Simen1

Dere glemmer begge to dagens største* utfordring: Prisvariasjoner fra time til time. Kraftsystemet trenger at folk flytter strøm fra timer med høye priser til de med lave priser. Det oppnår man ikke via generell tidsuavhengig strømsparing. Med størst mener jeg dokumenterbart størst, med priser som målestokk og betalingsvilje fra kraftselskapenes side for å bli kvitt strøm på riktig tidspunkt. Når f.eks et vindkraftverk byr 0 øre for å bli kvitt strømmen når det blåser bra og et annet kraftverk priser seg opp til 2 kr/kWh på et annet tidspunkt fordi det er knapphet i markedet så sier det meg at betalingsviljen har en differanse på 2 kroner. Det er målbart større enn f.eks en gjennomnsittspris på 82 øre. (som er gjennomsnittlig spotpris i NO1 så langt i år)

Alle utenom MAGA forstår at jo lengre Trump går for å holde listene skjulte, true vitner til taushet og gripe inn i rettsystemet for å slippe tiltale og dom, desto mer skitten er den sannheten som skjules. Så langt han har gått nå så handler det åpenbart ikke bare om utroskap og litt utsvevende fester med gjensidig sex. Mistanken om voldtekt, homofil sex, overgrep mot mindreårige bare øker når han går så langt for å skjule sannheten. Hadde det bare vært utroskap og sånne forholdsvis uskyldige greier så hadde en publisering av listene og frie vitnebeskrivelser blitt en slags frikjennelse for de mest alvorlige mistankene. Men når det uteblir så gir det signaler om alvorligheten. Trump har sannsynligvis svært mørke hemmeligheter, som neppe ser dagens lys før årevis etter hans død. Ting som hvis de blir kjent nå kan ødelegge hans forhold til så mange viktige støttespillere at det vil koste han presidenttittelen.

Kraftsystemet trenger at folk har incentiv til at folk flytter forbruk fra timer med 2 kr spotpris til timer med 1 kr. 90% av det incentivet ble fjernet med strømstøtten de siste årene og nå fjernes 100% med Norgespris-støtten. Kraftsystemet trenger også at folk har incentiv til å flytte forbruk fra timer med 20 øre til timer med -20 øre. Slike oppfordringer til adferdsendringer hjelper kraftsystemet både stabilitetsmessig og til å utjevne prisvariasjonene. Fratar man incentiv slik som f.eks norgesprisstøtte + spotavtale så vil det øke prisvariasjonene og i ytterste konsekvens føre til kollaps og utkoblinger, og/eller at fornybare kraftselskaper går konkurs. Jeg vil heller foreslå å innføre strømstøtte = 50% av spotpris, uansett spotpris. Da bevarer man incentiv over hele prisskalaen og samtidig reduserer prisene for hvermansen. Alternativt kan Norge erstatte all form for strømstøtte med lettelser innen generell inntektskatt eller redusere generell mva-sats. Som dagligvare-reklamen formaner: Det er sluttsummen på kassalappen som teller. Det blir sikkert upopulært hos de med tunellsyn, så jeg forventer noen sinte stemmer, men alt i alt mener jeg folk tåler å betale en tusenlapp ekstra for strømmen hver måned hvis de får den samme tusenlappen tilbake gjennom redusert mva på alt de kjøper eller lavere skatter. Disse to tingene må selvsagt formidles samlet og folk må forstå at de har en sammenheng. Det må være troverdig og skrevet i stein. Ellers så blir det væpnet opprør i tunellsyn-foreningen.

https://www.tu.no/artikler/norgespris-kan-bli-dyrt-for-staten/562692 Anbefaler å lese artikkelen, for her står det en hel del logisk som også har vært diskutert her i tråden. Hvor lenge tror dere den katastrofale støtteordningen overlever? Ut 2026 også er det slutt?

I dag torsdag 25. september meldes det om nye drone-hendelser ved hele fire danske flyplasser. Det er mye flykaos på en gang og sikkert temmelig dyrt i form av forsinkelser. Lurer på hvem som kan stå bak...

Zaluzhnyi mener at kostnaden for Syrskyi's Kursk-operasjon var for høy.

Det er nok forbigående ja. Tipper det handler om at folk som har gått over til el for 1-4 år siden er fornøyd med det de har og ikke ser noe stort poeng i å oppgradere til en 2025-modell. Jeg tror ikke folk flest har oppdaget at nye mer energitette batterier (SiC-anoder) er på vei inn i markedet på noen få kinesiske modeller nå og vil oversvømme markedet om bare 1-2 år. Det tror jeg vil utløse et ras av bilsalg av modeller med 4-500 km rekkevidde og dermed priskollaps i bruktbil-prisklassen som nå er 200-400k. De som nå eier biler i den prisklassen tror jeg kan vente et betydelig prisfall i 2026. Hadde jeg hatt en bil som kunne vært solgt til rundt 250k nå, så hadde jeg solgt den unna og kjørt en billig bensin/diesel bil i et års tid. Nå har jeg bensin-PHEV da, så jeg er allerede godt posisjonert, men kjøpelysten er i hvert fall på vent nå som SiC-anodene er rett rundt hjørnet. Jeg ser for meg å kjøpe bil i 2027, men er usikker på om jeg skal gå for en brukt med ~500 km rekkevidde til ~200k eller bruke ~400k på en ny med ~700km rekkevidde. Jepp, jeg tenker prisene havner i det området for en SUV-ish format med 4x4. Satser på Europeisk bygget, men antar det ikke er til å unngå at det blir med CATL-batterier.

På egg må en være obs på størrelsene. Jeg ser alltid på kg-prisen. Etter min mening er norske egg gode uansett merke.

Russiske soldater sniker seg forbi frontlinjene ved å krype gjennom gassrørledninger i Kupiansk. Det går visst ikke helt smertefritt.. Ukraina har nå oversvømt disse rørene for å stoppe den taktikken.

@Enceladus 👍 Det ble registrert 2 fly onsdag og 2 på tirsdag, men jeg har bare sett rapport om 2 konkrete fly (små sjøfly sør for Khserson) så langt denne uka. Lurer på hvilke og hvor de to siste forsvant. Uansett: Nytt fly skal være skutt ned tidlig i morges. Et Su-34 bombefly over Zaporizhzhia

Jeg leste for en stund siden om en russisk moderdrone. Konseptet bør helt klart utvikles på vestlig side også. En gjenbrukbar moderdrone kan f.eks ha stealth og lang rekkevidde for å trenge langt inn i Russland, og satelittkommunikasjon mot "verden" og Wifi mot dronene som slippes. Dronene som slippes trenger ikke en gang oppdrift, de kan seile mot målet. Smådronene kan ha foldede vinger under transporten så de kan tettpakkes i moderdronen. Ukraina har forsåvidt hatt flere marine moderdroner før. Jeg tror det var i vinter/vår en gang. Det var båt-droner med FPV som angrep mål på Krim og båt-droner med missiler som skjøt ned noen helikoptere sør for Odessa.

Vann er et fantastisk hinder mot kuler, særlig når kulene kommer inn fra en lav vinkel. Så jeg forstår ikke hvorfor de ikke bygger de om til fjernstyrte ubåter med snorkel. En snorkel med kamera og satelittantenne på så det blir mye vanskeligere å både oppdage og treffe. De kan til og med ha en tank med komprimert luft som kan forsyne luft for kanskje 10-30 sekunder sånn at farkosten kan dykke den siste biten mot målet. Man trenger ikke atomreaktor eller kjempetykt skrog for å dykke 2 meter under kuleregnet og kjøre stealth siste biten mot mål.

Det er vel hovedsaklig Orban og Fico som driter i Europa? Edit: Jeg ser det er mange flere. Denne utfasinga går alt for tregt! Ukraina må bare bidra mer til å kutte denne handelen.

Hvor mange trenger egentlig å vite stykkprisen? Jeg ser alltid på kg-pris og om pakningsstørrelsen passer meg. Hva om vi endret prisopplysningsloven sånn at kg-pris måtte skrives med stor skrift og stykkprisen med liten på hyllelappen? Med det samme synes jeg loven burde gjøre kr/kg til en universell målestokk for alle varetyper. Dvs. fase ut kr/hektogram. Det er en enhet vi ikke trenger og som bare gjør det forvirrende å sammenligne når man går fra den ene til den andre hylla i butikken. Også kan de forby valutaen prosent. Jeg vil vite hva ting koster! ikke hvor mange prosent det er satt ned fra en førpris som er totalt irrelevant nå. Jeg har aldri sett en eneste prosentseddel eller prosentmynt så det er totalt unødvendig informasjon som ofte står veldig i veien for faktisk pris.

Nå er det på tide å gjøre kveldsstellet folkens..

Da er det bare å fotografere i vei. Jeg lånte selv et dyrt apparat for noen år siden og genererte en PDF via FLIR-programmet. Jeg brukte bildene til å identifisere trekk og kuldebroer og har utbedret trekk-stedene. Kuldebroer er litt verre å gjøre noe med, men jeg har skiftet noen vinduer og en dør i hvert fall.

Hvis jeg forstår rett: N=Natural/Nordic, SN = SubNatural (utvidet til litt kjøligere temperaturer), bindestreken indikerer at det ikke bare er en klasse, men et spenn helt fra SN opp til T for Tropical. SN-T skal visstnok bety 10-43°C omgivelsestemperatur og det skal være en sikkerhetsmargin så ikke apparatet tar skade selv om det kommer inntil 5°C utenfor dette. Men det kan gå ut over både levetid, effektivitet og temperaturen inni. I våre nordiske forhold betyr det bare at det ikke kan stå utendørs, i garasje, utebod eller lignende, men tåler et så vidt spekter av innetemperaturer at det ikke er noe å tenke på.

Dagligvare kan godt innskrenkes med lover fordi det gavner alle, både ansatte og de som skal betale varer og dermed indirekte lønn til de ansatte. For eksempel 8-22 på hverdager og 10-20 på lørdag. Søndagsåpen dagligvare er helt unødvendig. Er man helt i nød kan man kjøpe et brød til 100 kr og en juicepakke til 50 på bensinstasjonen så man lærer at det lønner seg å handle i vettig tid. Kiosker og bensinstasjoner bør naturlig nok ha større åpningstider enn dagligvarebutikker, men også høyere priser og dårligere utvalg, for det er ikke greit at disse eser ut til dagligvarebutikker med en pumpe utenfor, eller dagligvarebutikker kjøper seg én bensinpumpe bare for å omgå lovverket. Det må defineres sånn at det ikke sklir ut. Cafe, museum og kino er publikumstjenester / fritidsaktiviteter som forutsetter at folk ikke er på jobb. De store kundemassene uteblir naturlig kl 8-16 på hverdager. Så disse bør primært ha åpent på kvelder og helger. Dette støtter også direkte opp under den sosiale kulturen man prøver å bevare med nettopp søndagsstengt dagligvare. At noen må jobbe på søndager er forståelig og nødvendig både for viktige samfunnsfunksjoner og støtte opp under fritidsaktiviteter, men det bør ikke slippes fritt for unødvendige tjenester som bare vanner ut kundemassen resten av uka uten et konkret behov for åpning akkurat da. En annen ting er disse kjøpesenter-regimenes regler for butikkene i senteret. Det kan ryddes litt opp i lovverket der også for det er ikke bra med tvangs-åpningstider. Kjøpesentrene har for mye makt og opererer som egne mini-land som tar sin egen mva (omsetningsavgift) på butikkens omsetning i tillegg til fast månedspris for leie av lokalene. Folk som leier bolig er godt beskyttet av husleieloven, men de som leier butikklokaler er fullstendig overlatt til kjøpesentermafiaen. Det kan godt bli litt mer ordnede former og vilkår for næringsdrivende også. En mellomting mellom dagens anarki og husleieloven. Noen kjøpesenter videreselger også strøm til leietakerne til grådige priser og har monopol på det. Jeg mistenker at slikt videresalg av strøm er ulovlig, da det krever konsesjon som nettselskap, godkjente målere og konkurranseutsetting av selve kraftsalget. Merk ordet mistanke. For jeg er ikke helt sikker.

Her ble det Toro Chili sin carne. Fulgte oppskrifta og heiv oppi litt friske urter og gulrot i tillegg. Fikk tommel opp fra 3 av 4 rundt bordet i dag.

Dagligvarekjedenes gjennomsnittsmargin på sjokolade og snacks var mellom 51 og 56 prosent. https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dagligvarebransjen-haver-inn-pa-sjokolade/17361728/

Kilopris 133,33 kr er veldig billig ja. Men det er Putin-Russland-Mendolez-Freia så da står jeg over og sender heller beløpet til Ukraina. Og sparer de grammene på badevekta.. Bra for meg, bra for verden. Edit: Jeg fant en annen Freia med 190 gram til 20 kr: 105,26 kr/kg. Når noen først driter i krigsforbrytelser så vil jeg i hvert fall at Freia skal tjene minst mulig.

Jeg har godt over middels kunnskap om varmepumper. Jeg var fascinert av "virkningsgrad på over 100%" helt fra videregående og da sjansen bød seg for å lære mer om det tidlig i karrieren så tok jeg meg en jobb som montør en kort periode mellom noe annet. Der fikk jeg mer kjennskap til teknologiene og kvalitetsnivåer på komponentnivå, merker og modeller. Det er lenge siden nå men jeg har fulgt litt med fra sidelinja og fått med meg hva som skjer i bransjen og gjort grundig reasearch og beregninger de gangene jeg har kjøpt varmepumpe enten til meg selv eller på vegne av andre. Jeg jobbet mest med Daikin i gamle dager. Skulle jeg valgt pumpe til meg selv i dag så ville jeg gått for Synergi40. Den er vel på sin 4 versjon nå og har har en litt bredere innedel enn 30-varianten. Daikin generelt er høy japansk kvalitet og i motsetning til andre japanske så leveres utedelen uten bunnpanne. Det vil si at kondens og avriming ramler rett ned på bakken i stedet for å samle seg på et brett der det enten fryser til is og lager et kjempeproblem, eller man trenger en varmekabel som sløser med energi bare for å smelte isen igjen så den renner ut av et hull i hjørnet. Det er helt dust at alle andre merker bruker bunnpanne. En annen ting er at Daikin bruker høyvkalitet keramiske lager i både viftedelene og kompressoren. Det betyr lavere støy og lengre levetid. Men tilbake til Synergimodellen. Det er Daikins "mye varme for pengene"-pumpe. Den fokuserer ikke på design (som Stylish og Emura-modellene) og ikke på kompakthet (som Moskus). Synergi kommer som nevnt i to størrelser og jeg ville gått for den største fordi størrelse og luftstøy inne er motstridende faktorer. Den store støyer altså litt mindre, ved ellers akkurat samme forhold fordi innedelen er 25% bredere og er litt dypere. Det gir samme luftvolum pr sekund ved lavere turtall og lavere lufthastighet. Daikin er litt kjipe på å gi ut tekniske detaljer som jeg liker å dypdykke i, blant annet oppgir de ikke kjølemedie, men jeg vet det er R32 på hele utvalget deres. CO2 er ikke modent for boligvarmepumpe-markedet ennå. Propan finnes men jeg har hittil bare sett det på jula-pumper og andre shady kina noname greier. De fleste merker leverer appstyring som standard, inkludert Daikin. Så du slipper å kjøpe noe ekstra for det sånn det var for 10-15 år siden. __________ Nå vet jeg ikke ditt varmebehov eller hvor stor del av huset en pumpe vil varme opp, men det går også an å tenke i retning split-pumpe (2+ innedeler på 1 utedel) eller to separate pumper, for f.eks hver sin etasje. PS. ikke se på kvadratmeter-anbefalingene. De kan være svært misvisende hvis du har en bolig som enten er helt ny (svært godt isolert) eller svært gammel. Etter min mening er det en bedre indikator å se på faktisk kWh forbruk på normale vinterdager der du fyrer med kun strøm. Du finner det i loggen hos kraftselskapet/nettselskapet. Trekk fra et par kWh per døgn per person pga vannbehov etc og evt elbil og del resterende kWh per døgn med 24 så får du et estimat på effektbehov. Varmepumper bør helst dimensjoneres så du trenger å supplere med annen varme når det er ekstremkulde, men ikke når det er normalt kalde vinterdager. For Lillehammer-klima vil jeg si det holder med en pumpe som kan levere riktig antall kW ved -25 grader. Sjekk tabellen over kW ved ulike temperaturer. De få dagene i året ,ed -30 tåler man litt støy og litt supplering. Å kjøpe en ekstra pumpe eller en 10+kW pumpe bare for disse dagene gir ikke økonomisk mening.