Simen1

Siden prisen på NSL og NO2 er nokså lik - tror du det blir populært? 3 kr for bedriftene og 97,5 øre for husstandene, før mva og andre ting - Hipp hipp hurra eller grøss og krav om at hoder må rulle? Jeg tipper sistnevnte.

NO1 gikk nesten helt i balanse med -0,02 TWh NO2 gikk helt i balanse NO3 gikk nesten helt i balanse med +0,03 TWh NO4 økte med 0,29 TWh NO5 økte med 0,28 TWh Norge totalt økte med 0,61 TWh ______________________________________________________________________________________________________ Det eneste området med ekstremt uvanlig fyllingsgrad er fortsatt NO4, helt fra midten av januar. I Uke 33 endte fyllingsgraden på vanvittige 94,9% og vi regner bort her i uke 34 også.. Det som kunne vært en fin og tørr sensommer har blitt en alt for tidlig og sur høst. ______________________________________________________________________________________________________ Totalt rant det inn 3011 GWh med nyttbar nedbør og slik ble det brukt:

Hvem har egentlig "ballen" nå? Hva blir neste trinn i diplomatiet? Er det en eller annen toukersfrist som tikker og går nå?

Skatteetaten har lister over nypris på eldre biler. Vi burde tatt for oss hver vår bilmodell og sjekket listepris mot faktisk pris på finn. Velg gjerne den bilen du har selv. Men husk at en del biler selges billig på finn fordi det er noe galt med de, så de kan ikke telle. Det samme gjelder de selgerne som har en drømmepris de aldri får solgt for. Så kanskje snittpris av de 5 billigste som det ikke er noe galt med og som ikke er kjørt mer enn 20k km/år. Så regner man ut x% verdifall over y år og lister opp her i tråden. Hvis hver av oss tar én bilmodell så får vi fort god statistikk. Det er viktig med samme tall (uthevet) sånn at vi kan beregne årlig verditap og konsumprisjustering på hele tabellen til slutt. Siden dette er et litt mer komplisert regnestykke så er det fint om én gjør den jobben sånn at regnemetoden ikke varierer.

Der ja! Den runde lykta som chatgpt ble lurt av ser ut som de er ettermontert på kufangeren.

Ja, den matcher godt - så vidt jeg klarer å bedømme!

Jeg har bladd gjennom noen hundre bilder av de tre forslagene for å se om det er en med eldre årgang, en med motiseringer etc men kommer fram til at det neppe er noen av de tre. Men takk for forsøket!

Kyllingsalat

Lokalavisa melder om bilbrann. Første bilbrann jeg har sett i lokalpressen siden denne tråden ble startet. Er det noen her som ser hvilken modell og drivlinje det er?

NVE har publisert en oppdatert tabell over eierskap i kraftsektoren. Noen kjappe tall: 88% av vannkraft er offentlig eid, derav 41% statlig, 42% kommunalt og 4% fylkeskommunalt. I tillegg er det 4% norske private eiere og 8% utenlandske eiere. Vindkrafta har visstnok kommet opp til 48% norsk eierskap (42% offentlig og 6% privat). Artikkelen inneholder også en lenke til historiske tall. Tabellen (øverste halvdel) med en kjapp analyse (nederst) av hvilken sektor som har kjøpt seg opp og solgt seg ut: Jeg er usikker på hvilken målestokk disse prosentene regnes ut fra. Om det er selskapsverdi, mengde energi, installert effekt eller andre ting.

Mer sykkel:

Nobelkomiteen selv hemmeligholder alle nominasjoner og hvem som har nominert i 50 år. Med unntak av vinnerne. Alle påstander om at Trump er nominert er altså enten spekulasjoner eller informasjon fra den eller de som har nominert. Det sies at både Netanyahu og Pakistan skal ha nominert han i år (noe som forblir ubekreftede påstander i 50 år). Påsto ikke Ketil Solvik-Olsen at han hadde nominert Trump for noen år siden? For all del, det kan godt hende det stemmer - men det forblir nok også "trust me bro" i 50 år. Håper jeg lever så lenge og får Nobelkomiteens bekreftelse eller avkreftelse på hvem som nominerte han.

Jeg synes spørsmålet er helt absurd. Hvis jeg stjeler 5 kvadratmeter av leiligheten din, også forklarer jeg at du kan få 2 tilbake, mot at jeg får beholde de 3 resterende. Høres det ut som en grei avtale? Russland har ikke tilbudt noe som helst! De kan ikke tilby ting de ikke eier. Jeg kan ikke forestille meg at en sånn deal skal være ok for de på noen som helst måte. Selv om Trump skulle være med på et så mafiøst opplegg som å "dele" noe av tyvegodset tilbake. Et slikt "fredsforslag" håper jeg inderlig blir avslått og at krigen fortsetter til det kommer en levelig løsning for Ukraina.

Så graving etter kryptovaluta er bra for miljøet fordi det ikke sliter på asfalt og dekk? Hva om man har et reelt transportbehov? Unger i barnehage, jobb og butikker et stykke unna? Er det bedre å velge bensin/diesel-bil da? Krypto løser ikke akkurat de daglige transportbehovene.

Du ser det hvis du kjører forbi på vinteren. Det er Norges eneste hus med grønt gress, modne plommer og daddel-palmer i en radie a 50 meter fra husveggene i januar. Du finner veien ved å følge fuglene som trekker dit fra hele Skandinavia. Spøk til side: Jeg har forstått det sånn at hver kWh @BadCat bruker lønner seg i form av kryptovaluta, så jeg synes ikke så veldig synd på han for litt av gevinsten forsvinner med strømregninga..

Det betyr at fastleddet dominerer over kWh-baserte kostnader. Det å drifte hele norges kraftnett med alt av vedlikehold, nødreparasjoner, andre lønnskostnader, finansielle kostnader på alt av trafoer, kraftlinjer og koblingsanlegg som er "på nedbetaling" osv koster penger. Dette fordeles ut som små kakestykker utover alle Norges strømkunder, inkludert næringsliv og industri. En liten skjerv til hver husstand og større skjerv jo mer effektkrevende industri det er. Dette er kostnader som løper uansett om man bruker 1 eller 10 000 kWh per år. Derfor finnes det et fastledd. Hvis man reagerer på at fastleddet er en stor del av totalprisen så betyr det bare at man bruker lite strøm. Det er helt frivillig å vurdere om man burde gå off grid. De fleste lander nok på et nei og ser at fastleddet er relativt billig i forhold til de off grid løsningene man måtte finne på å lage selv. Ikke alle, men de fleste. TU har hatt et par reportasjer på en som gikk off grid. Hvis du vil at fastledd-andelen av regninga skal gå ned, så finnes det tre løsninger: 1. Senke fastleddet, 2. Øke strømprisen inkl variable kostnader og 3. Øke forbruket. Det er kun sistnevnte du har kontroll over selv.

Jeg klarer ikke å se hvordan du klarer å få så mye som 30% på det der. Starter vi med en brutto på 300k så faller først 92k eller 73k bort som bunnfradrag så man sitter med hhv enten 208 eller 227k i skattbar inntekt. Deretter er det 22% inntektskatt. Det er kun når skattbar inntekt overskyter 217k at man må betale første trinn på trinnskatten med 1,7%. Dette er litt serviettkalkulasjon, men totalt sett betaler man altså rundt 15,2 eller 16,7% skatt på en brutto inntekt/trygd på 300k. Vanligvis har man flere fradrag som reduserer faktisk prosent ennå mer. TLDR: Langt i fra 30% på brutto 300k.

Javisst. Nå vekker vi til live minner om forslag som avgikk ved døden den gangen strømstøtten ble vedtatt. Husk at det var en stor diskusjon rundt mange ulike løsninger før man falt ned på modellen med et innslagspunkt og en prosentsats over det. En variant er den du sier. En annen jeg kommer på er en flat støtte på f.eks 1000 kr/mnd pr husstand. En tredje er flatt 1000 kWh/mnd gratis, deretter full pris på resten. En fjerde er fast støtte på 30 øre/kWh uansett faktisk pris. Det var også flere forslag til innslagspunkter og %-støtte og kWh-kvoter med og uten støtte. Hvis hensikten er å beholde incentivet til å flytte forbruk (relativt til ingen støtte) så bør støtten være flat pr husstand. Hvis man ønsker å forsterke incentivet så bør også støtten forsterke prisvariasjonen. Jeg sier ikke her hva som er fasit eller best, men forteller bare konsekvensene av hhv dempende, nøytral og forsterkende støtteordning. Personlig synes jeg dempingen på 90% er for sterk, selv om det kun gjelder over et innslagspunkt. Sånn sett heller jeg mer mot en flat støtte på f.eks 50 øre/kWh. Og igjen, vil jeg påpeke at det burde gjelde både husholdninger og næringsliv.

Ny dag - ny bekreftelse på det du skrev der. Hvis hensikten med strømstøtten er å redusere incentivet til å flytte på strømforbruk så lykkes de godt med det. Man kan jo spørre seg om det er særlig lurt og om ordningen med innslagspunkt på 75 øre og 90% dekning over det gjør mer skade enn nytte for næringslivet. Hvis husholdninger har lite incentiv til å styre unna topper, så gjør det neppe situasjonen lettere for næringslivet. Igjen vil jeg påpeke at det kan være lurt å innføre strømstøtte for næringslivet også. Men en ny total-ordning for både næringsliv og husholdninger, bør nok revurdere modellen med innslagspunkt + 90%.

Akkompagnert av et illustrasjonsbilde som til forveksling ligner på profilen til Prekestolen i Rogaland - basert på et fall på 5%. Jeg skal ikke påstå 5% er en bagatell, men det harmonerer ikke akkurat med armageddon -illustrasjonen. Til tross for dagens korreksjon er Kongsberg-gruppen likevel opp med over 300% de siste 3 årene.

Jeg finner bare timedata for inntil 2 måneder (Nordpool har data per time, men kun 1 tabell per dag så det er mye jobb å sammenstille 60 dager). Statnett har nettoverdier: 2022: 1,97 TWh 2023: 5,75 TWh 2025: 3,93 TWh (1.1 - 19.8) Jeg får ikke eksportert timeverdier på kun en kabel, men får opp en graf. På øyemål vil jeg anta rundt 90% eksport og 10% import på den kabelen i år. Dvs. ca 4,4 TWh eksport + ca 0,4 TWh import = ca 4 TWh netto eksport. Nederland er også ca 10% import - 90% eksport (netto 1,54 TWh eksportert i år) Sverige ca 70% import - 30% eksport (netto 1,45 TWh importert i år) Finland ca 50% import - 50% eksport (netto 0,11 TWh eksportert i år) England ca 5% import - 95% eksport (netto 6,09 TWh eksportert i år) Danmark ca 10% import - 90% eksport (netto 4,58 TWh eksportert i år) Sum: 76% 17,96 TWh eksport + 24% 5,72 TWh import = netto 12,23 TWh eksportert (51,6% av summen av import og eksport) Så litt avrundet kan vi si at Norge driver med netto eksport halvparten av tida og balansert powerbank-aktivitet andre halvparten av tida.

Jeg har aldri laget marsipan, så sikkert et dumt spørsmål: Trenger man egen kvern bare for mandler? Jeg har vanlig kjøkkenmaskin med kjøttkvern og bruker den til mange ulike ting. Grøss hvor mange kjøkkenskap jeg ville trengt om jeg skulle hatt en kvern til hvert formål. Når jeg er innom kjøkkenutstyrsbutikker så blir jeg ofte oppgitt over hvor mange tulleprodukter som lages bare for étt formål, som man klarer seg fint uten. Brødbakemaskin (jeg har brødformer og ovn), muffinsmaskin (jeg har former og ovn), popkornmaskin (jeg har både mikro for poser og gryte for å gjøre det på gammelmåten med sunnere oljer), pizzaovn (jeg har vanlig ovn og brett), osv osv.

Mer fisk: