Laumb

Og det gjør de ikke. de pålegger meg å skrive jobbadressen uansett hvor reisen faktisk starter.

Dette er 100% korrekt tolkning av intensjonen slik den er fremlagt meg og slik jeg har forsøkt å portrettere arbeidsgiver her. Det ligger noe litt uforklarlig og følelsesmessig bak her et sted - at noen virker å føle at det er urettferdig at noen som bor lengre unna kontoret skal "få mer betalt" for å dra til kunder enn noen som bor nærmere kundene. En litt bitter undertone fra noen som tror det er en ekstra lønn og ikke en ekstra kostnad som er årsaken. Dessverre er dette noe som verken er beviselig eller slikt, men beror på talemåter, uttrykksmåter osv. Samtidig veldig vanskelig å ha en saklig diskusjon med de når de blander uttrykkene arbeidsreise og yrkesreise avhengig av hva de snakker om og faktisk i en e-post både avviser at yrkesreise overhodet er et juridisk begrep og hevder at det ikke fremkommer i noe juridisk hjemmelsgrunnlag for samtidig lenger ned bruke det som et rettslig hjemlet begrep. de presterer å påstå at det ikke har noen rettslig betydning hva man velger å navngi den generelle reisen mellom jobb og hjem (arbeidsreise) og i neste paragraf skrive "arbeidsreise er en betegnelse på reisen fra hjemsted til fast arbeidssted" og således bruke det som den største selvfølge. Arbeidsgiver er spesielt uprofesjonell i saken. De hevder de har søkt juridisk hjelp, men gir ingen innsyn i hva de har spurt om, forelagt eller fått tilbake - noe som vanskeliggjør å ettergå påstandene dems. Ei heller legger de ved, som tidligere nevnt, noen referanser, hjemler, forskrifter, lover eller noe som helst annet enn denne obskure ene setningen de selv har skrevet inn i medarbeiderhåndbokmalen fra en leverandør av ferdige medarbeiderhåndbøker. helt håpløst!

1. Her er du inne på en kjerne i det hele. Du tar mange forutsetninger og tolker i eget perspektiv. Jeg gjør det samme. Arbeidsgiver så med. Det er nok innforstått her at arbeidsgiver ønsker at man ønsker start og stopp fra kontorets adresse uansett hvor den faktiske reisen starter eller stopper i praksis. 2. premisset legges i at, for at reiseregningen skal være gyldig etter bokføringsloven og skattelovene så må den være korrekt utfylt. For at det skal være mulig å fylle den ut korrekt må man ha en yrkesreise som er klassifisert riktig. Den klassifiseringen avhenger av FSFIN som i grunn setter premissene for hva klassifiseringen er og hvilke krav det utløser rundt reisens formål, innhold og dokumentasjonskrav. Ellers, om jurister alltid hadde rett og det var så rett frem som du antyder så hadde vi verken trengt rettsvesen, domstoler eller jurister. Det er jo nettopp pga at det er uenighet i tolkningene at du overhodet har en jobb og et apparat som støtter yrkesutøvelsen - ikke det faktum at ditt ord er endelig eller at lekmann ikke kan ha bedre forståelse og sammenheng. jeg opplever deg som saklig og innstilt og det er veldig bra, men usikker på om du bare følger ryggmargsrefleksen eller om du faktisk analyserer og vurderer det som blir presentert. Jeg setter pris på diskusjonen og lærer av å bli utfordret. Håper du tenker det samme.

Du har gode betraktninger og er moderat i utrykkene Herr Brun og jeg er enig i mye av det du sier. Vi kan uansett anerkjenne at arbeidsgiver både sier at de skal dekke yrkesreiser, at privat bil er lov og at de selv skriver de skal dekke dette etter statens reiseregulativ sine retningslinjer (ikke en ren henvisning til bare satsene). Det som ikke blir klart for meg og som er hovedessensen i dette er jo da hvordan de skal i praksis håndheve et eventuelt påbud om at alle yrkesreiser skal starte på kontoret. Det er par småting. Ordlyden i kravet i medarbeiderhåndboken er at "Alle reiser skal føres fra kontoret". Det står ingenting om at de skal gjennomføres fra kontoret. Dette er for meg en måte og sørge for at man gjør en ting, skriver noe annet. Ellers har vi jo den velkjente "§ 6-44-13. Yrkesreise, punkt e) Reise fra bolig til fast arbeidssted før en yrkesreise påbegynnes fra arbeidsstedet dersom skattyter oppholder seg på arbeidsstedet i kort tid, og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det samme gjelder tilsvarende returreise." som i praksis nedlegger forbud mot å kreve oppmøte på kontoret kun for oppmøtets del dersom første realistiske sted man skal gjennomføre allminnelig arbeid er et annet sted. Alle disse tingene forutsetter selvfølgelig at reisens art i seg selv oppfyller vilkårene for å klassifiseres som en yrkesreise og ikke en arbeidsreise - noe det heller ikke er noe tvil om at den gjør. Jeg har foreløpig dokumentert 8-10 forskjellige elementer i forskjellige lovverk og deler av lovverkene som knytter sammen all argumentasjon og sammenhenger med hvordan de referer til hverandre og hverandres ordlyd og bygger opp og underbygger selve klassifiseringen, kravene til både utfylling, skatteplikt og faktisk gjennomføring - men har enda ikke (husker ikke om det kan være noe oversett i tråden her) fått en eneste rimelig kilde som enten motbeviser påstanden, dokumentert, eller som underbygger motsatt påstand direkte. Siden konsekvensen av dette er at jeg får mindre betalt for bruk av kjøretøyet enn faktiske kostnader knyttet opp mot arbeidet så er jo den enkle konklusjonen at jeg herved slutter å bruke privat bil i jobb og arbeidsgiver må betale for andre løsninger samt jeg vil i enkelte tilfeller bruke 5-6x så mye tid på å nå stedene jeg skal, samt ende i situasjoner der vi må snakke om overtid for å få dagene til å gå opp. Dersom jeg fortsetter å bruke bil og benytter km-satsene til arbeidsgiver så vil skatteetaten få mindre penger (fordi km blir kortere) fra både meg og min skattepliktige del samt for arbeidsgiver som må betale mindre i arbeidsgiveravgift. Absolutt et betent delta med påstander der det enkleste er om det kommer en klink cornerball som invaliderer alt jeg sier, validerer arbeidsgivers påstand - eller min. For det fremstår ikke for meg krystallklart at arbeidsgiver har rett her (og opplagt ikke for dem heller siden der har -null- henvisninger til juridisk begrunnelse, tolkning eller henvisning.).

Da har Skatteetaten endelig svart på min (første av 2) henvendelse - og de virker å tolke regelverket på samme måte som meg, at klassifiseringen av reisen i seg selv setter premissene for selve føringen av reiseregningen. Noe av argumentasjonen min er at konseptet reiseregning reguleres i praksis av regnskapsloven og bokføringsloven, som setter definitive krav for hva som utløser at en reiseregning skal føres (blant annet at kostnader til yrkesreiser med egen bil er avtalt at skal dekkes, og at egen bil er OK i arbeidssammenheng overhodet) - og hvordan innholdet skal defineres (henvist til FSFIN-lovverket som setter definisjonene for arbeidsreise vs yrkesreiser som konsept). For arbeidsgivers del så har vi og et punkt i medarbeiderhåndboken som tilsier at vi skal følge statens reiseregulativ - og det forsterker denne tolkningen ytterligere. Selv om det er avtalefrihet så er det i praksis altså motstridende elementer i "avtalen" (medarbeiderhåndboken) hvorpå flere av elementene peker på en annen praksis enn det arbeidsgiver hevder (kun et element peker på deres versjon, uten at den har verken backing eller referanser av verdi). Veldig spent på videre samtale her - om de avviser Skatteetaten sin vurdering eller om de ettergår, imøteser eller er nysgjerrig på den.

Jeg må løpe inn på trening nå så kikker litt nærmere senere - men umiddelbart slår det meg at situert du nevner det er spesifikt knyttet mot 6-44-13, e som de henviser til under. At en reise med kort som innom kontoret skal likevel betales hele veien hjemmefra dersom den går rett videre til ikke fast arbeidsplass. Men, hvis man starter å faktiske bruke den definisjonen et sted så sier man implisitt at den definisjonen også gjelder. synd du ikke fikk noe mer håndfast fra HR/Jurist sine påstander. Kunne vært interessant nå. dobbltsynd at ingen faktisk har noe å by på der.

I praksis har ingen av reisene som gjelder gått innom kontoret. De har gått rett fra hjem til kunde så hjem.

Den parallellen har jeg trukket flere ganger i tråden nå. Det bør være klart hvor jeg mener relasjonen ligger (arbeidsgiver kan ikke bokføre reiseregning om den ikke er fylt ut etter MÅ-reglene (se Altinn) som i sin tur refererer til definisjonene i FSFIN. det er ikke jeg som trekker reglene fra et sted over i et annet. Det er lovene som selv refererer til hverandres begrepsbruk og krav.

Målet her i så fall må være og overlate denne samtalen til Skatteetaten ved å tipse dem, så bli like firkantet tilbake og slutte med privat bil i yrkesreiser. Det er verken billigere, mer tidseffektivt eller bedre for arbeidsgiver overhodet.

Noen av dere sier "det er sånn". men ingen av dere klarer å forklare hvorfor det er sånn. For at arbeidsgivers argument skal stå seg så må det være hjemlet i noe. Ingen her med perspektivet til arbeidsgiver, eller arbeidsgiver i seg selv, har noe som helst saklig eller dokumentert argumenter. "Fordi jeg sier det." Er særs lite dekkende. Har du en bunnsolid argument, lovtekst, tolking eller noe som helst som kan dokumentere påstanden til arbeidsgiver/perspektivet ditt utover meninger eller påstander som står alene? jeg vil gjerne ha dem.

Bilaget danner grunnlaget for min skatt og min rapportering og skal følge reglene for selve bilaget. og nei, vi snakker ikke om hvorvidt den skattefrie andelen på 3,50 kr versus de 5 kr vi får er forskjellig. Der er vi enig. men om jeg kjører 1000 km så skal jeg skatte 330 kr for de 1,50 kr over 3,50 kr gange 1000 km. så om jeg da i stedet bare får utbetalt godtgjørelse for 500 km fordi startadressen ikke er reell og faktisk - så vil min skatt bli 165 kr. hvis jeg da rapporterer/endrer riktig i skattemeldingen men arbeidsgiver ikke utbetaler for full kjøring så vil jeg måtte belastes 330 kr, eller dobbelt skatt, for at jeg har fått utbetalt halvparten av det jeg beskattes for. jeg mener dette er enten skattesvik hos arbeidsgiver (de rapporterer inn lavere enn faktisk kjørt så de ansatte betaler mindre skatt og arbeidsgiveravgiften blir lavere) eller hos den ansatte som enten lar det stå underrapportert eller endrer og blir straffet med dobbelt skatt.

Ja, mener det er ulovlig fordi jeg er avhengig av å føre korrekt reiseregning for at skattemeldingen min skal bli riktig - og arbeidsgiver må få korrekt reiseregning inn i sitt system for å kunne lovlig bokføre dem. korrekt reiseregning defineres hos Altinn med henvisning til definisjoner og begreper i FSFIN 6-44-10/-13.

De får en liten dytt tilbake på spor - så ignorer jeg dem videre. Fortsatt ingen som har gitt meg en håndfast eller solid referanse på mottatt standpunkt av mitt. Det finner jeg interessant. Du virker å se at det er en helhet her. At en lov for et formål for en praktisk anvendelse utenfor lovens opprinnelige formål isolert sett. skulle gjerne sett det men for motsatt argument av mitt.

Spennende at du har hands on erfaring med diskusjonen! Du har helt rett i at reisen fra bopel til fast arbeidssted ikke skal dekkes (såfremt man ikke følger kort-stopp-regelen 6-44-13, e.). Konsekvensen av dette her vil i mitt tilfelle enten ende med at de endrer praksis eller at jeg og blir ekstremt firkantet i arbeidstider og reiser (for arbeidstider har vi ikke engang startet å diskutere fordi det i seg selv ikke er tema, enda). Og det er i hvert fall ikke til deres fordel at jeg slutter å bruke privat bil i arbeid. Men, selv om du har vært igjennom dette - så er det fortsatt ingen som har klart å gi meg en redelig lovlig hjemmel i hvorfor det skal være slik arbeidsgiver sier. Jeg har 15-20 argumenter for hvorfor det skal være som jeg sier (rekken av lovverk, kravene som stilles, tariffavtale med henvisninger og ordlyd, departementenes kommentarer på direktiver, artikler fra regnksapssystemleverandører, ++), men motparten har bare "fordi jeg sier det". Det gjelder forsåvidt de fleste i tråden her. Jeg håper så inderlig på en break all argument eller fundamental rettspraksis, lovhjemmel eller noe. Men er jo bare påstander uten anekdoter eller analogier forøvrig. Takk for ditt innspill!

Supert! Hvilken hjemmel er det som gir grunnlaget for at dette skal kunne avtales - og hvilken hjemmel er det som gir rett til at dette skal kunne avtales til skattemessig ugunst for meg (potensielt føre for mange km som overbeskattes eller få feil antall km i skattemeldingen min og i praksis utføre skattejuks)?