Simen1

De har gjort det. Sbanken var en banebrytende nettbank i sin tid. De samme kontoene er nå tilgjengelig i DNB sin nettbank. Bare med dårligere betingelser og dårligere funksjonalitet. Tilbudet Sbanken hadde er totalt kuppet, forkrøplet og overført til DNB. Sbanken er et sterkt merkenavn. Derfor har DNB lansert et helt nytt og ennå dårliger tilbud som de har lansert under det merkenavnet. Tenk på den gangen den legendariske britiske sportsprodusenten MG gikk konkurs, ble nedlagt og merkevaren (navnet) ble solgt til Kina. En kinesisk bilfabrikk overtok atlså merkenavnet uten å ha noe teknisk til felles med det britiske sportsbilmerket. Et rent kinaprodukt påklistret et kuppet merkevarenavn. Veldig likt det DNB gjorde med merkenavnet Sbanken. DNB kallet det så pent "prisfokusert". I realiteten er det "kinaræl" nettbank mobilbank med et kuppet merkenavn og mye dårligere funksjonalitet. Vi har nå fått fasiten, DNBs oppkjøp var et rent fiendtlig oppkjøp av en brysom konkurrent, i den hensikten å avvikle konkurrenten sånn den fungerte og konkurrerte. De to erstatningene er på ingen måte en konkurransedyktig pakke a la det Sbanken var før. Konkurransetilsynet gjorde først en god jobb da de avviste oppkjøpet. Deretter skjedde det ugler i mosen og de snudde. Fasiten ser vi nå.

Hadde verden støttet Ukraina mer så ville de tapt færre soldater, hatt høyere kampmoral og lavere behov for kontroversiell rekruttering av yngre soldater. På den ene siden skal vi være stolte over å ha støttet Ukraina i det hele tatt, men på den andre siden så er det skamfult at vi ikke støttet de mer. Det viktigste budskapet som må fram er: Øk støtten!

For å ta det eksemplet så er det altså snakk om hhv 250k og 500k ekstra for bedre energimerking. Med 5% rente og 25 år anuitet utgjør det hhv ca 1500 og 3000 kr pr mnd ekstra i låneutgifter. Hvis vi anslår at G betyr 16 000 kWh/år, C halvparten, altså 8000 kWh/år og A betyr 4000 kWh/år til en energipris på 1,5 kr/kWh inkludert alt så vil energibesparelsene være på hhv 1000 kr/mnd og 1500 kr/mnd. Med andre ord: G->C gir 1000 kr lavere strømregning og 1500 kr dyrere lån pr måned, et netto tap på 500 kr G->A gir 1500 kr lavere strømregning og 3000 kr dyrere lån pr måned, et netto tap på 1500 kr Med disse tallene så svarer det seg altså ikke å gå for C eller A. Så enten må energibesparelsen i kr opp eller så må prisforskjellen ned, for at det skal svare seg. Dette er jo forholdsvis enkle regnestykker som man kan sette opp selv hvis man vil sammenligne to konkrete boliger og kjenner kostnaden til energibruken til de to leilghetene. Det er dessverre ikke helt rett fram å konvertere bokstavkarakter til kWh eller kr per måned.

Litt teit/overdreven logikk av Marrone. Brannbiler er naturlig nok ikke engangs-artikler, men mulige å fylle på nytt og på nytt. Skjønner at det fortsatt ikke er i nærheten av nok brannbiler, men han kunne spart seg for den engangs-logikken. En annen ting er sprednings-momentet. Når man slukker noe så reduserer man også kjedereaksjonen som brannspredning er. Mindre spredning gir færre antente hus og redusert vannbehov. Det er sikkert noen brannstrateger som vet hvor man bør angripe for å redusere spredningen mest mulig effektivt. F.eks 90 grader på vindretninga så man tar flankene av brann-området. Hvis veinettt og logistikk ligger til rette for det.

Hehe

Spådommen om voldsom prisvekst er et sterkt salgs-signal. De som har leid ut pga laber vekst får nå anledningen de har ventet på for å selge seg ut av et stadig mindre lukurativt leiemarked. Det kan føre til et skred av boliger til salgs som potensielt kan bli mer enn etterspørselen, sånn at prisene faktisk ikke øker så mye som spådd. Også må vi ikke glemme at mange kjøper noe før de har solgt sitt gamle. Så om mange løper til og kjøper nå, så vil det om noen måneder komme et skred av boliger som folk flytter ut av, til salgs. Med andre ord, et slikt salgs-signal trigger en hel masse psykologisk. Det kan gi en motreaksjon på prisnivået noen måneder fram i tid. Som drevne aksjespekulanter ofte sier: Kjøp når pessimismen råder. Selg når optimismen råder. Dette salgs-signalet kan være plantet fordi noen ønsker å utløse et salgs-rush. Jo lengre tid siden sist rush desto mer press har det bygget seg opp for å trigge på slike meldinger. Med andre ord, jeg er enig med Kvadsheim i at folk ikke må løpe og kjøpe i panikk. Det må gå an å ha litt is i magen til tross for at optimismen råder.

I mitt fylke, Troms, rapporteres det om to trafikkulykker inni hver sin tunnel, så man kan jo ikke akkurat skylde på været for disse. Offisiell snømengde i Tromsø fredag var 75 cm og mandag 120 cm, så ca 45 cm i løpet av helga. Brøytekantene er generelt rundt 1,5 meter høye så det er dårlig sikt i de fleste kryss fra vanlig bil. Mandag slo det om til plussgrader og styrtregn så det var naturlig nok såpeglatt. I distriktene meldes det om 12 veier som er stengt pga fare for snøskred, 2 vogntog som har fått sleng og trenger berging, en buss med støyproblemer pga løs kjetting i en tunnel, en buss som ikke kom seg opp en bratt bakke, og en bil som fikk sleng og bulket en annen. En søppelbil har også sklidd av veien. Personlig har jeg måket snø i totalt 6 timer siden fredag men ikke møtt på andre trafikkale problemer enn å slite med å finne ledig parkering pga mange nedsnødde plasser. Må riktignok kjøre veldig forsiktig pga sikt og føre. Jeg har selvsagt piggdekk, ellers så hadde jeg nok latt bilen stå.

Dag 1055

Jeg tenkte litt over den forbausende forskjellen og det kan være en faktor det du sier. Videre kan det være avgjort av vindretning og byggeår

Dama trenger en reality check når hun er misunnelig på naboen og ønsker økonomisk romslighet til ferier, middager til 1500 kr osv. Som sagt, å gi henne opp er en av mulighetene. Sannsynligvis den mest realistiske. En annen er å gi henne flere realitets sjekker så hun skjønner hva hennes tafatthet koster dere og barna. Hva de får glipp av på grunn av henne. Gjør som Luksusfellen. Sett opp hypotetiske tusenlapper på en tavle. Sett de på de postene dere ønsker å realisere. Så ser hun hva familien går glipp av på grunn av henne. Samle hypotetiske opplevelser dere kunne hatt, måned for måned.. Hvor lenge kan du holde ut med status quo eller gjentatte realitetssjekker og voksenopplæring i å skape seg et godt liv?

Det eneste logiske og økonomiske er å komme deg ut av det forholdet fort som f. Hun er en fotlenke som du drar etter deg i livet og senker din livskvalitet permanent. Inkludert barns sine liv. Jeg sier ikke at det er det du MÅ gjøre, bare at det er det eneste økonomisk logiske. Du må veie denne fotlenken opp mot hva annet hun bidrar med. Er det for eksempel super sex så kan du vurdere om det er verdt prisen. Er det supert familieliv så er jo det også verdt noe. Er hun en fotlenke på flere områder så.. Ser du for deg at forholdet skal vedvare om det ikke blir noen positiv endring? Eller er det bare et spørsmål om tid før det ryker? Hvor sannsynlig er det at dere er sammen om 5 år?

Dette stemmer ikke. Vi ligger i det øvre sjikt. Ca 10. plass globalt om. Jeg husker rett. Et problem med faste datoer er at ukedagene forskyver seg 1-2 dager per år. Hadde vi laget skudd-ukedager sånn at ukedagene forble på samme dato hvert år så hadde det vært lettere å definere faste fridager. Vi har ca 1-2 uker valgfrie feriedager i året. Det er den 4. og 5. ferieuken som faller utenfor fellesferie. Jeg er litt usikker på om vi trenger 1 til eller om disse dagene bør legges til fellesferien. Personlig foretrekker jeg lang fellesferie på sommeren til lange reiser, en uke på senvinter til ski og morro, og en uke på høsten til tur og morro. Desemberferien er i sjangeren hjemmeferie og familietid og kan egentlig plasseres når som helst bare den er synkron så hele familien har obligatorisk fri samtidig.

Jeg har sett et lignende diagram det Norge har rykket nedover lista pga stagnasjon i støtte. Støre har fått kritikk fra flere hold for å være mer tilbakeholden med støtte nå enn før. Derfor stiller jeg spørsmål om rangeringen er riktig nå eller utdatert. Norge bør være på topp pga ekstrem profitt på salg av gass i krisetid.

2-3 kopper kaffe som drikkes på morgenen og midt på dagen er sunt for hjerte og kar, i følge en studie. https://illvit.no/helse/kaffe-kan-beskytte-deg-mot-hjertesykdom-men-en-faktor-er-avgjorende?utm_source=crm&utm_medium=email&utm_content=798650_11001 Det gir 16% lavere dødelighet enn de som drikker kaffe hele dagen eller ikke i det hele tatt.

Fremme selvtillit er ikke en praktisk side, men psykisk rundt forfengelighet og sånt. Men ja, jeg ser fordelen selm om jeg ikke vil kalle det praktisk. Forsterke og beskytte negler er kanskje praktisk i enkelte yrker som f.eks gitarspiller? Jeg har ikke spilt gitar på profesjonelt nivå så det er bare spekulasjoner fra min side. Er det flere yrker eller aktiviteter som kan ha nytte av forsterkede og beskyttede negler?

Godt spørsmål. Jeg bryr meg egentlig ikke om det. Det som er viktig for meg er at fridagene er mange nok, kommer i passe porsjoner, er forutsigbare og synkrone.

Antall jobber er irrelevant, det er penger i kassa som er viktig. Jobb er bare en omvei til penger i kassa. Kan vi få det uten å bruke arbeidstakere på det så er det bra. Vi har mer enn nok annet å sette arbeidere til.

Jeg tenker vi har et felles ansvar for å begrense forbruket når produksjonen er knapp. Mekanismen det gjøres med er pris. Tilbud - etterspørsel - pris. For eget behag så går det an å automatisere mye av det felles ansvaret i stedet for å springe rundt som AS Sluttstrøm. Ny industri i Norge skaper verdier som tilfaller norske forbrukere gjennom skatter, avgifter og annen aktivitet. Enten varene selges ut av landet og vi får penger i retur, eller varene forblir i landet. Enten varene er digitale eller håndfaste. Nettoeksport av overskudd skaper verdier som tilfaller norske forbrukere på samme måte. Trading (kjøpe billig, selge dyrt) skaper også verdier som tilfaller norske forbrukere på samme måte. Den isolasjonistiske tankegangen har vært prøvd før. Blant annet da Venezuela produserte olje, som ble solgt i hjemmemarkedet til en svært gunstig pris. Ca 10 øre/liter for ferdig raffinert bensin på 90-tallet. Dette førte til et noe "spesielt" forbruksmønster for å si det pent. Samt massiv smugling der profitten gikk til bander. Og landet tapte mye penger på et forbruk som potensielt kunne blitt solgt til en helt annen pris gjennom eksport. Penger som kunne gått til å fôre statskassa betydelig og kommet folket bredt til gode. Men nå var det nå en gang sånn den kommunistiske filosofien deres fungerte. Eller rettere sagt ikke fungerte. Denne biten med isolasjonisme og bensinpriser som er frikoblet fra det internasjonale markedet skadet landet og folket. Nå er selvsagt dette et eksempel satt på spissen, men vi kan dra paralleller til Norge og den populistiske isolasjonistiske tankegangen rundt krafteksport. Bare i mye mildere grad selvsagt. Nordmenn må venne seg av med særegen norsk strømpris.

Jeg ga deg en tommel opp @Enceladus for poenget bak diagrammet, men har fått inntrykk av at det diagrammet ikke lengre er riktig. Skulle gjerne sett dato for tallmaterialet + grunnlag (humanitært, militært, økonomisk). Også er det en detalj som irriterer og ber om flisespikking. Det er at USA og Canada kalles Europeiske land.

Spørsmål: Finnes det noen praktiske sider ved neglelakk? Det eneste jeg kommer på er sånn bitter neglelakk man bruker for å få barn til å slutte å bite neglene sine.

Ikke tenk på det som kristne fridager. Tenk på det som fridager. Hva du bruker de til er opp til deg. Hvilken livsfilosofisk betydning du tillegger disse dagene for deg er opp til deg. ______________ Synkroniserte fridager i seg selv har stor nytteverdi i samfunnet. Det gjør det mye lettere å organisere felles aktiviteter. F.eks fellesferien. Noen ganger er det kjekt med 2 dager synkronisert fri i strekk, f.eks lørdager og søndager. Det legger godt til rette for mange typer aktiviteter, som fjelltur, båttur, hyttetur, flatfyll etc. Andre og sjeldnere ganger er det kjekt med flere enn 2 synkroniserte fridager. Det leggertil rette for andre typer aktiviteter som f.eks reise til en annen landsdel for å tilbringe tid med familien, kompiser etc. Et eksempel er juleferien. Hadde hver og en kunnet velge helt fritt når de vil ta sine fridager så har vi per definisjon ikke synkroniserte fridager og det gjør det langt vanskeligere å organisere felles aktiviteter. Som f.eks den skituren til alpene med kompisene du gjerne skulle hatt en gang i mars-april. Om du driter lang vei i kirke-gåing og religiøse symboler som jesuskrybba og adventslys er det vel få som bryr seg om. Religionsfriheten står sterkt her i landet. Bruk de synkrone fridagene som du selv vil, men ikke ta fra oss andre gleden av å kunne organisere felles aktiviteter disse synkrone fridagene. Det er viktig å holde disse dagene synkrone, altså unngå at det sklir ut med frivillighet og arbeidsplasser som holder åpent etter eierens vilje uten at det er helt nødvendig for liv og helse og sånt.

Jeg tror det meste av den generelle nedgangen skyldes utskifting av boligmassen. Det bygges sånn røffly 1 ny bolig per 100 eksisterende hvert år. De som utgår i den eldste delen av skalaen er altså gjerne fra 1900-1950, mens de nye som kommer til er altså splitter nye. Det er veldig stor forskjell i energibruk på en gjennomsnittlig utgående bolig og en gjennomsnittlig ny bolig. Litt av nedgangen skyldes nok også oppgraderinger av eksisterende boliger med f.eks varmepumpe, nye vinduer eller bedre isolasjon på loftet. Jeg tror også det er litt nedgang i areal per bolig og per person. Fram til ca 2021 så var det lite fokus i media på strømpriser. Prisen ble i all hoedsak som den ble uten at noen tenkte noe særlig over det. Derfor er det lite priselastisitet å spore fram til 2021. Men fra 2022 endret det seg voldsomt i takt med priskrisen. Media og folks oppmerksomhet "strømprisopprøret" og sånt er noe helt annet i 2022-nå enn det var fram til 2021. Nå har mange aviser automatisk genererte daglige notiser om strømprisen neste døgn. Denslags fantes jo ikke i mediebildet før. Derfor tror jeg folk har blitt mye mer oppmerksom på strømprisene og justerer sine vaner etter prisene i mye større grad enn før. Også i 2024 selv om prisene var nokså normale i forhold til 2012-2019. Vi kan nesten sin at priselastisiteten "oppsto" i 2022 som følge av et voldsomt mediefokus på ekstreme priser og det fokuset har vedvart.

Årsaken er at nye varmepumper bruker et annet kjølemedie (som regel R32) enn de noe eldre (som regel R410A). Det nye kjølemediet har litt større arbeidsområde og bedre trykkforhold når temperaturen kryper ned. Det fungerer rett og slett bedre. Men et annet svært viktig moment er at nye kjølemedier bidrar mye mindre til global oppvarming enn R410A gjorde. Det koker vel egentlig ned til politikernes måte å fordele kostnader på. Fjernvarmenett er en enorm infrastrukturkostnad og noen må ta kostnaden. Dette er en infrastruktur som kommer i tillegg til alle de andre. Hadde man gått for påbud av varmepumper, i likhet med f.eks påbudet på balansert ventilasjon, så hadde man ikke trengt noe ekstra infrastruktur. Faktisk tvert om, det hadde avlastet den infrastrukturen (kraftnett, kraftverk etc) som allerede finnes. Når politikere skal ut på tynn is og ta teknologiske valg over hodet på ingeniører og folk som faktisk har kompetanse til å ta tekniske valg, så lytter de gjerne på de som kan lønne flest lobbyister fordi det er den dyreste løsningen. Lobbyistene lokker og lurer med fagre ord om fornybarhet, gjenbruk av energi osv osv. Godt smurte ord. Derfor finnes fjernvarme i Norge. Derfor må denne løsningen påtvinges gjennom tilknytningsplikt vedtatt av politikere. Veldig ofte mot byggherrer, ingeniører og boligeres interesse. I hvert fall hvis de vet hva de prater om og ikke har en fot inne i fjernvarmebransjen selv. For å ikke sable det 100% ned så må jeg få skyte inn at fjernvarme kan gi mening i tilknytning til svært varmekrevende industri som f.eks papirfabrikker og muligens noen andre typer prosjekter, men langt i fra dagens påtvungne utbredelse.

Vel, nå er det jo ikke eksportkabler, men eksport og import-kabler. Men ellers ser jeg poenget. Kapasiteten økte med 2800 MW i 2021 så det kan jo hende vi får en ny normal. Så skal vel Sagerak 1 og 2 med totalt 500 MW legges ned snart så det kan jo hende det påvirker noe. høsten 2021-våren 2022 var ikke bare to halve tørrår men sterkt påvirket av ekstreme gasspriser i Tyskland, der de kompenserte ved å maksimere strømforbruket. Samtidig utfasing av kjernekraft hjalp ikke akkurat på. Tyskland har mistet ~70 TWh egenprodusert strøm de siste 7 årene, samtidig som gassbruk har gått dramatisk ned og kullbruken begrenses. Særlig 2022 ble dermed ekstrem. Vi skal neppe tilbake dit, men 2023 kan bli mer sannsynlig ved tørrår. Hvis vi lykkes med -42 TWh i bygg innen 2050 så vil det si ~1,7 TWh mindre per år. Det vil gjøre det lettere å takle tørrår jo nærmere 2050 vi kommer. Det vil jo også påvirke prisnivået i Norge tilsvarende det å kutte eksport med 1,7 TWh per år. Jeg har ikke sjekket SSB sine metoder. Dette er data fra SSB. For alt jeg vet er det basert på faktisk betaling, altså faktisk forbruk. Edit: Jeg har sjekket fotnotene under overskriften Om statistikken. Der står det at dette er forbruksvektede priser. Enig i at husholdningene sparer strøm på kort sikt, men der ser ikke ut til å ha hatt varig virkning. Energieffektivisering av bygg handler om tiltak som virker permanent. Sånn som etterisolasjon og varmepumper. Jeg sammenstilte to tabeller fra SSB for å lage et diagram over pris versus husholdningenes forbruk:

På de temperaturene er det stor forskjell på pumper anno 2005, 2015 og 2025. Nye pumper takler det ok og gir ca 2:1 ved -25°C. Dette problemet er noe overdramatisert ettersom det ofte bare gjelder 10-20 dager i året. Selv langt oppe i Østerdalen kan folk ha god nytte av varmepumpe 90% av vinteren og i tillegg en god del av sommeren. @Jens Kr. Kirkebø Nye blokkleiligheter bygges konsekvent etter billigste metode og da utgår alt som ikke er direkte pålagt gjennom lov, forskrifter og andre pålegg fra myndighetene. Det er langt på overtid å kreve via lov og forskrift at elektrisk varmeteknologi alltid skal innebære varmepumpe og at det pålegges redundans som kan varme bygget uten strøm, også i lange perioder. I praksis for blokker: Bergvarme + varmesentral + fyringsbasert reserve-varmekjel + generator for å drive sirkulasjonspumpe. Dette hadde passet fint i sammenheng med Justis og beredskapsministeren sin nye plan for å restarte bygging av tilfluktsrom.