Herr Brun

Og poenget mitt er at "folk med under én million i boliglån skal enkelt bytte boliglånsbank flere ganger i året" nok ikke er en særlig god terskel for å vurdere om det er en riktig/tilstrekkelig grad av konkurranse i bankmarkedet.

Det er nå en gang slik at både bankvesenet og kartverket har reelle kostnader knyttet til flytting, så at det er noe som helst kostnader knyttet til dette for den som nyter godt av det tenker jeg er både rasjonelt og rimelig.

Utlånsforskriften tar utgangspunkt i bruttoinntekt men åpner ikke for en slike justering når det gjelder beregning av belåningsgraden.

Tinglysingsgebyret er på 520 kroner. Jeg klarer virkelig ikke å se at det er noe stort problem her.

Du har ikke oppfylt avtalen din med kjøper, og får dermed ikke pengene. Du har ikke krav på oppgjøret. Megler gjør helt åpenbart rett i å ikke utbetale oppgjøret, det ville vært en grov krenkelse av kjøpers rettigheter. Men du kan ha krav mot eiendomsmegleren, fordi de ikke har løst dette tidligere. For å komme dit må du nok i praksis gå i alle fall til reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester.

Ja, men du får mindre skattefradrag om du har lavere låne rente/må skatte mer av høyere innskuddsrente. Så for bankprodukter så er skatteplikten for kundeutbyttet irrelevant.

Jeg har hatt diverse forsikringer dekket av arbeidsgiver siden jeg begynte å jobbe fulltid i 2016 og har aldri sjekket hva arbeidsgiver faktisk betaler for forsikringene. Det er da fullstendig likegyldig for meg hva de betaler for dem, jeg bryr meg om dekningen. Den sjekker jeg ved den årlige fornyelsen. Å skulle ta inn forsikringskostnader i den årlige lønnsforhandlingen gir jo ingen mening. Ikke har det noe å si hva arbeidsgiver betaler, og ikke kan du styre det individuelt uansett.

Det regnestykket du setter opp her er jo bare selvfølgeligheter? Hvis du antar prisstigningen er lik renta, så vil du ikke tjene penger på å flytte. Selvfølgelig ikke? Det er jo bare matematikk, du har ingen andre inntekter på dette enn prisstigningen. Så får du rentefradrag, prisstigningen gir deg en rentesrenteeffekt (mens renta i dette isolerte regnestykket ikke gir det, selv om den i praksis gjør det), som så må regnes mot transaksjonskostnader. Men når de to totalt dominerende parametrene settes lik hverandre, så blir reultatet nødvendigvis ca. likt. Det er til syvende og sist bare to grunner til å kjøpe en dyrere bolig (som du skal bo i): 1) Du tror prisstigningen kommer til å overstige rentekostnaden (og alternativplasseringen), eller 2) Du setter pris på den økte bruksverdien i boligen. Punkt 2 faller helt utenfor ditt regnestykke. Men alle jeg snakker med boligkjøp om legger mye mer vekt på punkt 2 enn punkt 1. Jeg kjenner ingen som kjøper dyrere bolig enn de trenger fordi de vil tjene penger på det. Men jeg omgir meg nok med folk som 1) har lyst på mer bolig enn de har råd til, så de stort sett opplever å måtte gå på akkord med noe (siden jeg bor i Oslo), og 2) har noenlunde god økonomisk forståelse. Et element her er nok at den historiske prisstigningen stort sett har vært høyere enn renta (såvidt jeg vet, har ikke sett nøyere på det), og når du kombinerer dette med giring-effekten av at du gjerne kjøper med ca 80 % lån så har bolig i praksis for veldig mange i dette landet skapt svært mye (papir)formue. Men det betyr ikke at det kommer til å fortsette å være sånn.

Sorry, men dette er fullstendig virkelighetsfjernt. For kontantytelser er jeg helt enig, der må man sjekke at lønnsslippen stemmer. MEn den ansatte har ingen praktisk mulighet til å kontrollere at verdsettelsen av naturalytelser er riktig. Sjekker du ofte at den kostnaden som innrapporteres for arbeidsgivers forsikring av deg faktisk er riktig? Og i tilfelle, hvordan gjør du det? For jeg får ikke denne informasjonen fra forsikringsselskapet. Det er grunn for å være pissed her, men du er ikke den som har grunn til å være det.

Jeg sier ikke at arbeidsgiver ikke kan klandres? Jeg sier du ikke har hatt noe økonomisk tap som følge av den klanderverdige feilen. Du har ingen økonomisk ulempe. Du har spart penger tidligere. Du kan nok lempe rentekostnadene over på arbeidsgiver, hvis denne feilen først ble oppdaget på et tidspunkt hvor du ikke lengre kunne betale inn ekstra skatt og unngå baksmell. Men nei, det å måtte betale restskatt nå heller enn tidligere er (utover rentekostnadene dine, dersom du ikke kunne løse dette i mai) er ikke et økonomisk tap for deg.

Din kollega har rett, i alle fall for selve beløpet som skal skattes. Du har betalt for lite skatt, arbeidsgivers feil har ikke ført til annet enn at skatten må betales senere. Skatteregninga blir den samme som om arbeidsgiver hadde opptrådt korrekt, altså har ikke arbeidsgivers feil påført deg noe tap. Dersom du blir ilagt restskatt, eller pådrar deg andre merkostnader som følge av feilen, så vil imidlertid arbeidsgiver kunne holdes ansvarlig for dette.

Ikke bare ofte, det er forbudt med økende provisjonssats med økt kjøpesum. Så du må få samme provisjonssats på hele kjøpesum, eller lavere provisjonssats med høyere kjøpesum. Det siste er det jo ingen som ønsker, så i praksis er det kun provisjon på hele salgssummen som gjelder.

Nei, dette er ikke en prosentpoeng/prosent-greie. 30 prosent er galt, 30 prosentpoeng er galt, 34,39 prosent er riktig.

For briter som ikke allerede var i riket før 31.12.2020 gjelder samme regler som tredjelandsborgere ellers. Da trengs det oppholdstillatelse for å jobbe på fast innretning på norsk sokkel, men ikke på flytende innretning. Hvorvidt det er kurant å få dette for de stillingene vi her snakker om aner jeg ikke.

Jo, det funker. Dette er en velkjent tilpasningsmyndighet. Aksjeandelen beregnes ved årsskiftet (husker ikke om det er 1.1., 31.12., eller snittet av de to) som gjør at du kan vekte deg ned til 19 % aksjer ved årsskiftet hvert år og få aksjebeskatning. Men du får transaksjonskostnader og markedsrisiko (og går glipp av verdsettelsesrabatt og skjermingsfradrag) som gjør at du ikke nødvendigvis tjener på denne skattetilpasningen. (Not legal nor investment advice osv.)

Jeg tviler sterkt på at arbeidsgiver vil være interessert i dette. Bindingstid funker ved ekstraordinære investeringer i enkeltpersoner, og får den for arbeidsgiver åpenbart problematiske siden at det må gjelde begge veier. Du vil altså her be om at arbeidsgiver både gir deg mer hjemmekontor enn arbeidsgivers policy, og dessuten gjør deg uoppsigelig i en lang periode. Det høres rett og slett litt naivt ut.

Og likevel er S&P 500 i dollar opp 10 % httil i år, 7,8 % de siste 6mnd og 2,9 % den siste måneden.

Det kommer ingenting godt ut av å følge med på markedet uke til uke, om du ikke faktisk har markedene som fulltidsbeskjeftigelse.

Nei, du kan idømmes sakskostnader på ca 5500 kroner (pluss moms om de ikke har fradragsrett) og reiseutgifter i tillegg. jeg er også usikker på hvem som er rette saksøkt her.

Forliksrådet kan avsi dommer med akkurat samme tvangskraft som alle andre dommer. Men det er full adgang til å få tingretten til å overprøve, og du må nok gå ut fra at motparten stiller opp med advokat som bruker alle triksa i boka, selv om tvistesummen er liten.

Du kan gå til forliksrådet selv. Dette høres ut som ganske klar uaktsomhet fra Apcoas side. Men jeg ville nok personlig brukt kaskoforsikringen og snakket med forsikringsselskapet om å kreve regress. Hvis de nekter har du antageligvis rettshjelpsforsikring, men det kan fort være uforsvarlig høy egenandel på rettshjelpsforsikringen. Har du ikke kasko er det forliksrådet som gjelder, med eller uten advokat.

Håndverkeren kan selvfølgelig ikke kreve betalt for å rette opp i sitt eget mangelfulle arbeid. Dette er regulert i håndverkertjenesteloven § 24 (4). Annet punktum her kan ved første øyenkast være litt vanskelig å få grep om, men kommer klart ikke til anvendelse her. (Det er ikke snakk om betaling som ville måtte utføres også om arbeidet ikke var mangelfullt i første omgang).

det du skriver er klassisk «not even wrong», og du bør ikke poste på juss-forumet om ting du ikke kan noe som helst om. Det finnes ikke amerikansk kontraktsrett. De amerikanske statene har forskjellig hver sin kontraktsrett, med forskjellige regler om foreldelsesfristen. Saken reddit-tråden gjaldt var en sak med avtalt foreldelsesfrist. Det er ingen grunn til å tro en slik avtalt foreldelsesfrist gjelder i denne saken.

OK. Siden spørsmålet ditt var: så var ikke det så lett å forstå, men fair enough. Jeg vet hvordan det var før ja.

Lovteksten er jo riktig. Fotnoten trengs bare om du lurer på når teksten selv ble endret. Informasjonen får du ved å bare lese loven.