Simen1

Når man skal løse ting så bør metodikken være å først få faktatall på bordet. Et grundig tallgrunnlag. Deretter begynner man å vurdere etikk, politikk etc rundt det. Tall som bør graves fram: Statistikk over pensjonsinnbetalinger for menn og kvinner. Det aner meg at kvinner ikke bare henter ut mer pensjon, men også betaler inn mindre enn menn*. * Det kan skyldes igjen flere ting, som blant annet lavere inntekt der kvinnene selv har valgt jobber med gjennomsnittlig lavere inntekt enn menn. Det kan skyldes lavere utdanningsgrad (mindre innsats i ung voksen alder). Sosiale forhold bak det kan være mindre fokus på karriere og mer fokus på å nyte fritid og familieliv. Menn er kanskje mer langsiktig strategiske og ansvarsbevisste på familieøkonomi og oppbygning av formue til det beste for barna når de skal flytte ut av redet (forskudd på arv, hjelp til å komme inn på boligmarkedet etc), mens kvinner lever mer i nuet og prioriterer kortsiktige gleder for seg selv og barna. * Likestillingsloven sier lik lønn for likt arbeid. Antallet saker i rettsvesenet som hevder brudd på likelønnsprinsippet er lavt, så det er liten grunn til å tro at slike brudd er noe mer enn sporadiske enkeltsaker. I all hovedsak kan vi ta utgangspunkt i at likelønnsprinsippet holdes hellig i de aller fleste bedrifter. Forklaringene på ulik lønn ligger nok på mer kjønnsnøytrale steder som kompetanse, egnethet, prestasjonsbaserte tillegg, erfaring i den typen stilling, sykefravær og sånne ting. Dvs. sykefravær skal i utgangspunktet ikke gå ut over lønna men det kan gå ut over faktiske prestasjoner, som i sin tur går ut over lønnsveksten. * Hvor mange yrkesaktive år har i gjennomsnitt menn og kvinner? Er det noen forskjell? Kvinner har så vidt jeg vet også i gjennomsnitt høyere sykefravær (egenmelding og sykemeldinger både på arbeidsgivers og skattebetalernes regning). Noe som ikke harmonerer helt med at de i snitt er så mye friskere enn menn at de lever i snitt 5,8 år lengre. Denne tilsynelatende logiske bristen bør man se nærmere på. Man bør kanskje også se på statistikk over vanlige egenmeldings-sykdommer versus faktisk uttatt egenmeldinger. Det kan hende tallene viser at ett kjønn tar ut en større prosentandel av tilgjengelige egenmeldinger uten at det korrelerer med faktisk sykdom (influensa, ryggsmerter etc). Det kan også være ulik korrelasjon mellom egenmeldinger og kobling til helger og "bruke opp egenmeldinger" mot slutten av året, som om det var ekstra feriedager. Edit: Denne tråden er i praksis en grovt skissert oppgavetekst til en masteroppgave i samfunnsøkonomi og likestilling. Siden over 90% av forskning på likestilling (master/doktor) utføres av kvinner og dette sannsynligvis ikke passer "kvinneperspektivet" så mistenker jeg at denne oppgaveteksten aldri vil bli tatt tak i og forsket på. Enten på grunn av mangel på kandidater som vil ta tak i noe så betent eller at det ikke finnes noe ønske om finansiering noe sted.

Vel, mye ble destruert. I 1989 hadde USSR ca 61 000 atomvåpen. Nå har Russland ca 6 000 igjen. Men akkurat hvilke som er beholdt og vedlikeholdt vet jeg ikke. Ei heller om noen av de fra Ukraina fortsatt finnes i arsenalet. Destruksjon er best og sentralisering er nest best. Etter min mening bedre enn status quo. Men av en eller annen merkelig grunn er USA uenig og mener status quo er bedre enn sentralisering av atomvåpnene. Jeg tror den fredeligste måten å dekommisjonere på er om Russlands stramme regime slakkes opp og et folkerikt oblast brekker av ca annenhvert år og atomvåpen sentraliseres eller destrueres for hvert oppbrudd.

Jeg kan ikke fatte at USA vurderer et sterkt og samlet russland som risiko-minimerende i forhold til atomkrig. Russland bør splittes opp som i 1992 og hver mindre del bør miste sitt atomvåpenarsenal. Om så til Moskovittene. Moskovittene vil ha færre folk og færre ressurser til å vedlikeholde ~6000 atomvåpen enn et nåværende Russland med ~144 millioner innbyggere og enorme naturressurser. Et splittet Russland vil i praksis innskrenke areal og folketall med tilgang på atomvåpen og krympe arsenalet.

Ved fangeutveksling utveksler man fanger i utgangspunktet i 1:1 forhold. Her kan man begynne å tenke i retning areal-utveksling. Bytte Kursk mot noe annet. Men det er alt for tidlig ennå. Ukraina må få et areal i Kursk minimum på størrelse med et av de okkuperte fylkene og opparbeide solide forsvarslinjer der før det kan bli aktuelt å bytte. Tja, de kunne jo holdt to avstemninger. En reelt fri og uavhengig for å måle reell oppslutning. Og så en ikke gjeldende meningsmåling der man gjør et tankeeksperiment / setter seg inn i en situasjon der de lokale innbyggerne først tenker seg at alle kritiske røster deporteres, deretter at resten tenker seg hva de ville valgt om de hadde våpen mot tinningen og soldatene så hva de stemte. Gjort litt teater og parodi over det hele og sendt det på tv, sosiale media osv. TV-serien "Folkets tjener" har jo erfaring med parodiering på korrupte diktatorers vegne Sacha Baron Cohen "Diktatoren" kunne sikkert hatt en gjesteopptreden der.

Interessant spørsmål! Jeg har ikke tenkt over dette før, men det første som slår meg er at pensjonssystemet i praksis er ennå et penge-omfordelingssystem fra menn til kvinner. Menn får i snitt mindre utbetalt i pensjon enn de har betalt inn, mens kvinner får i snitt mer fordi de lever lengre. Jeg skal gruble litt over dette.

Ja som sagt, det er et slitasjeproblem. Ikke noe man opplever med ny bil. Hvis det er behov for en sammenligning så kan det sikkert sammenlignes med mange slitasjekomponenter i fossilbiler. Før eller siden ryker det og det kan ikke forutsees ved hvilken km-stand det skjer.

Jeg har erfaring med Tesla model S fra noen år tilbake, men har jo grei følelse for hvordan det fungerer med nyere elbiler også enten det er med sporadisk egen erfaring eller andres erfaringer jeg har lyttet til. Det siste året og sikkert 2-3 år framover kjører jeg en Mitsubishi Outlander PHEV. Jeg har lagt merke til at det er en del feil på likerettere i både Tesla model S, BMW i3, VW e-golf, Nissan Leaf og e-NV200. Design av likerettere til LED, biler, hurtigladere, mobiltelefoner og annen elektronikk er i bunn og grunn et kompromiss mellom levetid, pris og kjøling. Derfor designes det ikke veldig stor margin i forhold til levetid. Det betyr at de som bruker likeretterne over snittet mye også vil oppleve over snittet høy feilrate.

@Dragavon Det er en fordel om du ikke skjuler linkene på den måten men bruker hele URL-en. URL-skjuling gjør det umulig å vurdere om linken er skadelig eller ei, så da blir den ikke klikket på og sitatet har i praksis ingen verifiserbar kilde.

Nazi-imperialistene valgte å heller lage sin egen friendship games, bare at de måtte avlyse på grunn av kronisk mangel på venner.. 🤣

Asle Toje er vel også den nordmannen som har tatt mest konsistent feil i sine spådommer gjennom hele krigen.. på grensen til tragikomedie.

Jeg har lagt merke til at likeretteren er en komponent som ofte går i stykker på eldre elbiler. Defekte hurtigladere er i praksis det samme. De er i prinsippet store LED-drivere og dette vet vi er komponenter som ofte kan feile etter en tids bruk. Som bileier vil jeg dermed helst at den slitasjen/risikoen skal ligge på ladeoperatørens side og ikke min side. Det er komforthensyn og kjedelig venting ved hurtigladere som får meg til å lade med AC til vanlig, vel vitende om slitasjen på likeretteren. Jeg har ikke regnet på risiko vs kostnad for å skifte likeretter vs prisforskjell på AC og DC, men vurderer altså ladetype ut fra andre ting enn pris pr kWh. Angående regnestykket om tid så regner jeg litt annerledes. Jeg tenker at man unngår å rulle inn til lading med mindre enn 10% SOC og unngår å rulle ut derfra med over 90%. Begge deler med mindre man må bruke denne marginen en sjelden gang, men vanligvis unngår man det. Videre så blir det for enkelt å dele kWh på kW for å finne tidsbruken fordi ladeeffekten stuper når SOC går mot fullt. Jeg var helt nødt til å lade til 100% på hurtiglader for noen år siden og det tok meg ca 2 timer fordi de siste prosentene gikk i sneglefart (2kW). Jeg tenker derfor at produsentens eller biltesteres stoppeklokke på 20-80% er mer relevant for normal langkjøring.

På grunn av skatteprofilen (bunnfradrag, trinnsatser og støtteordninger til lavinntektsfamilier) så vil ikke 50% arbeid gi 50% lavere inntekt å rutte med. Kanskje rundt 60-70% av opprinnelig utbetalt lønn i praksis.

Det er jo trasig at ikke intel har giddet å ta seg bryet med å lage noe mer enn kina-ræl kvalitet. Hadde de hatt skikkelige forbrukerrettigheter i USA så hadde de sikkert lagt litt mer innsats i å avdekke feil før lansering, slik AMD nå gjør med 9000-serien. At noen foretrekker billige varer framfor gode varer burde ikke vektlegges ettersom det går ut over både miljøet og økonomien (til forbrukeren) når ting må ryddes opp i. Ser man kostnadsbildet fra fugleperspektiv er det mye billigere totalt sett å utsette en lansering for å forbedre kvaliteten enn å bare rulle ut og scamme forbrukerne. Elendige forbrukerrettigheter er roten til gamblingen og nå alle forbrukerne med skjegget i postkassa og aksjonærene med panikk. EU burde forklare det med teskje til velgerne i USA nå før valget. Ennå mer svekkede rettigheter er ikke veien å gå.

Oppgraderingen til Max (250k) er nesten nødvendig etter min mening. Basismodellen var veldig strippet. __________ Litt tidlig å begynne å planlegge to år før kjøp, men jeg kommer til å skaffe meg en bil nr 2, ren elbil, høsten 2026 og e-C3 kan godt havne på lista over modeller jeg vil velge mellom.

Jeg leser mellom linjene at de trenger en handyman som de slipper å betale. Så det er kanskje like greit å styre unna.

Takk! Da har jeg bært lenge på en misforståelse. Vet du noe om hvor langt man kan dra skattefriheten på utleie, angående tillegg i leietjenesten?

Det var det som skjedde her. Når bompengene kom så sank trafikken og finansieringen av ny vei ble lavere enn forventet, så nå har de ikke råd til å bygge ny vei likevel og unnskylder det med at det ikke lengre er behov. Så i praksis fikk melkekua bil et ekstra jur å melke fra, ingen andre forskjeller. Apropos planlegging så er det jo nesten komisk å se rushtrafikken. Ca 20 000 seter passerer "flaskehalsen" hver rush, derav ca 6000 i bruk. Hadde "noen" planlagt litt mer.. I dagens AI-alder med allskens logistikk-superdatamaskiner så burde det jo vært en smal sak å få noen andre enn setebrukerne til å gjøre planleggingen. Ennå mer funfact: bare ca 1000 av de 20 000 setene er buss-seter. Disse er stappfulle og selskapet har meldt om kronisk sjåførmangel i flere år og økte problemer i framtida, så det er ikke noen bedring i sikte der. Løsningene finnes bare i de tomme setene.

Selvsagt, men nå er det jo ikke sort hvitt hvilken kjøring man trenger.. - Fant noe å kjøpe på andre siden av byen, som jeg kunne kjøpt 50 kr dyrere nært hjemme - Kjører man på besøk 3 ganger i uka og bensinprisen øker, bompenger opprettes i mellom etc. så tenker man jo seg en gang til om det besøket er nødvendig og ender kanskje opp med et snitt på 2 ganger i uka etter kostnadsøkningen. Alternativt om man kjøper elbil og føler det er frigjørende billig drivstoff så øker man kanskje det til 4. - Svarer at tenåringen kan ta buss i stedet for å bli kjørt fordi det er billigere og at man som forelder slipper å bruke tid på sånt. Godt mulig jeg er "nerd" som tenker over hverdagsvalg som "hva er nødvendig kjøring" mer enn bevisstløse som bare gjør og så kommer de kostnadene som de kommer "ut av intet".

Å kjøpe noe dyrt og selge det billig gir et verditap. At disse ikke skjer nogen lunde samtidig betyr jo ikke at tapet ikke finnes. Folk forstår jo konseptet selv på bolig der det typisk går mye lengre tid mellom kjøp og salg enn på biler. Hvorfor blir det da vanskeligere å forstå verdiendring på bil? Kjøpt 500k solgt for 300k = 200k i verditap. Sliter man ut bilen mer, får flere småskader, slitasje på lakk, rust, lurvete matter og setekanter, matt frontrute etc etc, så vil tapet bli høyere. F.eks kjøpt for 500k, solgt for 200k = 300k i verditap. Kjøper du en brus for 20 kr + 2 kr i pant = 22 kr og får 2 kr i pant tilbake senere så er jo den reelle kostnaden for brusen 20 kroner, ikke de 22 kronene du betalte i kassa. Akkurat det samme med bil. Det er verditapet som er kostnaden, ikke kjøpesummen.

Hvis du velger å bo i hoveddelen og du får 11k for utleiedelen så er det skattefritt Hvis du velger å bo i utleiedelen, og du får 25k før skatt for hoveddelen så blir det 19,5k etter skatt. Men husk at når du betaler skatt kan du også få skattefritak for en del utgifter i forbindelse med utleien. Ikke alt men noe. Du får for eksempel skattefritak for normalt vedlikehold og opprettholdelde av tidligere standard, men ikke for oppussing til høyere standard. Men du kan ikke få mer skattefritak enn du betaler i skatt for det du skattlegges for. Så i dette tilfellet kan du ikke få høyere skattefritak enn 5,5k pr mnd. Med riktig utleieobjekt og riktig styring av det kan du ende opp med ganske lite skatt selv på den store delen. ___________ Jeg var egentlig på utkikk etter "den store utleietråden" etter skatteråd og siden jeg ikke fant den, men det sikkert er noen som leser her så spør jeg i vei: Ved skattefri utleie av en utleiedel, har jeg skjønt det sånn at tilleggsfunksjoner / tilleggstjenester også vil være skattefrie. F.eks møbelering. Hvor langt går det an å dra slike skattefrie tillegg? Møbelering Internett, strøm, vann, kommunale avgifter etc Definert hageflekk Parkering Garasje Bil Campingvogn Minihus Månedskort på kollektivtransporten

Tja, lave drivstoffkostnader gir nå en psykologisk lavere terskel for å bruke bilen mer, noe som sprer verditapet ut over flere km så verditapet per km krymper. Nå er det riktignok minst to komponenter i verditapet: Alder og km-stand og det er kun sistnevnte som påvirkes av at man bruker bilen mer. Så verditap pr km synker når terskelen for å kjøre synker.

Hvis man kjører 1000 mil i året så blir det jo 1k vs 12k i året. Funfact: Min forrige bil beregnet jeg skulle koste meg 10 ganger mer i drivstoff enn i verditap.

Hva skjedde med deg og tesla? Jeg tror jeg har tatt den lange historien minst 3-4 ganger tidligere i tråden. Kortversjonen er at etter 4 års entusiastisk eierskap av en Model S og beundring av Musk og hans visjoner så har jeg fått nok av både personen og bilmerket. Det har rent over alt for mange ganger både om Musk sin autoritære stil ovenfor ansatte og kunder, autoritære forbilder, Teslas kundebehandling, service-innstilling, produkt holdbarhet, reparerbarhet, timepriser, antall feil og kostnadsbildet. Jeg lærte det på den harde måten og er selvsagt bitter for hvordan jeg har opplevd deres produkt, service, gaffelfakturering, ansattes handlingsrom i selskapet, alle "ingen kommentar" i alle mediesaker med saklig kritikk, munnkurver hos "kommunikasjonssjefer" som Even Sandvold Roland. Teslas saksøking av kunder, avvising av kritikk i forbindelse med egenskaper (SFD) som aldri ble hva det var lovet, andre lovnader som brytes. Rettsaker som ender i forlik med munnkurv som forutsetning for erstatning. For å ta det første som faller meg inn. Dette er selvsagt bare toppen av isberget. Man skal være bra nedsnødd for å ikke ha fanget opp saklig kritikk mot selskapet, bilene, lederen deres etc.

Jeg utelukker ikke at det har skjedd en krigsforbrytelse her, men kan du utelukke at dette ikke var en terrorist og dermed lovlig mål, eller at vedkommende bare var på feil sted til feil tid i nærheten av et angrep på lovlige mål (som heller ikke er en krigsforbrytelse)? Hvem er kilden til påstanden? En Mads Gilbert-lignende lege? Hvilke kryss-sjekkinger har du gjort for å bringe begge sider av historien på bordet? Inntil slik faktasjekking foregligger og er grundig, tosidig og nøytralt vurdert så må slike påstander ( ..leger hevder.. ) ha merkelappen udokumentert påstand. Skikkelige fakta er alfa og omega i sånn skitstorm. Ensidige påstander er veldig lite verdt.

Det står "One clear winner" men han konkluderer jo ikke med hvilken som vinner.. Han stiller bare et åpent spørsmål om hvilken mener du passer best for deg? Jeg synes heller ikke at videoen viser det du hevder den viser. Den viser bare ulike kompromisser. Romslighet og minimalisme på den ene siden og langt mer finesse på den andre siden. Selvsagt blir en bil mer romslig og minimalistisk når man tømmer den for finesser. Jeg oppfatter ikke nordmenn er et monotont folkeslag med homogen smak. Konklusjonen er dermed like åpent som avslutningsspørsmålet til Nyland.