Revie

Sendte en mail til en skatteadvokat tidligere i dag. Det stemmer helt sikkert det du sier, jeg var ikke klar over at tingsinnskudd med eiendom fra privat ble behandlet slik. Det gir utvilsomt mening at skatten må svares på et tidspunkt, men man sitter etterpå med aksjer som man potensielt vil få gevinstskatt på om man selger disse privat en gang i fremtiden. Samtidig får man vel inngangsverdi tilsvarende vv av eiendom, så på den måten unngås dobbeltbeskatningen. Spennende tema også i privat sammenheng. Eier noe eiendom, men det har aldri vært aktuelt å putte noe i firma enda. Oppdatert: Som du påpeker, det blir å regne som realisasjon har jeg fått svar fra skatteekspertene her. Så jeg står korrigert, som de sier på nynorsk. Med de kriteriene som må foreligge for unntak/omdannelse. Da kan jeg huke av for noe nytt lært i dag.

Realisasjon fra privat til AS er jeg selvsagt klar over. Om han skulle selge eiendommen til ASet, slik først stipulert. At skatten knyttet til eventuell gevinst på realisasjon av eiendom ville kommet på ett eller annet tidspunkt, det er jo klart. Ved stiftelse har jeg derimot ikke vært borte i tingsinnskudd med privat eiendom i arbeidet. Så at det utløser skatt er nytt for meg, men man lærer stadig noe nytt.

Ja, klar over skattefri omdannelse. Han driver ikke EPF her, så vidt jeg forstår. Realisert? Har bistått med dannelse av aksjeselskap i et tiår, men aldri har vi klassifisert noe som realisert ved stiftelse. Det er riktignok i all hovedsak kontantinnskudd, men det hender at det stiftes med anleggsmaskiner feks. Har derimot ikke selv vært borte i akkurat tingsinnskudd med eiendom fra privat hånd. VV minus kost og så svare skatt av dette for stifter på neste skatteoppgjør? Opplysningsplikten vil TS bære selv via aksjonæreg og skattemelding? Poenget mitt er fortsatt uansett at TS bør gå rette kanaler om det er planen.

Jeg skal innrømme at jeg aldri har bistått eller vært borte i tingsinnkludd med privateid eiendom selv. Som regel har det vært tingsinnskudd gjennom anleggsmaskiner, men jeg ser ikke helt hvorfor det skulle utløse skatt? Man har ikke realisert noe? Om det gjør det, så hadde det vært interessant å vite om det skulle være sånn. Kan også forhøre meg med kollegaer som er mer bevandret på området.

Man får trukket lånerenter, men samtidig sier man fra seg eventuell gevinst. Dette er problematisk av flere grunner. Om boligen teoretisk er verdt 3 mNOK med en kjøpspris på 2 mNOK og TS skal selge boligen skattefritt til ASet, må boligen realiseres til kjøpspris. Da blir det ikke gevinstskatt, men samtidig har da TS ikke en fordring på ASet som kan tilbakebetales (uten skatt) som tilsvarer det boligen var verdt på det åpne markedet. Da må man i praksis betale 1 mNOK i utbytter (gitt overskudd) for å i det hele tatt ha tatt igjen denne gevinsten. Først skal overskuddet (etter driftskostnader og finanskostnader som renter) skattelegges 22% og dermed over 30% på utbytte. Med andre ord en lang omvei for å faktisk betale denne skatten likevel... Dette blir en bjørnetjeneste av tre grunner: - Nevnte gevinstbeløp som TS ville sagt fra seg uten reell grunn til det. - Bokført beløp i ASet tilsvarer kostpris. Dermed vil eiendelen til ASet være bokført til 2 mNOK og ikke 3, som vil se bedre ut for banken. Reell verdi vil selvsagt være 3, men NGAP (norsk regnskapsspråk) baserer seg på historisk kost. Det er ikke anledning å verdivurdere og så oppskrive verdien i regnskapet. Jo høyere verdi, enten i form av eiendeler og/eller egenkapital, så kan dette gi større låneramme. Virkelig verdi på boligen vil ha effekt, men jeg ser ikke helt grunnen til å gi fra seg gevinsten. - Siste punkt og kanskje det viktigste: Dette er også før eventuelt skattemyndighetene ville kontrollert for omgåelse. Selv om dette blir "feil vei" eller en ulempe for TS, heter det seg at transaksjoner mellom nærstående parter skal skje på markedsmessige vilkår. Disse transaksjonene skal meldes til Foretakstregisteret som en såkalt § 3-8-transaksjon. Med andre ord ikke umiddelbart sikkert at det ikke kunne blitt reaksjoner fra det offentlige på dette. Vil anta det fort kunne blitt en gjennomskjæring her om "fravalgt" gevinst hadde blitt for stor. Skattemyndighetene ønsker jo å få inn skatten sin, noe som betyr at de fort kunne sett litt ekstra på denne transaksjonen. Tro meg, skattemyndighetene er utrolig firkantet og skattelovens § 13-1 om omgåelse er et trumfkort som brukes der hvor det fremstår som om skatteobjektet har mer enn 50% motivasjon for å spare skatt. Dette ville jo umiddelbart vært det. . @Herr Brun har også et veldig godt poeng angående fradrag for renter. Samtidig vil man ikke her bli belastet med utbytteskatt som gjør at en større del av pengene havner i det offentliges hender. Det er derfor alle sier at det lønner seg å beholde inntil fire enheter på privat hånd, før det blir næring. TS skriver derimot at det ikke ønskes diskusjon rundt grunnen til dette, så jeg kan si følgende. Fordeler med eierskap i AS: - Man kan selge hele ASet (med holdingselskap på toppen) uten å realisere skatt, fordi man benytter seg av nevnte fritaksmetode og ikke gevinstskatt på eiendom. Dette er vanlig praksis og man kan da reinvestere hele beløpet i en dyrere eller flere enheter på sikt. Merk at det her altså må være et AS som eier det ASet som selges, slik at pengene fortsatt ligger i et aksjeselskap og ikke på privat hånd. Når det tas utbytte herfra, kommer nevnt utbytteskatt. - Man har større beskyttelse om ting går på trynet, men man kan likevel bli privat ansvarlig i noen tilfeller. - Banken har kanskje mer forhandlingsvilje rundt å låne opp (utover 5xeren), men samtidig vil lånet koste mer i renter og jeg har i alle fall hørt at EK-andel er høyere. Derfor er det også fryktelig dumt å si fra seg gevinst og dermed en del bokført verdi på eiendom ved å selge langt til underpris fra privat til AS. Men ser man på eiendomsselskaper, er ofte lån ganske tett opp mot bokførte verdier. Så man bindes ikke av inntjening på samme måte som privat. Fordeler med privat eie: - Lavere skattesats - Enklere å omsette boligen enn om den ligger i et AS. Er ønsket uansett å ha det i et AS, ville jeg ha stiftet ASet med boligen. Da vil det ikke bli gevinstskatt og man får aksjekapital som tilsvarer den virkelige verdien til takst. Er denne 3 mnok vil aksjekapital være 3 mnok og eiendeler 3 mnok. Når selskapet med tiden opparbeider seg egenkapital og likvider og blir både solid og suffisient, kan aksjekapitalen settes helt ned til 30 tusen (minstesum) og det blir tilbakebetaling av innbetalt kapital, som i utgangspunktet ikke er skattepliktig* Jeg vil derimot tro at det sistnevnte vil kunne utløse skatt via omgåelses-regelen, fordi dette i praksis vil være en måte å hente ut gevinsten på boligen uten å skatte av den. Så jeg vil anta at det vil kunne gi en gevinstskatt. Fordelen da, er at i et slikt tilfelle vil bedriften ha tjent opp kapital og man har i praksis utsatt denne skatten i en lengre periode. Hundre kroner om ti år er verdt langt mindre enn hundre kroner i dag. Nok en gang, gå gjennom dette med profesjonelle rådgivere før du velger en løsning.

Litt seint til emnet, men de fleste påpeker jo - som korrekt er - at det som regel vil være mest gunstig å eie fire enheter privat. Inntil det regnes det ikke som næring og du skatter som kapitalinntekt (inntekter minus fradragsberettigede kostnader x 22%). Tar du det inn i et firma, vil du også skatte 22% av dette. Problemet er at du får utbytteskatt på toppen, dersom du skal ta ut pengene i privat hånd. Så skattesatsen øker opp mot 50% fra omsetning til du har pengene i hånda. Så vil du først kunne få tilbakebetalt lånet ditt uten å skatte av dette som utbytte, da. Likevel, du får jo skattegevinst på salget som det påpekes her. Lurer derfor på om du har tenkt på følgende: Hvis det er slik at du uansett vil ha eiendommen inn i et AS og vi ser bort fra hva som lønner seg sånn umiddelbart; har du vurdert å stifte ASet med eiendommen? Hvis du tar en skikkelig takst på den og si den er verdt 2,5 mNOK (hypotetisk) kan du da stifte AS med tingsinnskudd. Aksjekapital er da 2,5 millioner og du har ikke noe lån eller heftelser tilknyttet denne. Jeg vil derfor tro at du i ASet kan låne opp til flere enheter med pant i denne og eventuelt ny enhet. Jeg har pratet om en lånerådgiver om dette tidligere og han sier at i banken er det mer en forretningsplan du legger fram, enn disse tommelfingerreglene man har som privat. Så det blir mer forhandling, men lånet koster gjerne mer og noen ganger kan det være at du må ha høyere EK-andel i næringen enn privat. Ikke veldig bevandret her, da jeg har mine to utleieenheter på privat hånd. En fordel med å ha det i AS, er at du kan selge ASet (inkludert eiendommene) og dermed benytte fritaksmetoden til å slippe å betale skatt (med en gang). Om du gjør det slik, ville jeg hatt et holdingselskap som du eier privat på toppen og at dette ASet igjen eier enten ett eiendomsselskap eller flere "singel purpose"-selskap for hver eventuelt nye eiendom. Hvis du da selger Eiendom 2 AS til noen, blir dette salg av aksjer innenfor fritaksmetoden og ikke salg av eiendommen. Du slipper dermed å betale gevinstskatt på dette, uavhengig om du har bodd i minst 12 av de siste 24 mnd. Dette er gjeldende rettspraksis og ikke omgåelse av skattereglene. Merk at det selvsagt blir utbytteskatt igjen før du får pengene i dine private hender. Og at det ikke er spesielt vanlig at folk kjøper et AS som eier en eiendom, fremfor å kjøpe bolig på privat hånd. Så du snevrer veldig inn potensielle kjøpere, så tenk på det eller at du eksempelvis går for næringseiendom. Da kan det være mer aktuelt å finne kjøpere som driver med slik i andre foretak. Fordelen er altså spart/utsatt skatt, som da kan reinvesteres umiddelbart. Slik kan du bygge opp til flere eiendommer på kortere tid enn om du løser inn skatten hver gang. Blir ganske generelt, men som nevnt ville jeg heller stiftet et AS med eiendommen som innskudd fremfor å selge til et AS og dermed få regning på skatten året etter. Da med den nevnte muligheten av å selge AS fremfor eiendom senere. Men selvsagt: Sett deg godt inn i dette og prat med rådgivere og folk som har gjort dette i praksis. Ser at du spør om hvor man kan få mer informasjon. Jeg tror rett og slett jeg ville begynt med kunderådgiveren din og eventuelt i flere banker, men @nor.jorgen linker jo eks til Pål Restad som tilbyr en privattime. Selv om slikt kan koste litt, vil det potensielt spare/tjene deg mange kroner i fremtida.

Jeg syns du i grunn treffer helt korrekt på hele innlegget ditt, men syns akkurat det her er et veldig godt bilde på når dette er greit og ikke greit, hva som er roast og hva som er mobbing. Kamerater kan ha en mobbende tone seg i mellom, men det er sagt med vennskap eller fellesskap i bunn. En eller flere personer kan slenge dritt til deg, som gjerne er tuftet på litt sannhet (som er essensen av roast) og det er helt ok. Faktisk bygger det vennskapet. Dersom en tilfeldig annen person hadde sagt det samme, kan det være at det ikke ok i det hele tatt. Det betyr ikke nødvendigvis at man hadde brydd seg spesielt om den det kom fra eller hva som ble sagt, men som et prinsipp. Et veldig godt eksempel når det gjelder "profesjonell" roast: Se hvordan Steve O reagerer når "komikergeniet" Amy Schumer spøker om hans døde kamerat Ryan Dunn. Samtidig hyller vennene til Bob Saget han på en til tider ganske så utleverende måte, men man merker at dette er gjort med kjærlighet. På samme måte kan man komme med kommentarer til en eller flere kompiser, men man hadde stått opp for denne/de dersom et annet menneske hadde sagt akkurat det samme. Det blir nesten som en meta-kommunikasjon, hvor det som blir sagt ikke egentlig er det (eller det hele) av hva som blir kommunisert. Som du sier, kontekst er vesentlig. Så er det selvsagt ikke svart hvitt. Det finnes vennegjenger hvor en person gjerne er den som mottar det meste av det de andre ser på som godhjertet roast, men som i praksis ikke er det. Man bør ha en viss trygghet og tillit til at det oppfattes på riktig måte. Barn har selvsagt ingenting med å se på programmer med kjendisroast. For øvrig er det en form for komedie som kan være meget morsomt når det er gode folk som gjør det og fryktelig flaut om det ikke er det.

Kort sagt, ja. Frua og jeg har utleieenheter og disse er finansiert 100% gjennom lån. Vi sparer hovedsakelig alt overskytende i fond og ønsket helst ikke å tappe dette for å bruke som EK. Forhørte oss med banken og det var ingen problem å låne opp i primærbolig for å få tilstrekkelig EK til å kjøpe ny bolig. Og da resterende lån og pant på sekundær. Merk at 5x lønn kan hindre, men som en tommelfingerregel får du 10x månedsutleie x5 lagt til på denne 5-gangeren. Kan være litt forhandling rundt dette, men enklere om det du skal leie ur på hjermplassen er relativt populær plass/enkelt å få leid ut. Vil ikke nåværende bank gi deg ramme nok, kan det være greit å shoppe litt rundt. Vi fikk vesentlig mye mer tilbudt i en annen bank og gikk tilbake og fikk samme i den vi hadde.

Den der er helt fantastisk! Joe er en herlig type. Sett dette klippet fra 8 out of 10 cats? For øvrig var Sean Lock et stort tap. Fantastisk morsom kar han også. Han forklarte hvordan han hadde vist ydmykhet to ganger i livet: "Once for my wife, and once I slowed down for a horse". Er så britisk.

Ja, det er nok ingen sjanse for at disse to dukker opp. En annen er Eddie Izzard. Det hadde vært helt strålende og navnet har vært slengt rundt, men det spørs om det heller er noen mulighet.

Jeg holder Davies et hakk over, uten at det er til forkleinelse for Antonsen. Han er selvsagt perfekt i rollen som sur, kravstor "konge", men som også kan genuint le av ting. Så igjen da Steinar Sagen svabret mel og vannblanding utover plenen i sommer og det er fortsatt like morsomt. Hele greia om hvor stusselig det er og hvordan han har feiltolka alt.😄 Jeg liker veldig godt typer som Fausa selv, men i de norske syns jeg det er noen som prøver litt for hardt. Live Nelvik, Martin Lepperød, Einar Tørnquist og Martha Leivestad er noen jeg umiddelbart husker som påtvunget morsomme. Men for all del, det går på smak og behag. Andre syns nok de samme er veldig morsomme. Sånn som det skal være.😊 Norge har et såpass lite "kjendis"-galleri også, samt dette med at folk er ansatt i produksjonsfirmaer som er tilknyttet tv-kanaler. Dette gjør at det blir for mye resirkulering av folk i humorprogrammene, for min smak. Jeg kjenner også en god del av disse i TM, som @Dubious. Har sett mye 8 out of 10 cats og slike programmet hvor mange av disse har dukket opp. Samt tv-serier og slikt. Godt mulig dette hjelper på, samt at jeg har vokst opp med engelske humorprogrammer og denne humoren treffer meg perfekt. De tørre vitsene blandet med ganske så ufiltrert og ærlig karakterisering av folk, som er sagt med en slags kjærlighet likevel.

Har du sett originalen Taskmaster? Det er sidekicken der Alex Horne, som står bak konseptet og musikken. Taskmaster Greg Davies er helt fantastisk som den sure sjefen, men hans egentlige humor kommer gjennom hele tida. Jeg er veldig glad I engelsk humor og den 'banteren' som bare de har med hverandre. Jeg liker Kongen Befaler veldig godt, men syns TM er enda et hakk opp. Mye pga Greg Davies. Anbefales på det sterkeste. Sesong 1-13 ligger på Discovery og det har ligget masse på YT uten at dette fjernes.

Syns du treffer spikeren på hodet. Det blir over her spurt hva som er feil med "sterk kvinnefigur". Mitt svar er overhodet ingenting, om den karakteren er godt skrevet og mulig å relatere seg til. Det er hva som er dagens innhold i uttrykket "strong, independent woman" som begynner å bli utslitt. Når man leder med dette, er det så godt som sikkert at det er en ufeilbarlig, arrogant og ukarismatisk Mary Sue vi får se. I siste Indy-filmen forteller at på til "heltinnen" at hun er dette. Man går i alle fellene av hva dårlig fortellerkunst er. Dette er en klar tendens i dagens film: vi skal fortelles av filmens karakterer hva de føler, hva ting er og man har så mange MacGuffins som kun er til som en krykke for at karakterene skal ta valg. Rings of Power var et stilstudie i alt dette. Skuespiller Emily Blunt har selv uttalt hvor kritisk hun er til roller hun blir tilbudt når det ledes med dette, da hun vet akkurat hva det innebærer. Så det er ikke slik at dette er noe kun Mountain Dew-drikkende, kjellerdvelende unge gutter er opptatt av. Sterke kvinner har det vært på tv, film og bøker i lang tid. Noen av de største actionheltene gjennom tidene ble gestaltet av kvinner; Sigourney Weaver, Linda Hamilton, Jamie Lee Curtis, Carrie-Ann Moss, Charlize Theron osv osv. Det er ganske merkelig at Disney/Marvel i 2019 proklamerte hvordan Brie Larson var den første kvinnelige hovedrolleinnehaveren i en actionfylt film. Historieløst og direkte feil. Når det gjelder spørsmålet rundt fysisk styrke og at mange reagerer på at en 55kg tung kvinne banker store menn, så er dette situasjonsavhengig. Det er ingen som reagerte da Trinity utfordret fysiske lover i The Matrix og da Beatrix Kiddo landet på sverdblad eller tar dobbelt baklengs salto fra stillestående i Kill Bill-filmene. Det er både fordi disse filmene har en setting hvor dette er "lov", samtidig - og enda viktigere - er dette karakterer som gjør feil, som taper, som tviler og i det hele tatt viser menneskelige trekk. At de er sterke, kvinnelige karakterer er det derimot ingen tvil om. Men de har menneskelige ferdigheter og feil, som gjør de mulig å relatere seg til. Det er godt skrevne karakterer som i tillegg er sterke, selvstendige kvinner. Ikke "sterke, selvstendige kvinner" punktum og det skal holde for en god film. Star Wars brukte de tre første filmene på å ta Luke Skywalker gjennom den klassiske Hero With a Thousand Faces-stien som så mange klassiske filmer bygger på. Ung person møter mentor, får et kall, møter motgang, får hjelp av venner og vinner til slutt mot store odds. Han brukte to filmer på å bli sterk nok til å utfordre Darth Vader, samtidig som han var helt avhengig av mange andre og selv Vaders egen "redemption" for å kunne vinne til slutt, ikke plot armour. Luke er med andre ord langt fra ufeilbarlig og trenger hjelp. Så kommer Rey i den siste trilogien og blir jedi master i løpet av et kvarter, mer eller mindre. I episode 8 er Luke gjort til en rallende galning som drikker melk fra et eller annet romdyr. Veldig synd, for jeg liker Rey egentlig, men karakteren og hennes ark er veldig tynn og dårlig skrevet. Man kan også dra inn Obi-Wan i Kenobi-serien... Et annet eksempel er den siste Bond-filmen. Den nye 007 er en arrogant surpomp og man gjør et poeng av at Bond nå må sitte bak på mopeden; han er ikke i kontroll i sin egen IP lenger. Vi er i 2020-åra og da skal selv Bond kastreres. Så kommer karakteren til Ana de Armas inn. Masse skyting og action, men likevel med sjarme og femininitet. Det hadde vært vanvittig mye kulere om det var hun som var "den nye" 007 da James var pensjonert. Litt merkelig denne mot-kritikken til kritikk av dårlige skrevne "sterke kvinner" i film. Det virker som de som forsvarer slike karakterer glemmer fullstendig at det er - og har alltid vært - tonnevis med elendige roller for menn. Det har vel aldri vært noe problem å kritisere disse som platte og umulig å relatere seg til? Skal man overse dette "kun" fordi dagens platte og urelaterbare roller er kvinner? Er det rettferdig å mindregjøre kvinnelige skuespillere slik? Det kommer også noen merkelige påstander i blant, slik som at Tolkien på en eller annen måte var kvinnefiendtlig siden det var så få kvinnelige karakterer i Ringenes Herre. Først og fremst glemmer man da hvem som i all hovedsak utkjemper krig (og spesielt på hans tid), som boka handler om og det faktum at mange av de sterkeste karakterene hans var kvinner. Galadriel (ikke den elendige RoP-versjonen) var noe mer enn en alv, mens Eowyn jo på alle måter slår seg opp og ut av rollen som hennes folk forventer en kvinne skal ha. Ender opp med å ta livet av Saurons løytnant gjør hun også. Et feministisk ikon...? I tillegg har boka en helbreder som heter Ioreth som representerer omsorg og nestekjærlighet, som ikke ble tatt med i filmen. Du nevner The Witcher, som har hekseren som knapt en bifigur i siste sesong. Dette føles som en direkte hevn mot at Henry Cavill ønsket å holde produsentene ærlig mot kildematerialet. En bok- og spillserie som det har kommet frem at deler av produksjonen ikke likte i det hele tatt. Hvem kom best ut av den konflikten etter at Cavill meldte sin avgang? Et annet er Wheel of Time. Jeg har lest og likt den serien i over 20 år. Da jeg hørte Amazon, med uendelige penger, skulle lage en serie av dette gledet jeg meg som få! Masse kule karakterer, både gode, onde og de midt i mellom. En veldig kul verden hvor det er flust av forskjellige kulturer i deler av verden, samt store byer hvor mange av disse smelter mer sammen. Så kommer serien og alt er en smørje hvor man igjen skal se "Los Angeles anno 202x" på skjermen. Et hovedpoeng i bokserien er at Emond's Field er avskjermet mot omverdenen og det er kun en som stikker seg ut der. Man får drypp av rykter og nyheter utenfra et par ganger i året og det er en mektig historie bak området i en annen tidsalder. Når "våre helter" skal ut i verden, opplever vi verden med dem. Nye land og kulturer. Den ballen mistet de på direkten og i stedet for å utforske forskjellige kulturer gjennom serien, skal alle kulturer være representert i alle områdene. Er det da mangfold eller blir det bare grøt? Dette er uten å ta bort at den allerede etter tre episoder gikk totalt vekk fra bøkene. En kvinnelig redaktør på YouTube samleser og ser bok og serie for å sammenligne og hun påpekte hvordan man i bøkene har sterke kvinner (og menn), mens man i serien har overlegne kvinner og menn er annenrangs. Eksempelvis gjorde Shai'tan den mannlige delen av kilden til magi i den verden forgiftet, slik at menn ikke kan bruke den uten å bli gale og farlige for omverden. I serien er det menn som forgiftet denne kilden i sin arroganse. Selvsagt.😂 Det slår meg hvor lite manus, karakterutvikling og fortellerevne betyr for studioene for tida. Selv for de største produksjonene. Bare man har tikket av boksene man skal. Blås i å skrive gode karakterer, så lenge det er gjort er man i mål og man har i tillegg kjempeenkle kort å kaste ut om det skulle komme kritikk mot selve produksjonen. For øvrig har showrunner innrømmet at noe av det beste han vet er å "piss off" fans av Wheel of Time. Det er blant annet dette jeg mente med "å gå til krig" med egen fans. Merkelig forretningsform. Det finnes selvsagt unntak. Jeg er ikke noen stor superheltfan, men liker Guardians of the Galaxy og i den tredje klarte de faktisk å fremskaffe noen følelser av sympati hos meg for en datagenerert mutant-vaskebjørn. Poenget mitt er at det - og det er mulig jeg har bomma fullstendig - ikke er kvinner og mangfold av kulturer som er problemet med dagens film. Det er at representasjon tilsynelatende skal være godt nok for studioene, uten at man trenger å skrive et godt manus med god karakterutvikling. "Se, vi har med en trans, en ikke-binær, en i rullestol og en blind i samme scene som alle er raskere til å fortelle hva de er enn en vegansk crossfiter". Ja, fint og flott, men hvorfor er det absolutt ingenting med karakteren din som engasjerer? Man skulle tro at det ikke fantes godt skrevne homofile, handikappede eller for den saks skyld kvinner i filmhistorien. Det stemmer rett og slett ikke.

Du har ikke fått med deg alle beskyldninger access media kommer med? Du leser kanskje ikke noe om film? Et eksempel og kanskje det verste tilfellet må ha vært når spørsmål om hvitvaskingen (beklager om ordet støter) av slavehandlere i Woman King besvares med at folk ikke takler en farget kvinne i hovedrollen. Selv det ble altså et spørsmål om både hudfarge og kjønn. She Hulk, Captain Marvel, Star Wars, Rings of Power. Det har vært sånne i alle og mange fler.

Derav hermetegna.

Bare se på hva produsentene eller access media anklager folk for dersom publikumstallene ikke er høye nok. Nå skreiv jeg det i hermetegn, men det er en form for å legge skyld og ansvar på egne fans når produktet er for svakt. Det sees igjen og igjen. Registerer for øvrig at du igjen snakker hudfarge her. Interessant... Har fortsatt ikke skjønt hva dette har med Zeglers oppførsel å gjøre. Litt synd man ikke kan diskutere ting uten at det skal dras opp hver endte gang.

Det er jeg helt enig i. Mitt spørsmål var hvorfor det er en tendens mot at produsentene av nyadapsjoner har en trang til å "gå til krig" mot filmer og karakterer folk har holdt kjær i generasjoner.

Her følger jeg deg langt på vei. Nei, det i seg selv har ikke noe med om filmen isolert sett er god. Jeg har heller aldri sagt noe om det, det er derfor jeg ikke skjønte hvor "to spørsmål" kom fra.. Men det er klart at dersom man går for langt unna det man forventer når man hører det kommer en ny adapsjon av ditt eller datt, så kan det medføre kritikk og lave seertall. På tross av at filmen isolert sett kanskje er god, det er bare ikke en god ditt- eller datt-film. Akkurat det samme gjelder jo med musikk og bokserier etc. Liker man Jo Nesbø forventer man en alkoholisert politimann som etterforsker seriedrap. Kommer boka og det viser seg å være husmorporno i diktform, vil de fleste bli skuffa. Selv om det kanskje hadde.vært den beste boka innen den sjangeren under et annet navn. Sier ikke da at Snøhvit nødvendigvis kommer til å være så langt unna, det vet ikke jeg, men det er mange eksempler på kjente og kjære karakterer som mindregjøres fordi skaperne egentlig ikke liker kildematerialet, har.misfprstått det eller av egen eller studios oppfordring skal implementere "verden anno 202x" i et univers skapt for 100 år sida.

Mitt spørsmål var om det var "modernisering" eller "nytt perspektiv" å kritisere og/eller forkaste alt som gjorde en historie eller en IP til det, det var og som gjorde at folk forelsket seg i det en gang. Eller for å si det på en annen måte: Må man forkaste alt det gamle man tar utgangspunkt i, for å utvikle seg? Mener folk at utvikling anno 2023 er/må være det samme som å snu 180 grader rundt? Retoriske spørsmål, jeg vet, men det virker som mange faktisk mener dette. Rachel Zegler, inkludert. Så svarte du meg endelig på om du tror det kan ha negative konsekvenser å opptre slik. I mine øyne bortskjemt og privilegert. Det hun gjør er å kritisere målpublikum, selve den iboende "kundemassen" om du vil. Idiotisk opplegg rent forretningsmessig og ikke rent urettferdig om hun trur hun har et moralsk high ground eller noe slikt. Du trakk inn hudfarge umiddelbart, det har det selvsagt null og niks med. Fra mitt ståsted i det minste. Handlinger må man kunne rose eller kritisere, helt uavhengig av det. Ikke bare den veien det passer. For øvrig var ikke mitt spørsmål om filmen kunne bli teknisk/estetisk bra eller ikke, det var om man må kritisere og endre på alt som har vært i en ny adapsjon. Revisjon av historien, slik de ønsker den skulle være. Derfor er dette på ingen måte to forskjellige spørsmål, ut over at du har begynt å svare på ting på siden av det jeg faktisk spurte om. Kan være du blander innholdet jeg har skrevet, med noen andre du svarer på. Hva vet jeg. Men nå er det jo full fart inn i en loop her, så greit å bare kutte "diskusjonen".

På ingen måte, i de tingene vi diskuterer her... Likevel, hvis det er en måte å si at du ikke vil svare på spørsmål eller innholdet i innleggene mine, så greit nok. Det har du selvsagt rett til å slippe.

Blir veldig god dag mann, økseskaft når du ikke svarer meg på innleggene, men i stedet går direkte I motsatt retning i noe som alle mener er moralsk feil. (Å være sneversynt) Vet ikke om det er bevisst? Hvis jeg hadde vært profesjonell fotballspiller og signert for en ny klubb hadde jeg neppe brukt intervjutida på å kritisere historien til klubben og hvordan jeg egentlig ikke liker den, men nå er JEG her med mine holdninger og da blir jaggu alt bedre. Jeg syns virkelig ikke det er rart flere reagerer og skjønner ikke hvorfor du mener dette et naturlig modernisering. Du har selvsagt rett til å mene det, jeg bare søker forståelse. Litt vanskelig når du svarer langt på sida nesten hver gang.

Så modernisering behøver ikke innebære at man torch the past?

Kan man vise skjønnheten og disse verdiene uten å snakke originalen ned ved enhver anledning? Kan man utvikle en IP uten å sette en strek i sanda og si hvor feil det var den gang da? Og i alle fall uten å tillegge publikum holdninger de (aller fleste) ikke har, når du får negativ tilbakemelding på din egen kritikk av eventyr og film som generasjoner har elsket. Ganske enkel logikk og Rachel Zegler har nok fått en telefon eller to fra Disneys execs.

For å være mest aktuell; Zegler forteller stadig om sin genuine negative innstilling til en film som har kjerneverdier som har overlevd generasjoner. Verdier som eksisterte lenge før filmen og eventyret. Helter fra Star Wars og Indiana Jones reduseres til rallende gærninger eller folk som alltid må reddes av en Mary Sue. Når du snakker om modernisering mener du altså at sterk aversjon mot kildematerialet er naturlig utvikling? Skal jeg tolke deg slik? I mitt hode er altså utvikling pass the torch. Utvikle karakterene og IPene i en god retning eller la de dø. Og med dø mener jeg ikke torch the past, som er så populært for tida. Jeg mener finn på noe nytt som forteller det "dere"/de ønsker å formidle av sine meninger. Så er jo Hollywood kreativr konkurs om dagen, så å piggybacke på veletablerte klassikere er visst eneste mulighet for oppmerksomhet. Det er en grunn til at det er klassikere eller gamle helter. Å tro at det ikke vil gi negativ feedback å sverte disse er naivt. "Vi skal ta over Beatles-navnet og videreføre dette, bortsett fra at vi har aldri likt Beatles og syns det er creepy med fire heterofile hvite menn i samme band egentlig. Dessuten var musikken ræva!" Å pålegge fans av IPene grusomme holdninger fordi de ikke betaler nok penger til milliardkonsernene er frekt som flatlusa. Og ikke minst farlig, da folk kan tro dette gjelder "folk flest". Du selv antok jo jeg snakket om hudfarge... Uavhengig av mine meninger rundt dette, så taper disse filmene penger. Store penger. Er flertallet da hatske eller kan det være at virtue signaling for tida utkonkurerer gode historier? Jeg vet ikke, men jeg har en anelse. For øvrig er min interesse av dette mest av økonomisk art, da verken TLM eller Snøhvit er filmer for min målgruppe (mua av som forelder til barn i grunnskolen)

Har jeg påstått noe slikt? Feiltolkning eller stråmann?