Simen1

Jeg ser du velger å misforstå med vilje. Bare for å ha det helt klart: Den éne brikken i en større og mer sammensatt løsning er: mer vindkraft i kombinasjon med effektoppgraderinger. En annen brikke er mer kjernekraft. Det er feil å slå alle disse over én kam. Husk at avviklingen av Tysk kjernekraft begynte for alvor allerede i 2011, like etter kjernekraftulykka i Fukushima. Det politiske klimaet i Tysland på den tiden var dominert av partiet Die Grüne, som var sterkt i mot kjernekraft og sterk tilhenger av russisk gass. Det var først i september 2021, et halvt år før fullskalainvasjonen i Ukraina, at Russland forberedte å bruke gass-press mot Europa. Russland strupet inn gassleveransene like før vinteren så gasslagrene hadde kritisk lavt nivå allerede i november-desember. Det var da gassprisene og strømprisene gikk himmelhøyt. Altså FØR fullskalainvasjonen. Gassmangelen utløste massiv bruk av kullkraft utover den vinteren. Stikk i mot klimamålene. Derfor har det vært litt panikkstemning siden 2022 og kjernekraft-kuttene er i full revers samtidig som det presser seg fram ennå mer vindkraft, solkraft og da kommer også kompenserende tiltak som effektoppgraderinger som en reaksjon på det igjen. Vær klar over rekkefølgen på disse tingene! Når du sauser det sammen til en tidløs suppe så er det fort gjort å overse eller misforstå årsaksammenhengene. Vær også klar over at Europas energimarked er massivt. Det er som et gigantisk skip. Trår man full gass eller full brems så tar det lang tid før skipet sakte endrer fart eller retning. Tiltak som ble satt i gang i 2022 har bare endret litt av retningen på "skipet" nå i 2025. Ting tar tid.

Effekten passer nok lastebiler, men de er jo ikke så vekt-sensitive som hypersportsbiler og el-fly så jeg regner med de prioriterer andre egenskaper enn verdensrekord i effekt/vekt-forhold (som sikkert har en del bieffekter).

Mer do-poesi:

Du spør om det er eller ikke er sånn. Sort eller hvitt. Svaret er grått: det er en mellomting. Når man øker mengden vindkraft så øker også prisvariasjonen og behovet for effektreserver. Siden det allerede er bygget ut en hel del vindkraft så har disse behovene allerede økt. Men det kan selvsagt bygges ut ennå mer og det vil øke behovet ytterligere. Det er flere hensyn. Litt forenklet vil Europa bort fra kull, olje, gass og kjernekraft pga mange negative sider. I 1986 sto disse kraftkildene for 94% av Europas energibehov, så det er ikke noen liten jobb vi har påtatt oss. Vindkraft er en av løsningene, men det er skjær i sjøen som du ser. Kjernekraft-nedleggelsene har fått bråstopp og vil nok reverseres. Gasskraft har blitt todelt ut fra gasskilden. Russisk vs annet opphav. Kull har fått et midlertidig "vikariat" som følge av handelsstopp for russisk gass. Prisvariasjoner og høye energipriser i 2021 og 2022 har skapt problemer som har måttet blitt taklet på ulike vis og har fått konsekvenser for tysk industri. Så det har ikke vært noen enkel vei til både mindre klimautslipp og lavere russisk avhengighet. Men problemene skal la seg løse med gode strategier. Effektoppgraderingene vi snakker om her i tråden er en brikke i det store spillet som løser noen av utfordringene. Effektoppgradering er en ganske gylden brikke ettersom det løser både energipolitiske problemer og sikkerhetspolitiske problemer. Vi kunne for eksempel kastet Ukraina under bussen og kysset Putin i ræva for å løse det samme energipolitiske problemet, men det hadde vært en sikkerhetspolitisk kapitulasjon. Vindkraft + effektoppgraderinger gir oss i både pose og sekk. Kjernekraft er en annen brikke som løser ting på begge politiske områder.

Dritkult! 1005 hk / 750 kW på bare 12,7 kg! Hvor tenkes denne brukt? Racing-biler, hypersportsbiler, elfly og sånt? Jeg hadde likt å sett nedskalerte utgaver av den der. F.eks 75 kW på 1,27 kg. Fire sånne i en firehjulstrekker hadde vært rått. Er den den egnet for vanlige biler? Eller mer for laboratorie-forsøk? Vanlige biler setter jo litt krav til g-krefter ved svinging, støy, kostnadseffektivitet (ikke så mye dyre metaller), korrosjon, driftsikkerhet m.m.

Dette er faktisk en pose og sekk-situasjon. Vinn-vinn for oss forbrukere. La meg forklare: Ja, det brukes til å øke profitten ved at man i et enkelt eksempel kan se for oss at produsenten kan doble volumet og dermed tjene mer på høyere snittpris i den kortere driftstida, enn hvis det samme volumet måtte selges med større variasjon i prisene. Så ja, det vil føre til økt profitt. Men det er viktig å forstå at økt volum når prisene er høye også presser disse pristoppene ned. Prisen per kWh blir dermed lavere. Nå er det bare de uten norgespris som kan nyte godt av det da, så vi kan ikke lengre slå alle forbrukere over én kam og hevde de vil ha nytte av det alle sammen. Men det gjør også at norgespris-støtten blir litt billigere for staten. Så hvordan kan det henge sammen at produsentene får økt profitt - samtidig som norske forbrukere får lavere priser? Det er ved økt eksport og/eller mindre import på disse tidspunktene. Vi får et høyere kraftoverskudd og effekt-overskudd som vil redusere prissmitten fra Europa. Det er særlig effekt-overskuddet som bidrar til det, gjennom reduserte pris-topper. Det økte kraftoverskuddet vil derimot senke "vannverdien" i magasinene slik at den langsiktige gjennomsnittsprisen synker. Men dette er det ikke effektoppgraderingene i seg selv som gjør, men den tilhørende økningen i vindkraft. Det er vindkrafta som øker totalt energimengde, ikke effektoppgraderingene. Det er viktig å forstå forskjellen på effekt og energimengde og hvordan disse fungerer markedsmessig forskjellig. Nettopp. Vindkrafta øker total energiproduksjon over året og fører til økt energioverskudd. Det gir lavere vannverdi og gjennomsnittspriser. Men det vil også gi større prisvariasjoner. Du kan si amplituden rundt gjennomsnittsprisen øker. Effekt-oppgradering (større/flere turbiner tilknyttet det samme magasinet) gjør ingenting med gjennomsnittsprisen (vannverdien), men det senker amplituden på prisvariasjonene. Den lengste reguleringsfrekvensen er døgn-regulering og den betales av statsnett og prisen settes lik spotprisen. Dette står forklart i en av lenkene du selv la ved lengre opp her. Igjen, her er det viktig å forstå reguleringsfrekvensen og det tilhørende volumet (MWh). Døgn-regulering er ikke en kostbar del av reguleringssystemet siden det er spotpriset, men heller ikke et frekvensområde som er egnet til balanserting av dunkelflaute / vindstille perioder som kan vare mange dager eller opp til 1-2 uker. Denne delen av "frekvensspekteret" kalles ikke reguleringsmarkedet og er direkte spotpriset. Det går heller ikke via Statkraft, men er en direkte del av markedet mellom kraftprodusent og de forbrukerne som ikke har norgesprisstøtte.

Kyiv Post: Russia’s Top Banker Warns of Labor Crisis, Urges Influx of Skilled Migrants Sperbank-sjefen sier til Kremlin at Russland mangler dyktige arbeidere i hopetall og må ha massiv arbeidsinnvandring for å komme seg gjennom de demografiske og økonomiske utfordringene. Etter terrorangrepet mot et teater i Moskva i fjor så strammer de inn på innvandring fra Sentral-Asia og skifter nå fokus over til arbeidsinnvandrere fra Sør-Asia, Afrika og Sør-Amerika. Blant annet har arbeidsinnvandringen fra India økt med over 20 ganger (fra ~800 til ~18 000). Dette er nok svært interessant for Kyrylo Budanov, som har fôret påvirkning i utlandet til Russlands disfavør. Budanov bør kanskje fortelle Zelensky hvor viktig det er å gjøre Russland til et uattraktivt sted å migrere til, blant annet ved å fyre opp under russisk fremmedfrykt og øke presset på energi-infrasturktur og levekår. Samtidig som dette formidles godt i de landene Russland forsøker å rekruttere fra. Russland bør bli ennå mer utfryst pari-stat, a la Nord-Korea.

Kyiv Post: ‘Blood Money’ to Pay: US Lawmakers Demand Moscow Foot the Bill for Ukraine Aid Begge partiene presser nå på i kongressen for å låse opp fryste russiske penger for å betale månedlige avdrag for å støtte Ukrainas selvforsvar og gjenoppbygging av landet. De forlanger nå minimum 250 millioner dollar per kvartal. Når Russland stjeler 400 passasjerfly fra vestlige leasing-selskaper så forstår jeg ikke hvorfor vesten skal opptre så fordømt lovlig og PK. Det burde være en smal sak å argumentere for at Russland må betale for både tyvegodset, Ukrainas selvforsvar og erstatte alt de ødelegger i Ukraina. Vesten bør opptre som bostyrer og fordele de russiske pengene rettmessig.

Pokrovsk står for fall. Det er trasig fordi det i militær sammenheng var en festning, logistisk HUB og symbolsk (capture the flag-propaganda). Pokrovsk var en liten by med 63 000 innbyggere, omtrent det samme som Bakhmut. Pokrovsk var en sentral del av Ukrainsk stålproduksjon ettersom byen var Ukrainas kullhovedstad og sto for hele 60-70% av Ukrainas kullproduksjon til stålindustrien. Det vil skape store problemer for den industrien så lenge russerne har kontroll over den. Pokrovsk må aldri havne på Russisk side av en eventuell tvangs-deling av landet i regi av Trump. Byen er nå "brukt opp" i krigens sammenheng og er bare å jevne med jorden som en slags brent jord taktikk. Russiske invaderere må ikke få en pause med skjulesteder og trygge tak over hodet. Pokrovsk må nå bli en grushaug som Bakhmut og bygges opp fra grunnen igjen når invadererne kastes ut. By-kamper gir enorme tap på begge sider så her håper jeg Ukrainske generaler prioriterer å spare liv framfor å gjøre noen kostbar offensiv eller tviholde på byen for lenge. De livene som spares kan gjøre mye mer nytte for seg (bedre drapsrate) andre steder og senere i krigen. Håper de har minert byen godt så det vil bli en ennå mer smertefull phyrros-seier for Russerne.

En presentasjon av eksempler er ikke en forklaring. Vennligst forklar det jeg siterte deg på. Mer, ergo lavere kraftpris. Hvordan tenker du at økt kraftoverskudd skal øke prisen? slik du skrev her: Har du noen empiri å vise til? F.eks Nord-Norge i 2025? Her oppe har ~10% av krafta blitt kastet på sjøen i år på grunn av høyt kraftoverskudd.

Hva? Dette må du forklare nærmere!

Men hensikten er ikke å øke magasinene! Hensikten er å gi mer stabile priser. Samtidig vil det redusere faren for blackout og øke Norges eksportinntekter. Penger som i all hovedsak kommer norske forbrukere til gode gjennom de offentlige eierskapene. Jeg er opptatt av reduksjon i prisen på strøm - når den er dyr, og økning når den er rundt null eller på minussiden. Rett og slett tilhenger av mer stabile priser. Ser du virkelig ingen poeng med mer stabile priser?

Du slår inn åpne dører. Alle her forstår selvsagt at effektøkning ikke gir mer energi. Det gir mer effekt, derav navnet. Nei, den "muligheten" er ikke en reell mulighet. Det effektøkning egentlig gjør er å redusere driftstiden, sånn at man får høyere effekt over kortere tid. Det reduserer pristoppene og hever pris-bunnene. Rett og slett gjør prisene mer stabile. Kan du forklare hva du har i mot mer stabile priser? Hva mener du er fordelen med store prisvariasjoner? Jeg forstår ikke - det virker helt uten mening og formål.

Mener dere at Norge ikke bør effektoppgradere kraftverk? Eller var det ment som en kommentar om bieffekter av mindre betydning enn de positive effektene?

Russland sliter med å få tak i nok menn til kjøttkverna Pokrovsk - så nå hiver de inn kvinner også. Kvinnene brukes blant annet som infiltratører i sivil forkledning, til militær rekognosering. Ennå en krigsforbrytelse. Et Serbisk oljeraffineri som raffinerer russisk olje må stenge ned på grunn av sanksjoner. Nå har det plutselig brutt ut brann i et raffinneri i Ungarn, som også raffinerte russisk olje og brann i et russisk oljeraffineri i Romania. Brannene brøt ut med få timers mellomrom. De tre nabolandene kan få et massivt drivstoff-sjokk nå som de må bort fra russisk olje samtidig.

Euromaidan press: Russerne dreper 84 år gammel dame med drone fordi hun nektet å forlate geitene sine. De trenger vann, mat, melking og stell. En geit og en geitekilling ble også drept i angrepet. Dette har selvsagt ingenting med krig å gjøre. Dette er ren terror. Måtte karma ta både droneoperatøren og alle dens overordnede. Euromaidan press: Russiske kommandører kommanderer Colombianske leiesoldater til å drepe ei mor og hennes barn når det er tåke. Det er så uhyrlig! Hver dag synker det mer og mer inn for en hel verden hvilket land Russland er og hvilke verdier de har. Russland må fryses ute fra det moderne verdenssamfunnet og ikke slippes inn i varmen igjen før landet er totalt forandret - og det skjønner vi ikke er gjort i en håndvending. Russland blir ikke et "snilt" land hverken dette tiåret, neste, eller det etter der.

Hvorfor kaller du det for et problem? Effektoppgraderinger er løsningen på det problemet prisvariasjonene som fornybar kraft og Norgespris skaper. Det reduserer prisvariasjonene og bedrer driftsstabiliteten på de tidspunktene strømmen er dyrest.

@Tronhjem Her var det mye halleluja-koring. Det du beskriver er en eksponentialfunksjon. Det korte svaret på det er at ingenting vokser inn i himmelen. Prisfallet kan ikke vedvare i det uendelige. Blant annet Spania fikk kjenne på konsekvensene av for høy fornybarandel i sommer og gjør nå kostbare tiltak for å unngå det samme igjen. Fornybart vil på sikt altså balansere seg opp mot kostbare tiltak mot de negative konsekvensene. Når det gjelder ståltroen på batterier som foretrukket løsning for lagring av energi så vil jeg påpeke at med dagens batteriteknologier (~100 $/kWh) så er dette rundt 1000 ganger dyrere enn lagring i Norske vannmagasin. Batterier kommer altså ikke til å konkurrere ut vannbasert (fornybar) balansekraft på det området. Batterier har derimot flotte egenskaper og kostnadseffektivitet til frekvenstjenester som FFR-markedet. Men til balanse mot fornybart som endrer seg i døgnsykluser (sol) og uke-lange sykluser (vind) så er det et for dyrt supplement til magasinert vannkraft. Ellers så hopper du helt bukk over regulering av forbruket, da spesielt lagring av varme om vinteren og lagring av kulde om vinteren. Dette er rimelig å gjøre med vann som lagringsmedie, på det stedet varmen eller kulden skal forbrukes. Altså ingen konvertering tilbake til strøm eller noe sånt, kun en styrt forskyvning fra krafta trekkes fra kraftnettet til når den faktisk forbrukes og gjør nytte for sluttbrukeren. Denne lagringsformen er svært konkurransedyktig i "frekvensspekteret" mellom FFR-tjenester og ukes-lange sykluser (vind).

Helt vanlig klesbutikk for vanlige ungdommer. Aner ikke hva som skal være morsomt her...

Middagstid - kanskje hive noe på grillen?

Dessverre for sent å ta bilde av nå, for den både så nydelig ut og var ennå bedre på smak: Pasta penne med fløtesaus m.m. Oppskrifta fant jeg på i farta, men det var omtrent sånn her: Fløtesaus med salt, rosepepper, timian, ørlite dijonsennep, 4-5 flak gul ost for konsistensens del, to flak brun ost for sødmens del, paprikabiter, purrebiter og hvitløk. Fra dyreriket var det hakket bacon og kyllingfilet.

@Dragavon Wikipedia har en rask intro av mannen: https://no.wikipedia.org/wiki/Bjørn_Nistad