Jump to content

maxijoker

Medlemmer
  • Content Count

    557
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

22 :)

Recent Profile Visitors

3921 profile views
  1. Jeg har ikke leste noen test for UNI-T modell UT81C, men jeg kjøpte dette fordi dette hadde ett stort display. I tillegg så har dette instrumentet et Oscilloscope. Av og til kan det være nødvendig å måle med kretser et scope. Ulempen med UTC81C er størrelse. Dette instrument er relativt stort i størrelse.
  2. Takk Bjernez for all info. Jeg tok din oppfordringa og medlem meg inn i eevblog. Dette var et SCOOP! Jeg fant allerede PIC enheter med allerede utprøvde diagrammer. Snakk om å kommer rett til bords 😉 Du henviser meg å bruke dette bordet (jeg kunne jo ikke dy meg, og lagde en proto krets, som må videre utvikles, men så har jeg haugevis av prototype kretskort. MEN ett breadborad er nok å foretrekke, ja :
  3. Det stemmer, og om jeg husker rett skulle jeg ha en del av 2X 555 liggende i skuffa. I ettertiden så jeg at tegnings inheld noe bugs. Dette skjemaet er mer korrekt: Jeg skal ta en 556 type og sette dette opp på testplata. Så får vi se hva feebacken sier... :D
  4. RoymondK skrev: " Hvis jeg kobler den på en krets så vil den begynne å dra strøm? Hvor gjør den av energien? Det er en liten enhet som ikke utvikler noe særlig varme... Denne trekker ikke strøm, og den oppfører seg heller ikke som en strøm belaster -av seg selv. Gjennom et program som du ser bilde av over her, stiller man inn belastningsstrømmen som man vil at tilkoplet BATTERI, STRØMFORSYNER for eks., skal belastes med . Man kan stille inn en tid, "cut off" spenning man vil at enheten skal belaste tilkoplet utstyr med. Alt stilles inn i programmet. Til og med START velger man i programmet. Som BjerkneZ skriver om belastningen og den strøm som belastes, det er strømmen som blir omgjort til varme (den tapte effekt). Viften fjerner denne effektvarmen fra kjøleribben.
  5. JA, definitivt ja -dette finnes ferdig utviklet i dag slik som Bjerknez beskriver. Også jeg klan anbefale testmodulen som samme skribent nevner. Jeg har benyttet en tilsvarende enhet, slik som vist under her: Forskjellen til den modellen som er nevnt er beskjedent, bare en belastnings økning på omkring 50 watt i målt belastning. Ellers så er de like. MEN -skal du ta dette opp til nye høyder? DA vil jeg definitivt anbefale en EBD-USB måler. Jeg "smalt" på en slik måler på ei plexi plate, monterte med limpistolen en del batteri kasser/type og vipps så hadde jeg mitt eget lille "laboratorium" for test av både batterilader, PSU og annet elektronikk. Den ble seende sånn ut: Så hva er så det genuine med EBD-USB lader? Tenk det at du med den forrige modellen hadde interesse av å se med egne øyne hvordan et batteri under test oppførte seg, målt gjennom en tidsakse, altså den tiden en slik test vedvarte. Da måtte du ha kontrollert og notert med egne notater gjennom den tid/timer en slik test tatt. Det er her det genuine med en EBD-USB testenhet kommer inn. Du kopler opp belastningen til enhets sin inngang, en USB inngang, og kopler den andre siden av USB enheten til en PC. Med ZKE Electronics sin enhet kan du nå gjennom eget PC-program sjekke belastningen iver tid, og dette får du opp på en pc skjerm, slik: Over her ser du hvordan et Panasonic batteri har klart seg gjennom testen, helt frem til battery cut off spenningen er nådd. Den er her satt til 2.60 volt, som er meget nærme den grensen et slik batteri kan klare, før dette tar skade av belastningen. ZXE program "EB-test software" har flere funksjoner ang. belastningstyper og må testes ut. Programmet lasted ned fra nettet. Slike EBD testenheter får du kjøpt her: https://www.ebay.co.uk/itm/112730260089?hash=item1a3f3f4279:g:A0EAAOSwU4FaTMXU&autorefresh=true Lykke til!
  6. Tror jeg nå har funnet svaret til mitt spørsmål. Jeg har modernisert kretsen på et par punkter. Først har jeg endret frekvensene for frekvensen som LED rød/blå blinker på, fra fast oscillerende til justerbart. Det samme gjelder for hvor lenge LED rød eller blå er inne med status som PÅ, som var en fast tid men er nå justerbar. Det andre punkt som er endret på, er at LED belastningsstrøm som tidligere gikk gjennom IC U1 & 2 går nå igjennom collector/emitter overgangen i Q1 og Q2, der base/emitter spenningen overstiger 0.7 volt og Q1/Q2 blir ledende til 0 volt/GND. Dette ble seende slik ut:
  7. Vel, noe lignende, men likevel noe HELT annet. Som det fremgår av navnet LED Kaskade, dvs. kretsen har to oscillerende kretser. Krets 1 sørger for en skifte mellom LED rød type og LED blå type. Samtidig som den andre oscillerende krets sørger for at tiden som LED rød og LED blå er av/på er ca 100-200Hz, en frekvens som vil bli oppfattet av øyet som er tilsvarende blinkefrekvens lik den vi ser på utryknings kjøretøy. Så her skifter lyset mellom rødt til blått med ca 1 sekund mellom hver lysfarge, mens lyset som lyser i blå eller rødt er av "vibrerende" art. Kretsen sin funksjon er herved forklart.
  8. Var vel den nærmeste kategori jeg kunne finne til mitt spørsmål (moderator flytter til annen kat.??) På nettet fant jeg dette skjemaet det vedlagte skjemaet. Slike småkretser som timer kretsen NE555 tåler knapt 200mA i belastning. Jeg kunne tenke meg å endre LED til 12 volts 10W LED, skjemaet viser 4x røde + 4x blå. Jeg ville bare trenger 2x røde + 2x blå. MEN hvordan kople inn MOSFET eller annen egnet translittererer som tillater høyere belastning, uten at dette skal ha noen innvirkning på NE555 timer kretsen? Tenker høyt, dersom jeg brukte to N-kanal MOSFET, koplet GATE til hhv. utg. 2 i hver NE555 krets, MOSFET1 Source til R led Anode, B led katode, MOSFET2 Source til R katode, og B led Anode? og Drain til "+" 12 volt. Vil det komme noen "retur" strømmer i en slik kopling? Sikring mot slikt vha. med dioder?
  9. Mekker'n, takker for din fyldige informasjon. Det ante meg det du opplyser om, at trådene ligger på overflaten av ruta, "innabords". Det skal monteres 6X 14cm x3cm gult LED varslings lys i bakruta, hhv. 3 stk. på h. side, 3 stk. på v. side. Derav MÅ filmen bort, vha. barberblad/tapetkniv blad. Dette arbeidet blir nok ikke en grei skure, men det må gjøres, med forsiktighet
  10. Heisann til alle dere. Noen som vet om varmetrådene i min Caravelle T5, bakruta er plassert noen mm inni glasset, eller er slike tråder i bakruten i min T5 fra 2013 plassert på overflaten av glassruten? Jeg har påført solfilm på ruten og vil trenge å skjære bort noe av dette på innsiden av ruten. Noen som vett?
  11. Flere av de landsdekkende kjeder innen bil og hverdagslige gjenstander, selger, i bøtter og spann med forskjellige farger, mm2. Kan du vente så er KINA et stort marked for kjøp/salg. Fra Kina mottar du varene fra raskest 5 dager, normalt 30 dager.
  12. Takk, Nidar2. Jeg har en 3 årig teknikker utdannelse innen svakstrøm, Radio/TV basert. Autodidakt innen data, etter en 25 år i den bransjen. Utfordringer er jo bare artig, og IPTV skulle også havne i den kategorien. Jeg haren nabo borti høgget her, som anbefalte en box, "Over box" eller noe i den duren, sammen med en svenske server. Naboen forteller om et godt resultat henger kun sammen med den beste internett forbindelse. Den uttalelsen bygget han på endring fra kobber til 4G bredbånd per mobilt bånd. Han ikk et bedre bredbånd, og dermed et mindre hakkete TV-bilde. MEN, vi får nå se, ser ut til at her må en prøve seg frem.
  13. Her i huset har vi et relativt stabilt mobil bredbånd ala 4G, mens CD parabol signalet kommer og går, i hvert fall under høst stormene og det vi opplever av "vær" på denne tiden av året. Med bedre og mer stabilt 4G mobilt bredbånd vil jeg derfor nå gå for IPTV Fordi IPTV er nytt for meg, hvilken box har du erfaringer med, og hvorfor ville du anbefale denne, med sine fordeler (Ulemper? ta den også med)? PF Takk.
  14. DETTE er BAK, finnes ikke Fjærbeinslag BAK, bare foran.
×
×
  • Create New...