krikkert

Både i seksjonerte sameier og i borettslag kan fellesskapet fastsette ordensregler "for eiendommen" (styret i borettslag, årsmøtet i sameier). Dette inkluderer bruken av egen seksjon/andelsleilighet, så lenge det man regulerer faktisk er fellesskapsinteresser. Oppbevaring av søppel har en side til miljøhensyn og estetikk. Det er derfor tillatt for fellesskapet å fastsette ordensregler om forsøpling av uteområder og fellesarealer. Disse hensynene ligger også bak regelen i forurensningsloven § 28, som bestemmer at ingen har rett til å tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Kommunen kan gi pålegg om fjerning, rydding, eller dekning av andres kostnader til fjerning/rydding, se forurensningsloven § 37. Disse reglene kan ikke automatisk brukes av sameiet/borettslaget, det må i så fall fastsettes i ordensreglene. Det er ikke ærekrenkelse å henvende seg til noen om avfall de rent faktisk har. Videre fremgangsmåte her bør være å be styret om å påtale forholdet, hvis det dekkes av ordensreglene, be styret om å revidere ordensreglene, eller be kommunen om å varsle fjerningspålegg etter forurensningsloven § 37.

1) Nei, skjult kikking er ikke offerløs "så lenge den forblir skjult". Du har tatt noe fra noen. 2) En rekke forbrytelser er forbrytelser selv om det ikke er et offer involvert. Miljøkriminalitet er et lett eksempel.

Alle handlinger som må forsvares med at det "teknisk sett er lovlig".

Hva er konsekvensen av å stjele solbriller fra butikken? Det er jo ingen som sjekker lommene dine, du blir jo ikke tatt. Dette er én av konsekvensene. Når du lyver om hvilke deler av huset ditt som er godkjent for hvilken bruk, så lurer du kjøpere til å by en høyere pris enn de ellers ville gjort. Når de oppdager at du har løyet så vil de naturligvis ha tilbakebetalt det de mener de har overbydd. Dette kan være mer enn kostnaden for å utbedre mangelen. Så skal det sies at det å sjekke med en lokal entreprenør er to litt forskjellige ting. Naboen din har spurt om "hva skal til for å søke om bruksendring" og fått svar på hva koster papirarbeidet, mens kjøperen har spurt om "hva skal til for å få godkjent bruksendring" og fått svar på hva koster det at jeg sjekker at alt er i den tilstanden som det skal være for å få det godkjent, retter opp i det som måtte være av mangler, sender inn søknader, osv. Dette er to forskjellige prosjekter, og de koster ikke det samme.

3G ble vel ikke utbygd for alvor før 2006-2007 heller, og strømmehastigheten på pre-EDGE 2G (9-38 kbps) forsvarte ikke akkurat lyd...

Et sameie har i utgangspunktet ikke lov til å gå med overskudd, heller ikke for å "ha penger på konto" til vedlikehold eller andre uforutsette kostnader. Et sameie skal gå i null fra år til år. Det finnes to unntak. Det ene unntaket er felleskostnader som hører til 2023 men som ikke betales før i 2024. Disse kostnadene kan naturligvis kreves inn som àkonto felleskostnader i 2023. Det andre unntaket er hvis årsmøtet har vedtatt at det skal settes av midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak, såkalt vedlikeholdsfond. Da kan sameiet sette av penger til dette -- men fordelingsnøkkelen skal likevel ikke være annerledes enn eierbrøken.

Det er ikke slik felleskostnader fungerer. Sameiet forventer å ha X i kostnader i 2024, og av dette skal hver sameier betale en viss prosent i tråd med eierbrøken. Årsmøtet/styret kan naturligvis vedta å sette opp àkontobeløpet som betales hver måned. Men det betyr bare at de som får lavere eierbrøk får krav på refusjon fra sameiet. Et sameie skal ikke ha overskudd, så hvis man krever inn mer penger betyr det bare at det er noen som skal ha tilbakebetalt.

Man kan ikke øke inntektene ved å øke eierbrøken. Dette er en misforståelse av hvordan inntektsmodellen til et sameie fungerer. La oss si at et sameie består av 1000 kvadratmeter fordelt på 10 leiligheter. Eierbrøken er da 100/1000 (eller 10 % på hver leilighet). Tre av leilighetene får 10 ekstra kvadratmeter, og reseksjonering skjer. Nevneren i eierbrøken øker nå til 1030. Eierbrøken for 3 av leilighetene vil nå være 110/1030 (10,7 %), mens de øvrige leilighetene beholder samme teller men får ny nevner. Eierbrøken deres vil være cirka 9,7 %. Summen av samlede eierbrøker er fortsatt 1030/1030, eller 100 %. Som man ser vil eierbrøken - og dermed felleskostnadene - øke for noen, i eksempelet vil de øke med 0,7 %. Men sameiets samlede inntekter vil ikke øke, fordi eierbrøken (og dermed felleskostnadene) blir mindre (med 0,3 %) for de øvrige sameierne. Tvert imot er det praktisk talt umulig - det krever enstemmighet.

Dagmulkt er såpass detaljregulert i loven at en forbruker ikke skal trenge å gjøre mer enn å gi entreprenøren beskjed om at han krever dagmulkt.

Kreditt er alltid en risiko. Denne risikoen kommer i tre grupper - skyldners betalingsevne, skyldners betalingsvilje, og uforutsette omstendigheter. Risiko for betalingsevne betyr at du ikke får betalt hvis skyldneren ikke kan betale (fordi han ikke tjener nok, f.eks.). Risiko for betalingsvilje betyr at du ikke får betalt hvis skyldneren ikke vil betale (han har penger, men prioriterer andre utgifter). Risiko for uforutsette omstendigheter betyr at selv om skyldneren både kan og vil betale, så er han forhindret fra det. Den eneste måten å forhindre disse risikoene på er å ta fullt ut forskuddsbetalt. Risikoene kan reduseres ved f.eks. å kreve depositum eller delvis forskuddsbetaling, eller ved å ta pant. Det er ikke adgang til å avtale at man kan gå "rett til utleggsbegjæring ved forfall", tvangsfullbyrdelsesloven § 1-3 bestemmer at loven ikke kan fravikes før kravet er misligholdt, og § 4-18 bestemmer at varsel ikke kan frafalles på forhånd.

Generelt sett kan man si at reseksjonering som loven pålegger hjemmelshaver/seksjonseier å stå for (deling av seksjoner, sammenslåing av seksjoner, noen typer kommunale reseksjoneringskrav, og endring av formål fra bolig til næring eller omvendt) må hjemmelshaver også betale for, mens reseksjonering som loven pålegger sameiet/styret å stå for (alle andre reseksjoneringer) må også fellesskapet betale. Reseksjonering handler om organisasjon og drift av sameiet som helhet, og kostnader til dette er som hovedregel felleskostnader. For å legge felleskostnader over på den enkelte seksjonseier må "særlige grunner" tale for det. Terskelen for å legge slike kostnader over på den enkelte seksjonseier er høy uten dennes samtykke.

Så lenge du har behov for en slik parkeringsplass, og allerede har en parkeringsplass fra før, kan du kreve at styret pålegger én av de som har plass og ikke har behov å bytte med deg.

Årsmøtet kan ikke vedta at "de som har bygget hagestue må utføre og koste reseksjonering" uten samtykke fra den enkelte seksjonseier. Kostnader til reseksjonering er felleskostnader (eierseksjonsloven § 29), og plikten til å utføre arbeidet med reseksjonering hører under styret (eierseksjonsloven § 21). Et årsmøtevedtak om å kreve seksjonering vil kreve to tredjedels flertall, eierseksjonsloven § 49 annet ledd bokstav b og c.

Eierseksjonsloven § 26 annet ledd bestemmer at et seksjonert sameie må "sikre at parkeringsplasser som i vedtak etter plan- og bygningsloven er krevet opparbeidet til bruk av personer med nedsatt funksjonsevne, gjøres tilgjengelige for disse". Tilsvarende regler er ikke gitt i burettslagslova. Etter TEK97 § 10-2 skulle det være "tilstrekkelig antall parkeringsplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede" i nærheten av byggverk. Du må altså se på byggetillatelsen for å avklare om det er satt slike krav. Byggesaken ligger i kommunearkivet. Noen kommuner publiserer disse arkivene på nett. Hvis det er stilt krav om HC-plasser, og du har enerett til bruk av en parkeringsplass, så har du rett til å kreve å få bytte plass med noen som disponerer en tilrettelagt plass og ikke har behov for den. Hvis det ikke er stilt krav om HC-plasser i byggetillatelsen, så har du ikke krav på en slik plass. Du kan ha et krav via vedtektene, men det kommer an på hva som står der.

For å være medlem i folketrygden må man normalt enten være bosatt i Norge (pliktig medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-1), eller være arbeidstaker i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen (pliktig medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2-2). Personer bosatt utenfor Norge er i noen få tilfeller pliktige medlemmer (§ 2-5) og kan i noen tilfeller søke om frivillig medlemskap (§ 2-8). Vi har ingen trygdeavtale med Filippinene. Ut fra hva som står i artikkelen bor han ikke i Norge, og han arbeider heller ikke i Norge eller på norsk sokkel. Da er han ikke medlem av folketrygden. At han (som arbeidsgiver) har behandlet seg selv (som arbeidstaker) som medlem i folketrygden skaper ikke trygdemedlemskap. Og spørsmål om medlemskap i folketrygden retter man til NAV, ikke til Skatteetaten... Men det er helt riktig - det er en tabbe å betale trygdeavgifter når man ikke er medlem av folketrygden. Det er litt som å fortsette å betale forsikringspremie etter at du har sagt opp polisen din.

Etter skatteavtalen med USA artikkel 23 pkt. 2 jf. artikkel 16 pkt. 1 skal studenters inntekter som ikke overstiger 2000 dollars i et inntektsår være skattefrie i både Norge og USA, se Finansdepartementets rundskriv til skatteavtalen av 1971, s. 25-26. Hvis inntekten din var lavere enn dette trenger du ikke gjøre noen ting. Overstiger inntekten din 2000 dollars i et inntektsår har både Norge og USA rett til å skattlegge inntekten (artikkel 14). USA har imidlertid førsteretten (som kildestat). Du skal oppgi inntekten din i Norge, men du skal også oppgi at etter skatteavtalen artikkel 23 nr. 2b. Dette gjør du i praksis ved at du 1) fyller ut lønn omregnet i norske kroner i skattemeldingens post 2.1.1 Lønn, og 2) fyller ut skjemaet RF-1147B Fradrag for skatt betalt i utlandet av person - kreditfradrag, som legges ved skattemeldingen. Du skal fylle inn tall i både lokal valuta (USD) og i norske kroner (NOK). Du kan bruke Norges Banks gjennomsnittskurs for året eller kursen på lønnsutbetalingsdatoene, men du kan ikke velge gjennomsnittskurs for noen utbetalinger og transaksjonsdatokurs for andre.

Det er en del av det å eie noe at man må ta det man eier for det det er - man er ansvarlig for den stand det er i, uavhengig av om man vet hva slags stand det er i, uten at man kan velte det over på noen andre. Forsikringsvilkårene for IFs Superforsikring for hus sier at den dekker: Siste kulepunkt sier eksplisitt at følgeskader som følge av utett våtrom dekkes av forsikringen, men skader på våtrommet dekkes ikke. I tillegg er bl.a. følgende skader eksplisitt unntatt fra dekning: Det er ganske normalt at husforsikringer ikke dekker vannskade på våtrom, men noen forsikringer (bl.a. Storebrands) dekker våtromsskader hvis det kan påvises håndverkerfeil for <10 år siden.

Hvis styret nekter å gi samtykke til aksjekjøpet så er konsekvensen - som beskrevet i aksjeloven § 4-17 - at aksjen må selges videre, at kjøper må reise søksmål om gyldigheten av nektelsen, eller at kjøperen kan kreve at selskapet innløser aksjen. Omgjøring av avtalen er ikke et alternativ ved tvangssalg. Hvis man innretter seg slik at det er en veldig snever krets som kan oppfylle eierskapsvilkårene, så vil kjøper i en tvangssalgssak i praksis ha rett til å bli kjøpt ut av aksjeselskapet selv gjennom innløsningsreglene i § 4-17 tredje til sjette ledd. Sitter aksjeselskapet på vesentlige verdier (som selskapet er den reelle eieren av - hvis aksjonæren er reell eier kan verdiene beslaglegges direkte hos aksjonæren) vil det altså være mulig for en kreditor å beslaglegge dem. Det man i høyden får til er å trenere og utsette det.

Det er bare hvis du er under 18 år at du må informere hovedarbeidsgiver om arbeidstiden hos andre arbeidsgivere. Bestemmelsen i § 11-2 gjelder kun for mindreårige arbeidstakere. Det er ikke bedrageri dersom alle parter er fullstendig informert om alle relevante forhold. Du står fritt til å jobbe for så mange arbeidsgivere du vil, det blir bare bedrageri hvis du holder relevante forhold skjult fra dem. "Jeg ønsker å ta betalt for samme tid fra arbeidsgiver Y og Z i tillegg til fra deg, fordi jeg har ikke nok å gjøre her" er et nokså relevant forhold.

Alle krav på arv foreldes ti år etter dødsfallet (eventuelt ektefelles/samboers død hvis boet overtas uskiftet), eller ti år etter tidspunktet arven kunne vært krevet hvis arven er betinget. Fristen kan forlenges hvis boet tas under offentlig skifte, og avbrytes ved å kreve arv overfor tingretten, ved å kreve offentlig skifte, eller ved å reise søksmål.

Beslutninger under et privat skifte krever enighet mellom arvingene, jf. arveloven § 120. Dette gjelder også verdsettelsen av eiendelene (arveloven § 105), blir arvingene ikke enige om hva en eiendel er verdt fastsettes verdien av tingretten etter skiftetakst (§ 106). Hva som skjer med boets eiendeler er i utgangspunktet opp til arvingene hvis de blir enige. Hvis ikke bestemmer arveloven § 104 hva som skjer: - En arving kan kreve å få overta bestemte eiendeler (til den verdi man blir enige om eller skiftetakst) hvis ingen andre motsetter seg det - En arving kan alltid kreve å få overta bestemte eiendeler han har god grunn til å ville ha, og ingen andre arvinger har rimelig grunn til å motsette seg det - Enhver arving kan kreve at eiendelene blir solgt, salget skjer da gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg hvis arvingene ikke blir enige om noe annet. Hvis tre av fire arvinger vil gi bort eiendeler (og ikke ønsker å overta dem selv) og den fjerde vil selge, så vinner den som krever salg.

Når en person dør oppstår et dødsbo. Et dødsbo er en fiktiv "person" (det er litt mer komplisert enn som så, men veldig forenklet kan man si et slik) som eier alle avdødes eiendeler og overtar alle avdødes forpliktelser slik de var ved dødsfallet. Prosessen der et dødsbo gjøres opp og avvikles kalles skifte. Skiftet kan gjennomføres av arvingene (selvskiftende arvinger) eller av det offentlige (offentlig skifte ved bobestyrer). Testamentet er en instruks om hva resultatet av skiftet skal bli. Testamentet kan oppbevares av tingretten (se arveloven § 63), og i så fall skal retten sørge for at testamentet legges frem for den/de som gjennomfører skiftet. Det gjelder frister for å kreve arv etter testament - seks måneder etter at testamentsarvingen hadde kunnskap om både dødsfallet og innholdet i testamentet. Tilsvarende frist gjelder for det å bestride et testament. Det er den eller de som skifter dødsboet som er ansvarlige for at testamentet følges.

"NUF" er ikke en selskapsform. NUF står for Norskregistrert Utenlandsk Foretak, det vil si at det er et utenlandsk selskap som er registrert i Norge. Et NUF kan være et enkeltpersonforetak, et ansvarlig selskap, eller et aksjeselskap/LLC - det vil avhenge av hva det utenlandske selskapet er. Kreditorer kan ta utlegg i dine eiendeler uavhengig av hvor de er. Å registrere et utenlandsk aksjeselskap hindrer ikke kreditorene i å ta utlegg i aksjene, men det gjør det praktisk vanskeligere for dem å finne ut av at du eier aksjer. Kreditorer er generelt sett lite interessert i utlegg i aksjer i enmannsaksjeselskaper -- aksjer er vanskelige å verdsette, de er lite likvide (vanskelige å selge), og aksjeloven gir både selskapet rett til å vedtektsfeste egenskaper en aksjeeier må ha (f.eks. at man må være i familie med stifter) og selskapets styre rett til å nekte å samtykke til å erverve aksjer. Den mest praktiske rettigheten ved utleggspant i aksjer er at panthaver har rett til å fortrenge aksjonærens rett til utbytte, dvs. at kreditor kan kreve å få utbytte betalt til seg for å dekke forfalte renter og hovedstol, se panteloven § 1-6. Denne rettigheten er nokså verdiløs i enmannsaksjeselskaper. En praktisk grunn til å ta ansettelse i utenlandsk selskap er at namsmannen ikke nødvendigvis har jurisdiksjon over en utenlandsk arbeidsgiver, og i så fall ikke kan etablere utleggstrekk. Ellers er det slik at det er enklere å oppnå gjeldsordning i Storbritannia enn i Norge, men en britisk gjeldsordning får ikke virkning i Norge - tilsvarende spørsmål for en amerikansk Chapter 13-konkurs ble avgjort av Hålogaland lagmannsrett i 2012, LH-2012-162796. I den utstrekning du har mulighet til å bosette deg i et mer skyldnervennlig land enn Norge mens du legger deg opp midler til å nedbetale din gjeld kan dette være et fornuftig alternativ.

Solidaransvar for utbetaling av lønn og feriepenger etter arbeidsmiljøloven § 14-12c gjelder kun for bemanningsforetak. Firma C forholder seg i utgangspunktet kun til firma B. Man kan be myndighetene om å ta beslag i firma Bs tilgodehavende hos firma A, noe som vil sabotere Bs kontraktsforhold (de færreste hovedentreprenører liker at leverandørene deres misligholder sine forpliktelser).

Kredittkortselskapet har ingen rettslig posisjon til å kreve pengene tilbake fra leverandør begrunnet i at kunden ikke betaler kredittkortselskapet, uavhengig av årsaken til dette. Hadde dette vært mulig hadde hele poenget med kredittinstitusjoner falt bort - poenget med dem er tross alt at leverandøren skal levere varer/tjenester uten selv å måtte stole på kundens evne og vilje til å betale. Når kredittkortselskapet ikke kan kreve pengene tilbake, har leverandøren ingen grunn til å stanse/kansellere leveransen (de har fått betalt).