Simen1

For hundre år siden var Tromsø by omtrent synonymt med skippergata + storgata + grønnegata, mens Tromsdalen og toppen av øya der værvarslinga er, var bondelandet. Det var bokstavelig talt beiteland og dyrket mark der på 1920-tallet. I dag er Tromsø by (ikke bykjernen men hele byen) hele Tromsøya + ca en mil på Kvaløysida + ca en mil på fastlandssida. Bor man innenfor bybuss-sonen sier man at man bor i Tromsø by, ikke utenfor. Værvarslinga ligger nå ikke lengre utenfor byen, men sentralt i byen.

Under rekordvinteren i 97 var største snødybde 2,4 meter på værvarslinga i Tromsø, men det hadde snødd "fire ganger mer" den vinteren (i følge værvarslinga som ble intervjuet i videoen i artikkelen). Snø kompakteres over tid så det som falt i går blir gjerne flatere når det legger seg nytt lag oppå. Hvordan snøen legger seg er også avhengig av lokale værforhold. Alt fra hvilken himmelretning stedet heller til hvilken side av huset snøen hoper seg opp på. Jeg bor et sted det snør godt over det værvarslinga melder, men vet at det er ennå verre en kilometer herfra. Tromsøya der værvarslinga holder til er egentlig litt skjermet for snøfall. Tromsø domineres av vinder fra sør og vest "balsfjordvinden" pga fjellene. Når det blåser fra øst så legger det seg i Ramfjord-siden av Tromsdalstiden. Så det meste legger seg enten i vaken bak fjellene på Kvaløya eller når skyene møter fjellveggen på østsiden av byen. Tromsøya ligger midt i mellom og "skånes" for en del av det snøfallet som havner enten på Kvaløysida eller Tromsdalssida av byen. Når det blåser fra Nord så ramler det lite snø ut av skyene før de treffer de høye fjellene i Balsfjorden eller Malangen. Edit: Jeg måler min snødybde i oppkjørselen som utover vinteren ligger i et søkk i terrenget. Det skjer nesten hver vinter at det er høyere enn søppelkassa (~1m) selv om jeg måket skrape rent dagen før. Under rekordvinteren var det 4 - 4,5 meter på den ene siden av huset så det skygget for stuevinduene i 2. etasje. Jeg har et annet sted på tomta der snøen stort sett blåser bort.

En meter i døgnet er litt drøyt, men ikke umulig. Det skjer ikke hver vinter her jeg bor men nok ganger til at jeg har mistet tellinga. Da mener jeg en meter løssnø som faller litt sammen over noen dager eller de gangene det blåser mye og legger seg i søkk i terrenget, som oppkjørselen gjerne blir i februar-mars. Så kommer gjerne brøytebilen og legger fra seg en to meter skavl ytterst i innkjørselen..

Ja, det er uproporsjonalt mange hendelser med turister i forhold til hvor mange de er. Jeg ser faktisk daglig hendelser og nestenhendelser med leiebiler. Står det Hertz, Sixt eller lignende på bilen er det gode grunner for å holde ekstra avstand. Selv asiater til fots har ofte rystende holdninger til trafikksikkerhet. F.eks mørke klær, null refleks og midt i veibanen i 70-90 sone, "hva kan gå galt" liksom. Eller de som tar snarveien rett over de mest trafikkerte veiene våre i stedet for underganger og gangbruer. Jeg har til og med sett på tvers-parkering midt en i 80-sone der alle var ute av bilen for å fotografere nordlyset. Eller hva med de som legger seg i motgående kjørefelt i 80-sone inn mot en bakketopp og venstresving.. Jepp, snøen skal ikke i sjøen lengre pga forurensning (veistøv, dekkstøv, mikroplast, tungmetaller osv). Apropos bakkekjøring så har vi to-tre-fire elendige bakkete veier på tvers av Tromsøya. Tunnellen som også går på tvers er stengt i et helt år på grunn av oppussingsarbeid. Øya er 2 km på tvers så å ta en 10 km lang omvei rundt nord- eller sør-spissen av øya gjennom 30-soner er heller ikke noe digg. Veinettet er rett og slett ekstra elendig for tida.

Jeg fisket egentlig etter et annet svar.. Hvis man gjør avliving til standard prosedyre når en hund gjør alvorlige ting som X, Y og Z så burde det eier forstå mer at dette ikke er en impulsiv avgjørelse gjort av "ondsinnede mennesker" enten den angrepne, pårørende eller overreagerende politi. Så lenge man definerer et knippe hendelser X, Y og Z som grunnlag så skaper det en presedens som gir mer automatikk i dette. Det må selvsagt gå an å søke unntak, dersom man har tungtveidende grunner. Har man ikke det så bør standard prosedyre utføres. Det vil ta den tunge avgjørelsen bort fra både offeret og politiet så de slipper å stå i en moralsk skvis. De bør heller sees på som de som "redder" en angripende hund, dersom det er tungtveiende grunner for det. Er ikke dette litt selvmotsigende? Jeg ser glefsing/hugging etter mennesker som temmelig uønsket adferd uansett omstendigheter. Som en nestenulykke. Det er absolutt ikke ønskelig selv om det gikk bra den gangen. Nestenlykker / slik adferd burde være gult lys eller "prikk på hundesertifikatet".

Jeg fikk tips om denne fra en kamerat for noen dager siden: Dagbladet: Bitt av hund - terrorisert i fire år Ellen Henningsen Hellem ble angrepet og bitt av en husky. Politiet avlivet hunden. Da startet helvetet - drapstrusler, grov sjikane og trakassering på nett. Hva synes dere? Er dette akseptabel oppførsel? Hvordan kan vi unngå sånne bitre "etteroppgjør" og trakassering?

Det er som guttete vennskapelig knuffing og lekeslossing. En måte å sosialisere på som kvinner ofte ikke forstår eller synes er barnslig. Likevel, noen kvinner sosialiserer verbalt på samme måte f.eks når de heier på ulike fotballag. Jeg skriver i hvert fall som jeg gjør med et rampete smil om munnen. Det er ingen innbitthet eller genuint hat i bunn. Det er vennskapelig erting. Men det er nå bare min nordnorske humorstil. Jeg forstår at folk er litt mer hårsåre sørpå og får litt bakoversveis når de hører oss nordfra banne eller erte og knuffe for å sosialisere.

Vi er allerede Europas Afrika i form av at vi er råvareeksportører. Både strøm, aluminium og ferrolegeringer er råvarer. Men som jeg har sagt mange ganger før: Ingen har gjort en grundig analyse over hvilken strategi som faktisk lønner seg for Norge. Ingen vet. Det florerer av fordommer og beskyldninger, men ingen vet faktisk. Det er jo ganske alarmerende at politikere styrer som hodeløse høns. Kunnskap og fakta må på entre den politiske manesjen snarest! Energisparing her hjemme, vil ha samme effekt på kraftbalansen (overskudd i % av totalproduksjonen) som økt kraftproduksjon, f.eks mer vann- eller vind-kraft. Det vil si mindre prissmitte. Så hvis målet er mindre prissmitte bør vi jobbe for økt kraftoverskudd og ha en push-pull tilnærming til det: Både økt produksjon og redusert forbruk. Vi har allerede en slags eksportavgift. Vi har allerede opprettet et delt prisregime der folk lokalt betaler en annen pris enn folk fra utlandet. Men delingen er veldig uferdig og en politisk rot etter min mening. Det er veldig rart at de to strømstøtteordningene deler landet på tvers og har unntakskommuner med konsesjonskraft. Utformingen av begge ordningene er dårlig håndtverk og skaper mye støy og rare skjevfordelinger. Også mener jeg næringslivet burde vært inkludert og regnes som like norsk og bli like støttet som husholdninger. Vi burde rendyrket et bedre skille mellom eksportpris og nasjonalpris, uten å ødelegge viktige incentiv for både energisparing og effekttopp-redusering.

Ja, det var litt skudd fra hofta og rusten hukommelse. Jeg burde sjekket før jeg postet. Korrekt skal være ~0,2 TWh/år spart i forbindelse med overgang til LED, ca 10 år, samtidig som antall km veilys sikkert har økt en del og lyskvaliteten* økt på eksisterende strekninger. * jevnhet, styrke og farge I følge statens vegvesens veikart er det nesten 800 000 lysarmaturer i landet.

Jepp. Det er sånne ting som gjør at vi i nord ler så tårene triller og slår oss på lårene når vi ser dagsrevyen av snøvær sørpå. - Busser som sakser på tilnærmet flatmark - Bilister som skaper kjedekolisjoner på flatmark, f.eks inn mot kryss - Bilister som står fast i 10 cm snø, gjerne med 10 år gamle piggfrie vinterdekk og forhjulstrekk - Folk generelt som ikke eier spade, men baserer sin personlige snøberedskap på å eventuelt kjøpe spade om det trengs. Når 100 000 innbyggere stiller seg i kø for å kjøpe de 1000 spadene som finnes på lager i butikkene på hele østlandet. - Folk som eier spade, av tynn plast, og tror den fungerer evig når det laver ned tung snø. - Bilister som tror maks gass løser problemer med grep på glatta - Bilister som tror svinger kan forseres i vanlig fart, fartsgrensa + 10 km/t, når det er glatt. - Folk generelt som "blir syk" / "tredagers fra jobben" fordi de ikke eier sko med mønster og tenker det er for farlig å gå til trikken / tbanen på glatta. - Folk som tenker at snøflak i lufta er synonymt med uvær - Folk som kjører elbil og planlegger å ankomme med 5% på batteriet - når det er "snøkaos" på veiene. - "Hva kan gå galt?" - Folk som enten kjøper/bruker boblekåpe, longs og skibukse på tur til butikken eller jobb fordi det er -5°C og frisk bris - Folk som går i shorts og tøfler eller skjørt og høyhælte sko og skylder på at det normale vinterværet er problemet - Preppere som forskanser seg i "hula si" og tar hjemmekontor under de samme forholdene - Søringtrær som ikke tåler frisk bris og lager søringproblemer for bilister og andre - Folk som ikke kan kjøre riktig fordi de ikke ser oppmerkingen på veien - Folk som tror det er en god ide å salte bort snøen - Hundeeiere som klager på vegne av pyntehunden når snødybden er høyere enn den. Jeg har sikkert glemt noen punkter men det er vel bare å følge med i Budstikka for mer..

Overskuddet er det vi ikke bruker selv fordi vi ikke har bruk for det. Det finnes ikke kunder til å bruke det. Videre så har vi betalingsvilje. Hvis vi skal "kjøpe hjem" denne krafta så koster det i form av økt kraftpris. Dette skyldes enkelt og greit at vi har et markedsøkonomisk kraftmarked. Hjemkjøpet må altså følge økonomiens 1. grunnlov: Sammenhengen mellom tilbud etterspørsel og pris. For mange av bedriftene er ikke strøm den eneste utgiften. Kjøp av tomter og bygg, lønnskostnader, fraktkostnader og skatteregime spiller også en rolle. Jeg sier ikke at det er urealistisk, men det må tåle en bedriftsøkonomisk sammenligning med å plassere de samme forbrukerne (datasentre, smelteverk etc) i våre naboland. Er det billigere å plassere disse tingene der så blir det plassert der i stedet for. Derfor virker markedsøkonomien inn på valg av plassering. Det gjør det usannsynlig med et prinsippdrevet hjemkjøp av hver eneste TWh. Det jobbes med saken. Byttet fra gamle til LED-baserte veilys frigjorde alene rundt 1 TWh, korrigert: 0,2 TWh, men byttet tok ca 10 år å gjennomføre. Bygg har gjerne en levetid på 50-100 år. Midlivsoppgraderinger hjelper litt, men det er ikke lønnsomt å rive bygg som ikke er på slutten av sin levetid bare for å føre opp et nytt med TEK17 standard. Bygging gir også store CO2-utslipp og energibruk i seg selv så rivingen av ikke nye bygg bør ikke overdrives. Hver byggeier bør vurdere sitt bygg ut fra markedsøkonomi og lønnsomhet - ikke energipolitiske kjepphester og prinsippsaker. Hvis staten vil ha fortgang i saker bør det vurderes å subsidiere fram raskere fornyelse eller energispareprosjekter og det gjør vi allerede via blant annet ENOVA.

Takk. Studien fra NTNU bør jeg finne og se nærmere på. Tilsynelatende snakker artikkelen om teknisk potensiale og ikke lønnsomt potensiale. Det er jo en vanlig forskjell på akademiske og bedriftsøkonomiske analyser. Men når det koker ned til hva som blir praktisk gjennomført så trumfer bedriftsøkonomien de akademiske studiene. De litt om det på slutten der: Antagelig er bare en liten del av de 20-30 TWh realiserbare med dagens skatter og en større andel (men ikke alt) realiserbart om vi drar alle skattespaker helt til null. Det mener jeg vi ikke bør gjøre for skatt er en helt grunnleggende forutsetning for et fungerende samfunn. Det går sikkert an å justere noe på skattenivået, feks grunnrenteskatten, men ikke helt til null. Jeg tror den største endringen kan være å innføre teknologinøytrale skatter, dvs. skattlegge vindkrafta på samme måte som vannkrafta. Og selvsagt slutte med subsidiering av vindkraft. Er det ikke lønnsomt så har det ikke livets rett.

Ytre mål er 75*45*11 mm. En M.2 NVMe 2280 ssd har som navnet tilsier ytre mål 22*80 mm, så den er for lang til å passe inni. Men det finnes kortere varianter, blant annet 2260 og 2242 som kan passe i kabinettet til Lenovo PS6. Tykkelsen er ca 2-3mm avhengig av om den har brikker på bare en eller begge sider. I tillegg til den kommer det en modul for å konvertere M.2 til USB3.2. Denne bygger trolig i tykkelsen.

Nja, ekte Tromsøværinger er vel født med pigger på dekkene og 4x4 under pedalen så det må vel per definisjon være en søring eller utlending når det først skjer noe på glatta her.

Linken fungerer ikke og jeg finner den ikke igjen i søk hos DN. Er den rett og slett trukket? I så fall hvorfor? Forøvrig høres tallet 20-30 TWh alt for høyt ut. Det er trolig mulig å øke effekten 15-20% fra fornyelse av vannkraftverk, men neppe energien som selvsagt defineres av nedbørsmengden og den er jo hovedsaklig styrt av nedbørsfeltet (som neppe kan endres noe særlig) og mengden kraft man får ut fra det vannet (effektiviteten til vannkraftverket). Nye tuneller og turbiner vil neppe utgjøre mer enn noen få prosent mer energi.

Du kan komme og hente så mye du vil - fra oppkjørselen min Jeg var faktisk ute å kjørte i dag til og med i nærheten av noen av problemstedene. Som lokalkjent helt i trafikken så har jeg selvsagt skodd bilen riktig. 4x4 og piggdekk. Samt at jeg kjørte svært pent. Det var mange andre her oppe i hovedstaden i Nord-Norge som gjorde det samme og trafikken gitt ganske greit - sakte men trygt. Politiet hadde sperret av to bakker, men byens bratteste bakke var tydeligvis åpen fra nedsiden. Jeg fikk ikke sett toppen av bakken i det jeg kjørte forbi, men håper det var sperrebånd eller noe sånt der.

Jeg hørte via via, at politiet som var på stedet hadde lagt merke til at samtlige av de som forårsaket uhellene enten hadde sørnorsk dialekt eller var mørk i huden (taxi/buss).

Du må skille mellom kjøttprisen og hva det egentlig koster oss. Det er et lass med subsidier som kommer inn til kjøttprodusentene fra sidelinjen og ikke har noe med kjøttprisen i seg selv å gjøre. Disse subsidiene koster oss mange milliarder over vår felles skattekasse som vi alle bidrar til. Denne prisen betaler vi alle, til og med vegetarianerne.

Jeg liker fortsatt tanken om et eksternt Eurpeisk flyktningeland opprettet i Midtøsten. Nå som Assad-regimet i Syria er styrtet og det nye ikke er helt stabilt så er det kanskje muligheter for å forhandle fram Europeisk kontroll over et område. Et flyktningeland med tilgang til havn og med militær beskyttelse fra Europa. Et flyktningeland som kan deles inn i byer slik at hver gruppering som ikke tåler trynet på noen av de andre gruppene kan ha sin egen by. Militært beskyttet mellom byene. Flyktninger fra midtøsten kan bo og leve omtrent som de er vant til, med samme klima, nærhet til sine hjemland, språklige og kulturelle tilhørighet. Europa bør kunne finne ganske mye penger til et sånt prosjekt så lenge det overføres flyktninger dit som ellers ville bodd i Europa. Det vil løse mange problemer for oss på hjemmebane selv om kostnaden fortsatt er der. Når det er på plass så bør samfunnsbyggingen starte. Da mener jeg Europeisk kontrollerte skoler og samfunnsorden, folkeopplæring i demokratiske verdier. Omvending fra voldskultur. Konstruktiv utdanning av flyktninger til alle samfunnsfunksjoner som trengs i et fungerende land. Alt fra bønder til bygningsarbeidere. Rett og slett bygge et land og sivilisere folk. Et veldig langsiktig mål må være at landet fungerer så godt at den overordnede kontrollen kan overlates til folket selv.

Havregryn koster fortsatt 19,90, men kanskje ikke på Kiwi. Jeg så denne prisen her om dagen både på Rema og Extra.

Med en cellepris på ~100 $/kWh så vil 1 GWh koste rundt 100 millioner dollar, eller 1 milliard kroner, kun for cellene. Dette kan man sikkert gange med 3 for å bygge hele systemet med invertere, trafoer, høyspentanlegg, tomt etc. Total investeringskostnad kan vi kjapt estimere til 3 milliarder kroner. Med et rentenivå på 5% så koster bare rentene 150 millioner i året. Hvis batteriet klarer å kjøpe strøm billig og selge det dyrt, med 1 kr/kWh prisløft så har batteriets energiinnhold en verdi på 1 million kroner. For at dette skal klare å betjene rentene så må batteriet kjøres minst 150 sykluser per år med 1 kr/kWh prisløft. Hvis det skal betale ned lånet også f.eks i løpet av nogen lunde akseptable 10 år så må det kjøres 450 sykluser per år med 1 kr/kWh prisløft. Jeg skal ikke si det er umulig, men det høres ut som en vanskelig / risikabel business-idé der banken antagelig vil kreve en eller annen garantist eller betydelige subsidier (statlig?).

Hvis det er de eneste faktorene du vurderer så blir det nok en Tesla..

Den videoen ga meg vibber a Beastie Boys - Sabotage (originalvideoen). Mye "badassery" show for kameraet. Det der er nok en pro-russisk kompilert video enn så lenge det gikk greit. Men dette er nok i praksis rene selvmordsoppdrag med store tap.

Laksekoteletter stekt i ovn, dandert med diverse krydder, mandelpotetstappe, rømme, agurk og sitron.

Det er rett, men dette er jo ikke noen joker som trumfer alle etiske, strategiske og moralske vurderinger. SÅ ignorant kan man vel ikke være eller? Selv de som kjøper kinabiler eller tesla for den del er vel klar over at det følger med noen moralske ankepunkt med på kjøpet? De fleste gjør vel en eller annen vurdering av personlige verdier opp mot pris, rekkevidde, komfort og sånt. Selv de som vipper i retning kjøp og svelg kamelene. Helt konkret, hvor er dette påstått og med hvilken opprinnelig formulering? Godt mulig jeg burde fulgt mer med før jeg diskuterer sånt, men kritikken er så vidt jeg vet først og fremst basert på billig slavelignende arbeidskraft er både innenlands og i f.eks afrikanske land som de henter råmaterialer fra, hvor billig det er å drite i utslipp til elver, bakke og luft, samt hvor billig det er å kjøpe råmaterialer til kostpris, framfor den oppblåste eksportprisen på sjeldne jordmetaller som konkurrenter utenfor Kina må betale. Så ja, det er en form for skjevt konkurransegrunnlag, gjerne forenklet kalt subsidier, men direkte statlige overføringer og netto tap tror jeg ikke noe på før jeg får se dokumentasjonen.