Simen1

Sånn ca hvilket årstall er kortstokken fra? Edit: Det er noe 80-talls stil over karikaturtegninger generelt og kortet ser godt brukt ut. Kan det være Torild Sivertsen i Tomboy fra Askøy? Kanskje bommert pga øyefarge og manglende sideskill, men jeg har ikke noe bedre forslag.

I går ble det spaghetti bolognese med en dært parmesan og friske urter.

Ja. Det bærer preg av hastverk er lastverk, ovenfra og ned "bare fiks det" og feil folk til jobben. Fastavtalene er nok ikke nevnt fordi de som har skrevet dette neppe skjønner hva det er. Dette høres ut som nyutdannede BI-jenter som driver med infuensing og har fått sommerjobb som PR-rådgivere. "Perfekt for jobben" tenkte nok noen sleske senior ordkløyvere før de dro på ferie. ________________ Hvis vi får en 🔴 rød regjering så vil det nok gå prestisje i å beholde ære og støtteordningene som de er. Hvis vi får en 🔵 blå regjering så tipper jeg kaoset rives opp med rota, hives ut og erstattes med noe helt annet: Mva-fritak på strøm, nettleie og lettelser i elavgiften for alle husstander + en pose twist til bedriftene. Nord-Norge vil bli i harnisk om distriktsdifferensieringen erstattes med noe annet, så det kommer nok en eller annen stor distriktssatsing i Nord som erstatning. Kanskje et vedtak om Nord-Norge-bane? Tit for tat

Nølerne finner nok en løsning etter hvert. Jeg tipper de blir tilbudt og går med på oppgaver innen logistikk og sanitet i bakre ledd i stedet for sikring ved fronten. Det blir sikkert litt dårlig stemning mellom nasjonalitetene "hvem skal vaske doen" liksom, men så lenge alle gjør noe så blir det en slags ordning på det til slutt.

Siden matavfall ofte (alltid?) går til forbrenning så bør det gå fint å få litt plast i matavfallet. Jeg skriver bør fordi jeg ikke vet om det er sånn i hele landet eller bare noen steder. Den gamle ordningen med nedbrytbare plastposer til matavfallet er visst avviklet av mange grunner. Posene var alt for skjøre og hadde en tendens til å revne og tilgrise andre fraksjoner. Posene var riktignok nedbrytbare men ikke på den måten folk tror. De går i oppløsning og blir til store mengder mikroplast. Matavfallet kan uansett ikke bli til god jord igjen hverken med mikroplast eller med dagens ikke nedbrytbare poser fordi det er for mye plastrester og risiko for uønskede stoffer i jorda. Derfor brennes det i stedet for. I forbrenningsprosessen har fuktigheta en viktig temperaturregulerende rolle så det måtte eventuelt blitt erstattet av vann eller noe annet vått. Folk har litt aversjoner mot ordet brenne. Det høres urent og feil ut. Men sett opp mot realistiske alternativer så er det nok det minste ondet. Man slipper deponering, giftstoffer ufarliggjøres, ingen plastforurenset jord, litt CO2, ingen langtransport av produkter som skal gjenvinnes og behandles på andre måter i en lang kjede for å bli noe annet. Disse lange kjedene gir høyere CO2-utslipp og en stor andel sorteres ut som ikke lønnsomt å gjenvinne, så det brennes uansett. Det lille som blir gjenvunnet har ofte så dårlig kvalitet at det ikke kan matche nyproduserte produkter. Det er rett og slett ikke verdt innsatsen og øker utslippene, sammenlignet med brenning. Derfor kan brenning være det være det minste ondet og beste kompromisset for miljø og økonomi.

Egentlig, staten har lite motivasjon til å forhindre dette. Betaler de ut 1000 kr i støtte etter formelen de har definert så gjør de det, uavhengig av hvilken kraftavtale man måtte ha (som ikke er deres bord). Netteier har lite motivasjon til å forhindre dette. De tar nettleien sin og ferdig med det. Uavhengig av hvilken avtale kunden har med kraftleverandør. Kraftleverandøren har også lite motivasjon til å forhindre dette. De tar sin faste pris, f.eks 1 kr på fastavtale eller 5 øre påslag på spot, og gjør det helt uavhengig av hvilken type strømstøtte kunden har valgt fra staten. Den eneste grunnen til at jeg ikke skriver null motivasjon, men lite, er at alle tre kan få litt ekstra utfordringer i forbindelse med at folk oppfordres til å bruke mer strøm på feile tidspunkter. Sannsynligvis er det så få som velger kombinasjonen fastpris + norgespris at det ikke spiller noen rolle i den store sammenhengen. Det forblir en corner case for spesielt interesserte særinger.

Græsvik har min fulle støtte. Hans påstander om sjarlatan og svindler står sterkt og uten motbevis. Durek har selvsagt bevisbyrden for sine egne påstander og kan ikke skyve det over på Græsvik. Græsvik har helt rett i sine påstander om at Durek er svindler og sjarlatan. Det står 100% til eventuelt Durek beviser og dokumenterer sine påstander. Durek overhodet ikke interessert i bevise sine påstander - fordi det er umulig. Det eneste våpnet han har er å forsøke å skyve bevisbyrden over på Græsvik. Trusler om søksmål er bare feigt. Det er som når Putin bruker double down-taktikk. Durek håper Græsvik skal la seg skremme til stillhet. Det er en risikabel taktikk ettersom Durek risikerer å måtte bevise sine påstander i retten. Noe som er umulig. Egentlig kunne det blitt en særdeles pinlig affære for Durek om Græsvik høyner og provoserer fram en stevning fra Dureks side.

5 ukrainske grensevakter er arrestert for grov tjenesteforsømmelse og tilrettelegging av ulovlig menneskesmugling av over 80 menn i militær tjenestealder over til Polen.

Europeiske tog bruker normalspor jernbaner (1435mm, sorte streker), Ukrainske tog bruker russisk sporvidde (1520mm, røde streker). Det vil si at jernbanestasjoner i grenseområdene har begge deler og laster om passasjerer og varer fra det ene toget til det andre. For å forbedre handel og passasjertransport med Europa har Ukraina nå utvidet normalspor-banen med 20 km fra grenselandsbyen Chop (~10k innbyggere) til en litt større by, Uzjhorod (~110k innbyggere), blå strek. Banen knytter Uzjhorod til baner som går til Slovakia og Ungarn og videre i det europeiske jernbanenettet. Dette er første ledd i en 200 km forlengelse helt til ennå større Lviv (~700k innbyggere). Åpningen av den nye banesnutten ble gjort av Slovakias statsminister Robert Fico og Ukrainas statsminister Yulia Svyrydenko. De to ministerne hadde også andre viktige saker på programmet: Samtaler om viktige energiprosjekter (gass til Slovakia?) Samtaler om viktigheten av at Ukraina og Moldova søker EU-medlemskap samtidig

Til sammenligning, noen ukrainske tap hittil: Barnehager: 1339 skadet og 131 totalt ødelagt Barne- og ungdomskoler: 1779 skadet og 226 totalt ødelagt Videregående skoler: 382 skadet og 20 totalt ødelagt Høyskoler og universitet: 122 skadet og 2 totalt ødelagt Kilde

Lekkert! Det ser dyrt ut. Klassisk stil med edelt trevirke, høykvalitet lær og børstet og polert stål. Veldig bra at de har fått vekk russebuss-type fargede led-striper og noe av det krommede plastjuggelet fra interiøret. Men "rakettdyse"-ventilene kan de fortsatt gjøre noe med. Grillen synes jeg er helt ok. Dvs. uten utstikkende elementer som lister og rammer. Lyssettingen vil selvsagt være av når bilen er parkert. Ved kjøring i nattemørket vil den kanskje fungere som integrert LED-bar. Jeg liker at det tilbys aerodynamisk og integrert. Den lyssatte delen av grillen er neppe bred nok til tilfredsstille kravene til hverken kjørelys eller parklys så den vil neppe ha de funksjonene. Altså kun lys-assistanse a la LED-bar, ellers avslått. Håper jeg.

Som vi har vært inne på de siste sidene så er det ikke sånn det fungerer. Norgespris er en ny form for strømstøtte. Hensikten er at det skal gi jevn strømpris. Kombinert med spotpris (som er det anbefalte og sikkert vanligste) så vil den også bli jevn. Men kombinert med fastpris vil den ikke bli det. Da får man en bakventland-situasjon der man belønnes for å bruke strøm når strømmen er dyr. I verste fall kan man få opp til flere kroner negative priser når spotprisen topper seg. Altså helt opp ned i stedet for jevnt. Skrekkeksempel:

Takk. Jeg skal korrigere innlegget mitt og huske på hvor støtten/ekstraprisen faktureres. Her blander du med og uten mva-verdier om hverandre. Det blir rotete. Spot inkluderer aldri mva. Mva er noe som (eventuelt) kommer på toppen av spot. Ikke alle betaler mva og noen får det igjen. Det er grunnen til at jeg holder meg konsekvent til priser uten mva, så får de som er omfattet av det regne det inn og eventuelt rette klager på mva-beløpet til staten. Det er ikke strømselskapene sin feil at staten krever omsetningsavgift på samme som det ikke er bensinselskapens feil at staten krever inn drivstoffavgifter på toppen av selve bensinprisen.

Få med dere full måneformørkelse søndag kveld. Sjekk Yr for klarvær. Finn utsikt mot horisonten i øst - sørøst så kan du se rød måne i kveld ca kl 20-21. Tast inn stedsnavn for nøyaktige klokkeslett: https://www.timeanddate.com/eclipse/in/norway?iso=20250907

Tenk priselastisitet og dynamikk. Denne løsningen belønner sløsing med dyr strøm, noe som gjør vondt verre for bedrifter som betaler spotpriser. Ofte er strømmen dyrest når det er høyt forbruk: Ekstremkulde og middagstid. Det betyr svært lave strømregninger når man bruker mest strøm. Når det er vårflom, fulle magasiner, forbruket og prisene lave, så belønnes strømsparing. Man får betalt for å strupe forbruket akkurat når man ikke skal gjøre det.

Ja, det er bekreftet. Stortingsvedtaket ligger i sin helhet her. Legg spesielt merke til §8 med detaljert beskrivelse av hvilke tall som skal legges til grunn for beregningen og hvordan det skal beregnes. Kort sagt: Tallene som skal ligge til grunn for støtten er elspotpris i kundens boområde og referansepris (vedtatt 40 øre+mva fra 1.10.2025-31.12.2026). Det står ingenting om faktisk pris og fra statens perspektiv så er det irrelevant. Strømselskapet fakturerer bare det de "alltid" har fakturert: Spotpris + påslag + mva + faste gebyrer. Alternativt fastpris. Strømselskapets del av dette er upåvirket av norgesprisavtalen og den er forsåvidt irrelevant for dem. Strømselskapet får ansvar for å samordne statens beløp med sitt eget på samme faktura.

Det kommer an på referansepunktet ditt. Hvis du mener "tjent" som i at det kommer netto penger inn på kontoen så stemmer det. Hvis du mener "tjent" som i "penger spart er penger tjent", så holder det at prisen er lavere enn alternativet. Jeg prøver meg litt fram i regnearket med utgangspunktet fastprisavtale på 100 øre inkl mva, nettleie på 50 øre inkl mva og norgespris. Da får jeg: Spotpris under - 40 øre eks mva: 🔵 Spotpris + vanlig strømstøtte er billigste abb. Utpris med nettleie og mva blir under 0 øre. Spotpris under 40 øre eks mva: 🔵 Spotpris + vanlig strømstøtte er billigste abb. Utpris med nettleie og mva blir under 100 øre. Spotpris 40-150 øre eks mva: 🔴 Norgespris + spot er billigst. Utpris med nettleie og mva blir 100 øre. Spotpris over 150 øre eks mva: 🟡 Norgespris med fastprisavtale på 1 kr blir billigst. Utpris med nettleie og mva blir under 100 øre. Spotpris over 250 øre eks mva: 🟡 Norgespris med fastprisavtale på 1 kr blir billigst. Utpris med nettleie og mva blir under 0 øre.

Prisen låses i første omgang ut 2026. Den kan avvikles ved krise - ikke hvis ting fungerer greit. Prisnivået vil endres fra 1.1.2027, jeg tipper ganske mye opp fordi den er for lukurativ sånn den er nå. Men ikke opp til innslagspunktet for vanlig strømstøtte. Så jeg gjetter fra 40 til 60 øre fra 1.1.2027. Men jeg lurer på hvor lang binding kundene har? Kan jeg f.eks ri på billige spotpriser til januar og så gå over til norgespris da? Hva er oppsigelsestiden om man ombestemmer seg f.eks i mai 2026? Edit: Jeg ser at avtalen kan inngås når som helst, men at man bindes til 31.12.2026. Så da kan jeg bare fortsette med billig spot så lenge det varer og flippe over til norgespris når jeg tror snittprisen resten av perioden blir over 40 øre.

Absolutt ikke! Nå er vi en liten klubb her som har funnet en hack. Hvis dette kommer ut så forsvinner fastprisavtalene på øyeblikket. (De som allerede er inngått er jo bundet så de er vernet). Strømselskapene kommer til å tape så det suser på bakventland-avtalene. Jeg er fristet men på regne litt mer på det. Jeg kommer til å tape ganske mye de nærmeste månedene, men må se det opp mot antatt langsiktig kraftpris. Jo mer priskrise det blir - jo varmere skal jeg ha det i stua og ventilere med vinduene. Blir spot tilstrekkelig dyr så kan jeg jo invitere hele nabolaget hit for å lade bilene, så pengene renner inn. Ennå et diagram. Vi vet at dagens ordning kapper prisen ved 75 øre og at bare 10% av prisen over det betales av forbrukeren. Det er den blå kurven med knekken. Den røde er Norgespris med spotavtale = flatt 40 øre. Den gule er hacken som @obygda tipset oss om. Pristak under 1 kr. Og jo dyrere spot blir jo mer penger håver man inn.

Jeg ser jeg får tilbud om fastpris til 43 øre her oppe i nord. Dvs. et pristak på 83 øre. Med dagens ekstremt lave priser (5 øre) så ender jeg opp med ca 80 øre. Men hvis spot blir 1 kr til vinteren så får jeg -17 øre og blir spot 2 kr så får jeg tilbake ca 117 øre for hver kWh jeg bruker. Hvis jeg signerer fastpris nå - og hacker alle damlukene så alt vannet renner ut - så kan jeg bli millionær!

Et par momenter til: Spotprisen går sjeldent under 0 og de få gangene den er det så er det bare litt under null. Det prismekanismer som bremser prisen fra å synke under null (mange typer kraftverk kan jo bare stenge ned eller la vannet/vinden renne forbi så de slipper de negative priser). Det betyr at man med fastpris + norgespris praktisk talt får et pristak når spot er rundt 0. Konkret blir taket fastprisen + norgesprisen. F.eks med fastpris på 1 kr får man et tak på 1,4 kr. Strømprisen vil veldig sjeldent gå over det når man har en sånn avtale. Med fastpris på 50 øre blir pristaket 90 øre. I motsatt ende så kan spotprisen potensielt gå til himmels. Det er egentlig ingen tak for spotpris men vi kan se for oss en pristopp i desember på 5 kr. Da vil kombinasjonen fastpris + norgespris utløse en voldsom støtte, til tross for at man bare betaler fastpris. Er spot 5 kr og fastprisen 1 kr så utløser det en støtte på 4,6 kr. Nettoen blir da 1-4,6 = -3,6 kr. Eller med fastpris 0,5 kr, da blir nettoen -4,1 kr. Siden det ikke finnes noe pristak på spot så vil det heller ikke finnes noen prisbunn på kombinasjonen fastpris + norgespris. Så dette er egentlig en voldsom failsafe angående pris. Dette er jo helt vanvittig! Jeg kan ikke se for meg at dette smutthullet blir stående åpent veldig lenge. Løp og kjøp en 3-årsavtale?

Jeg har allerede et regneark og diagrammer jeg kan bruke, så jeg lager bare et par nye kolonner for hhv Norgespris basert på spotavtale og Norgespris basert på en fastprisavtale på 1 kr og 0,5 kr og kjører en liten simulering: Hvis man har 3 leiligheter og kan sjonglere vilt med hvilken måler man henter strøm fra så kan man jo se for seg at man har ett av hvert abonnement og til enhver tid bruker strøm fra det billigste. Kombinasjonen Norgespris og fastpris avslører også at man får invertert prissignal. Man får billig strøm når det er dyrt og vise versa.

Det stemmer. Vi bruker sånn ca 90% av krafta nasjonalt. Bare rundt 10% er netto eksport. Av disse 90% så fordeler det seg sånn røffly: 30% til kraftkrevende industri med langsiktige fastprisavtaler 30% til boliger: fastpris eller spotpris 30% til næring/offentlig: fastpris eller spotpris Det er særlig næring/offentlig med spotavtaler som har lidd av prissmitten siden de ikke har strømstøtte. Boliger har vært ganske godt skjermet. Men tilbake til samfunnsøkonomi: Penger som betales av nordmenn, til norske selskaper forblir i den norske loopen. Hvem som har tjent og tapt på dette er i bunn og grunn innenriks omfordelingspolitikk. Det påvirker ikke import/eksport-balansen og dermed kronekursen og kjøpekrafta. Det er kun eksporten som påvirker import/eksport-balansen. Men husk at nettoeksporten bare er "halve" utenlandshandelen over kablene. Den andre halvparten er inntekter fra kjøp og salg som har netto 0 krafteksport. Så i ren handelsbalanse får vi på en måte dobbel uttelling for nettoeksporten. 10% nettosalg gir inntekter tilsvarende 20% netto kraftsalg. Veldig forenklet og avrundet. Kritikken mot utenlandskablene bør egentlig reformuleres som kritikk mot fordelingspolitikken. Og den kritikken ble jo først imøtekommet med strømstøtte fra desember 2021 og nå norgespris fra oktober 2025. Men næringslivet, som har lidd mest, får ingenting. Er ikke det litt merkelig fordelingspolitikk?

Det stemmer. Det kan bli overlapp mellom fastprisavtale og norgespris. Jeg ser nå at det kan være gunstig hvis man har flaks. F.eks hvis man tegner en fastavtale til 1 kr/kWh (som er rundt de billigste på bytt.no i NO1) og opplever at spotprisen er høyere over året (vektet får når man bruker strøm). For å sette det på spissen, slik jeg tror du gjør her, så kan man tegne en fastavtale til 1 kr, få en spotpris på 3 kr/kWh og få 2,6 kr/kWh i strømstøtt, som gir en netto på 1 - 2,6 = -1,6 kr/kWh. Det kan også gå andre veien, med en spotpris på 40 øre, som gir 0 støtte og ende opp med å betale netto 1 kr/kWh til tross for at spotprisen er mye lavere. Mer sannsynlig så vil spot gå litt opp og ned og er kanskje 3 kr den ene timen og 40 øre den andre. Da kan man tjene gode penger på å bruke strøm den timen det er 3 kr. Takk for tips. Dette må jeg regne litt på. Jeg kan f.eks simulere ulike ordninger i et regneark og se hva som ville lønt seg f.eks i forrige måned.

Jeg er gira nok fra før.. trenger ikke mer koffein nå. Hadde nok blitt et lystig lag om vi hadde vært samme sted og fri bar..