krikkert

Hvem som er rettslig ansvarlig avhenger av kontekst. I grensetvist er det grunneierne som er parter. Det vil si din slektning og naboen. Dere har ingen underliggende rett til å rå over området, fordi dere ikke eier det. I spørsmål som knytter seg til grunnboka, det vil si alle spørsmål som påvirker registreringer om eiendommen, så er det dere som er part. I praksis betyr det at dokumenter som angår matrikkelen og tinglysingen så er deres signatur nødvendig for at dokumentene skal matrikkelføres/tinglyses. Det betyr ikke at dere har noen rett til å bestemme noe. Naboen må forholde seg til eieren av området, og kan ikke forholde seg til dere før det blir snakk om å rekvirere oppmålingsforretning, ta ut stevning, eller tinglyse endringer. Legg merke til at å dele en eiendom ofte er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Overfor kommunen vil både selger og kjøper kunne være ansvarlige.

En eiendoms grenser følger av stiftelsesgrunnlaget for eiendommen, da denne ble utskilt. Hvis grensene skal endres senere må det i praksis skje på grunnlag av hevd - en eier kan ikke selge noe han ikke eier (men han kan bli eier av noe hvis han ikke visste at han ikke kjøpte det). Hvis to eiere er uenige om hvor grensen mellom eiendommene deres går kan det reises grensegangssak for jordskifteretten etter jordskiftelova § 4-2.

Brudd på personvernforordningen er foreningens problem.

Nei, ikke så lenge de som brukte systemene hadde lovlig tilgang til dem (straffeloven § 204). Slike overtredelser må håndteres sivilt - hvis det er snakk om foreninger som konkurrerer i et marked vil f.eks. markedsføringsloven § 25 regulere situasjonen.

Nå trekker du ut enkeltelementer fra en større sammenheng. Blant annet ser det ut som at du ikke tar hensyn til at det å ta opp lån ikke har noe med referanserenten å gjøre i det hele tatt. Du gjentar også "20 % økning", selv om det tallet langt fra er gitt. Og du misforstår de tallene du gjentar - "lønnskostnadene forutsettes øket med 8,4 %", nei, lønnskostnadene økte faktisk med 8,4 % fra 2021 til 2023. Når man bruker tall fra 2021 som grunnlag for tall i 2023 så må det tallet justeres. Referanserenten er tillatt avkastning over tid. Estimert referanserente for 2023 er 7,51 % (justert ned i april fra 7,61 %), noe som vil si at inntektsgrunnlaget skal inneholde et avkastningskrav tilsvarende dette på bokført verdi på nettkapital per 31. desember 2021 tillagt 1 % for netto arbeidskapital. Elvias avkastningsgrunnlag i 2023 er 21 012 232 000, eller 21 mrd. Det vil si at de får et tillegg i inntektsrammen sin på ca. 1,6mrd kroner, som skal representere avkastningen av nettinvesteringer - effektivt sett altså finansiere både eventuelle lånekostnader og eventuelt utbytte. Dette avkastningsgrunnlaget blir ikke større av at man tar opp lån (det blir ikke større før man faktisk øker nettinvesteringene) - lånesaldo på bankkonto holdes utenfor. Og dette inntektstillegget får man uavhengig av om man lånefinansierer eller egenkapitalfinansierer investeringen, fordi inntektsrammereglene skal være finansieringsnøytrale. De hadde fått dette inntektstillegget uansett.

Det er også mye enklere å stjele en TV enn å kjøpe den, men de aller fleste har motivasjon til å kjøpe den likevel, selv om du sliter med å se motivasjonen.

Det følger av folketrygdloven § 8-15 at en arbeidstaker mister retten til sykepenger som arbeidstaker hvis arbeidsforholdet avbrytes midlertidig i mer enn 14 dager. Permisjon regnes som avbrudd. Avvikling av lov- eller tariffbestemt ferie regnes ikke som et avbrudd i arbeidsforholdet. Heller ikke sykefravær eller fleksitidsavspasering regnes som avbrudd. Ut over dette vil alle typer fravær være avbrudd. Det er imidlertid to forskjellige frister her. Det ene er den som nevnes over. Det er relativt klart at du har krav på sykepenger. Den andre gjelder hvem som skal betale for det. Arbeidsgiver betalte en full arbeidsgiverperiode på 16 dager etter folketrygdloven § 8-19 da du var syk første gang. Da skal ikke arbeidsgiver betale for de første 16 dagene av sykefraværet ditt hvis du blir syk innen 16 dager etter at du har gjenopptatt arbeidet. Hvis arbeidsgiver ikke vil betale, send kravet om sykepenger til NAV. NAV plikter å betale sykepenger hvis arbeidsgiver ikke gjør det, så lenge du har krav på sykepenger, etter folketrygdloven § 8-22.

Person A har vært gift med B og C. Med B har han barna D og E, og med C har han barnet F. A, B, og C er alle døde. Når A dør er D, E, og F likestilte arvinger i As dødsbo. Når E dør er arvinger etter ham/henne A og B. A er allerede død, slik at As del av arven går til D og F. B er også allerede død, og Bs del av arven går til D. I dette tilfellet arver D hele Bs andel (50 %) og i tillegg halve As andel (25 %), til sammen 75 %. F arver kun halve As andel (25 %).

En arvelater kan bare gjøre et barn arveløst hvis barnet har gjort noe straffbart, arveloven § 55. Men ingen plikter å la det være igjen noen arv når han eller hun dør. Hvis han ikke eier noe ved sin død, så er det ingenting igjen å arve. Hvis han eier mindre enn 4G netto, så arver ektefellen alt.

Den straffbare handlingen er fullbyrdet når ekteskapet er inngått, dvs. (etter norsk rett) når vigsleren erklærer partene for ektefolk. For å straffes for forsøk må man ha foretatt noe "som leder direkte mot utføringen" av det å inngå ekteskap. Ekteskap inngås etter ekteskapsloven § 11 "ved at brudefolkene møter for en vigsler", som så erklærer dem for rette ektefolk. Før man har møtt opp hos vigsleren har man ikke egentlig gjort noe mer enn å forberede seg, og de uskyldige forberedelser er normalt ikke straffbare som forsøk. Et annet aspekt er at prøvingsattesten normalt vil vise at man er gift. Det er i seg selv ingen barriere for bruk av forsøksbestemmelsen, fordi også utjenlige forsøk er straffbare, men jeg ville nok trukket linjen nærmere vigselslokalet.

Ditt "enkle poeng" med en "prisøkning på 20 %" bygger på en del forutsetninger som ikke holder stikk. For det første neglisjerer du at Elvia satte ned prisene i februar (står i artikkelen du lenket til), for det andre forutsetter du at en eventuell prisøkning i vinter vil bli like stor som prisøkningen som allerede er annonsert. Nettselskapene eier og drifter mer eller mindre alt av strømkabler mellom produsent og forbruker. Å sammenligne dette med "en tankbil som frakter drivstoff" blir, vel, nokså teit. Skal man sammenligne med vegtransport så blir nettselskapenes rolle omtrent tilsvarende: - Vegplanlegger - Byggherre - Entreprenør - Drifts- og beredskapsansvarlig - Politi- og kontrollmyndighet - Bompengeinnkrever - ... ooog lastebileier. Alt dette skal finansieres av nettleien. Nettleien settes av RMEs inntektsrammer, og hvis det viser seg at du ikke har hatt de kostnadene RME trodde du ville ha, så blir dette trukket fra i senere års inntektsrammer. I varselet om fastsettelse av inntektsrammer for 2023 har RME tatt opp at siden bransjens faktiske kostnader i 2021 var 76mio kr lavere enn man antok, så blir dette beløpet trukket fra i inntektsrammen for 2023. Så du kan skru opp nettleia og begrunne det i at du forventer økte kostnader ... men hvis du faktisk ikke har de kostnadene, så blir du pålagt å skru nettleia ned igjen i senere år. Dette betyr at å øke nettleie for å finansiere økt utbytte er å skyte seg selv i foten. Hvem tror du eier norske nettselskaper?

Ved sammenslåing av to eller flere kommuner er det den sammenslåtte kommunen som innehar de rettighetene og forpliktelsene de tidligere kommunene hadde.

Finnes det en begrunnelse du ville vært fornøyd med? Det fremstår som om du er ute etter noe å klage over.

Nei, lånekostnader regnes ikke som kostnader. Kostnader vil si driftskostnader, ikke finanskostnader. Avkastningsforventninger på investert kapital ligger inne i inntektsrammen som en fast prosentsats, og den er uavhengig av om investeringene er låne- eller egenkapitalfinansiert.

Kriteriet for at politiet skal starte etterforskning er at det er "rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige", straffeprosessloven § 224. Dette er ikke strenge krav. Påtalemyndigheten (politiet) må ha rimelig grunn til å etterforske. Det kreves ikke at man har en konkret mistenkt person, men Riksadvokaten har stilt opp tre momenter som er relevante for om det er rimelig å iverksette etterforskning (Riksadvokatens rundskriv 3/1999 Etterforskning, del III.3): Sannsynlighet, proporsjonalitet, og saklighet. Dette er ikke i seg selv vilkår for å etterforske, men momenter som påtalemyndigheten skal ta stilling til som ledd i å vurdere om det er rimelig grunn til å starte etterforskning. Sannsynlighetselementet går på anmeldelsens innhold. Hvor godt (i hvilken detalj) beskrives det påståtte lovbruddet (art og omfang av det straffbare forholdet, når fant det sted, hvor fant det sted), og hvor troverdig er anmelderen/kilden (har kilden personlig kunnskap om eller har observert selve lovbruddet, har kilden personlig kunnskap/observert andre forhold som indikerer at det er skjedd en straffbar handling, eller har kilden bare teorisert seg frem til konklusjonen han anmelder for)... Proporsjonalitetselementet er en vurdering av om det å etterforske er forholdsmessig opp mot det som påstås å ha skjedd. En anmeldelse hvor noen påstås å ha brutt fartsgrensen vil sjeldnere kunne rettferdiggjøre etterforskning enn en anmeldelse for drap, for å ta ytterpunktene av skalaen. Det tredje elementet, saklighetselementet, betyr at det ikke skal tas usaklige hensyn i vurderingen. Det vil f.eks. kunne være usaklig å starte etterforskning basert på en anmeldelse fra en kjent politisk motstander av mistenkte - da må de to andre elementene være tyngre til stede for at det skal være rimelig å iverksette etterforskning. Det er flere straffebud som direkte rammer det å lyve til det offentlige i straffesaker (hele straffeloven kapittel 22 handler om dette). Det er for eksempel straffbart å: - lyve slik at noen blir siktet eller domfelt (strafferamme 2 år, 10 år i grove tilfeller) - lyve slik at noen blir etterforsket uten rimelig grunn (strafferamme 1 år) - dikte opp en straffbar handling i en anmeldelse (strafferamme 1 år) Derfor har vi heller ikke veldig mange i kongeriket som "finner på alle mulige slags påskudd til for eksempel politiet, i håp om at de skal forårsake problemer for folk man ikke liker".

Det første du bør gjøre er å finne ut av hva som gjør at de har penger om seks måneder som de ikke har i dag. Er dette et seriøst utspill, eller prøver de å kjøpe deg unna med vage løfter om mulig betaling i fremtiden? Seks måneder er veldig lang tid å skulle vente på 150k, men samtidig veldig kort tid å skulle skaffe 150k på hvis man ikke skal låne dem helt eller delvis. Særlig hvis man tar hensyn til at forsinkelsesrentene på 150k over et halvt år er over 8000 kr i seg selv. Det andre du bør gjøre er å stille krav om en nedbetalingsplan. Det finnes ganske mye handlingsrom mellom de tre punktene 150k i dag, 25k i måneden, og 150k om seks måneder. Hvis svaret på "hva kan du betale meg i dag/i måneden" er null, så sier det ganske mye om hva de kommer til å svare på samme spørsmål seks måneder fra i dag. Det tredje du bør gjøre er å anse disse pengene som tapt, og at alt du får er en bonus. Et firma som tilbyr 150k for en jobb som oppdragstaker i utgangspunktet ikke var innstilt på å ta penger for, og deretter ikke er i stand til å betale den prisen de selv har satt/tilbudt, er i den nedre delen av seriøsitetsskalaen. Det fjerde du bør gjøre er å håpe at dette firmaet går konkurs eller totalnekter å betale før 31.12. slik at du kanskje slipper å føre dette som inntekt på din skattemelding. Skatteetaten er ikke veldig opptatt av om du har fått betalt eller ei, de er opptatt av om du har fått rett til å få betaling (og, for lønnsinntekt, om skyldneren er i stand til å betale). Det samme gjelder for merverdiavgift.

I kontoavtalen med banken står det som regel at renter godskrives konto ("kapitaliseres") én gang per år, som i praksis er minstekravet for innskudds- og sparekonti. I tiden mellom kapitalisering gir bankene regelmessig en oversikt over hvor mye du har tjent men som ikke er godskrevet deg. Dette kalles opptjente renter. Dette er et beregnet beløp. Kapitalisering skjer vanligvis 31.12. hvert år, slik at opptjente renter vil være det beløpet som er opptjent fra 1.1. inneværende år og frem til rapporteringsdato. Opptjente renter kan gå ned. Den vanligste grunnen til at opptjente renter går ned er kapitalisering. Da godskrives opptjente renter kontoen - saldo på konto går opp, og opptjente renter går ned. En annen grunn til at opptjente renter går ned er vilkårsbrudd. Er det et vilkår at saldo på konto er >X kr gjennom en hel periode vil det at saldoen går under X føre til at rentene settes ned. En tredje grunn er feilpunching i bankens datasystemer. En gang i tiden hadde jeg en bank som ved en feil satte debetrente lik kreditrente på kredittkortet mitt, slik at jeg fikk 22 % rente på positiv saldo på kredittkortet. Opptjente renter gikk naturligvis ned når banken fikk beskjed om dette.

Isolert sett kommer det an på hva disse lånte midlene går til. Ser man på resten av Elvias regnskapstall virker det som om man har konvertert egenkapital til fremmedkapital (innskutt egenkapital går fra 16mrd til 7mrd, ned 9mrd). Sum eiendeler går opp en del, men mesteparten av det er skyldig utestående konsernfordringer. Én naturlig tolkning her er at det er skattemessige hensyn som ligger bak. Elvia tok i 2022 inn over 25 % høyere inntekter enn tidligere - antagelig delvis pga. omlegging av nettleie fra 1. juli 2022 - og det førte til at selskapets skatteregning ble betydelig mye større. Det er ikke uvanlig å legge om konsernfinansiering fra (ikke-fradragsberettiget utbytte) egenkapital til (fradragsberettiget rente) fremmedkapital i slike tilfeller, særlig i bransjer hvor inntekts- og kostnadsrammene er styrt av faktorer man ikke kan påvirke på kort sikt - som nettleie. Men det er også mulig at dette er en del av konsernets utbyttepolitikk, at kravene fra Oslo kommune (som eier 50 % via Hafslund Vekst AS), kommunene i Innlandet (som eier 49,41 % gjennom Innlandet Energi Holding AS), og Åmot kommune (som eier resten) går i retning av at man ønsker økt utbytte. En annen endring kan være endret finanspolicy i konsernet, at likviditet skal styres mer fra morselskapet i fremtiden.

Jo, § 378 kan brukes i slike saker, men den brukes overfor skattesvikeren selv som regel bare hvis det unndratte beløpet er alvorlig nok til samfunnsstraff eller fengselsstraff. Her har man en tommelfingerregel om cirka 1G, dvs. folketrygdens grunnbeløp på overtredelsestidspunktet, men det er adgang til en bredere vurdering enn i saker om trygdebedrageri o.l. Overfor medvirkere (som ikke kan ilegges tilleggsskatt) brukes den i større utstrekning. Nei, det er straffeforfølgningen som ikke kan gjentas. Man kan ha flere straffereaksjoner så lenge de utmåles i samme prosess. Poenget er at staten ikke skal kunne skaffe seg "do-overs" ved å åpne straffesak flere ganger.

Påbudet gjelder ikke "når kjøretøyet står stille". Du kan ikke ilegges gebyr for at du ikke har på deg beltet når bussen står stille under kontrollen. Du kan ilegges gebyr fordi du ikke hadde det på mens bussen kjørte. Og en buss er full av vitner...

Tilleggsskatt regnes som straff etter den europeiske menneskerettskonvensjonen, og konvensjonen forbyr staten å straffeforfølge to ganger for samme forhold. Tilleggsskatt stenger derfor for fengselsstraff.

Legemidler som skal innføres til Norge skal være til ditt personlige bruk. Du kan ikke innføre legemidler til andre.

Loven bestemmer at andelseierne skal betale felleskostnader fastsatt av styret, burettslagslova § 5-19. Hva som er felleskostnader er ikke definert i loven, men den vanlige forståelsen av begrepet er at det er kostnader forbundet med drift av og investeringer i eiendommen og organisasjonen som ikke er knyttet til den enkelte boenhet (se også Karnov-note 1 til § 5-19, Lovdata Pro). At borettslaget ikke eier eiendommen er i utgangspunktet ikke noe hinder for at borettslaget (v/styret) beslutter at eiendommen skal driftes av borettslaget. Dette ligger under styrets fullmakter så lenge man ikke går utenfor grensene i burettslagslova § 8-9.

Engangsstønaden er på 92 648,- kr, og er skattefri. Denne kommer ikke i tillegg til, men i stedet for, foreldrepenger. Med mindre mor har særdeles lav inntekt (under 550,- kr dagen etter skatt) vil det lønne seg for mor å velge foreldrepenger (hvis det er snakk om flerbarnsfødsel (tvillinger/trillinger) får man imidlertid én engangsstønad per fødsel, slik at allerede ved tvillinger vil engangsstønaden kunne bli høyere enn foreldrepengene). For far, som mottar AAP, vil dagsatsen for foreldrepenger bli lik dagsatsen for AAP. Fars foreldrepengerettigheter er uavhengig av om mor velger engangsstønad eller foreldrepenger, men hvis mor velger engangsstønad er det noen begrensninger på hvor lang foreldrepengeperiode far kan ta ut (disse er mer eller mindre tilsvarende de begrensningene som gjelder når mor velger foreldrepenger).

Foreldelsesfristen for arbeidsgivers rett til å overta oppfinnelsen er 3 år fra oppdagelsestidspunktet. Denne fristen kan forlenges til inntil 13 år fra oppdagelsestidspunktet, men ikke mer enn 1 år fra arbeidsgiver fikk nok informasjon til at han kunne gjøre nærmere undersøkelser om oppfinnelsen og få på det rene at den omfattes av arbeidstakeroppfinnelsesloven. Hvis det er gått mer enn 13 år siden oppfinnelsen ble oppdaget er kravet på å få oppfinnelsen overdratt til seg foreldet. Hvis det er gått mer enn 20 år siden oppfinnelsen ble oppdaget er erstatningskrav for brudd på arbeidstakeroppfinnelsesloven foreldet. Ettårs- og treårsfristene (for uvitenhet om oppfinnelsen / uvitenhet om erstatningskravet) begynner å løpe når arbeidsgiver har informasjon nok til å ha en sak. Det vil si at arbeidsgiver må ha visse opplysninger om produktet, om oppfinneren (at det var en ansatt hos ham), og i alle fall noe om hvilken periode produktet kan ha blitt oppdaget/utviklet i.