Simen1

Venezuela fungerer utmerket med statlige priser på egenprodusert bensin! Sovjetunionen fungerte utmerket med statlige priser på egg, smør, melk og brød! Norge fungerer utmerket med statlige priser på strøm...

Jeg skjønner ikke hva du mener med "problematikk". Norgespris er ikke problemfritt. Det er bare et annet sett med problemer. Du vil fortsatt få en linje på fakturaen med strømstøtte for x kWh av dine totalt antall kWh. I tillegg vil du få en linje med "ekstra strømavgift" for y kWh av dine totalt antall kWh.

Jeg stusser også på forsikringskravet: - 50 000 kr derav: - Pølser til 15 000 kr: Det har jeg ingen grunnlag for å mene noe om prisen på ettersom det ikke er noen bilder eller tekst som beskriver mengden. - Is til ukjent beløp. Hvis jeg runder godt oppover så ser jeg ca 150 is på de to bildene. Jeg vil anslå innkjøpsprisen til å være ca 15 kr/stk i snitt for de istypene der, kjøpt i de mengdene som er vist. Altså rundt 2250 kr totalt. Priser selvsagt uten mva ettersom bedriften mest sannsynlig er mva-registrert. Tapet er selvsagt ikke utsalgspris, men innkjøpsprisen som de faktisk betalte og må betale på nytt for å fylle opp fryserene igjen. - 250 boller. Boller har ofte fet margin fordi de er uhyre billige å produsere (ca 1-2 kr/stk avhengig av type), men ofte er lett å selge for mye mer (10-20 kr/stk). Så la oss fordele marginene litt og si at bakeriet selger disse for 5 kr/stk til brushytta, eks mva. Da blir det ca 250 * 5 = ca 1250 kr her. Så hvordan får de dette til å bli 50 000 kr i tap? Det understrekes i artikkelen at disse 50 000 kun er tapet av frysevarene som må kastes og at tapt inntekt kommer i tillegg. Hadde regnestykket mitt gitt f.eks 40 000 så kunne jeg bare skyldt på at det jeg sikkert bommet på prisen, men her snakker vi om is og boller til i størrelseorden 3500 kr plutselig blir til 35 000 kr. Det er noe som ikke henger på greip her.

Jeg gidder ikke svare på useriøst vås. Les deg opp. Forstå hva jeg skriver. Svar skikkelig, så tar vi der derfra.

Utrolig få tenker så isolert og kalkulert. De som først gjør det er nok allerede folk med fagkompetanse og mange kjøp og salg bak seg. Jeg tror 90% av kjøpere ser på "helhetsinntrykket" og lar det styre i hvert fall 10% av prisen. Det funker fett å "sminke grisen". Dessverre. Når det gjelder råd til TS så blir det bare vill gjetting. Det gjelder selvsagt å få mye for pengene ut av en eventuell oppussing. Hittil har vi bare fått servert et prisanslag, som potensielt kan være feil/urealistisk. Vi vet jo ingenting om helhetsinntrykket av badet hverken før eller etter. Ingen bilder eller linker til produkter etc. Ei heller noe mer regnskap rundt kostnader, tidsforbruk, goodwill til hjelperen etc.

Ærlig talt! Hvis du tror jeg snakker om pumpekraftverk så kan du ikke ha lest innleggene mine. Les på nytt, for dette blir for dumt å forsøke å svare på.

Det stemmer. Det gis kun strømstøtte de timene der spotprisen (altså uten påslag og mva) er over 75 øre. Strømstøtten gis for 90% av det som er over 75 øre. Så hvis spotprisen er 175 øre en gitt time så får du 90% av 100 øre = 90 øre i strømstøtte. Så det kan godt stemme det med 87 av 266 kWh med strømstøtte.

Hytta ligger i et veikryss mellom hele fire veier med kvalitet som kan forseres av vanlige personbiler og ennå flere dersom vi tar med stiene der et aggregat kan bæres. Så jeg kjøper ikke helt det argumentet om at det ikke var lett å komme seg til hytta etter uværet. Greit, det er ikke vanlig å forvente mange timer strømbrudd, men her var det det. Og det er naturlig å sjekke om arbeidsplassen sin overlevde uværet når det har passert. Da ville eieren/daglig leder raskt funnet ut at det ikke er strøm og måttet sjekke opp nettselskapets uttalte rettetid, eller ringe nettselskapet og høre med de. Er ikke det ganske naturlig når man selger mat som krever kjøling? Her har eieren latt det surre å gå en ukes tid, tilsynelatende uten å løfte en finger for å skadebegrense. Dette er jo et steinkast utenfor Bergen så man skulle jo tro at det er et titalls aggregat på lager i byen og hvis man somler og er en dag eller to for sent ute til å få tak i ett av de så er det nok mange hundre aggregat i eierskap som kan nåes ved å rope om hjelp i sosiale medier. Fryse og kjøleskap krever så lite energi at det ikke trenger større aggregat enn at det kan bæres. Så selv om de fire bilveiene var stengt samtidig så kunne man fortsatt bært aggregatet rundt trærne som hadde falt og fulgt veien videre til brushytta. Hadde jeg vært forsikringssaksbehandler ville jeg avvist kravet og krevd dokumentasjon på skaderedukserende tiltak først. Jeg har forståelse for at uværet var ekstremt, men det er jo ingen unnskyldning for å drite i plikten til skadereduksjon etter at stormen har lagt seg.

Jeg var delvis naiv til Russland selv, men det murret jo litt angående Tsjetsjenia, Putins "pensjonsreform" som sikret hans evige diktatur og annekteringen av Krim. Men jeg tror mange nordmenn var sånn før 2014. Norge har aldri vært i krig med Russland eller Sovjetunionen og ble til og med blitt hjulpet av Sovjet under 2. verdenskrig så det er ikke rart at den kollektive forvirringen har vært stor angående Russlands verdier. Poenget jeg skal fram til er at jeg visste allerede før 2014 at polakker og baltere har en helt annen holdning til russere. En venn i byggebransjen fortalte at han hadde forsøkt å sette sammen arbeidslag bestående av polakker, baltere og russere helt uten å tenke på historikk, samarbeidsevner og sånt. Lagene ble kun sammensatt etter praktiske hensyn til kunnskaper og skift. For å si det forsiktig, den kulturelle sammenblandingen gikk ikke særlig bra. Etter et slagsmål mellom arbeiderne så måtte min norske venn ut av "bobla" og finne årsakene til at disse ikke klarte å samarbeide. Lang historie kort, så ble russerne samlet i et eget arbeidslag som gjorde helt separate arbeidsoppgaver, åt lunsj på ulike tider enn resten osv. Polakkene og balterne var altså ikke like naive og uvitende som den norske formannen som organiserte lagene. De hadde sterke motforestillinger mot å jobbe sammen med russere, rett og slett fordi de har helt ulike holdninger til kommandolinje, selvstendighet og kvalitet på arbeidet. Polakker sier gjerne i fra hvis det er ugreie forhold på jobb. Russere holder kjeft og godtar hva som helst. De vil ikke komme i konflikt med sin leder, så da er det bedre at lederen ikke får høre hva de er misfornøyd med. Min venn måtte nærmest hale ut av de f.eks ting som HMS-brudd for å få ryddet opp i det.

Jeg er nesten fullstendig enig, men vil bare pirke på ordvalget varmeveksler. Varmevekslere er noe som overfører varme fra ett medie til et annet. F.eks fra væske til væske eller fra væske til gass/luft. De varmekolbene jeg snakker om er ikke varmevekslere men konverterer strøm til varme (som potensielt kan veksles eller akkumuleres). Bare for å få noen tall på det kan vi anslå landbasert vindkraft til å koste 1500 $/kW innstallert effekt. Mens en industriell varmekolbe-basert vannkoker/elkjel til næringsmiddelindustrien koster i størrelseorden 50 $ / kW. Dette kan potensielt bli mye billigere om man bygger et anlegg spesifikt til å dumpe overskuddsenergi, men den nevnte elkjelen er det eneste nokså sikre referansepunktet jeg kjenner til. Dropp næringsmiddel-godkjenning så kutter man nok massivt i prisen. Skaler opp og gjør dette i forbindelse med energi-infrastruktur i stedet for det anlegget jeg kjenner til i en bedrift i "enden" av distribusjonsnettet, så kan man sikkert kutte noen titalls prosent til. Et anlegg av dette slaget kan fort bli lønnsomt allerede ved -1 øre/kWh og 1% driftstid per år. Serviettkalkulert.

Jeg kan tenke meg to grunner: Fakturaprisen er spotpris pluss påslag, mens spotprisen er kun spotpris uten påslag. Eksempel: spot = 100 øre + 5 øre påslag = 105 øre "din pris". Gjennomsnittlig spotpris tar utgangspunkt i et helt jevnt forbruk gjennom døgnet og måneden. Faktura-snittet gjør ikke det. Du faktureres for faktisk forbruk til de ulike prisnivåene gjennom døgnet og måneden. Bruker du f.eks mye strøm på dyre timer så blir din husstands gjennomsnitt høyere enn gjennomsnittlig spotpris. Sparer du på strømmen når den er dyr og bruker mer når den er billig så vil du oppnå lavere enn gjennomsnittlig spotpris. Eksempel: Time 1: 100 øre * forbruk på 4 kWh = 4 kr. Time 2: 200 øre * forbruk 1 kWh = 2 kr. Gjennomsnittlig spotpris for disse to timene blir 1,5 kr, mens din husstands gjennomspris blir 6 kr / 5 kWh = 1,2 kr.

Dette er definitivt en elektriker-sak. Du har ikke lov til å åpne eller gjøre noe i en sånn koblingsboks uten å være elektriker. Siden dette er noe elektrikere vet og ikke har behov for å spørre om, så går jeg sterkt ut i fra at du ikke er elektriker. Eneste lovlige løsning her er å få tak i en elektriker. Send gjerne bildet til elektrikeren sånn at elektrikeren kan se om det trengs noe utstyr utenom det vanlige eller materiell for å løse problemet så kan elektrikeren planlegge jobben før hen dukker opp.

VG: Må kaste «ekstreme mengder» pølser Den populære turhytta mistet strømmen forrige helg. Nå må de kaste frysevarer verdt 50.000 kroner ______________________________________________ Har man ikke plikt til skadebegrensende arbeid i forbindelse med forsikringssaker? Hvor lang tid tar det å dra for å sjekke tilstanden på hytta etter et forrykende uvær og leie et aggregat (eller kjøpe et og selge det pent brukt med kanskje 5000 i tap uka etterpå)? Med moderne langtidsvarsel på opp til flere uker - var det særlig smart å fylle opp pølselagret rett før uværet traff? Både kunne og burde ikke det vært unngått? Jeg blir litt matt av holdningen som skinner igjennom "forsikringen dekker det så jeg driter i å bruke hodet, forebygge eller skadebegrense". Er det rart forsikringene våre blir dyre?

Hjemmelaget pizza her også

Nå nevnte jeg Danmark spesifikt fordi det de har åpenbare problemer med å finne områder for pumpekraft. Det samme gjelder Tyskland og mange andre land. Spania har litt fjell men de områdene som er egnet for pumpekraft er nok allerede utnyttet til det fulle. Poenget er at det ikke finnes nok steder til at det monner nok i forhold til den enorme fornybarproduksjonen. Man må bli kvitt energien raskt, altså med høy effekt. Og investeringskostanaden må være ekstremt lav ettersom dette er en reguleringsmetode som trengs ganske sjeldent. Investeringskostnaden til varmekolber er svært mye lavere enn pumpekraft. Uten å ha finregnet på det så vil jeg anslå 1/100 av kostnaden. Det er investeringskostnaden som gjør varmekolber til riktig reguleringsmetode for situasjoner som Spanias blackout. Det samme gjelder minuspriser som stammer fra Tyskland eller Danmark. Disse minusprisene er et sykdomstegn og må fjernes - med lavest mulig investeringskostnad. Om varmen kan gjenbrukes i fjernvarme så er det fint, men ingen forutsetning. Det viktigste er investeringskostnaden per MW.

Jeg så "reklame"-video eller demo av et automatisk selvforsvars luftforsvarssystem for tanks for et par år siden. Systemet identifiserte innkommende droner og lignende, rettet løpet lynraskt og skjøt ut et tidsinnstilt skudd eller noe sånt som tok ut det innkommende objektet på trygg avstand (10-20 meter?).

https://www.ebay.com/itm/225102337748 8300 kr

Det må jo finnes en uhyre billig metode å regulere ned spenningen på: En "gigantisk vannkoker". Jeg har tenkt det samme om Danmark som allerede har fjernvarmenett som er super-egnet til dumping av overskuddseffekt. Reeleer og varmeelementer er uhyre billig teknologi.

Jeg så en sånn video for et par uker siden. En drone satt og sparte batteri, oppdaget en ukrainsk militær bil med en person på lasteplanet. Lettet og fløy mot bilen i stor fart. Han som satt på lasteplanet skjøt 5-6 hagleskudd før han traff dronen bare noen få meter fra bilen. Det smalt godt men ingen ble skadet.

Jeg undersøkte litt og det viser seg at SSB har tall på antall statsborgerskap som er overført fra russisk til norsk. Det var en voldsom topp i 2021, året før fullskala invasjonen. Siden 2000 har fordelingen i alder og kjønn vært relativt lik: 3 ganger flere voksne kvinner enn menn, resten barn. Hhv 52%, 17% og 31%. Rent demografisk kan man tenke seg at russiske kvinner migrerer til Norge med barn, menn uten barn og at kvinner migrerer ca 3 ganger oftere enn menn.

Det er farlig å innta en holdning om at BV er perfekt. BV har som alt annet forbedringspotensiale. Heldigvis er det meste av det de gjør riktig og bra - men det må ikke bli en hvilepute og unnskyldning for å ikke forbedre seg kontinuerlig. Det samme gjelder foreldre. De aller fleste gjør det meste riktig og bra, men det betyr ikke at det ikke finnes forbedringspotensiale.