-
Innlegg
20 263 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
24
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av krikkert
-
Etter at det fra 1.1.2024 ble forbudt å drive "som den er"-salg i næringsvirksomhet har bilbransjen nå begynt med "outlet-konsept" i stedet. Begge deler handler om det samme, nemlig at selger vil ta minst mulig ansvar for varene de selger. Det er for så vidt ikke noe direkte ulovlige forbehold i annonsen, som jeg kan se, men det kan nok være litt misvisende.
-
https://www.nav.no/klagerettigheter#kreve-erstatning
- 5 svar
-
- 2
-
-
Hovedregelen er at endring av barnebidrag kun skjer med virkning fremover i tid. Etter barnelova § 72 kan bidrag endres med virkning bakover i tid. Dette er en unntaksregel, og regelen blir bare brukt hvis det etter omstendighetene fremstår som rimelig. Skal endringen skje med virkning mer enn ett år bakover i tid må man i tillegg ha en særlig grunn for å ha drøyd med å fremme kravet. Det kan ikke skje endringer med virkning mer enn tre år bakover i tid. Du kunne ha klaget innen fristen, og du kunne ha bedt om innsyn tidligere. Begge disse momentene taler i mors favør. Skal du ha noen sjanse om å vinne frem så måtte det vært på det grunnlaget at mor har løyet for bidragsfogden. Feil bidragsfogden gjør kan ikke mor uten videre lastes for. Jeg hadde nok heller forsøkt meg på et erstatningskrav mot bidragsfogden heller enn å prøve å endre bidragsvedtaket.
- 5 svar
-
- 3
-
-
Utgangspunktet med alle krav fra det offentlige er at man skal betale ved forfall, selv om man klager og uansett hvor uenig man er i kravet. Gjør man ikke det løper det forsinkelsesrente og kravet kan inndrives. Det spesielle med det offentlige er at de kan inndrive med tvang uten å gå via domstolene først. Det som sannsynligvis er skjedd her er at det er sendt en minnepenn med filer. Det er veldig mange muligheter for at slike minnepenner forsvinner mellom postmottak og arkivsystem, rett og slett fordi du skal ikke plugge en ukjent minnepenn inn i et offentlig datasystem og ihvertfall ikke i et datasystem som er koblet opp mot produksjonssystemer. Jeg ser det derfor som ganske realistisk at de filene som ble sendt over ikke var tilgjengelig på vedtakstidspunktet. Hva gjør man nå? Vel, det er det man har advokat til. Stort mye mer er det ikke å gjøre.
- 18 svar
-
- 2
-
-
Det var ett moment blant flere.
- 33 svar
-
- 2
-
-
The status papers (signing/accepting the divorce application) are not relevant for the economic distribution post-breakup. In some very rare cases, the date of the divorce determines the valuation and relevance of your marital assets, but this is rare, and most of the time the date of one party moving out is used. You really don't want to go to court to divide marital assets. First of all, this was a very short marriage, so there aren't really significant marital assets to divide. Second, the most significant asset (the house) is most likely hers by virtue of purchase prior to marriage and thus not subject to division. Third, public division of marital assets (offentlig skifte av felleseiet) is expensive because you're effectively paying two lawyers - your own lawyer and half of the costs to the executor. As to your visitation court case, there's little to do but wait.
-
Dette er et spørsmål om hvordan helseforetakene organiserer seg og hvordan de delegerer fullmakter. Arbeidsmiljøloven har ikke noe begrep for "personalansvar" - det er helseforetaket som er arbeidsgiver, de forskjellige lederne i helseforetaket utøver den samme arbeidsgivermyndigheten. Hvis disse lederne ikke er enige om hvordan arbeidsgivermyndigheten skal utøves må man henvende seg til deres nærmeste felles leder. Rent kontraktsrettslig vil jeg anta at begge ledere, uavhengig av stillingsstørrelse, kan nekte en av sine arbeidstakere å arbeide ulovlig overtid ved en annen avdeling, fordi begge ledere har en selvstendig rett til å ivareta arbeidsgiverfunksjonen, herunder sørge for at arbeidsgiver ikke kommer i lovbrudd. Lovlig overtid kan man imidlertid antagelig bare nekte hvis overtiden kommer i konflikt med den arbeidskontrakten man har med egen avdeling.
- 47 svar
-
- 2
-
-
Din arbeidsgiver har både rett og plikt til å nekte deg å jobbe overtid i strid med arbeidsmiljøloven. Merk at din arbeidsgiver er helseforetaket, ikke avdelingen. Du kan ikke kreve at arbeidsgiver skal bryte loven. Selv ikke om det gjøres andre steder.
- 47 svar
-
- 3
-
-
Lovens hovedregel er at hvis tvistesummen er under 250 000,- kr så skal saken behandles ved småkravsprosess (tvisteloven § 10-1 annet ledd bokstav a). Unntak gjelder "ideelle saker", altså der tvisten ikke lar seg verdsette i penger (for eksempel barnefordeling), og saker som har vesentlig betydning for en part ut over den enkelte sak eller som ikke forsvarlig kan behandles uten allmennprosess. Man kan ikke argumentere med at man burde få lov til å føre saken etter allmennprosess fordi man ikke vil få dekket sakskostnadene sine etter småkravsprosess. Det er hele poenget med småkravsprosess, at sakskostnadene skal være små. Man kan argumentere med at saken er for komplisert for småkravsprosess (og at den derfor vil bli dyr), men selve kostnadsspørsmålet er hele poenget med loven.
- 3 svar
-
- 2
-
-
Begrensningen i sakskostnader ved en småkravsprosess kommer til uttrykk i tvisteloven § 10-5 annet ledd, som sier at for kostnader til rettshjelp (og fagkyndige meddommere, men dette brukes i praksis aldri i småkravsprosess) kan man ikke få dekket sakskostnader ut over 20 % av tvistesummen, men aldri mindre enn 2 500,- kr og aldri mer enn 50 000,- kr. Det gjelder noen unntak i tredje ledd om den som fører en åpenbart uholdbar sak og den som med vilje eller i vanvare påfører motparten merkostnader. Denne begrensningen er et tveegget sverd. La oss si at tvisten er heving av et bruktbilkjøp med en kjøpesum på 200k. Sakskostnadsbegrensningen er da på 40k, eller cirka 15-16 timers arbeid. Du kan komme i mål på dette hvis du jobber effektivt. Men la oss si tvistesummen er 100k. Kostnadsbegrensningen er da på 20k - 7-8 timers arbeid, og bare det å møte opp i forliksrådet (1t) / tingretten (3t) spiser halvparten av dem. Det sier seg selv at en slik løsning favoriserer parter som 1) har god økonomi og kan svelge udekkede omkostninger, 2) er forsikret og derfor ikke prosederer for egen regning, 3) har fradragsrett for mva (tilsvarer 20 % rabatt på timeprisen). Det er ikke motpartens sakskostnader som er en trussel i småkravsprosessen, men trusselen om å påføre deg egne sakskostnader. Min forrige sakskostnadsoppgave i en småkravsprosess oversteg 20 %-grensen med cirka 30k. En uforsikret klient må dekke dette av egen lomme selv om hen vinner.
- 3 svar
-
- 4
-
-
-
Så lenge du opplyser om verdiene og målemetoden så sier du ikke noe feil.
- 2 svar
-
- 3
-
-
Plikten til å stille depositum eller garanti er en plikt som følger av leieavtalen. Når denne plikten er vesentlig misligholdt - og det vil den være hvis man er nesten ett år inn i leieavtalen uten at garanti er stilt - vil utleier normalt ha rett til å heve leieavtalen etter husleieloven § 9-9, selv om han ikke har rett til å si opp leieavtalen. Hvis utleier hever leieavtalen vil han ha adgang til å begjære fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d, men det forutsetter at det er åpenbart at han har rett til å heve. Manglende betaling av leie er fravikelsesgrunnlag hvis leieavtalen har utkastelsesklausul etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav a. Men en slik utkastelsesklausul gjelder bare leie (og betaling for strøm/oppvarming/vann/avløp), ikke depositum. Leietaker bør forsøke å reparere forholdet. Selv om utleier ikke har hjemmel for å kreve fravikelse akkurat nå betyr ikke det at utleier ikke kan skaffe seg det.
- 3 svar
-
- 3
-
-
-
Ikke nødvendigvis - den eneste praktiske måten å få inn formildende omstendigheter på er ved å forklare seg.
- 24 svar
-
- 2
-
-
Hele innlegget er viktig, ikke bare den ene setningen. Poenget her er "dette er et endelig oppgjør"-forutsetningen.
- 17 svar
-
- 1
-
-
Det er ikke uvanlig at den første kontakten mistenkte har med politiet er at han blir ringt og bedt om å komme inn til et avhør. Mistenkte og vedkommendes foreldre gis gjennomgående ikke noen opplysninger om saken eller saksdokumenter før vedkommende selv er avhørt for å unngå tilpasninger av forklaringen. At de ikke har noe skriftlig er bullshit og dessverre en klassisk politiløgn - det foreligger minst en politirapport og sannsynligvis også en anmeldelse. Får imidlertid ikke betydning. Når en mistenkt er under 18 år har vergen (foreldrene) partsrettigheter. Men det heter i straffeprosessloven § 232 at vergen bare "bør som regel" gis anledning til å være der under avhør og uttale seg. I saker etter vegtrafikkloven får man normalt ikke oppnevnt offentlig forsvarer, heller ikke hvis man er mindreårig. Normalterskelen for at en mindreårig får offentlig forsvarer på etterforskningsstadiet er hvis vedkommende risikerer ubetinget fengsel i mer enn en måned (se Riksadvokatens rundskriv RA-2023-1676 pkt 5.2.3). Hvis man bare risikerer en bot må man normalt selv bekoste privat forsvarer (rundskrivet pkt. 5.2.2). Det som skjer i et politiavhør er at sønnen din får beskjed om å forklare seg om hva som skjedde, hverken mer eller mindre. Politiet vet imidlertid allerede hva som skjedde, for det fikk de beskjed om fra bilføreren, som antagelig er den som har anmeldt for å få utbetalt fra forsikringsselskapet. Det de er ute etter er om dette var et uhell eller om junior var uforsiktig - uaktsom. Men utgangspunktet er uaktsomhet, og du kan lett snakke deg inn i grov uaktsomhet eller forsett, men det er vanskelig å snakke seg ut av straffansvar. Å dra med en advokat i avhør for en så liten sak er relativt uforholdsmessig. Junior risikerer et forelegg, antagelig på en 9-12k, og tap av førerretten i 3-6 måneder. Det er lite en forsvarer kan gjøre med dette (i trafikksaker er dette standardiserte satser).
- 24 svar
-
- 8
-
-
-
Poenget er at forutsetningen for at hun betaler deg 200k er at det er et endelig sluttoppgjør. Hadde hun visst om at det kom en regning på 20k så hadde hun kanskje betalt deg bare 180k. Det er altså ikke slik at du kan ta for gitt at hun hadde betalt deg det samme. Hennes betalingsvilje er ikke uavhengig av denne fakturaen. Dette er ikke slik norsk rett fungerer.
- 17 svar
-
- 5
-
-
-
Elektrikeren har krav på at du betaler, fordi det er du som har bestilt håndverkertjenester. Du har ikke noe rettslig grunnlag for å bestride fakturaen fra elektrikeren. Et samlivsbrudd påvirker i seg selv ikke forpliktelsene mellom sameiere. I utgangspunktet skal altså denne fakturaen deles 50/50 mellom de to (tidligere) sameierne, med mindre noe annet er avtalt. Dette gjelder også når en sameier har trådt ut og denne sameieren senere får regninger knyttet til sameieobjektet. Hvis det er satt av en egen pott penger til summen er dette et ganske sterkt argument for at "noe annet er avtalt", nemlig at oppussingsutgifter skal dekkes av de midlene. Hvor midlene kommer fra - lån eller egenkapital - er ikke spesielt relevant i denne sammenhengen. Hadde regningen kommet før samlivsbruddet eller utkjøpet ville den blitt dekket av de midlene. Den kompliserende faktoren her er utkjøpet, ikke samlivsbruddet. Begge parter vil vanligvis regne et utkjøp som en endelig avslutning av sameieforholdet, og ved beregningen av utkjøpssum er det sjelden man beregner inn verdien av regninger som forfaller i fremtiden. Eksen din kan altså med en viss forventning om suksess påstå at den "noe annet er avtalt"-avtalen falt bort med utkjøpet - og da er man tilbake på 50/50-hovedregelen.
- 17 svar
-
- 3
-
-
Det du vet må du si, og det du sier må være sant. Så kan man naturligvis krangle litt om hva det vil si å "vite" noe, men hvordan du har fått kunnskapen, enten det er "innside" eller "offisielt" er uten betydning.
-
Jeg ser nøyaktig null innlegg fra deg i den aktuelle tråden hvor du imøtegår det innlegget du klager på her. Du har brukt mer tid her nå på å klage over at ingen andre gjør noe. Dette handler ikke om at det er "for vanskelig" for moderatorene å "ta stilling til historiske fakta". Det handler om at det ikke er jobben vår å moderere ut fra hva som er sant og usant. Leste du innlegget mitt to innlegg lenger ned? Det er et problem. Løsningen på det problemet er ikke at moderatorene skal drive sannhetsministerium. Fordi da hadde innlegget ditt blitt slettet nå, fordi jeg er ikke enig i din påstand om at det tar et sekund å skrive en påstand (det tar vanligvis opptil flere). Et veldig banalt eksempel, men illustrerende. I ytterste konsekvens kan bullshit bli moderert fordi det er usaklig eller tatt på generalfullmakten fordi det er ødeleggende for diskusjonen. Men det skal en god del til, og akkurat hva som skal til skal ikke jeg si noe om, for jeg modererer i svært liten grad Politikk-forumene. Det er også faktoren at den hyppigste konsekvensen av å spre bullshit er at du blir kjent for å spre bullshit. Fra min egen bransje er det veldig godt kjent at alle ønsker å være "tough on crime", unntatt den kriminaliteten man driver med selv (whiningen over hvor høye fartsbøtene er) eller til man selv står for retten (skyldig eller uskyldig). Disse evinnelige kravene om at moderatorene bør være sannhetsministerium hviler alltid på en grunnmur om at sannhetsministeriet vil være enig med kravshaver. Det kan man ikke ta for gitt at stemmer, hverken nå eller i fremtiden.
-
En del selskaper vil la deg tegne abonnement mot forskuddsbetaling. Hvis ingen vil la deg tegne får du leveringspliktig strøm fra netteier.
- 35 svar
-
- 2
-
-
Det er ikke moderatorenes oppgave å håndheve sant og usant - i alle fall ikke i Politikk-kategoriene. Moderatorenes oppgave er å håndheve forumets regler, se Retningslinjer over. Vi representerer ikke Sannhetsministeriet. Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor ikke reglene er annerledes. Det er et redaksjonelt valg forumet tok for lenge siden, at man må tåle å lese ting som er feil, og at riktig reaksjonsmiddel mot feil opplysninger er riktige opplysninger, ikke sletting og sensur.
-
Utgangspunktet er at leietaker må følge vanlige ordensregler og rimelige påbud som utleier har fastsatt for å sikre god husorden. Dette inkluderer sikkerhetsregler (så lenge de er vanlige eller rimelige). Kostnaden ved å følge disse ordensreglene faller på leietaker. Hvis kostnaden/investeringen utgjør en "vesentlig forbedring" kan leietaker kreve vederlag for dette (husleieloven § 10-4), men flere stikk og nettverksplasseringer regnes sjelden som en vesentlig forbedring.
- 7 svar
-
- 3
-
