Simen1

Jeg brukte bortimot 3000 kWh per år med 12 000 km. Lange vintre med mye småkjøring og mye kupevarme ga nok det høye forbruket.

Det er mer enn det årlige strømforbruket målt på AC-siden av min lader, da jeg kjørte Tesla Model S 12 000 km/år. Du skjønner du er på bærtur når du estimerer oppvarmingsbehovet alene til å være høyere enn mitt totale forbruk? Vinterstid brukte jeg ca 50% mer enn på sommeren, men jeg tror det var kupevarmeren som tok mest av de 50% siden det var mye småkjøring. Kupevarmeren var på 6 kW og kupeen var varm og fin etter 3 minutter. De daglige småkjøreturene tok vanligvis bare 10 minutter til og fra jobb, butikker og sånt. Om sommeren når jeg kjørte mye langkjøring og hurtigladet med forvarming av batteriet var forbruket vesentlig lavere. Rundt 0,2 kWh per km på motorveier.

NMC batterier har en spesifikk varmekapasitet på 1040 J/K*kg. Vann har en varmekapasitet 4180 J/k*kg så 500 kg batteri tilsvarer 125 kg VVB. Videre så skal gjerne vannet varmes opp 70 grader, mens det 500 kg batteriet i ditt eksempel bare trengte halvparten, altså tilsvarende å varme opp 62,5 kg liter vann fra 5 til 75 °C.

Interessant, har står det jo at det er konsekvent forskjell på religiøse og ikke-religiøse. De religiøse mener konsekvent at de i større grad enn ikke-religiøse trenger en gud for å være moralsk. Moral-arrogansen er konsekvent i alle de nevnte landene.

Det er anbefalt å varme opp fossilmotoren før man kjører, hver eneste gang man skal starte den i vinterkulda. Da jeg hadd elbil ble alle mine langturer ble foretatt om sommeren, så det var aldri noe forvarming hos meg. Jeg tviler på jeg er alene om hurtiglading bare om sommeren. Begynner man å ta med alt mulig av tap fra brønn til tank så ser det ikke bra ut for fossilbilene akkurat.

Mange gode refleksjoner der. Jeg reflekterer også en del over hensiktsmessigheten. I min kommune har vi bare to dunker, en for glass og metall, mens den andre er for alle andre sorteringer, som har hver sin fargeprikkete pose. Den delen av sorteringa synes jeg er bra. At glass og metall ikke skal ha noe annet enn emballasje virker meningsløst. Renovasjonsselskapene har et samfunnsoppdrag å samle inn og behandle søpla vår. Dette skal finansieres av renovasjonsavgift (og evt andre inntektskilder som videresalg av "ressurser"). Det blir feil å sette et premiss om betalt miljøavgift for at de skal gidde å hente inn avfallet via glass og metall-dunken. Miljøavgiften bør være en avgift kun til staten, som ikke renovasjonsselskapene har noe som helst med. En annen ting jeg ikke ser hensikten med er plastgjenvinning. Plast bør brennes akkurat som papp, rest, melkekartonger, matavfall og mye annet. De kaller brenning for gjenvinning men underkommuniserer bevisst at det handler om energigjenvinning. Bare en liten del av plasten egner seg for gjenvinning og gjenvinningsplast er jo en helt forferdelig plastsort. Den stinker dynge, er ikke homogen/jevn og har ekkel misfarging av ymse medfølgende stoffer som blant annet gjør at den frarådes å bruke til f.eks oppbevaring av mat. Visste du for eksempel at når du kjøper brød i butikken, i papirpose, så skal den ikke legges i en av butikkens gjenvinnginsposer pga fare for at helseskadelige stoffer smitter over til brødet? Disse posene stinker dynge for en grunn. Plast er derimot et ypperlig brennstoff og renovasjonens forbrenningsovner brenner de svært rent og atpåtil renser avgassen. Jomfruelig plast er antagelig bedre for både brukerne og klimaregnskapet enn den måten vi holder på i dag. Melkekartoner og juicekartonger bør også utelukkende brennes. Disse er 2-3 lags laminat av plast-papir og i noen tilfeller metallfolie. De er utrolig uegnet for materialgjenvinning. Materialene kan praktisk talt ikke skilles fra hverandre. Men de kan fint brennes. Brenning er nok også det beste alternativet for aluminiumsfolie selv om det strengt tatt er metall. Det bør ikke sorteres i glass og metall. Muligens også de tykke variantene av folie som man får catering-mat i. Årsaken til at disse bør brennes er fordi de er svært lite gjenvinnbare. Matsøppel egner seg ikke for å lage jord av, både på grunn av plastposene og at man har dårlig kontroll med innholdet. Matsøppel bør brennes, men likevel samles inn i egen pose, fordi det gjør det lettere å skille fra hverandre søppel som tiltrekker seg skadedyr og stinker, fra annet søppel som restavfall. ____________ Derfor tror jeg det er mest hensiktsmessig med to dunker og tre sorteringer som hentes hjemme: 1. Matavfall og 2. restavfall (inkl papp, kartong og plast), samt 3. glass og metall i egen dunk. Andre typer søppel bør leveres til enten et lite hentepunkt eller kjøres til renovasjonsselskapet (type store mengder eller farlig avfall).

Kristenfolket hevder å ha monopol på moralsk høygrunn, og at ateister ikke kan konkurrere med de på dette. NRK: Kristen avholdsmann skjøt og drepte politimann Kanskje på tide å senke arrogansen et hakk eller to?

Mange vet ikke at dette er ulovlig og kan ende med beslag på grensa.

Jeg skrev 850->400 TWh og det blir jo 47%, så vi ser ganske så enige ut der. Varmekraftverk, produserer som det ligger i navnet både varme og kraft (strøm). Kombinert virkningsgrad ligger på rundt 65%, derav 20% varme og 45% til strøm. Tap i kraftnettet ligger i størrelseorden 2-3% i Norge, antagelig noe mindre i Tyskland. Det er totalt inkludert spenningsomformere. Ladetapet ligger litt lavere enn det, ca 5-10%. Ellers hadde det blitt veldig mye varme i selve laderen. Alle varmekraftverk har steam-generatorer. Husk også at Bensin og Diesel er raffinerte produkter som ikke gir mye mening å raffinere om det bare skal brennes i et varmekraftverk. Da brenner man heller råoljen og sparer ca 15% energitap ved raffinering. For å få 850 TWh med bensin og diesel trengs råolje med ca 1000 TWh brennverdi. Å erstatte 1000 TWh import av råolje med 120 TWh ny el-produksjon er en svært god deal uansett hvordan man vrir og vender på det. Som sagt, Tyskerne kan velge å fyre med kull i stedet for, på bekostning av klima. Klimaregnskapet for kulldrevne elbiler er bare litt bedre enn for bensin og diesel-drevne fossilbiler.

Så sosialt klønete menn er ikke sosialt kompatible med kvinnene på Tinder? Hvilke datingplattformer er det alle de sosialt klønete kvinnene velger da? Hvordan få disse sosialt kompatible sosialt klønete menneskene til å møtes på samme plattform?

Nå harselerer du bare. Det er innkjøp av varmepumper, etterisolering, nye vinduer, og denslags som settes på vent hos boligeierne dersom prisene ser ut til å forbli lave lenge. Alle kraftkablene + luftlinjer kan under optimale forhold gi oss rundt 8,5 GW fra utlandet. Norsk forbruk på vinterstid er normalt i størrelseorden 20 GW og har på ekstreme tidspunkt vært rett over 30 GW. Norske magasinerte vannkraftverk kan levere maksimalt ca 25 GW. I tillegg har vi noe elvekraft og noe vindkraft, så totalt installert effekt er ca 34 GW. Som du ser så går det ikke an å forsyne norsk forbruk bare med import. Det trengs magasinert vannkraft i tillegg, selv om vi skulle være så heldig å ha maksimal elvekraft og vindkraft samtidig. Det gjør hele pumpekraft-ideen meningsløs. Vi trenger ikke pumpe opp vann for å lagre importert strøm. Vi trenger bare å redusere produksjonen av magasinert kraft. Det er ekvivalent med å generere strøm bare for å pumpe opp vann, eller faktisk rundt 15% mer effektivt. Utfordringen med dette er at når vi eksporterer så må vi produsere både til eget forbruk og til eksporten. Da kan vi i verste fall komme over 40 GW og det har vi ikke nok produksjonskapasitet til å gjøre. Løsningen er å fordele produksjonen mer utover i tid. 30 GW * 4 timer er samme energimengde som 40 GW * 3 timer.

HF- mener 50 øre for alle, Minkowski mener 30 øre for alle, staten mener 75 øre for husholdningskunder. Hvem har mest rett?

Det var en miks av kjendiser. Så vidt jeg vet har hverken Hans-Wilhelm Steinfeld eller Lillebjørn Nilsen noe nevneverdig rushistorikk.

Joda, jeg var nok det du. Jeg sa lenge før han trakk seg at han ikke var egnet pga alder. Men Trump er feit i tillegg, med alt det betyr for helsa. .. og heller ikke egnet.

Ja faktisk. Varmekraftverk kan i prinsippet fyres med hva som helst bare det brenner. Kull, olje, bensin, ved, plast, matavfall etc. Varmekraftverke er allerede utstyrt med justeringsmuligheter for variasjoner i drivstoff. Tyske privatbiler kjører til sammen ca 600 milliarder km per år. Det er 17 ganger mer enn norske privatbiler. Antar vi 0,2 kWh per km så blir det 120 TWh når 100% av tyskere kjører elbil. Det tar sikkert minst 20 år til vi nærmer oss noe sånt. I 2022 produserte Tyskland 560 TWh, ned fra 630 i 2017. I 2023 brukte Tyskland 473 000 fat bensin per dag og 947 000 fat diesel per dag, til en verdi av ca 1000 milliarder kroner per år. Brennverdien til denne mengden bensin og diesel blir til sammen 850 TWh. Varmekraftverk har en virkningsgrad på rundt 50% avhengig av type, så man får altså ut drøyt 400 TWh av å brenne denne bensinen og dieselen i stedet for å bruke den i kjøretøy. Det er mer enn nok til å gi 120 TWh til 100% elbiler i Tyskland. Jeg er ganske sikker på at Tyskland vil gå bedre økonomisk når de kan spare ~700 milliarder kroner i året og likevel ha strøm nok til å drive alle personbilene sine elektrisk. Lufta vil bli renere, spesielt i byene, til tross for økt varmekraft. Dette frigir jo også noen kroner til å bygge ladere og styrke kraftnettet, for å si det mildt. Som sagt, de kan også benytte kull og spare ennå mer penger, på bekostning av klima.

https://www.cleanenergywire.org/factsheets/germanys-dependence-imported-fossil-fuels

Så det var ikke trangt om plassen i Berlin i fjor heller? Flott, da er jo ikke det noe hinder for flere tyske elbiler med det første. Siden overgang fra bensin og diesel til elbil vil hjelpe både Tysklands energibalanse og import/eksport-balanse (de importerer nesten all petroleum) så tror jeg både politikerne og folket ser verdien i fortsatt øke elbilsalget.

Du glemmer at overgang fra bensin og diesel til el frigir energi. Enorme mengder energi, som f.eks kan mates inn i Tysklands mange varmekraftverk og via dem lade elbiler med høyere total virkningsgrad enn å bruke bensin og diesel. Dette er en vinn-vinn situasjon både økonomisk, med tanke på CO2 og total virkningsgrad. Kjenner jeg tyskerne rett så vil de heller bruke kull enn bensin og diesel i varmekraftverkene sine. Det blir ennå billigere, men kostnaden er at CO2-utslippet stiger litt, men ikke så mye at det kan sammenlignes med å fortsette med bensin og dieselbiler.

For 6 år siden kjørte jeg ca 4000 km på Autoban i løpet av en ukes tid. Jeg hadde null problemer med å finne hurtigladere. Tipper tilbudet i 2025 har kommet lengre siden den gangen. Tapet er ganske lite. Artikkelen glemmer å sammenligne 130 km/t med 110 km/t. De sammenligner 130 km/t med WLTP som har en snitthastighet på 46,5 km/t. Artikkelens påstand om at noen i nettfora mener det skal være omtrent likt med 110 km/t er helt på bærtur. Fra artikkelen: Dette stemmer heller ikke. Skal man komme raskest mulig frem inkludert ladetid, så er klampen i bånn den ideelle løsningen. Den såkalte ideelle hastigheten er 250-500 km/t avhengig av bil. Så man kommer i praksis aldri borti dillemmaet om man skal slakke ned på hastigheten for å komme raskere frem.

En annen ting er at i land som Tyskland med autobahn så går bilene veldig langt på kort tid i høye hastigheter. Det blir som å ta en øl på styrten og klage på at nytelsen varte så kort.

Ser ut som mugg. Typisk når man har hatt den i kjølemodus om sommeren så det kondenserer og blir vått, deretter blåses det støv gjennom som setter seg fast i kondensen og da baller det på seg med mugg etter hvert. Løsningen er veldig enkel: Vask godt der du kommer til, inkludert filtrene som du finner når du vipper opp det store dekslet. Bare pass på å ikke brekke noe i prosessen. Proff-løsningen er overkommelig for litt fingernemme: Trekk ut støpselet. Skru av deksler som er skrudd fast. Sett på plass igjen dekslet til elektronikken når du har funnet det. Det må være på når du rengjør videre. Støvsug og vask plast med klut og rillene med børste. Spray rillene med avfettingsmiddel og la det virke en stund. Så støvsuger du nøye med børste og får ut så mye dritt som mulig fra rillene, isoporbrettet som samler kondens osv. Så er det bare å sette ting sammen igjen og til slutt sette i støpslet. Innedelen tørker seg selv med lufta som strømmer gjennom.

Når min oppkjørsel blir klar for en overhaling om ca 10 år så er planen å legge PEX-rør. PEX-rør er billigere i innkjøp og legging enn varmekabel. Glykol sikrer frostfrihet. Glykolvannet kan varmeveksles med vannbårent vann fra varmepumpe, eller ha egen "basseng"varmepumpe tilpasset de temperaturene. Eller jeg kan gå for en helt annen løsning: Fyre med en liten varmtvannsbereder som varmes opp når strømmen er billigst (natt) og sirkuleres ut ved behov. Valg av varmekilde kan gjøres senere så det passer godt med varmekildene ellers i huset. Poenget er bare at PEX-rør er så billige ved legging at det ikke gir mening å la være. Så lenge dette grunnarbeidet er gjort så kan man vente med resten til man får lyst. Driftskostnadene kan potensielt bli mye lavere enn med varmekabler. Det er et viktig poeng! Varmen bør ikke brukes når det er klar himmel for da er det jo ikke noe nedbør uansett. Varmen bør heller ikke brukes når det snør tett, for da tar det for mye energi å tine snømengdene. Først måker man mengdene bort, så tiner man isrestene med varmen etterpå. Eller når det har snødd veldig lite. Man kan sette timeren på noen timer på natta så bruker man kanskje bare 5-20 kWh et par ganger i uka for å holde oppkjørselen helt snø- og isfri. Etter min mening absolutt verdt det, selv om man må ta de store mengdene på andre måter.

Det er nok også de tettliggende stasjonene som vil bli desimert, ikke de som er eneste stasjon i bygda innen en times kjøring. F.eks har vi 10 bensinstasjoner i Tromsø. De siste 10 år har 2 betjente blitt lagt ned og 2 ubetjente dukket opp. Hvis jeg husker rett. Alle ligger innen ca 10 minutter kjøring fra sentrum. Hvis total omsetning reduseres med 30% de neste 6 årene så tror jeg ingen lider noen nød om det reduseres fra 10 til 7 stasjoner. Da vil de resterende stasjonene ha samme totale omsetning som nå. Det blir heller ingen krise om dette reduseres til 5, sånn at distriktene ikke trenger å kutte stasjoner. Da anslår jeg kjapt at -50% i byene og -10% i distriktene betyr i snitt -30%, i tråd med omsetninga av flytende drivstoff. Men husk at det er hovedsaklig i distriktene, langs hovedveiårer, at det blir behov for flere hurtigladere.

@leticia Jeg trekker det jeg sa. Jeg fant fram bemanningsnormen, pedagognormen og regnet litt på antall barn, tid mellom hver fødsel, årsverk i barnehage vs hjemme osv. Barnehagen kommer bedre ut med tanke på antall årsverk nesten uansett hva slags tall jeg putter inn, så du har rett. Barnehage er mest effektivt, også ved serieproduksjon av barn.

Sender de ikke bare sine skarpeste og dyktigste soldater? Sånne som disse: