Herr Brun

Forliksrådet, som hovedregel.

Selvfølgelig får du ikke betalt pengene fra Nordnet som står i ASets navn til annet enn en bankkonto i ASets navn. Opprett bedriftskonto. Har du et AS må det ha en bankkonto, ellers blir dette en evig pine for deg uansett.

Hva mener du er Elkjøps ansvar her? Har du spurt Elkjøp om de spesifikke frontene du ville montere kom til å passe? Har de sagt ja?

For enkeltmannsforetak er det netto overskudd, uansett hva du bruker selv. For virksomhet gjennom AS er det hva du har tatt ut til eget bruk (lønn + utbytte)

Selv om det ikke er adgang til å kreve husleie for mer enn én måned på forskudd, så kan man jo rent faktisk ha gjort det, og fått betalt. Om man for eksempel i første måned betaler halvannen måneds leie den 15., eller man betaler én månedsleie ved overtagelse 1. i måneden og en til månedsleie den 15., og så hver 15., så blir ikke konsekvensen av det at man må betale en halv husleie ekstra. Så her må jo se på hva man faktisk har betalt, ikke bare på hva man skulle ha betalt.

OK, da er det jo ikke noe problem. Hvis det ikke er betvilt antar jeg arbeidsgiver har betalt deg, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du skriver er. Et annet sted sier du riktignok at arbeidsgiver har avvist reiseregningen din. Så for meg høres det ut som det er betvilt (av arbeidsgiver) at de skal betale. Det har de rett til, om du ikke følger instrukser. Instruksene er ikke å fylle ut reiseregningen feil, instruksen er å starte og avslutte alle reiser på kontoret. Jeg vil tro arbeidsgiver mener eller, men du har skrevet og. Du har bedt om hjemmel for at arbeidsgiver kan gi dette pålegget. Den finner du ikke i loven, for det er ikke sånn norsk rett fungerer. Men Høyesterett har i Rt. 2000 side 1602 anerkjent arbeidsgivers styringsrett som arbeidsgivers rett til "å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet". Denne saken handler om arbeidsgivers rett til å organisere og lede arbeidet. Dette kan utledes av definisjonen av arbeidstaker i aml. § 1-8: Arbeidstaker er den som "utfører arbeid for og underordnet en annen". Hele kjernen i arbeidsforholdet er at arbeidsgiver bestemmer hvordan du skal gjøre jobben din, hva du skal gjøre på jobb. Så er det en hel masse rammer for dette. De tre viktigste grunnlag for slike rammer er arbeidsmiljøloven, tariffavtalen (om det finnes) og den individuelle arbeidsavtalen. Men om ikke spørsmålet du stiller er besvart i disse kildene så er svaret at arbeidsgiver bestemmer. Anvendt på din sak: Hvis arbeidsgiver krever at reiser skal starte og/eller slutte på kontoret, ja så har du ikke krav på at arbeidsgiver dekker reiser som ikke oppfyller dette kravet, med mindre din tariffavtale eller arbeidsavtale sier noe annet. Det tviler jeg jo på at de gjør. Arbeidsgiver kan ikke kreve at du bryte loven, så de kan ikke kreve at du sender inn en misvisende reiseregning. Men de kan si at om ikke reiseregningen også tilfredsstiller arbeidsgivers krav, ved at reisen har vært innenfor arbeidsgivers krav, så dekker de ikke kostnadene dine. Det naturlige i denne saken er at du leverer inn en rettvisende reiseregning, og arbeidsgiver gjør fradrag i km-godtgjørelsen for din normale arbeidsreise. Men jeg ser ikke noe rettslig grunnlag for å kreve dette av arbeidsgiver.

Arbeidsgiver kan pålegge deg å starte reiser på kontoret. Det betyr at de kan si at du ikke har lov til å starte arbeidsreiser hjemmefra. Det har de gjort i personalhåndboken. Dette ligger klart innenfor arbeidsgivers styringsrett. Bryter du dette pålegget, kan arbeidsgiver nekte å dekke dine kostnader for reisen, fordi reisen ikke er gjort på den måten arbeidsgiver dekker. Bokføringsregler og skatteregler er klinkende likegyldig for denne vurderingen. Skattereglene setter noen rammer for hva som kan dekkes uten at det blir skattepliktig. Bokføringsreglene sier hva slags dokumentasjon som skal foreligge hvis arbeidsgiver betaler. Ingen av disse reglene pålegger arbeidsgiver å betale.

Det er riktig at det er en tingskade forårsaket av nettselskapet, men hvorfor er det feil å forholde seg direkte til forsikringsselskapet? Fordi de kan erstatningsrett, og tilhørende "triks"? Den kunnskapen tror jeg du kan ta for gitt at de deler med nettselskapet dersom du går direkte på nettselskapet, som del av rettshjelpsdekningen i ansvarsforsikringen. Det er enklere å forholde seg til forsikringsselskapet, de er forpliktet til å ha kompetanse og kapasitet til å faktisk administrere krav på denne måten. Om du er uenig kan du saksøke forsikringsselskapet, slik du kunne saksøkt (kan saksøke) nettselskapet. Det er riktig at man kan kreve dekning på den måten du beskriver, men jeg sliter med å forstå hvorfor det gjør det feil å også håndtere kravet slik det gjøres her, gitt at man også kan gjøre det på den måten.

Da får du utbetalt 0,2G årlig over en kortere tidsperiode.

Jeg er fascinert med dette med å flytte "160 mil, 3 timer fra nærmeste storby" Det er ganske nøyaktig 160 mil i luftflinje fra Norges sørligste til Norges nordligste punkt, så her har man virkelig gjort alt man kan for å flytte så langt som overhodet mulig. Du klarer riktignok litt lengre avstander om du starter/ender litt lengre øst enn Nordkapp, men man har virkelig strukket seg langt her. Og ellers er jo det å takke ja til en jobb, si opp bostedet, og belage seg på å få statlig bidrag til å kjøpe bolig en måneder etter at du starter prosessen, en helt absurd ting å gjøre. Hva i all verden tenkte du på, og hvordan tenker du jussen skal løse dette?

1) Dette høres dyrt ut. Dere bør søke kvalifisert hjelp, ikke bare online og selvhjelp. 2) Regelen her er at dere skal betale det det ville koste å få gjort dette riktig fra start. Om det er nødvendig med en dyrere løsning enn opprinnelig løsning, så må dere altså betale mer enn opprinnelig avtalt. Men dere skal ikke betale for det arbeidet som ble feilaktig utført. Altså: Om den løsningen som opprinnelig er brukt kostet 100, og den nye løsningen koster 150, så må dere betale 150. Men dere skal (selvfølgelig) ikke betale de 90 som nå er "forbrukt" fordi leverandøren valgte en feil løsning, og så 150 på toppen. Dere skal betale differansen. Dette stiller seg annerledes om det er dere som har instruert om hvordan arbeidet skal utføres. Forbeholdet om "skjulte feil og mangler" kan de stappe opp en viss plass. Det gjelder åpenbart feil og mangler ved bygget de skal arbeide på, og ikke deres egne mangelfulle arbeid som de ikke selv klarte avdekke.

Vel, da er det ikke altid de kan klage da.

Nei, det er tvert imot helt åpenbart at det er inngått bindende avtale, men det er noen argumenter for at kjøper har angrerett. Som forutsetter at det er inngått bindende avtale.

Nja. Skatten kommer jo på et tidspunkt, og pengene skal jo brukes. De har det kontantbehovet de har, så jeg tenker det er irrelevant om de også bruker penger som utløser skatt, så lenge de har brukt opp det skattefrie uttaket først.

Dere bør tømme innskuddet (pluss skjerming) først på begge. Så har det ikke noe å si hva som skjer etter det.

Men hvorfor ønsker du å handle aksjer uten å eie dem?

Svaret på spørsmålet ditt er ja. Lønnsjustering: Så lenge det ikke er noen avtalte rammer for lønnsjusteringen, og det ikke er avtalt kollektivt tillegg til alle, så har du ikke rettskrav på lønnsjustering. Avtalen om at lønnsjustering skal ha virkning fra en viss måned er ment å redusere presset på forhandlingene, men den forutsetter fortsatt at du får lønnsjustering. Rammene for ikke å gi deg lønnsjustering vil, så lenge ikke annet er avtalt, først og fremst være diskrimineringsvernet. Begrunnelsen som er gitt er åpenbart ikke problematisk opp mot dette. Bonus: Hvis du har en avtalefestet rett til bonus, så gjelder denne med de vilkårene som fremgår av avtalen. Hvis ikke, så er oppsigelse en helt uproblematisk grunn til å nekte deg bonus. At den ansatte står i uoppsagt stilling på utbetalingstidspunktet er et veldig vanlig vilkår om man først har avtalt rett til bonus, om du ikke har en slik avtalefestet rett er det et helt uproblematisk vilkår fra arbeidsgiver. Jeg skjønner at dette er litt surt, men dette er slikt du må regne med og tenke gjennom når du velger å si opp.

Jeg blir overrasket om lokal megler er villig til gå i nærheten av Proprs pris for oppgjørsoppdrag (om de overhodet er villige til å påta seg oppgjørsoppdrag), men det kan jo være verdt det om man sparer nok i mellomfinansiering. Men her ville jeg passet på å ha mellomfinansieringen klar i tilfelle dere ikke får gjort opp denne transaksjonen først, å misligholde kjøpekontrakten kan bli riktig så dyrt.

Det som er fint med å bruke proffer, som Propr faktisk er, er at de gjerne har svaret på dette. Jeg tenker vel at 10 000 kroner er en ganske akseptabel transaksjonskostnad her for å ha nødvendig trygghet. Og det er mulig det gjør det enklere å komme i mål med banken.

Kjøpekontrakt osv. er det helt uproblematisk å ordne selv når transaksjonen er med familiemedlemmer.

Det du trenger oppgjørsmegler til er å sikre mot den andre partens kreditorer. Dersom en av dere har økonomiske problemer (som man vet om, eller som man ikke vet om) så er det en risiko for at kreditorene tar kjøpesummen uten at kjøper får huset, eller tar huset uten at selger får pengene. Oppgjørsmegler er en forsikring mot dette, både bokstavelig talt (de har ansvarsforsikring om de gjør feil) men først og fremst ved at det å bruke en tredjeperson som sitter på pengene mens skjøtet tinglyses gjør at kreditorene aldri kan få tak i penger/eiendom uten at motparten har fått eiendom/pengene. Er du helt, helt trygg på at dette ikke er en risiko kan du gjennomføre oppgjør selv. Det er bare å sende inn skjøte og betale når tinglysingen er på plass, evt. betale når skjøtet sendes inn.

Du må nesten sykemelde deg fra jobben hvis du grunnet sykdom ikke kan jobbe.

Jeg tenker vel at om du gir fra deg rundt 1,5 % gratis på dårlige rentevilkår så er det vanskelig å ha sympati for formuesskatten din.

Du har altså nå, på ganske dyrt vis, lært at du ikke skal signere kontrakter du ikke noenlunde forstår innholdet av. Kanskje ikke den enkleste måten å lære det på, men antageligvis ganske effektiv. Basert på din beskrivelse her har jeg ikke noe tro på at du har fått en rimelig forventning om at du bare skulle risikere søknadsgebyr. Jeg tviler på at du får overbevist en domstol om det samme. Til det er fremstillingen din for ensidig, og alle momentene i din favør er muntlige uttalelser som blir vanskelig å bevise. Når det gjelder spørsmålet ditt så har du i grunn bare to muligheter: Du kan bestride kravet deres, slik at de må ta saken til forliksrådet, eller du kan betale. Forliksrådsbetaling er relativt billig, så risikoen er jo begrenset, men det blir noen tusenlapper i kostnader (og det løper jo forsinkelsesrente så lenge du ikke betaler). Men du har ingen måte å holde saken unna tingretten på, hvis motparten ønsker å ta den dit. Begge parter har ubetinget rett til å ta ut stevning (innen aktuelle frister, som varierer etter om forliksrådet avsier dom eller innstiller) etter at forliksrådet har avsagt dom (eller innstilt saken). Lykke til.

Det er fint at du sier helt eksplisitt at du anser søknaden som både skjema og underliggende dokumentasjon, for da vet vi hvor feilen ligger. (Eller krav, som det strengt tatt er, ikke søknader. Uten at det endrer noe)