Simen1

.. eller så må man flytte tidspunktet for etterspørselen til det tidspunktet vindturbinen eller solcellepanelet fant det for godt å produsere. - Vaskemaskiner som starter selv når kraftsystemet sier det er nok kraft tilgjengelig. - Samme med varmtvannsberedere til både tappevann og lagring av varme til boligoppvarming, høytemperatur varmelagret i komfyren, på bakeriet, i keramikkverkstedet osv. Det er utrolig mye som kan flyttes i tid, bare man gjør en innsats for det. Noe gammelt utstyr kan bygges om, noe må byttes ut. Ikke be meg liste opp kommersielt tilgjengelige produkter - det er for billig innovasjons-ignoranse. Setter EU krav til smart forbruksflytting så kommer markedet med løsningene. Det må selvsagt annonseres før det trer i kraft og produsentene må selvsagt følge med i timen for å ikke miste markedet sitt. Masseproduserte produkter som har dette som basisfunksjon, fordi det er påkrevd, vil ikke være nevneverdig dyrere å produsere enn sine forgjengere uten dette. Det trengs ingen monstrøse underjordiske gruvekammer, et sted å dumpe de massene eller gigantiske dyre anlegg for å konvertere energien. Hva tror du kundene vil velge av A. Oppgradere et produkt til et smart som flytter energibriken, eller B. Betale 3-5 ganger så mye for tidsflyttet strøm for å fortsette å bruke sitt gamle produkt? (3 for energitapet alene, 5 for et moderat tillegg for nedskriving av det dyre sentrale energilageret). Jeg tror folk flest velger en trinnvis overgang fra B til A.

Det virker som enten Obs eller Elkjøp roter sammen spesifikasjonene fra ulike produkter. Her er Hypergaming sin oversikt over variantene. Obs påstår den har 50mm driver (i videoen), viser en eske som sier "cloud stinger core wireless 7.1", viser eska av "cloud stinger kablet" og skriver Leverandørens artikkelnummer 366002. Noe som ikke er forenelig med wireless og 7.1. Det nummeret tilhører kablet variant uten 7.1 Elkjøp sin er trådløs, men har en mindre 40mm driver med mindre frekvensområde, ikke 7.1 betegnelsen. Det står "bare" kompatibel med PC, PS4 og PS5, mens den til Obs også har påskrevet eska kompatibilitet med Wii U og mobil. Den har produktnr 367093.

Du må lese hele innlegget. Jeg skriver også om anvendelse av hydrogen i fly og industrielle prosesser, samt bruk av restvarme fra elektrolyse og brenselceller. Fokuset er langt bredere enn du gir inntrykk av i det spørsmålet. Derfor vil jeg be deg lese hele innlegget.

Er ikke hele ideen bak hydrogen som energibærer, at det skal benyttes til applikasjoner der bl.a. batterier er uegnet? Joda, og der vannmagasiner er uegnet, og svinghjul uegnet, og kull, olje, naturgass, varme osv er uegnet. Tilsvarende er hele ideen bak svinghjul som energibærer at det skal benyttes der hydrogen er uegnet, kull, varme etc er uegnet. Sånn vil alle disse energi-bærerne (og -kildene) ha hver sine bruksområder. Nå var det @sverreb som først estimerte Europas energilagringsbehov per innbygger til å være omtrent det samme som Norges behov per innbygger så totalbehovet blir PWh (8000 TWh). Så konkluderte han først med at det er enkelt å få til med hydrogen og deretter at det er uhyre vanskelig å få til med batterier. Denne sammenstillingen ble åpenbart gjort fordi det er enkelt å gi hydrogen seieren. Omtrent som å sammenligne fraktekapasitet mellom en trailer og en ferrari. Veldig lett å utpeke en vinner der. Akkurat som det finnes ulike behov på veinettet slik at Ferrarien fyller visse behov der også, så fyller også batterier visse behov i kraftnettet. Ikke det behovet det snakkes om her, men et annet (kortsiktig balansering av frekvens, spenning etc). Grunnen til at det irriterer når han setter opp en slik sammenligning bare for å utrope hydrogen til vinner, er at han ikke tør å sammenligne hydrogenet mot egnede måter å løse problemet på. Batterier er vi jo enige om er uegnet til det formålet. Nå vil han sikkert dra fram flere uegnede alternativer bevisst for å utrope hydrogen som vinner atter en gang. Det er enkelt å utrope hydrogen til vinner, bare man sammenligner med dårlige nok alternativer og ignorerer de gode alternativene. Konkret: Problemet løses ikke med kun en bestemt teknologi. Det løses av et samspill mellom flere ulike løsninger, som i sum utligner hverandres svakheter. Hydrogenets svakhet er at svært mye av energien forsvinner i to ledd, elektrolyse og brenselcelle. Ja, det har sitt bruksområde, men det er mange flere ting i samspillet. Varme er en av de. Varme kan til en viss grad hentes fra tapsleddene til hydrogen, men det er ikke veldig effektivt. Varmepumper er derimot svært effektive, men de må gå på strøm. Strøm er vanskelig å lagre. Varme er enkelt og billig å lagre. Varme er uhyre mye billigere å lagre enn hydrogen og med det unngår man også problemene med brannfare, eksplosjonsfare, lav egenvekt (gass), høyt trykk, høyt trykktap i rør pr overført energimengde og mye annet. Vann er et fantastisk lagringsmedie. Det er billig, lett tilgjengelig, ikke brennbart, har svært høy volumetrisk energitetthet, ikke giftig, lav risiko ved lekkasjer osv. Teknologien er velkjent, svært godt utprøvd og faktisk ganske utbredt (fjernvarme). Det er økonomisk å lagre energien i alt fra sekunder til år. Vann som varme- og kulde-medie fungerer i alt fra småskala (vannkjøling i en PC) til storskala (en hel by). Men la oss ikke begrense oss til vann. Varme kan også lagres i høytemperaturmaterialer for f.eks industrielt bruk eller matlaging. Steinovner for pizza og bakverk er en form for varmelager. Disse kan varmes med f.eks ved, eller strøm når vinden blåser eller sola skinner og holde på varmen et døgn. Varmtvannsberederen kan også lades opp når sola skinner og vinden blåser. Man kan til og med hente konvertere noe av varmen til strøm via peltier-elementer, stirling-motorer og flere teknologier. Hydrogen egner seg derimot til f.eks framtidige fly og til industrielle prosesser som trenger grunnstoffet hydrogen til et eller annet. Svinghjul egner seg til å gi treghet til en aksling. Det er mye mer energieffektivt til det enn å gå loopen via generator på akslingen til elektrolysør og brenselcelle koblet til en motor på akslingen. Det er også mye billigere enn å bruke generator, batteri og motor. Kondensatorer egner seg til å lagre elektrisk energi, i visse sammenhenger. Ellers så hadde de jo ikke blitt brukt i disse sammenhengene. Noen energilagre jobber godt sammen med solfangere, andre bedre sammen med solceller eller varmepumper eller noe annet. Sånn kan vi fortsette med en drøss med teknologier. Alt til sitt bruk. Til langsiktig energilagring i kraftnettet må man satse på et samspill mellom ulike lagringsmetoder. Hydrogen har dessverre en del ulemper som begrenser bruksområdet ganske mye. Det vil neppe bli brukt i PWh-skala.

Blandingsforholdet mellom oksygen, hydrogen og andre gasser (f.eks nitrogen i luft) avgjør mye. Det avgjør blant annet forbrenningstemperaturen og forbrenningshastigheten. Ved perfekt blanding (2 deler hydrogen og 1 del oksygen) så får man en eksplosiv blanding og svært høy forbrenningstemperatur. Ved for fet blanding, får man uforbrent hydrogen, og ved for tynn blanding får man uforbrent oksygen. Hvis man blander inn andre stoffer som nitrogen så får man nitrogen-oksid i avgassen. Det gjelder altså å finne en blanding som balanserer disse tingene mot hva turbinen tåler av påkjenninger (temperatur og eksplosivitet). Andre gasser kan også være aktuelt å blande inn, men man ønsker jo å holde dette rimelig så helst ikke dyre gasser som argon. Oksygen er forresten også dyrere enn luft, så hvis man får til å brenne hydrogen med luft så er det en fordel. I hvert fall et blandingsforhold med minst mulig ren oksygen blandet med mest mulig ren luft. CO2 er en billig gass som kan brukes til å dempe forbrenningshastigheta og eksplosiviteten uten å få nitrogenoksider, men der får man et annet dilemma. Det er at et spekter av "normale" forbrenningstemperaturer gir en viss andel svært giftig CO. Forbrenning av hydrogen i enten turbiner eller sylindere gir altså en rekke dilemma og kompromisser. Det lar seg gjøre, men alle valg har et tilsvarende sett med ulemper. Det gjelder forsåvidt også forbrenning av hydrokarboner og ammoniakk. Jeg er ikke sikker på hva de mener de er er først med i denne gassturbinen.

Det høres enten veldig ressurskrevende ut (patruljebil), lite etterprøvbart (når starter og stopper egentlig en forbikjøring og hvilke tekniske instrukenter skal kunne dokumentere det presist nok?) Sensorer i veien? Det høres dyrt ut å ha dette tett nok og hvorfor skulle differansen i fart ha noe å si på tida? Du mangler jo helt forbikjøringsstrekning i regnestykket. Forbikjøringsstrekninga vil jo avhenge av veldig mye, f.eks om man kjører forbi et langt eller kort kjøretøy, hvorvidt man bare ligger i venstrefeltet kontinuerlig eller bare smetter ut for å kjøre forbi, og hva er riktig sikkerhetsavstand til kjøretøyene foran og bak på ulike føre? Hvordan vet eksakt man om motoren er for svak i motbakke, nedoverbakke, motvind, medvind, dragsug fra lastebiler osv osv. Jeg finner ikke dette forslaget juridisk eller praktisk gjennomførbart, eller hensiktsmessig.

Stammespråk med forkortelser i hytt og gevær er en vanlig teknikk for å føle seg fagmessig over andre, uten at man nødvendigvis er bedre i faget av den grunn. Ofte er det bare en måte å skjule sin indre usikkerhet. Bruk gjerne hele norske ord for å gjøre tråden mer lesbar for andre, selv om jeg vet hva de forkortelsene står for. Ser du påstår jeg tar feil uten å komme med motargumenter, kun en dreining over på et relatert tema.

Det er et saklig varsku om at finansiering av infrastruktur skjer skjevt, noe som gikk ut over et helt fylke denne gangen. Jeg kan forstå at spesielt egoistiske eksemplarer av oss kjemper for at man skal beholde urimelige fordeler i sin landsdel, men det er ikke der jeg er. Jeg vil at infrastrukturens standard skal følge nøytrale faktorer som folketall, næringsliv, sårbarhet osv. - stedsuavhengig. Skjevfordeling er galt!

Det har jeg utrolig liten tro på. Ett eneste felt har plass til ca 850 busser i timen med en snitthastighet på 30 km/t. 850 busser a 40 seter har plass nok til å frakte ALLE innbyggere og arbeidere på Fornebu inn eller ut fra Fornebu hvert 45. minutt. Hvis det er for mange andre kjøretøy i veien i rushen så kan vil dedikerte kollektivfelt løse det på en MYE billigere måte enn å skandaleprosjektet med t-bane i tunell.

Her er hvertfall noen tall Så artikkelens påstand om 25 000 innbyggere på Fornebu bakkes altså opp av en liste der det står at Fornebu har 13216 innbyggere? - Takk! Det bekrefter det jeg skrev:

Ja, jeg klar over det, men konseptets kjerne er høy oppløsning så dyp IR (emmisjon fra eksoplaneter) er ganske utelukket. Da får man heller satse på reflektert lys og okkultasjoner, om eksoplaneter skal være med i konseptet i det hele tatt. Det er fullt mulig å utelukke eksoplaneter fra scopet. Å studere stjerner som Betelgeuse er også svært interessant. Vårt solsystem inneholder bare ett eksemplar av en stjerne og det er den eneste stjerna som har vært observert med nevneverdig oppløsning. Vi har derimot 8 planeter og en hel masse dvergplaneter og måner som har vært observert med høy oppløsning så jeg vil si det er viktigere å få økt antall stjerner med høyoppløste bildestudier. Med høyoppløst mener jeg mye bedre enn i dag, alt etter hva man får til med f.eks et 1 km teleskop. Med et så stort areal for lysinnsamling vil det bli svært mange fotoner å ta av, så eksponeringene kan bli rimelig korte, selv om transmisjonsraten er uhørt lav i forhold til speil. Det kan også utnyttes til å fotografere lyssvake stjernetåker med liten vinkeldiameter, objekter i det ytre solsystem, okkulsjoner av stjerner i nabolaget, nærliggende galakser, supernovaer og sikkert mye annet gøy.

Enten gjøre det samme som fallskjermer og paraglidere: Pakke ned utstyret og frakte det tilbake til startpunktet. Eller kjøre det fullt sørover (høy oppdrift, høy flyhøyde) og halvfullt tilbake (lav oppdrift, lav flyhøyde).

Kan noen forklare påstanden halvert reisetid? I følge google maps tar raskeste vei 70 minutter i dag. Hvis det skal halveres blir det 35 minutter. I følge google maps er de to byene 55,6 km i luftlinje fra hverandre. Det vil si at hvis veien bygges i luftlinje så må snitthastigheten opp i 95 km/t for å rekke det på 35 minutter. Er det over hodet mulig å bygge så rett og/eller med høy nok hastighet til dette? Og er det ønskelig å bygge i luftlinje framfor å knytte Mandal og Vigeland til veien?

Er det en mobiltelefon statuen holder i hånda? I så fall kan det være et svært treffende stikk til dagens mødre.

Interessant. Hadde vært ennå mer interessant å få forklart opplegget med vanntanker og naturlig ventilasjon.

Det er stor usikkerhet rundt hva som skjer etter Putins krig. Det er en rekke ulike scenarier og jeg vil vie denne tråden til spekulasjoner om mulige utfall, etterspill og sannsynligheten for de ulike scenariene. Jeg starter kjapt med litt brainstorming. Hjelp meg å fyll ut: Scenarier: 1 Status quo, små eller ingen endringer på kartet 1.1 .. med Putin ved makta 1.2 .. med Putinske maktstrukur beholdt, men med noen utskiftninger 2 Putin vinner landområder, ressurser etc. 2.1 Putin og hans menn fortsetter med makta 2.2 Putin og hans menn taper makta, Russland gjennomgår nyvalg, restrukturering etc. 2.3 Putin og hans menn taper makta, Russland kollapser og deles opp i flere land, der noen oblask "fylker" potensielt slåes sammen med naboland. Her er et utall spennende scenarier på alle kanter av Russland. En mulighet er at erobrede landområder får tilbake sin selvstendighet som følge av at Russland kollapser. 3. Putin taper landområder, ressurser etc. 3.1 Putin klikker og trykker på atomknappen - over og ut 3.2 Putin "avsettes" (noe som kan skje på mange måter) og en annen fæl leder tar hans plass 3.3 Putin "avsettes" og Russland får et mindre autoritært styre, som gir mer liberal selvstyrepolitikk i Oblaskene 3.4 Putin fortsetter som leder etter tapet og pønsker ut neste offer for Russlands imperialisme 3.5 Putin fortsetter og blir en snill mann (ok, jeg måtte bare ha det med ) Flere? Hvordan vil de ulike scenariene utspille seg? Konsekvenser for Norge, NATO, globalt.

DAG 1 - Tegne og planlegge Første plantegning. Jeg skal bygge L-formet trapp ned fra verandaen til terrenget og videre ned til etasjen under. Huset står i svakt skrånende terreng så det er 1/2 etasje forskjell mellom terreng foran og bak huset. Forsøk på perspektiv-tegning. Planen er å spare meg sprengningsarbeid eller sykt mye manuelt arbeid for å fjerne den fjellknausen. Det gjør ikke noe om den blir værende der under trappeavsatsen. Første trinn blir å bygge understellet til trappeavsatsen, og det starter med boring av fire hull i fjellet der jeg skal støpe fast stolpesko. Oppå disse kommer det søyler i ulik lengde fra steinen og opp til terrengnivået. Plasseringen av søylene er beregnet ut fra eksisterende veranda og trappeformelen ned til plattingen. Trappevangene er 175 cm horisontalt, der 20 cm hviler på underlaget. Senter av denne hvileflaten skal sentreres over to av søylene. Så da blir det 165 cm fra verandaens kant til første borehull i knausen. Jeg trekker fra 5 cm. Skal ikke plage dere med alle grunnene men det blir i hvert fall 160 cm. Her vises bjelkelagene til venstre. Til høyre er søylenes plassering i forhold til verandaen.

Jeg planlegger å kjøpe elbil høsten 2022 Jeg har allerede en billig fossilbil 4x4 SUV med piggdekk som skal beholdes for kjøring med henger, dårlige veier, dårlig føre og som backup for elbilen. Elbilen skal brukes til daglig småkjøring på fine veier, 1-3 mil daglig. Dvs, jeg vil ha ut minimum 30 km fra 80-20% Soc på vinterføre og sikter meg derfor inn på biler med WLTP 100+ km og minst 4 seter. Jeg tenker å kjøre den selv fra selger hvor som helst i landet til Tromsø. Dvs. den MÅ takle DC hurtiglading. Skal lades på hjemmelader ellers. Kandidater hittil: (sortert på pris) Nissan Leaf 1.gen Fra 30k for 2012 115kkm. 9/12 streker. 24kWh, 130 km WLTP, lader på 30 Chademo /3,6 kW, stygg bil, mye batteridegradering, kan potensielt koste en del i vedlikehold (displayet, rust, bremser), dessverre Chademo. 0-100 km/t på 11,9s. Turning circle 10,4m. Garanti 5 år / 100 kkm. 30 kWh-utgaven har 8 år og 160 kkm garanti. Servicekrav for garanti. NCAP2012: 5. VW e-Up Fra 49k for 2015 90kkm. Bare 4 seter. 18,7/16,0 kWh, 150km WLTP, lader på 30 CCS/3,6kW, lite bagasjerom, kun 4 seter, 0-100 km/t på 12,4s, topphastighet 130 km/t. Turning circle 9,8m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2011: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 3 (fossilversjonen) Kia Soul Exclusive Fra 75k for 2016 149kkm. 24kWh, 212 km NEDC, 150km EPA, 27/30kWh, lader med 44 kW, Chademo, lavt forbruk. Varmepumpe (exclusive) 0-100 på 9,5s. Turning circle 10,3m. Soul har 7 års garanti / 150 kkm, med unntak av 5 år / 150 kkm på Radio, navigasjon og lakk. Servicekrav for garanti. NCAP2014: 4. Kjøpeguide BMW i3 Fra 85k for 2014 139kkm. Karbonfiberchassi. Bare 4 seter. 130, 190 eller 225km NEDC med 60Ah-batteriet er 22/18,6 kWh. 0-100 km/t på 7,2s. Topphastighet 150 km/t. Garanti 8 år / 160 kkm. 9,9m turning circle. (model S 2020 har 11,3m) NCAP2013: 4 VW e-golf Fra 85k for 2015 og 138kkm. 190km WLTP. En del gjengangerfeil med disse: Varmeapparatet, ryggekamera, el ladeluke, sentrallås, programvare. 0-100 på 10,4s. Topphastighet 140 km/t. Se etter 2017-modell pga rekkevidde, ladehastighet m.m. Turning circle 10,9m. Garanti 8 år / 160 kkm. NCAP2013: 5 (fossilversjonen). NCAP2019: 5 (fossilversjonen) Nissan e-NV200 Fra 99k for 2015 59kkm. Lader tregt 24kW. 170km NEDC. Chademo, litt dyr i forhold til rekkevidde og sånt. STOR bagasjeplass. Garanti 5 år / 100 kkm. Servicekrav for garanti. 0-100 km/t på 14,0s. Topphastighet 123 km/t. Turning circle 11,1m. NCAP2014: 3 Hyundai Ionic Fra 140k for 2017 108kkm. 280km NEDC, 200km EPA. "Spennende" vektbalanse på vinterføre. 0-100 km/t på 10,8s. Turning circle 10,6m. Garant 8 år / 200 kkm. NCAP2016: 5 Nissan Leaf facelift Fra 159k for 2018 96kkm. 40kWh, 270 km WLTP, lader med 35 kW på Chademo, 0-100 på 11,2s. Det står 7,9s her. Topphastighet 144 km/t. Sprenger budsjettet men er den eneste bilen over budsjettgrensa som er aktuelt å strekke seg etter. Minus: Lader bare på 30 kW om sommeren (rapidgate). Turning circle 10,6m. Garanti 8 år / 160 kkm. Servicekrav for garanti. NCAP2018: 5 Ikke kandidater: Spørsmål: Bør jeg ha flere på kandidatlista? Er det noen som peker seg ut som vedlikeholdsfelle, eller spesielt gode eller dårlige kjøp?

Tenkte jeg skulle starte en generell tråd om strømsparing og oppsummere de viktigste sparetipsene i første innlegg etter hvert. Tråden er ment for hvordan man sparer elektrisk energi (kWh). Rådene går også mye på å spare penger, men jeg vil ikke at den skal gå veldig langt i den retningen siden det er et mye større tema enn strømsparing. F.eks har jeg ikke tenkt at tråden skal handle om valg av strømleverandør, hva det koster å etterisolere, prisen på ved etc). Jeg starter så smått også vil jeg gjerne ha flere tips fra dere. De vanligvis største strømforbrukerne i en bolig er ofte oppvarming og varmtvann. Derfor fokuseres mye på det. Reduser innetemperaturen. En reduksjon på 2°C i oppvarmingssesongen reduserer forbruket med ca 5-10%. Velg litt varmere klær inne om vinteren så du blir komfortabel i den litt lavere innetemperaturen. Hold gardiner lukket når du sover eller ikke er hjemme. Det isolerer litt mot varmetap. Unngå å holde varm rom du bruker lite (boder etc) og rom du ikke oppholder deg i f.eks om natta (nattsenk tempen i stua) Kjøpe vinterdyne og la soverommet være uoppvarmet. Lukk dørene til uoppvarmede rom. Dusj med mindre vanntrykk, kortere tid og sjeldnere. Temperaturen har lite å si, siden det er et veldig smalt spenn med behagelige temperaturer. Juster viftehastigheten på den balanserte ventilasjonen til du føler at det er akkurat nok sirkulasjon til å få frisk nok luft. Det øker virkningsgraden og minker varmetapet ut den veien. Buk eventuelt CO2-måler for å måle luftkvalitet, eller erfar deg fram til hva som er passe. Uten balansert ventilasjon så bør du lufte kort og effektivt, ikke med dører og vinduer stående på gløtt over lang tid. Let etter luftlekkasjer / trekk og tett disse. Bruk tørketrommel med varmepumpe eller kondensfunksjon for å tørke energieffektivt. Tørk eventuelt på snor ute om mulig. Bruk oppvaskmaskin i stedet for manuell vasking. Kvitt deg med alt av glødetrådspærer og halogen om du fortsatt har noen i bruk. Begrens antall og slå av utelyset når det ikke trengs, eller bruk skumringsrelé / bevegelsessensor på det. Ikke vær en lysforurenser. La varmt vann stå og avgi varme i huset før du heller det ut. Potetvann, kaffe etc. Bruk lokk når du koker. Slå av ventilatoren når du er ferdig med steking og os i stedet for å vente på at timeren gjør det. De fleste ventilatorer drar varm luft ut av huset uten varmegjennvinning. Tin mat i kjøleskapet i stedet for på benken eller mikrobølgeovnen Har du varmepumpe så pass på at den står for oppvarminga i stedet for panelovner, varmekabler etc. Pass på at den ikke står på "full auto". Den skal stå på varmemodus i varmesesongen og kjølemodus midt på sommeren. Veksl mellom de to i stedet for å bruke "full auto". Bruk andre oppvarmingskilder enn strøm til romoppvarming, matlaging etc. Det sparer strøm, men ikke nødvendigvis penger. (Regn på alternativene) Mål relativ luftfuktighet (innebygget i enkelte innetermometere etc) og finn ut om luftfuktigheta ofte er utenfor det anbefalte områdene 20-60%. Hvis det er det så bør du skaffe deg luftfukter eller lufttørker. En lufttørker gir også god virkningsgrad på oppvarming, akkurat som varmepumper. Mange varmepumper har en egen lufttørkefunksjon.

Jeg laster opp et bilde fra lokalavisa i dag.

Et barn på halvannet år ble lørdag drept av to hunder i Brumunddal. Dette er ikke første gangen barn blir drept av hunder i Norge og sikkert ikke siste. Men det går an å redusere sannsynligheten for slike ekstremt tragiske utfall som egentlig bare er toppen av isfjellet på et langt mer vidstrakt problem: uansvarlig hundehold. Derfor mener jeg vi trenger en.. Aksjon for mer ansvarlig hundehold! En aksjon som ikke skal angripe hundeeiere generelt, men som ansvarlige hundeeiere kan være med å aksjonere for. Det som trengs er noen innstramminger i hundeloven og bedre virkemidler for håndheving av den. Konkret bør det bli bedre muligheter for å inndra hunden dersom eier ikke følger reglene om ansvarlighet og sikkerhet for samfunnet. Loven bør også sette konkrete bøtesatser for mindre forseelser som skaper trøbbel, plage og uro. F.eks bør det innføres konkrete bøter for å ikke følge båndtvang, plukke opp dritten, hunder som stikker av (betyr at eieren ikke har kontroll), og plagsom bjeffing over tid. Det skaper for mye naboplager og dårlig livskvalitet for de som utsettes for det. Men det viktigste er selvsagt sikkerhet for samfunnet. For fysiske angrep bør strafferammen for økes betydelig. For å bedre sanksjonsmulighetene bør det bli lettere å dømme folk til å ikke kunne ha hund. For nye hundeeiere bør det kreves et obligatorisk kurs om hundehold for å få anskaffe hund. Rett og slett "førerprøven" for hundehold, slik at alvorlige eller gjentatte mindre brudd på hundeloven kan straffes med å bli fradømt "førerkortet" for hund. En slags "prikkbelastning" for mindre brudd. Jeg vet ikke hvor vanlig det er å forsikre hunder, men hvis det er det så bør forsikringsselskaper kreve hundeførerkort for å forsikre hunden. Det bør også være visse incentiver for at gamle hundeeiere skal ta førerkortet for hund. NB. Nå er det ikke sagt noe om omstendighetene til den konkrete saken i Brumunddal, så jeg vet ikke hvor mye hundeeier kan ansvarliggjøres for det som skjedde, men uansett hva som skjedde der så har aksjonen for mer ansvarlig hundehold mange gode grunner for å oppdatere lovverket. Men for å unngå protester fra eksisterende hundeeiere som mener dette bare er noe byråkratisk unødvendig tøv, så bør kravet om førerkort på hund kun kreves for nyanskaffelser av hund. Årene går - hunder lever ikke evig, og til slutt har alle hundeeiere førerkort på hund.

Jeg endret tittelen fra mulig forestående utbrudd til utbrudd nå! Her er det gamle førsteinnlegget om de mange jordskjelvene i forkant. De siste dagene har det vært en haggelskur av jordskjelv på Reykjanes på Island. Området har vært et seismisk knutepunkt de siste årene og land har hevet og senket seg i forhold til omkringliggende land. De siste dagene er det registrert over 10 000 mindre skjelv i området og noen av de i området 4-5 på richters skala. Islandske geologer tror det kan bli vulkanutbrudd der de nærmeste timene eller dagene. https://www.nrk.no/nyheter/island-1.14821554 https://www.visir.is/g/20212080432d/-oroapuls-maelist-sudur-af-keili https://www.severe-weather.eu/news/iceland-earthquake-swarm-reykjanes-eruption-fa/ https://earthquake.usgs.gov/earthquakes/map/?extent=61.55411,-32.10205&extent=67.35256,-7.49268&format=shakemap&listOnlyShown=true https://www.ruv.is/frett/2021/02/26/helstu-tidindi-merki-um-gosoroa-a-reykjanesskaga Så dere få som har planer om å fly nå de nærmeste dagene bør være forberedt på å bli askefast.

Jeg har fulgt utviklingen i et tiår og har sett stadig flere negative effekter av lysforurensning. Ikke bare for nordlysturisme og astronomi, men også for dyreliv. Konkret foreslår jeg at plan og bygningsloven endres slik at den begrensninger problemet på følgende måte: - Utendørs lys må rettes nedover og skal slåes av når det ikke er behov for det (f.eks via bevegelsessensor, astrour eller lignende) Endringen vil selvsagt ikke ha tilbakevirkende kraft, men bare gjelde nye installasjoner. På sikt fornyes jo "alt" så problemet vil minke med tida.

Jeg synes den generelle tråden Covid19: Nyheter og diskusjon rundt Coronaviruset har blitt veldig stor og uoversiktelig. Derfor ønsker jeg å lage en ny tråd om dette viruset i Norge. Det vil si diskusjon, nyheter, tall, tiltak, strategi, konkrete historier, forskning, vaksineringen og annet om viruset i Norge. Jeg vil samtidig minne om at forumkategorien Koronaviruset har en rekke andre tråder som går mer spesifikt inn på andre koronarelaterte ting. Denne tråden er ikke ment som erstatning for andre koronarelaterte tråder, eller duplett med disse, men som et supplement om korona i Norge. ____ Hva er koronaviruset? I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus, kalt 2019-nCoV (2019 novel coronavirus). De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina. [1] Hvor finner jeg oppdatert informasjon om koronaviruset (coronaviruset)? Koronavirus - Faktaside på FHI Koronavirus (Coronavirus) - Fakta og råd (Helsenorge.no) Spørsmål og svar om koronavirus (Helsenorge.no) Nyheter: NRK sin dekning med siste nytt og fortløpende informasjon finner du her: Dette kan du gjøre for å forebygge smitte: Unngå å hoste eller nyse direkte på andre. Hold minst én meters avstand til personer som hoster. Hoste inn i et papirlommetørkle som du kaster. Deretter må du vaske deg på hendene. Hvis du ikke har et papirlommetørkle, bør du hoste i albukroken slik at du ikke sprer dråper ut i lufta. Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Du kan også bruke et desinfeksjonsmiddel som inneholder alkohol, hvis du ikke har såpe og vann tilgjengelig. Finn alternativer til håndhilsing og klemming. Kilde: Helsenorge.no, hentet 11.03.2020. Hvilke symptomer har koronaviruset? Sykdommen rammer luftveier, og kan utarte seg som en mild forkjølelse eller ha et mer alvorlig forløp med dødelig utgang. Det er vanskelig å angi et sikkert tall for dødelighet, siden det ofte er de sykeste som testes. Det er spesielt menn med underliggende tilleggssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdom som utvikler et alvorlig forløp.[2] Symptomene ligner de man ser ved forkjølelse og influensa.[3] Det er altså: Feber, Sår hals Hoste. Noen utvikler lungebetennelse med pustevansker Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg er smittet av koronaviruset? Hvis du er syk og trenger legehjelp, eller har behov for individuell helserådgivning, kontakt fastlege. Nødnummeret 113 og legevakten 116 117 skal ikke benyttes til generelle spørsmål om koronaviruset. Disse numrene er forbeholdt personer som er reelt syke, og avhengig av akutt helsehjelp. Ikke ring nødnummer eller legevakt dersom du ikke er akutt syk.[4] Telefonnumre for henvendelser om koronaviruset pr. 11.03.2020 Nasjonale nummer Helsedirektoratets informasjonstelefon: 815 55 015 Kommunale nummer Bergen: 55 56 77 00 (8-21 hverdager, 9-17 lørdag og søndag) Bærum: 67 50 59 99 Fredrikstad og Hvaler: 69 38 11 08 Haugesund: [email protected] Indre Østfold: 477 80 110 (10-21 hverdager, 12-18 lørdag og søndag) Kristiansand: 948 09 041 (10-15 hverdager) Oslo: 21 80 21 82, for mistenkt smittet. (12-21 hverdager, 12.30-19.30 lørdag og søndag) Sarpsborg: 902 62 442 (08-23) Stavanger 51 50 72 20 (9-18 hverdager, 10-16 lørdag og søndag) Trondheim: 905 09 052 (8-19 hverdager) Kilde: TV2 / NTB Hvilke områder har utbredt spredning av covid-19 (coronavirus): Se oppdatert informasjon på FHI: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/omrader-med-vedvarende-spredning-av-koronaviruset-coronaviruset/ Informasjon om hjemmekarantene og hjemmeisolering i forbindelse med Covid-19: Merk at det er forskjell på hjemmekarantene og isolering, og at rådene for dette kan endre seg raskt. Se oppdatert informasjon og råd på FHI: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/helsepersonell/hjemmekarantene-og-hjemmeisolering-i-forbindelse-med-covid-19/ ____ Tenker jeg skal bruke dette innlegget til mer informative ting om hvor man finner offisiell info, statistikk osv. I første omgang tar jeg bare opp nåværende status for korona i Norge pr (1.12.20 kl 12): Antall smittede: 36 150 Mørketall på smittede: FHI estimerte rundt 20 000 for et par uker siden. Antall døde: 332 Antall innlagte: 127 Antall på intensiven: 35 Antall på respirator: 19 Antall med langtidsskader: ? Antall arbeidsledige (sammenlignet med før pandemien): ? Smitterisiko akkurat nå, målt som antall smittede siste 14 dager: ? (merk at noen var isolerte/i karantene på forhånd eller kom fra utlandet sånn at det ikke sier noe om hvor mye smitterisiko de utgjorde inntil de isolerte seg. Folketall: 5 384 576 (SSB 30.9.2020)

Jeg har lenge tenkt på å starte en grundig guide til Varmepumper, men nå er det på tide å få ut fingeren og begynne å bygge opp dette førsteinnlegget. Første innspill er at en relativt god luft/luft-varmepumpe er på tilbud hos Obs Bygg i uke 4 og 5. Jeg tror kampanjen er landsdekkende, men du kan sjekke ut reklameblekka fra Obs bygg på www.coop.no 13 000 kr for en 5 kW varmepumpe med inverter og montering er jammen ikke verst. Uansett, jeg kommer tilbake med mer om varmepumper, alternativer, lønnsomhetsberegninger, myter FAQ osv.