Cascada81

Helt enig. Hans rolle som Epstein-arving var trolig noe han aldri har bedt om, og han er da først og fremst "kjent" som diplomatparets sønn og ikke som Epstein-arving, selv om koblingen mellom Epstein og diplomatparets barn har vært nevnt. En link mellom han og Epstein ligner mest på å bygge en form for guilt by assosiation, og i kontekst av den tragiske hendelsen er det bare råttent. Det var en sak litt tilbake hvor diplomatparets sønn var omtalt i forbindelse med en søknad om trainee-jobb i Paris. Det endte med at han trakk søknaden, og ble på sett og vis et uskyldig offer for foreldrenes manglende evne til å vurdere habilitet. Generelt mener jeg media ikke har gjort mye feil i omtalen av diplomatparet. De har vært varsom med omtale av de rundt seg, selv i de tilfellene hvor deres barn hadde en eller annen rolle, dog passiv i noen tilfeller. Det diplomatparet er anklaget for er alvorlig, og det er medias jobb å belyse korrupsjonsanklager og offentlig pengebruk. Nå vet ikke jeg hva media har visst om diplomatparets sønn, men det kan være vanskelig å avdekke at noen er i fare med å begå selvdestruktive handlinger. Det er jo også uklart om årsakssammenhengen. Skyldes det forhold rundt medieomtale, ender man opp med å skulle skyldfordele mellom medias omtale og foreldrenes handlinger, all den tid foreldrene var offentlige personer og media langt på vei har handlet i henhold til deres mandat som det offentliges vaktbikkje.

Abonnentene betaler jo allerede for å være abonnenter. Hadde ikke det vært rimelig at abonnentene slipper reklame i det hele og store?

Dette setter jo Israel i en vanskelig situasjon. De vil jo nødig bli oppfattet som dobbeltmoralske.

Går det ut over deg på noen måte? Jeg tenker, er det en liten bedrift, og arbeidstakeren truer hele bedriften? Får du og/eller andre mer arbeid eller annet "pes" på grunn av den andre arbeidstakerens latskap? Hvis nei på begge er mitt råd å la det ligge. Arbeidsgiver forventer ikke at arbeidstakere skal "tyste" på hverandre, og det er arbeidsgivers oppgave å føre kontroll med at arbeidsoppgavene blir utført. Denne kom meg i forkjøpet. Det behøver ikke stemme, men det er trolig større risiko ved å involvere seg enn å ikke gjøre noe, uansett hvordan situasjonen er.

Helt enig, han har definitivt en egen agenda, og kan ikke stoles på. De aller fleste av sivilbefolkningen har det sikkert helt greit i Qatar og Saudi-Arabia, i hvert fall de som ikke er på kant med regimene, men er fortsatt diktaturer, og kan ikke se at løsningen for Iran er å erstatte en diktator med en annen skulle være løsningen i Iran. Trump synes åpenbart diktaturer er greit, så lenge han kan bestemme hvem som styrer landet. Det blir uansett ikke et progressivt og demokrati all den tid andre land skal diktere hvem, hva og hvor i Iran. Litt nasjonal stolthet har iranerne, selv de som måtte være mot dagens styresett. Det rasjonelle å gjøre når man har gjort en tabbe, slik USA har gjort ved å angripe Iran uten valid grunn, er å se på mulighetene for å komme best mulig ut av situasjonen ut fra nåværende situasjon. Det er ingen tvil om at Trump har styrket regimet i Iran og svekket egen innflytelse i Midt-Østen. Trump kan fortsette å tømme våpenlagrene, eller innse at det var en tabbe å atter en gang angripe Iran mens forhandlinger pågikk. Trump kommer ikke til å nå objektivene for krigen, hva nå enn disse måtte være, definitivt ikke alle av disse, men kan fortsatt reparere skadene med stengt Hormuzstred og gjenopprette de skadeskutte diplomatiske forbindelsene med Golf-statene ved en diplomatisk løsning med Iran, men den kommer ikke gratis. Uansett utfall kommer Iran, inkludert regimet, styrket ut av det. De to andre alternativene? Kongressen kommer neppe til å gå med på bakkestyrker. Forlater USA Hormuzstredet i nåværende tilstand, vil resesjonen komme i løpet av sommeren eller høsten, og USA mister innflytelse og viktige allierte i Midt-Østen. Dersom Golfstatenes handelspartnere ender opp med å måtte betale for skadene Iran er påført gjennom "gebyr" for å passere Hormuzstredet, kommer neppe forholdet til USA til å være der det engang var. "Alle" tror at oljen blir dyrere dersom Iran tar bompenger for skip som skal inn og ut gjennom Hormuzstredet. Jeg tror produsentene på innsiden av stredet heller må senke prisene for å kompensere for den ekstra transportutgiften. Oljen blir mindre verd hvis den er dyr å transportere sammenlignet med olje produsert på utsiden av stredet. Et stengt og forlatt Hormuzstred kan også føre til et mindre samarbeidsvillig Midt-Østen når det gjelder å holde oljeprisene stabilt lave. Kan oljen sendes med rørledning og til en høyere pris, er det færre insentiver for å bruke Hormuzstredet.

https://www.vg.no/nyheter/i/43EEga/reuters-irans-delegasjon-har-forlatt-pakistan Trump sier han sitter på kortene, og han avviser samtaler med Iran før de tar kontakt. Første tanke her er at man kan ikke lese en strategi eller en status ut av kommentaren, fordi Trump mangler troverdighet. Selv Revolusjonsgardens ledelse framstår som mer troverdige når de kommer med uttalelser. Trump spiller kostbar, men uten troverdighet bak uttalelsen, framstår det som tomme trusler. Det er kun uker igjen før vi virkelig begynner å merke energimangelen i Europa. Et av kortene Trump sier han har, er at USA ikke er avhengig av at Hormuzstredet er åpent fordi USA er selvforsynt med energi. Det betinger at USA er villige til å droppe eksport av oljeprodukter for å selge disse under markedspris innenlands. Det er en mulighet, men kommer med en kostnad. Noe USA ikke nødvendigvis er selvforsynt med, er biprodukter av olje, samt annen eksport fra Gulf-statene, som gjødsel og aluminium. Her må USA konkurrere med resten av verden, enten ved bruk av diplomati (eller for Trumps vedkommende, trusler mot allierte), eller ved å betale det det koster. Et annet spørsmål er hvor lenge Iran kon holde ut uten eksport. Det er også et spørsmål om tid før andre begynner å blande seg, fordi ulempene ved mangel på råvarer overstiger ulempene ved å stå på utsiden og se på. "De andre" kan være europeiske land, men kan like gjerne være Kina, Gulfstatene eller sørøst-asiatiske land.

Er det noe vi burde ha lært av USA, er det at det ikke alltid er den eller de som er best egnet til å lede som blir valgt, men den eller de som er best til å drive valgkamp/fronte et valg med en interessant profil. Rødts ungdomsparti har da gang på gang vist at de gjerne går for personer med kontroversielle meninger, og det scores selvsagt bonuspoeng om det er noe som gjør dem interessant for Rødts profil. De to journalistene er selvsagt mer oppegående. Hadde jeg hatt en bedrift og skulle hatt en person til å lede den, ville jeg heller gått for en av de to journalistene, ikke fordi Rødts ungdomsleder er trans, men fordi vedkommende mangler evne til etisk tenkning og ikke er helt vel bevart på andre områder heller. Men det er Fredwall som er leder for et ungdomsparti, demokratisk valgt blant ungdomslagets medlemmer. Det er selvsagt et problem for Rødt, selv om de ikke nødvendigvis støtter Fredwalls ulike utspill.

Hvis man hadde legalisert drap på nyfødte, ville det neppe ha vært en enorm bølge av kvinner som hadde tatt livet av barna sine. Er det en grunn til å legalisere drap på nyfødte barn? Nei, fordi hvert enkelt barn har en individuell rettighet, og som samfunn har vi plikt til å beskytte disse barna mot skade, herunder stille personer som ikke respekterer livets egenverdi til ansvar. Bare det å åpne opp for det ville vært etisk forkastelig og på linje med ideologier og samfunn vi helst ikke ønsker å assosiere oss med.

Hadde det vært så enkelt, hadde det jo ikke vært noen grunn til å gripe inn hvis eksempelvis en gravid kvinne bruker rusmidler som skader fosteret. Det er jo hennes kropp, og hun må jo selv få bestemme hva hun skulle utsette kroppen for, eller? Eller, når begynner det å bli deres kropper? Er det en magisk uke for det? Unnfangelse? Uke 12? Uke 22? Det er "Fredwall" de har valgt til å representere Rødts ungdomsparti. Jeg gir ikke noen slakk når de velger å bruke ytringene på en ekstrem måte. Fredwalls ytringer er så ekstreme at de ikke kan stå uimotsagt. Det er ikke noe i veien med å sette på plass et barn som kommer med rasistiske ytringer, og her er det snakk om en myndig person som uttaler seg i all offentlighet og i person av å ha et verv.

Har lagt til en lenke til intervjuet (obs: intervjuet er klippet); https://www.nettavisen.no/rod-ungdom/abort/alexandra-fredwall/rod-ungdom-leder-er-for-abort-uken-for-termin/v/5-95-2990391 Rent etisk er det liten forskjell på om det er en abort uken før en fødsel eller et drap uken etter. En nyfødt baby er heller ikke bevisst på egen tilværelse, og et foster i siste uke er også fullt ut levedyktig ved keisersnitt og er i stand til å kjenne smerte. Fredwall bagatelliserer da også konsekvensene ved egen mening ved å argumentere for at "ingen" vil gjøre noe slikt, men hvorfor lefle med legalisering da, hvis det ikke skulle være et reelt behov for en liberalisering? Ut over det, er jo en interessant bruk av ytringsfriheten. Lurer på hvordan hun stiller seg til langt mindre kontroversielle uttalelser om transpersoner og begrensning av deres rettigheter/"rettigheter". Fredwall bekrefter i hvert fall alle som måtte mener at transpersoner i all hovedsak består av forvirrede og psykisk syke mennesker som trenger hjelp. Empatisk framstår hun/han definitivt ikke.

Iran og USA har et totalt ulikt bilde av hvordan en seier vil se ut, derav navnet asymmetrisk krigføring. Iran teller ikke drepte og skadde og bombede bygninger på samme måte som USA, og Irans bilde av en seier er et USA (og Israel) som er svekket, om ikke militært, så diplomatisk og økonomisk. For Iran vil en opprettholdelse av egne grenser og eget regime være en seier, mens Trump tror på total kapitulasjon, eller trodde i hvert fall, for hvorfor skulle eller USA forhandle om en fredsavtale? En ting som faktisk har blitt synliggjort gjennom Ukraina-krigen er at en faktisk krig kan endre troverdigheten til et lands militære styrke: Russlands konvensjonelle forsvar framstår i stadig større grad som en korrumpert papirtiger. Reagan dyrket i sin tid tvetydighet, at fiendene heller skulle ligge våken om natten og lure på hva som kom til å skje om de rammet USA heller enn å få eller bli gitt en fasit på hvordan tingenes tilstand egentlig var. Kanskje er det tvetydighet hos begge parter som hindrer Kina fra å angripe Taiwan. Trump er i ferd med å selge USAs tvetydighet i en meningsløs proxykrig for Israel. Iran har slett ikke vist seg å være en papirtiger eller noen som lar seg diktere, kontrollere eller skremme, og landets forsvarskapasitet og strategiske evner har vist seg å være sterkere enn det Trump og trolig mange andre hadde regnet med på forhånd. Iran kontrollerer Hormuzstredet og leder premissene for forhandlingene, herunder når og hvordan krigen skal ende. Israel er en paria, absolutt alle, inkludert amerikanerne selv, mener det å angripe Iran var unødvendig og i realiteten en tabbe. Både tradisjonelt allierte og utfordrere av USAs hegemoni er frustrerte av situasjonen, ikke på Iran, men på Trump. Iran forhandler, og er ikke på et sted eller i en situasjon som tilsier innrømmelser av betydning, og sitter med alle de beste kortene. Våpenhvile er ikke fred, og det er Trump og USA som har det travelt. Trump har et mellomvalg som skal vinnes og et ettermæle som står på spill, og USA står overfor en økonomisk krise om ikke trafikken gjennom Hormuzstredet, helst i går, starter opp igjen. I motsetning til Trump har ikke Irans ledelse behov for å selge inn en seier før jobben er gjort, og Iran kapasitet og militære troverdighet framstår faktisk som styrket i løpet av krigen.' USA forsvinner ikke i morgen, uavhengig av hvordan denne krigen går, men det som er et faktum er at de ikke har det økonomiske handlingsrommet de hadde i forkant av krigene mot henholdsvis Afghanistan og Irak. USA skylder omtrent hundre tusen dollar for hver eneste innbygger. USA kan ikke lenger låne seg ut av en situasjon hvor de må velge mellom å gi noe med mening tilbake til skattebetalerne og å utkjempe meningsløse kriger på motsatt side av planeten, i hvert fall ikke uten at hjemlig økonomi og kjøpekraft sendes mot kanten av stupet.

Er du imot bruk av deltidsstillinger? Det er naturlig å tenke "topping" av stillinger på store arbeidsplasser med hundrevis av ansatte, hvor sykefraværet i større grad er statistikk med topper og bunner. På små arbeidsplasser kan man ikke ha ansatte i seksti eller hundre prosent stilling dersom det faktiske behovet er førti prosent. De færreste små arbeidsplasser har råd til å ha en overbemanning "på pynt" i tilfelle noen blir syke. Sykdom løses heller ikke med en overbemannet vaktplan på små arbeidsplasser, fordi denne skal uansett lages minst to uker i forveien. Bussjåfører og sykepleiere ønsker seg også gjerne fri en og annen helg. Kutter man antall ansatte for å gi noen få fulltid heller enn deltid, kan resultatet like gjerne bli at sykepleierne blir nødt til å jobbe minst tre av fem helger, fordi man ikke har noen i deltidsstillinger som får vaktplanen til å gå opp, og bussjåføren må jobbe overtid de få kveldene hun har fri fordi de ikke tilbyr deltidsansatte ekstra arbeid. På arbeidsplasser av en viss størrelse kan mye av motivasjonen med å gi noen en sjanse i form av deltidsstilling falle bort, da arbeidsgiver uansett ikke kan bruke denne ansatte til merarbeid. Da kan arbeidsgiver like gjerne bruke en av de som uansett er der og jobber full tid. Er det vanskelig å finansiere vikarer, kan også resultatet bli at arbeidsgiver konsekvent sier nei hver gang noen ønsker seg fri til noe uten at det er lovpålagt. Sjekker man lovverk og tariffavtaler, er det faktisk svært få ting man kan kreve fri til. En bestevenns bryllup i en annen by? Nei, vi mangler vikar. Følge eget barn til første skoledag? Nei, vi mangler vikar. En nabo eller annen bekjents begravelse? Nei, det er nok ikke noe man har rett til. Ønsker du ferie i juli eller samtidig som kjæresten din har ferie? Lykke til, her er det arbeidsgiver som bestemmer når alle skal ha ferie, og det følger en oppsatt plan. Ønsker du jobbe færre lørdager? Nei, her inngår alle i en turnus som vi har styringsrett over. Arbeidsgivere som er avhengige av ansatte med kompetanse vil i større grad strekke seg for å finne løsninger, selv om disse koster penger, så taperne her er de som jobber i stillinger som er lette å erstatte, for eksempel butikkmedarbeidere eller de som jobber med rengjøring av hotellrom. Det er hundrevis av andre som vil ha jobben din, og det tar en dag eller to med arbeidende opplæring før en nyansatt kan jobbe "på gulvet" i omtrent samme stilling.

Er glad jeg ikke er i noe deltidslimbo, men all sympati til de som er der, og som plutselig ikke får ekstra vakter. Arbeidsgiver ønsker ikke endringene i ordningen med merarbeid, og det kan jo for så vidt skyldes ønske om en bekvemmelig tilgang til rimelige vikarer, og arbeidstakere som allerede er i en vanskelig situasjon og plutselig ikke lenger får ekstra timer. Hvis endret praksis påvirker summen av produksjon av varer og tjenester i negativ retning, taper ALLE. Det framstår i stadig større grad uforståelig hvorfor fagbevegelsen stiller seg bak krav om overtidsbetalt for merarbeid. For deltidsansatte som saksøker har det plutselig dukket opp en opportunistisk mulighet til å å kreve penger de verken har visst at de angivelig har krav på, og som heller ikke vare en forutsetning for at de skulle takke ja til merarbeid. For meg ser det ut til at alle egentlig taper, også gruppene saksøkerne ønsker begunstiget. Man kan sette opp en oversikt over hvem det er en ulempe for, og hvem som sitter med fordelene i spillet: Tjener på det: *Deltidsansatte som har jobbet deltid fram til nå, og som krever "etterbetalt" for overtidstillegg for tiden de jobbet overtid. Merk at mange av disse risikerer å "slippe" merarbeid fremover, enten det er noe de ønsker eller ikke. * Ansatte som ønsker større stillingsprosent og får det innvilget det på grunn av ny praksis. Isolert sett bra, men utfordringen er å telle disse, da årsak til økt stillingsprosent kan skyldes helt andre forhold. *Heltidsansatte som liker å jobbe overtid. Hvorfor gi overtidstillegg til noen som kan jobben ganske bra, når man heller kan gi det til en av proffene som allerede jobber fulltid når det koster nesten det samme? Taper på det: *Deltidsansatte som ønsker å jobbe mer enn stillingsprosenten skulle tilsi, men nå ikke får ekstra vakter, som han bussjåføren (to poster opp). *Deltidsansatte som ønsker å "jobbe seg oppover" der hvor de er ansatte. *Heltidsansatte som ikke ønsker å jobbe overtid. Merk at fagbevegelsen generelt betrakter overtid som en ulempe som bør reguleres og begrenses. *Arbeidsgiver mister fleksibilitet, og lønnsomheten svekkes trolig noe på grunn av høyere lønnsutgifter eller lavere produksjon. Noen må ta regningen her, og det kan føre til alt fra flere konkurser til økte produktkostnader (jeg er fristet til å si økt inflasjon, men det er slett ikke sikkert det har den effekten på samfunnsøkonomien, ikke minst fordi bedriftene over tid tilpasser seg regelverket for å opprettholde egen konkurransekraft) *De som heller vil jobbe deltid med en viss fleksibilitet heller enn heltid. Dette inkluderer mange grupper, for eksempel studenter som ønsker arbeidspraksis innen feltet de utdanner seg. *Uføre og andre som trenger et fleksibelt opplegg, for eksempel jobbe det man greier i en periode, for å komme seg i arbeid igjen. Hvem skal hjelpe disse? *Alle som ønsker seg deltidsjobb under ryddige forhold, men nå blir tilbudt nullprosentkontrakter. Eksempelvis gjelder fortrinnsrett til økt stillingsprosent for deltidsansatte, ikke vikarer med nullprosentkontrakter. *Man risikerer en dreining mot løsarbeidersamfunn, hvor nullprosentkontrakter og krav/praksis om at arbeidstakere skal ha enkeltmannsforetak blir normen. Er helt enig med bussjåføren om at det må komme avklaringer. En mellomting kunne vært at merarbeid som ensidig pålegges fra arbeidsgivers side utløser rett til overtidskompensasjon, mens merarbeid som gjensidig avtales ikke gjør det. Da ødelegger man ikke for han som ønsket å kjøre buss i helgene eller for studenten som gjerne vil jobbe ut over hva kontrakten sier når eksamene er unnagjort. Premisset for de som har tatt saken for retten er at alle som jobber deltid plutselig skal få overtidstillegg for alt merarbeid. Noen kan ende opp med å få en slump penger nå. Realiteten på sikt er arbeidsgivere tilpasser seg for å slippe den ekstra kostnaden, og det blir mindre kake til alle andre enn de som allerede jobber full tid.

Den militære fløyen av sivilforsvaret?

Å gi til de organiserte tiggerne er litt som å mate måsene: Jo mer du gir, jo flere kommer. Jeg mener tigging burde ha vært forbudt, med en praksis omtrent som med besittelse av små mengder narkotika, hvor politiet har hjemmel til å rydde gatene om de ønsker, man kan utvise utlendinger som kommer hit med formål å tigge, samt at man kan anmelde plagsom atferd tilknyttet tigging. Den harde realiteten er at man sannsynligvis også må innføre ordninger hvor man må registrere seg eller spørre om lov for å drive salg på gaten, samle inn til veldedige formål eller ha "kulturinnslag", da det er mange grå varianter av tigging. Det viktigste man kan gjøre, er å aldri kjøpe noe eller støtte organiserte tiggere, men et forbud vil også beskytte eldre med fulle håndvesker fra å bli svindlet.

Det er ikke nødvendigvis matematikklærerne det er noe feil med, all den tid de bare lærer bort i henhold til læreplanen. Et kompetansemål for 10. trinn kan se slik ut: "hente ut og tolke relevant informasjon fra tekster om kjøp og salg og ulike typer lån og bruke det til å formulere og løse problemer". Når det står "løse problemer" er det en mildt sagt vag formulering. Ordet "regne" eller "regne ut" tror jeg står en gang for 10. trinn. For de fleste læreplanmålene skal eleven "utforske", "forklare", "planlegge" og så videre. Problemet blir bare forsterket hvis vekting av utvikling av regneferdigheter er lave tidligere i skoleløpet. Eksempelvis er ikke innlæring/automatisering av multiplikasjon et konkret krav i læreplan lenger. I en verden hvor elevene får for seg at Chat GPT kan besvare og løse alle verdens problemer, trenger vi læreplaner som er konkrete og tydelig, og som vektlegger utvikling av regneferdigheter i grunnskolen.

Blokaden handler om å presse Kina, med press på Iran som en bonus. Kina får primært sin olje via Hormuzstredet. Det som blir interessant, er hva Kina foretar seg om et kinesisk skip blir tatt ut av USA. Nærmere krigserklæring er det vanskelig å komme seg utenom direkte angrep inne i et lands territorium.

Kjenner akkurat hvordan det er å være i den situasjonen, og det logiske er at energikrisen kommer til å utløse en situasjon med høy inflasjon og børsfall i finans og tech. Jeg har selv en del stående som kontanter for tiden på en aksjesparekonto. Jeg er investert i olje- og gass, og litt i oppdrett, men ønsker ikke være overeksponert her heller. Har fortsatt noe stående i indeksfond, men har kontantdelen i tilfelle det oppstår en situasjon som tilsier gode kjøp. Jeg skal ikke si hva noen på forumet skal gjøre, men dette rådet er bankers: Hvis du er mest redd for å tape pengene, er det å ta ut det som ikke utløser skatteplikt og sette det på en høyrentekonto inntil videre. Hvis du er langsiktig, er det like greit å ha penge stående i indeksfond. Smeller det, så smeller det, og da kan førti prosent ryke på kort tid, men det vanlige er at de påfølgende par årene pleier å være gode. Ellers finnes det aksjer som er noe mer robuste mot svingninger og nedgangstider. Flere av disse, type oljeaksjer og Hydro, Yara osv har gått mye og det er fare for at disse kan kjøpes for dyrt, men du har jo sånne som Orkla, som er stort og solid og ganske traust. Noe annet man kan gjøre, er å hedge selskaper som går omvendt, type flyselskap mot olje.

Bank-ID er i liten grad frivillig i dag, så det er betimelige spørsmål som stilles. Eksempelvis instruerer KS arbeidsgivere i kommunal sektor at de etter deres syn kan bruke styringsretten til å pålegge ansatte bruk av privat mobiltelefon til identifisering for pålogging til de ulike systemer den enkelte kommune benytter (https://www.ks.no/fagomrader/lonn-og-tariff/ovrig-informasjon/veileder-om-bruk-av-privat-mobiltelefon-i-tjenesten/). Kommunene kan selvsagt velge å benytte andre former for verifisering, men idet Bank-ID er eneste reelle alternativ til verifisering for å kunne utføre arbeidsoppgaver i en hvilken som helst stilling i det offentlige Norge, er det heller tvilsomt at det kan betegnes som frivillig. Jeg har brukt Bank-ID i årevis, og min hovedinnvending er at jeg ikke ser hvorfor det plutselig er behov for identifisering når jeg har brukt det i, for å bruke et meget konservativt anslag, minst ti år. Det enkleste hadde vært hvis for eksempel Politiet, banken og andre aktører man stoler på i forbindelse med identifisering hadde kunne bekreftet overfor Bank-ID at ID er korrekt. Da kunne man også ha hatt et register på hvem som godkjente IDen når, og man slapp problematikk rundt at private skulle håndtere det. Men, mener det er unødvendig hvis bruken har vært problemfri i årevis og det ikke er grunn til mistanke om falsk ID.

Jeg gjorde en ryddesjau der da jeg byttet kort, da jeg brukte Morrow til alt av abonnementer. Hentet bankutskrifter for siste året, markerte alt av abonnement, sa opp de jeg ikke lenger brukte og la inn annet kredittkort på de jeg bruker. Tok noen minutter, men var greit å avslutte abonnementet på mine premisser. Tenkte egentlig også å tyne ut siste bonuskrone der, men har ikke planlagt noen handlebonansa, og noen på forumet her fikk meg til å innse at det ikke var om å gjøre da det var lite å hente med å vente.

Jeg skulle ønske flere tenkte som deg. Nå tror jeg heller ikke verken svensker eller dansker ville latt oss i stikken om global matmangel hadde blitt en realitet, men med et tettere samarbeid med de andre nordiske landene kunne vi vært selvforsynt med mat (og mye annet). Jeg ser ikke hvorfor man ikke skulle kunne oppnå det samme uten at man nødvendigvis må slå sammen landene.

Nei, enig med deg der. Det er jo ikke sånn at hun er selger og han kunde eller noe.

Norge har klart definerte grenser og kan derfor håndheve loven innenfor sine grenser og kan rettmessig forsvare sine områder mot militære angrep. Hvis Israel ikke har definert sine grenser, kan de ikke håndheve noen lover i de aktuelle områdene, og de kan ikke påberope seg at de forsvarer seg, for da har de ikke bevist at de har en rett til å befinne seg i det aktuelle området. Tilsvarende, når de ikke har definerte grenser, har de ingen rett til å utøve militær makt eller annen håndhevelse av noe slag i området som ikke er innenfor deres definerte grenser.

Det er jo sirkelargumentasjon. Når påstanden er at jøder (jeg har fortsatt ikke fått et klart svar på om det gjelder etniske jøder eller tilhengere av jødedommen) skal ha en rett til et område for å etablere en "jødisk stat", hva nå enn det må bety, gir det ikke mening at de skal kunne dele ut statsborgerskap til andre som ikke har tilknytning til landet, og spesielt ikke når det innebærer å fortrenge de som bor der fra før. Israel har heller ikke definert hva statens grenser er. Skal man hevde at et land tilhører en, må et minstekrav være å ha en klar definisjon for hva dette innebærer. Tilhører Vestbredden Israel? Eller Gaza? Det sørlige Libanon? Det er ingen internasjonal rett som anerkjenner "buffersone" som årsak til etnisk rensing. Likevel ser vi en terrorstat som bruker etnisk rensing og folkemord for å stadig utvide eget territorium. Israel kommer til å gå under, kanskje ikke i morgen, men gradvis over en generasjon eller så. Den delen av Israel som bærer mye av landets økonomiske byrde, blant disse mange av de som jobber innen tech og medisin, emigrerer i stor skala. Noen som derimot ikke drar noen sted, er de ultraortodokse jødene, fritatt for tjeneste i forsvaret, og som ikke bare øker i antall på grunn av store barneflokker, men som i liten grad deltar i arbeidslivet og også i begrenset grad er selvforsørgende. Midt mellom har man alle andre, blant disse mange av som støtter ytre høyre-retningen som representerer Israel, men også arbeiderklassen hvor soldater rekrutteres fra. I USA er det for første gang flere som støtter eller sympatiserer med palestinerne, og blant yngre velgere vokser fraksjonen som sympatiserer med palestinerne eller ønsker å bryte båndene mellom USA og Israel av andre årsaker. Uten fred med naboene og respekt for andres rettigheter har ikke Israel framtid.

Det er jo mange folkeslag som ikke har en egen stat. Samene har ikke en egen stat, kurderne har ikke en egen stat, uigurene har ikke en egen stat. De siste par tusen år siden hadde jo ikke jødene heller en egen stat, så plutselig er det opplest og vedtatt at de skal ha en egen stat, bebodd av immigranter fra Øst-Europa og USA, støttet av kristenfundamentalister og Europas dårlige samvittighet. Det er for så vidt greit å ønske seg en egen stat. Kurderne ønsker seg sikkert også en egen stat, og det er helt sikkert mange andre folkegrupper som også også seg en egen stat, men det er jo ikke en rettighet å etablere en stat hvor som helst hvor man ønsker. Men jøder hadde jo ikke rett til å fordrive de som allerede bodde der. Jødenes ønske om en egen stat trumfer ikke andre menneskers individuelle rettigheter. Jeg blir jo heller ikke klok på denne: Når du snakker om jødene, mener du folkeslaget jøder, eller jøder som i tilhenger av religionen jødedom? Er Israel en jødisk stat, eller er det en sekulær stat for alle som bodde i området og ønsker å bo i området? Og er det israelere eller jøder som "forsvarer" seg?