Simen1

Trenger du en jobb-prank på kontordager med lite å gjøre.. Kanskje du til og med jobber i offentlig forvaltning.. Her har du noe å sende videre.

Her vil nok mange nerder nikke gjenkjennende..

Husk at energivarer inkluderer bensin, diesel, gass, strøm med mer. Det er ikke en indikator på strøm alene. Det er energiprisene totalt sett (alle energivarer) som har skapt et skille i KPI. Her er samme graf som lengre opp, vist på en annen måte. Forhåpentligvis mer lesbart. Legg merke til at splitten oppsto rundt slutten av 2021 og utover 2022, men har ikke økt videre etter 2022. Til slutt vil jeg bare tilføye at bare en brøkdel av det vi konsumerer i henhold til KPI-JA er produsert i Norge.

Det er mulig å gjøre feil (fylle bensin på dieseltanken eller spylevæsketanken), men man skal ha bra mange tommeltotter for å klare å rote det til. Særlig når man er superfokusert på at dette må man få til. Det handler bare om å ta seg tid til å prøve det ut i ro og mak, uten biler i kø som stresser en opp og glor kritisk på hva man driver med. Tid til å lese informasjonen ved pumpa og på displayet. Første gang: proof of concept Andre, tredje og fjerde gang: Bygge selvtillit og rutine Femte gang ++: Det går på autopilot

Tips: Sett på vekkeklokka og ta deg en tur på en stasjon som er ubetjent på natta. Da får du hele stasjonen for deg selv og kan i verste fall plundre og prøve på nytt x antall ganger uten at noen ser deg. Kommer det noen later du bare som du er ferdig fylt og kjører. Mest sannsynlig får du det til på første forsøk og kan mumle "var det så enkelt?" hele veien hjem. Nå vet jeg ikke hvor langt du har til en stasjon men et lite offer av nattesøvn mot bekymringsfri fylling resten av livet kan være verdt innsatsen.

Jeg husker vi gutta på teorikurset humret litt og tenkte "bimboalarm" når en av jentene på kurset ytret frykt for den tekniske gjennomgangen.. Det var før mobiltelefonens tid..

Det hjelper sikkert ikke på den sosiale angsten at det florerer sånne her bilder i sosiale media:

Nå er det lenge siden jeg tok lappen, men da jeg var på kjøreskole så var dette et punkt. Jeg fylte drivstoff, sjekket oljenivået (som var ok), fylte en slump spylevæske (ikke i motoren luring.. ) og måtte blant annet finne knappen for å åpne panseret, åpne bensinlokket og finne fram varseltrekant (refleksvest hadde vi ikke den gangen) og jeg skulle vite hvor jeg fant jekk, hjulmutterkryss og reservedekk. De sistnevnte ble ikke testet i praksis, men jeg skulle vite hvor de finnes. Jeg fikk også pekt ut hvor jeg finner 12V-batteriet. Er dette tatt ut av opplæringsprogrammet eller fikk jeg "ekstra" opplæring? Edit: Siden dette var før EU-kontrollens tid så fikk jeg også en kort leksjon om at olje faktisk må byttes fra tid til annen og at man finner mer info om det i bilens brukermanual. Når jeg hadde oljepinnen oppe så fikk jeg et par setninger om fargen på oljen. Edit: Jeg kan ikke huske at vi sjekket lutttrykket eller at det ble nevnt, men så er jo dette lenge siden så det kan hende jeg har glemt det. Det burde i hvert fall være et punkt. Når man har 20+ obligatoriske timer så burde man sette av 20 minutter av den tida til å gå gjennom disse tingene.

Finansavisen: Massivt oljefall for Russland (ingen betalingsmur). Kjapp oppsummering: Rosneft har et resultatfall på 68% Lukoil har et resultatfall på over 50% Gazprom Neft har et resultatfall på over 50% Russisk olje oppnådde en snittpris ca 20% under internasjonale indekser Selskapene går i ring rundt elefanten i rommet for å skylde på alt annet enn den katastrofale invasjonen.

Jeg er enig i det med ulik timing. Men husk at diesel er den største og viktigste energiråvaren innen produksjon og foredling av mat. Deretter naturgass (til kunstgjødselproduksjon). Strøm kommer faktisk bare på en tredjeplass. Dieselpriser og deretter gasspriser påvirker altså sluttprisen mer enn strømprisen. Hvis du tar et tilbakeblikk på grafen, husk hvordan særlig gassprisen gikk til himmels fra høsten 2021 og gjennom i hele 2022. Dieselprisene gikk også en god del opp etter februar 2022. Både gass og diesel har sunket i pris fra 2023 og utover.

@obygda Om Røkkes satsing i Nord: Jeg må bare gjenta at Norge ennå ikke har laget en nasjonal analyse eller strategi for kraftproduksjon, krafthandel, kraftkrevende industrier, annet næringsliv og befolkning. Alle synser og mener noe, men vi har faktisk ikke noe godt grunnlag til å gjøre det. Norge bør gjennomføre en slik analyse og legge en strategi. Målet må være å gi Norge gode inntekter som kommer godt til nytte for befolkninga, både prismessig, sysselsetting og skatteinntekter. Vi kan ikke bare hvile på oljepengenes laurbær til evig tid og tro ting ordner seg fordi vi har ræva full av penger. Vi må også bort fra at ukyndig synsing, propaganda og ekkokammere skal styre landets politikk. Vi trenger en kunnskapsbasert analyse.

"Skremmende" å skulle parkere riktig på offentlig sted, fylle/lade på riktig måte, med riktig drivstoff etc etc. Det høres ut som 62% av den generasjonen bør sendes til psykologen. Ikke bare for å fylle/lade biler, men jeg tror det er et symptom på noe større. En sosial angst som kan spores tilbake til både pandemiens sosiale isolasjon og de unges overdrevne skjermbruk, og dermed ditto manglende sosial trening. Jeg tror ikke kuren er at foreldre skal holde kurs ved bensinpumpa eller sende sin 18+åring til psykologen, men økt sosial trening. Sosial trening gir selvtillit og bryter ned frykt for hva andre måtte tenke om hva man gjør. Jeg kunne jo foreslått en kynisk ny bransje: En app a Foodora der man får en person til å fylle bilen for seg, helt uten at man trenger å se den som gjør det. Men dette løser jo ikke det underliggende problemet med selvtillit og sosial trening. Tvert i mot, det øker problemet.

NM i etterpåklokskap? Eller sa du faktisk dette før de siste import&eksport-kablene ble satt i drift? Hvis meteorologisk institutt melder sol om en ukes tid og det viser seg å bli regn, var det da ren løgn? Så hvis Statnett ikke traff på sin spådom fra 2012(?) så kan ikke Volue insight treffe på sin spådom nå i 2025? Det er mye logikk som ikke henger på greip i innlegget ditt. Setter pris på om du kan svare godt på disse spørsmålene.

SSB har inflasjonsmål som ekskluderer energivarer: Sammenligner man disse to indeksene, den ene med energivarer og den andre uten så ser du hvilke tidsperioder der energipriser har bidratt mer eller mindre til kjerneinflasjonen enn andre ting. Hvorfor spekulere og spinne historier ut fra det når man bare kan sjekke faktiske tall fra SSB?

Edit: Erstatter tall fra hukommelsen med faktiske kilder: Volue insight har estimert: -3,6 øre/kWh i NO1 -3,3 øre/kWh i NO2 +36,9 øre/kWh i NO3 +1,9 øre/kWh i NO4 -3,6 øre/kWh i NO5 Vi får bare vente og se om de treffer på beregningene og om det er målbart opp mot andre ting som påvirker prisene. Merkelig ordvalg. Det handler visstnok om at de har fylt opp lagrene to måneder før tida (til 70%). Ikke at det har gått ned til et kritisk nivå som er noen trussel. Man kan sammenligne det med å kjøpe ved til vinteren 2 måneder før man vanligvis gjør det. Edit: Jeg ser at @Morromann allerede har misforstått artikkelen pga ordvalget.

I en annen tråd snakket jeg om hurtigladestasjoner i Afrika. Kortversjonen er at Afrika er så prissensitivt (for strømbruk langt ut over formålet hurtiglading) at det ikke gir mening å koste på et dyrt mellomlager av strøm. Hurtigladere kan fint ha åpningstid så lenge sola skinner. Solcellepaneler selger som hakka møkk på hele det kontinentet for tida. Folk er vant til og aksepterer begrenset tilgang til ressurser som vann, bensin, diesel, strøm. Det finnes ingen fundamentalt folkeopprør om at hurtigladere ikke har døgnåpent. Det er ikke et ukjent fenomen på bygda at strøm bare fungerer noen timer i døgnet. Poenget mitt er at hvis vi i Norge kan koble variabel fornybar kraft til forbruk som kan slåes av hver gang vinden ikke blåser og sola ikke skinner, så trenger vi ikke dyre løsninger for mellomlagring. Det gjelder selvsagt andre land som plages av høy andel fornybart også. For Norges del så er oppvarming en åpenbar kjempestor del av strømforbruket vårt. Strøm er dyrt å mellomlagre, men venter vi med lagringen til etter konverteringen til varme, så blir det langt billigere å lagre. Og det skal ikke konverteres tilbake til strøm. Det skal brukes til oppvarming. Det kan brukes til oppvarming av varmtvann for eksempel. Varmtvann til tappekraner, fjernvarme, svømmebassenger osv. Vann har en enorm varmekapasitet og det er et utrolig billig og tilgjengelig lagringsmedie. Det er svært billig å bygge energilager av denne typen. Prisen per kWh er i størrelseorden en hundredel av elektriske batterier og varmelagret har lengre levetid enn batterier. Det kan også ta i mot svært høy effekt (kW per kWh lagringskapasitet). Varmelagret trenger ikke å stå samme sted som den fornybare krafta produseres. Det er veldig enkelt, rimelig og energieffektivt å transportere kraft fra A til B før det konverteres til varme, der varmen skal lagres og senere forbrukes. Hovedproblemet er ikke at det ikke finnes nok fornybar kraft i kraftnettet, eller at kraftnettet er for svakt, eller at det ikke finnes måter å bruke varmt vann på her i landet. Hovedproblemet er at fornybar kraft ikke kobles logisk til denne typen forbruk. Det er mangel på styresystemer som gjør at fornybar kraftproduksjon og varmeproduksjon snakker sammen og samarbeider. Et styresystem er ikke store kostnaden i forhold til de andre komponentene: havvind, kraftnett og fjernvarmenett. Jeg tror dette kan la seg løse ved at produsenter av fornybar kraft kjøper opp varmeproduserende ting som fjernvarmenett og gjør interne salg av kraft. Eller at disse to næringene rett og slett samarbeider og deler på gevinstene. Det er enorme summer å spare på å dedikere vindkraft til varmeproduksjon.

Brød er super svindyrt. Butikkene setter opp før-prisene til svimlende nivåer for å kunne ta en passe fet margin når de er "på tilbud". Tilbudsprisen, som mange ser seg nødt til å kjøpe til, fordi de ikke baker selv, er også svindyr. Butikkene utnytter det faktum at svært mange ikke gidder å bake selv. Selv baker jeg fordi det er utrolig godt ned nybakt brød og fordi jeg kan velge sunne ingredienser selv. Det er bare en bonus at det blir billigere også. Etter en kjapp runde på kalkulatoren ser jeg at de brødene jeg baker koster meg ca 8 kr/stk. Det er med 50-85% fullkorn og ekstra virgin olivenolje i stedet for billigere hvetemel og soyaolje. Inkludert salt og strøm, men jeg skriver ikke timekostnad for de ca 10 minuttene aktiv tid jeg legger inn i det. Med et forbruk på 1 brød per dag her i huset så sparer jeg ca 6000 kr per år i forhold til en tilbudspris på 25 kr og ca 15 000 kr per år i forhold til fullpris på 50 kr. Men dette er bare bonusen. Jeg gjør det for smak, lukt og fordi det sparer meg for tid. Jeg handler 1 gang i uka og har ikke behov for å kjøre i butikken daglig eller annenhver dag for å få ferskt brød. Da sparer jeg bensin, tid og slipper også merkostnadene det er at flere unødvendige ting havner i handlevogna. Så antagelig går jeg faktisk i pluss tidsmessig og sparer mer enn 6-15k per år. OG jeg får nydelig nybakt brød hver dag og god lukt i huset. Jeg har definitivt meldt meg av brød-avhengighets-sirkuset til grådige butikker.

Jeg ser det blir stadig mer nødvendig å gå med kroppskamera for å kunne dokumentere ting som har skjedd sånn at man blir trodd. Det er ikke bare på dashbordet i bilen det tvinger seg fram for å bli trodd hvis det skulle skje noe. Trasig utvikling det her, men det tvinger seg jo åpenbart fram.

I Afrika er det neppe betalingsvillighet for mellomlagring i batterier, før det skal overføres til bilens batteri. Det er mer sannsynlig at ladestasjoner får åpningstider som følger sola, siden det vil bli langt billigere å lade på sånne ladestasjoner. Og pris er nok viktigere enn døgnåpenhet i Afrika. At strømnettet er svakt betyr bare at solcelleparkene må lokaliseres der ladestasjonene er så man slipper å gå via det svake strømnettet. Evt. overskudd kan sikkert mates inn på strømnettet hvis det er kapasitet.

I går: Hjemmelaget pizza med halvgrov bunn, peppes original saus, spekepølse og vanlig hvitost. Kantene penslet jeg med egg og salt for å få litt mer restaurant-kanter. I dag: Toro mexikansk tomatsuppe med fullkorn pastaskruer og en ekstra chili. Tilbehør hvitløksbaguetter, eggebåter og parmesandryss.

Nå har jeg fått det bekreftet: Minspotpris.no sine historiske priser med strømstøtte - er feil. Jeg har funnet stedet den avviker fra min egen beregning og hvorfor det blir feil: - De hevder de oppgir spotpriser, men det er i realiteten spotpris + mva. De oppgir ingen steder at de har lagt mva på spotprisen. Så allerede her er de 25% av kurs i forhold til det de oppgir er spotpris. Normale mennesker vil ta spotpris og legge på 25% mva. Men her villedes man til å legge mva oppå en pris som allerede inneholder mva. - Videre er regnemetoden for strømstøtte feil. De bruker snittprisen for en hel måned (august NO2: 105,4 øre) for å beregne strømstøtten av dette snittet. Da kommer de fram til 94,915 som avrundes til 94,92 øre. Det hadde vært korrekt om det gjaldt 1 time. Men når strømstøtten ikke er lineær fra 0 så fungerer ikke den metoden på en gjennomsnittspris. Da må man regne strømstøtten for hver time, slik jeg gjorde i det regnearket der jeg lagde grafen som jeg siterte øverst her. Klikk tilbake dit for å se grafen. Når man beregner strømstøtten korrekt, time for time, så får man andre tall: Som nevnt 83,95 øre (som blir 104,94 når man legger på mva). Men prisen med strømstøtte blir 65,13 øre (som blir 81,41 øre når man legger på mva). Rask pedagogisk forklaring av hvorfor man ikke kan beregne strømstøtte fra gjennomsnittsprisen, for de som ikke tar det helt på stående fot: En bieffekt av dette, som kanskje ikke har så mye å si med prisene akkurat i år, er at folk som leser minspotpris.no villedes til å tro at spotprisavtalen deres er dyrere enn den egentlig er. Det gir leserne et villedende beslutningsgrunnlag når de skal vurdere Norgespris opp mot det de allerede har. Norgespris framstår som mer fordelaktig enn reelt. I NO2 i august får vi: Norgespris (hypotetisk siden den ikke finnes i august 25): 40 øre + mva m.m. Spot + strømstøtte etter statens regnemetode: 61,13 øre + mva m.m. Spot + strømstøtte etter minspotpris.no sin feile regnemetode: 75,94 øre + mva m.m.

Den hypotesen bryter jo klart med hypotesen om at det er prissmitte som styrer prisene. Du må nesten bestemme deg for hvilken hypotese du skal gå for. Som du sikkert har sett så har jeg fulgt nøye med prisene til husholdninger i NO2 gjennom august og jeg vil trekke fram følgende typiske trekk: Ca 80 øre kl 17-07. På dagtid stuper prisene. På hverdager til rundt 20-40 øre, og i helgene til 0-10 øre. Husholdningenes forbruk fordeler seg omtrent sånn: x hver time utenom kl 07-09 og 17-19 der det ligger 20% høyere. En reduksjon på 20% fra 00 til 06. Med andre ord: pris og forbruk følger hverandre i liten grad, i NO2, fordi prisen styres i større grad av prissmitte. Hvilke avtaler man har, avhenger av hva man vil ha - ikke hva man "må ta til takke med". Alle vanlige bedrifter kan velge mellom fastpris eller spotpris-avtaler. Kraftkrevende industri har andre avtaler, ofte med fast pris, fordi forutsetningene er veldig forskjellige fra småbedrifter. Blant annet kan de ha tilbakekjøps-avtaler, krav om redusert forbruk av en viss varighet hvis prisene går over et visst nivå, krav om at forbruket ikke er variabelt eller at grensesnittet til bedriften er en høyspentledning slik at nettselskapet ikke trenger å ha et distribusjonsnett og levere vanlig 400V. Trafoer, koblingsanlegg og sånt eies og vedlikeholdes gjerne av den kraftkrevende industribedriftens selv. Kostnader og ansvar flyttes altså fra nettselskapet til bedriften. Mye av dette er forutsetninger som både rettferdiggjør lavere kraftpriser og som trekker kostnader og risiko fra nettselskapet over til bedriften. Forutsetninger som vanlige småbedrifter ikke man matche. Det du omtaler som "må ta til takke med" får du til å høres ut som noe tvilsomt kameraderi. Det ligger helt andre og gode grunner til for at avtalene er annerledes. Det sagt så er slike avtaler bedriftshemmeligheter av konkurransehensyn så jeg har ikke noe innsideinfo om de. Men jeg forstår at det finnes en rekke andre grunner enn kameraderi for at de er forskjellige. Lokalaviser og større aviser har til hensikt å selge aviser. Å spille på frykt og skape storm i vannglass, konstruere motsetninger som så vidt finnes i virkeligheten, er jobben deres. Når en møller taper et anbud med 7 øre/kg mel og utprisen på mel er ca 150-300 ganger høyere, og mølleren legger hele skylden for anbudstapet på strømprisen så bør det lukte ugler i mosen. I anbudsprosesser er der normalt 3-5 tilbydere og 1 vinner. Da sier det seg selv at mange taper anbud og at noen av de er svært nært en seier. Da kan det være bittert å tape og lett å legge skylden over på noe man vil skape et politisk poeng av. Det er en helt normal del av spillet at det er mange tilbydere og bare 1 vinner. Det er også derfor bedrifter har for vane å sende ut mange flere tilbud enn de vinner. Det er sånn anbudskonseptet fungerer.