindre? Hvorfor? Jeg ser for meg at sammenligning er noe vi mennesker brukte evolusjonært som flokkdyr for å navigere sosialt. Er denne sammenligningen noe man kan lære seg å gi slipp på? Det gir meg ingen nytte, annet enn å sørge for at jeg blir stadig grådigere. Og grådigheten min har ført til dårlige økonomiske avgjørelser senest siste året, og tapte en halvmillion. Jeg tar lærdom av det, men grådighet føles mer som et symptom enn en årsak. Jeg er heldig nok til å ha god økonomi, men det føles tidvis som en byrde, noe som er en ekstremt priviligert ting å si. Det jeg burde fokusere på, istedetfor penger, er tid. Vi har begrenset med tid på denne jord. Begrenset tid med venner, foreldre, og familie, og begrenset med tid til å skape et godt liv for seg selv. Penger er til syvende og sist et middel for å skape det livet man har lyst på, enten for seg selv eller for dem man er glad i. Men, det er vanskelig, når man sparer til noe stort og ukjent, en eller annen plass inn i fremtiden. Det kommer i veien for å bruke pengene på å skape et godt liv her og nå, når man heller føler man burde spare. For å konkludere denne tankevandringen, avslutter jeg med noen åpne spørsmål som jeg selv funderer mye på: hvilket forhold har du selv til penger? Hvilken glede gir penger deg i livet, eller hvilket formål tjener penger for deg? Har du et mål om hva som er nok inntekt, eller formue, for at du skal føle du har nok? Hvor mye, nøyaktig, er dette målet for inntekt og formue? Tror du at du klarer å la være fornøyd om du når målene, eller vil du snart sette nye, høyere mål? Gøy med en litt åpen diskusjon om penger 🙂 Jeg er lei av å diskutere beløp, for det er alltid noen som har mer, eller mindre, men rent filosofisk syns jeg penger er et altfor sentralt konsept i livene våre til at man ikke diskuterer selve konsepter istedetfor beløpene. Har vurdert å sette meg et mål om å aldri ha mer enn typ 50 G i formue (grunnbeløp i folketrygden) for å ha et mål å strekke meg etter hvert år, men aldri overgå, for å holde igjen grådigheten, og forbli (nokså) nøktern.