andg

Når jeg skulle kjøpe ny bolig tok banken utgangspunkt i at jeg oppnådde 90% av verdivurdering ved salg, og trakk fra meglerutgifter på ca. 100k. Hvis de skal gjøre det samme for deres del trekker de jo da fra 800k på egenkapital. Nå vet jeg ikke hvor mye dere skal kjøpe ny bolig for, men 2 mill i egenkapital holder jo i teorien til en bolig på over 13mill. Så hvis dere ender opp med å sitte igjen med mye mer EK enn banken har tenkt, så er det vel bare til å betale det inn når oppgjøret fra boligsalget har kommet på konto?

Lekte meg litt med en strømkalkulator jeg fant, og for å komme opp i en gjennomsnittlig snittpris på 119øre/kwh inkludert strømstøtte så skal den flytende strømprisen ligge på over 365øre/kwh i snitt. Tror dette er inkludert MVA også. Så det vil si med mindre strømprisene eksploderer til over 400øre/kwh i snitt over de neste årene så er det begrenset hvor mye man kan spare ved høye priser, men man kan tape ganske mye ved å betale så mye for strøm hele tiden. Strømstøtte kalkulator ⚡️ se hva du får i strømstøtte (slipper.no)

Det heter SBL Globale Aksjer Indeks (storebrand.no). Jeg fikk overført kontoen fra Danica, så husker ikke helt hvordan de fikk registrert at jeg er NITO medlem i første omgang. Står nok sikkert mer hos NITO eller Storebrand. Egen pensjonskonto fleksibel - Storebrand Pensjonssparing for deg som NITO-medlem | NITO

Sånn umiddelbart så vil jeg tro at det lønner seg å beholde leilighetene. Med en relativt konservativ verdistigning på 2% i året, og 50.000kr satt av til vedlikehold i året så nærmer det seg 10% avkastning på egenkapital. Det er ikke noe man skal regne med å få i ett globalt indeksfond over tid. Når det i tillegg er 22% skatt på utleie mot 38% for aksjer så blir det vel bare enda mer fordelaktig. Så spørs det jo selvfølgelig hvor mye du verdsetter å ikke skulle styre med all jobben med utleie da. Alternativet med å være gjeldfri og kanskje ha en 2,5-3mill på bok er jo ikke dårlig det heller. Vet ikke om det finnes noen økonomiske rådgivere som kan sette opp noen regnestykker for deg hvis du betaler litt.

Fulgte med hjemmelader til schuko-stikk, men vet ikke helt hvor fan jeg er av å være avhenging av å lade på det hjemme hvor det er IT nett. Likte forsåvidt å kjøre bilen, men med relativt dårlig rekkevidde, ikke så billig pris, litt begrensede muligheter for hurtiglading og diverse reservedeler som må komme fra fabrikk til blodpris så tror jeg det blir nei takk.

Prøvde en Nissan Leaf i går, og skal prøve Renault Zoe i dag. Så blir det Kia Soul i morgen og en Seat Mii i neste uke. Litt over budsjett for Mii, men virker som en OK deal for nyere bil og bedre rekkevidde, selv om den er mindre enn noen av de andre. Leafen virket i hvert fall som en grei bil. Litt usikker på Renault Zoe siden alt med lading virker som ett styr, og man også må gå for en spesialløsning med hjemmelader om man ikke tar sjansen på å bare bruke vanlig stikkontakt. Har også lest at noen reservedeler er latterlig dyre og må spesialbestilles og kodes, så hvis noe skulle bli ødelagt så kan det bli dyre reparasjoner. Har også sett på E-golf at den i hvert fall på noen eldre modeller har nonen kjente problemer som fort kan dukke opp, så litt skeptisk til den på grunn av det også.

I utgangpunktet så er det ikke så viktig med hurtiglading, men man vet jo aldri om det er noe man vil få bruk for innimellom likevel. Er det noen spesielle ting i forhold til kjente feil man skal være på utkikk etter når man er ute og ser på noen av bilene? Tenker i første omgang å se på en Nissan Leaf og en Renault Zoe i hvert fall.

Ser på å kjøpe en brukt elbil for opptil 100.000kr. Ser ut som de mest aktuelle modellene er Nissan Leaf, Renault Zoe, E-golf, BMW i3 eller Kia soul. Ut fra beste rekkevidde er det vel Nissan Leaf 30kwh eller Renault Zoe som gir mest for pengene, men lurte på om det var noen andre kjente feil eller hensyn man må ta ved valg av modell? Eller er det bare til å få prøvekjørt og se hvilken man liker best? I det daglige skal den nok bare kjøre 30-50km, og på langturer blir det bensinbil.

Det er jeg fullt klar over.

Da vil det lønne seg å valutasikre. Har selv valutasikret KLP USA indeksfond. Valutasikret i fjor da kursen lå rundt 10,5kr. Tenker at jeg bytter tilbake til fond som ikke er valutasikret rundt 9,5kr. Tror ikke jeg skal bli for grådig og vente til den er på under 9kr feks, siden jeg ikke føler meg (like) sikker på at vi kommer ned på dette nivået med det første. Koster jo også mer å valutasikre, så over veldig lang tid er det vel heller ingen god idé hvis man skal gjennom årevis med sykluser litt opp og ned.

Jeg bruker ofte https://laanekalkulator.no/ . Her får du hele nedbetalingsplanen, og den går greit å kopiere og lime inn i ett excel ark ved behov. Du får bare verdiene da og ikke noen formler.

Hvis du er medlem av en fagforening ville jeg tatt kontakt med deres advokater og forhørt meg. Sånn umiddelbart tenker jeg det kommer innunder arbeidsgivers styringsrett, men er nok lurt å forhøre seg med noen profesjonelle.

Det du har hatt hos tidligere arbeidsgivere er nok innskuddspensjon, du kan se en oversikt over disse avtalene hos Norsk Pensjon. https://norskpensjon.no/ Denne avtalen kan flyttes til Nordnet om du vil, så kan du selv velge hvilke fond du ønsker å ha pengene i. Du kan ikke selv sette inn noen penger her, dette kommer kun fra arbeidsgiver. Dersom du starter individuell pensjonssparing (IPS) blir det også en egen konto også hos Nordnet. Her blir pengene låst til du kan ta de ut fra du er minimum 62år. Du får også skattefradrag på 22% på pengene du setter inn her, men maksbeløp per år er 15.000kr. Så vidt jeg vet finnes det ingen kontoer som er spesifikt laget for pensjonssparing som ikke låser inn pengene på en måte. Du kan alltids opprette en aksjesparekonto og bruke den som pensjonssparing, men der vil du ikke få skattefradrag som du gjør på IPS konto. Til gjengjeld kan du jo bruke pengene til hva du vil om du ønsker det i fremtiden.

Jepp, min andel av felles påkostning. Kan jo kanskje si at påkostning er ett sted mellom 50%-70% av totalt låneopptak og resten er vedlikehold. Men bare det å kunne øke inngangsverdien med 300k-500k hjelper jo veldig på en eventuell beskatning, og føles jo som en mer rimelig løsning enn at jeg har fått 850k i ekstra lån og ingen mulighet til å skrive opp noen verdi etter at det har blitt brukt så mye penger. Det enkleste er vel kanskje å bare selge den som primærbolig uansett, men nå har jeg i hvert fall noe å jobbe med om jeg skulle ønske noe annet.

Har prøvd å lage ett regnestykke som jeg selv synes ser mer fornuftig ut, hvor jeg har trukket fra ca. 200.000kr fra felleslånet for delen av rehabiliteringen som vedlikehold og resten som en påkostning. Har bare tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsverdi de 7 årene jeg har bodd der på ca. 2,8mill, og så brukt 1% av verdien som vedlikeholdsutgifter per år. Dette er jo høyt til å være leilighet. Kan eventuelt bruke 0,25% vedlikeholdsutgifter per år siden 1994 som er siste gang det ble gjort en rehabilitering, og en gjennomsnittsverdi i perioden på 2 mill. Da kommer jeg bare opp på 140.000kr. Inngangssum: Kjøpesum: 2.400.000kr Felleslån: 75.000kr Påkostning privat: 180.000kr Påkostning felles: 650.000kr Total: 3.305.000kr Utgangssum: Salgssum: 2.200.000kr Felleslån: 920.000kr Total: 3.120.000kr Tap: 185.000kr Det blir jo bare en skjønnsmessig vurdering det hele, men det viktigste for min del er egentlig ikke hvor stort fradrag for tap jeg kan få, men at det ikke blir en helt enorm skatteregning på en gevinst som fra mitt ståsted bare er ren fantasi.