Aqqua

Jeg har en liten problemstilling 🤔I dagens tøffe arbeidsmarked må man til tider være løsningsorientert og kreativ. For å være oversiktlig og kort: 1. Fellesnevneren i min CV er kundebehandling, administrasjon, kunderådgivning 2. Ledererfaring har jeg også, men fra butikk før jeg gikk (tilbake til) kontorverdenen (så jeg har jobba i ulike kontorroller de siste årene) 3. Etter lang tid som arbeidsledig (pga min målbevissthet og "kresenhet" etter "null vei tilbake til butikk, og kun fortsette i kontor som jeg har gjort de siste årene, og finne noe som matcher betingelsene" - så nådde jeg faktisk målet!! Jeg klarte det, men til min største skuffelse var det faktorer der som var altfor forstyrrende og saboterende til at jeg dessverre måtte ta et valg å fratre rollen. Jeg begynte deretter å "panikksøke" etter stillinger fordi jeg må jo ha inntekt, og da søkte jeg på en kombinasjon av gode kontorroller og en rekke nødjobber i butikk... så på rekordtid landet jeg nødjobben.. men dette er innen optikk! Og dette er en helt annen verden med enormt mye å lære å sette seg inn i,- det er virkelig ikke til å undervurdere... jeg blir så sliten at jeg har ikke krefter til å fortsette å søke på de jobbene jeg virkelig vil ha sånn at jeg holder meg på riktig spor videre i karrieren.. Så til mitt spørsmål: Jeg ser nå at den gamle jobben jeg hadde for lenge siden i butikk har utlyst ledige stillinger. Men dette er vel kanskje mer en "kosejobb" også fordi jeg kan alt der fra før. Bør jeg søke på den jobben selvom jeg bare har jobbet i 1 mnd i nåværende jobb slik at jeg får mer overskudd til å søke videre etter kontorjobb? Eller bør jeg bli værende i den jobben jeg har nå og søke parallelt ? Ulempen med å bytte er kanskje at arbeidsgiveren ikke ser på "gamlejobben" som noe "wow" på toppen av CV, ift optikkjobben som er mer variert og tyngre jobb. Siden begge disse er butikkjobber tror jeg timelønna så og si er den samme men jeg bruker veldig mye tid på å lære denne jobben når dette egentlig ikke det jeg har vært arbeidsledig i så lenge for å liksom havne i, hvis du skjønner.. Fordeler med nåværende jobb: Svært nær beliggenhet og behagelig turnus Ulemper med å søke på den jobben jeg hadde før som nå er ledig: Må pendle litt hver vei, og blir flere stengevakter og annenhver lørdag .. Men - jeg kan jobben. Så jeg er litt stuck nå..

Morsomt emne og innlegg. Helt klart at første kvartalet etter oppsigelse kan være sykt deilig, til og med hele første året kan være digg. Frihet, hvile , pause. Men kanskje du bør heller vurdere å sykmelde deg fremfor å bare si opp?

Takk for dette fine innlegget ❤️ Apropos karriereveiledning gjennom fagforening, spurte HK om de tilbyr det men selv de ansatte der er så inkompetente at de nølte og sa at det ikke er det de fokuserer på men mest andre ting som "trygghet på arbeidsplassen" osv . er en fast guttestemme jeg gjenkjenner gang på gang de tidiligere gangene jeg har ringt dem, skikkelig sær raring som alltid sier at han ikke kan oppgi info med mindre man er medlem... og gir alltid informasjon med teskje. hater han. Håper virkelig ikke at han blir den eneste kontaktpersonen ved diverse fagforeningsspørsmål dersom jeg skulle bli medlem i HK.. virker som at stor del av kjeden er medlemmer der, så ja.. Jeg har aldri gått rundt uten forsikring, og hater tanken på å gå enda en måned uten forsikring fordi jeg ikke har meldt meg før lønnslipp allerede er produsert .. Vet du om noen gode, rimelige forsikringer jeg kan ha evt i mellomtiden med gode vilkår ?

Takk for innspill. Trenger ikke fagbrev når jeg er høyt utdannet. Så jeg kurser meg heller via jobb på det faglige. Angående karriereveiledere, jeg har snakka med den offentlige tjenesten som tilbys gratis,- men de er jo helt ubrukelige. Hverken kommer de med en forslag til retning eller forslag til replikk eller noe som helst, alt de gjør er å stille spørsmål slik at jeg kommer med mine egne svar på mine egne problemstillinger. Utrolig synd at det ikke finnes flere alternativer å velge mellom. Har nå prøvd 3 ulike ansatte ved den avdelingen, og alle har lik arbeidsmetodikk. Jeg er bare så lei meg for at jeg ser hvor mye nytt som må læres når jeg har den indre følelsen av at "jeg vil jo bare vekk herfra fortest mulig for å ikke kaste bort min eller arbeidsgiverens tid slik at jeg kan ha riktig jobb som tar meg til riktig spor i min karriere" og nå har jeg jobba der i bare noen uker, så jeg håper vel at fremtidige arbeidsgivere jeg søker jobber hos ikke reagerer negativt på det? For om jeg søker på kontorjobb som bedre matcher de siste årene av min CV så bør det si seg selv at det er god grunn for meg å søke? Vet du eller noen evt. om noen gode karriereveiledere / folk som jobber og brenner for å hjelpe dyktige folk ut i ønsket type arbeid ? Dette er en ubeskrivelig tung og kjip følelse fordi jeg trodde aldri jeg skulle stå i en slik situasjon, at dette skulle bli resultatet av en høyere utdannelse.. x ant. år senere står jeg her, på en helt annen type jobb i butikk fremfor kontor..

Jeg er nysgjerrig på hvor vanlig dette egentlig er. La oss si; du har i dine yngre år jobbet i butikk, så har du hustlet deg til å jobbe i flere år i kontor, og nå må du plutselig "nøye deg med" en butikkstilling igjen - i en bransje som krever vanvittig mye opplæring og kursing, mao må man investere helhjertet i dette og man vet jo ikke hvor lenge man skal bruke slik kompetanse.. Jeg er i en slik situasjon og jeg kjenner at dette krasjer så innmarrig med hvor jeg ønsker å være. Har du endt opp i en helt annen bransje enn du så for deg? Ble det tilfeldig, fordi du trengte en jobb der og da, eller oppdaget du at du faktisk trivdes bedre enn forventet? Og hvis du ble værende – hva var det som gjorde at du valgte å satse videre i en bransje du egentlig aldri hadde planlagt å jobbe i? Jeg er spesielt interessert i erfaringer fra dere som i starten tenkte: "Dette er bare en midlertidig løsning." Hva skjedde videre? Ble det en karriere, eller gikk du tilbake til det opprinnelige målet ditt? Del gjerne historien din – jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette. Personlig så gjennomgår jeg en utrolig tøff fase, og jeg trives faktisk ikke i dette... og jeg vet ikke hvem som kan bistå med å få foten inn i riktig selskap og riktig stilling, eneste jeg har inntrykk av er at man må fortsette å bare "søke"... Jeg har søkt iherdig i 2 år, landet en av de typiske "drømmejobbene" rett før dagpengene gikk ut,- men måtte kort fratre stillingen av svært rimelige grunner, begynte deretter å "panikksøke" på både de jobbene som hadde en "rød tråd" med min bakgrunn og de jobbene som var "hast" (mao butikk) , og landet da en jobb på bare noen dager,- og denne jobben strider imot det jeg har jobbet så hardt for i 2 år å prøve å nå... så jeg kjenner på en sterk indre uro, og har rett og slett ikke råd til å fratre denne også fordi jeg søkte jo under all hast...

Okey..! Da ble det altså sånn at den jobben jeg hadde mest lyst på, i Offentlig sektor (første gang jeg får foten inn her!) ble min! Det er virkelig en bragd ift hele prosessen og stooort antall søkere, og jeg ble topp en kandidat, som HR sa. Men til min forbausende overraskelse, så hverken presiserte eller tydeliggjorde de at denne stillingen faktisk er en omfattende sentralbord stilling... og man vet fra før av at det er utrolig viktig å ikke si eller gjøre ting feil (dette sier de av erfaring, både kolleger og leder) Men! Det har ikke vært høy trafikk av nye ansatte, og jeg syns både onboardingen er vag og selve opplæringen er utrolig rotete, stressende og mangelfull... disse "jentene" som rullerer på å ha medlytt med meg stopper meg før jeg rekker å si en eneste setning i telefon til brukeren som ringer, og de gir meg fasiten med en gang.. jeg får jo faen ikke tid eller mulighet til å tenke selv og gi et svar selv.. de kan jo rutinene og svarene i hodet utenat så jeg syns det blir helt feil at jeg får kun 5 sekunder på meg på å tenke før de avbryter med "timeout" .. Første uken gjorde jeg et bevisst tiltak på å la de illustrere fremgangsmåten, fordi jeg ble allerede satt i tlf etter 3 dager .. men de fortsatte i uke nr to å overstyre samtalen jeg hadde med innringere... jeg får jo faen ikke trent på å finne frem til svarene selv... Så det gjør meg litt fortvilet egentlig .. og jeg er litt lei meg fordi jeg begynner å lure på om denne jobben ikke er noe for meg likevel... det er så utrolig omfattende da vi styrer flere avdelinger (flere store kontorlokale flere steder i landet) og ikke bare en... Samtidig er jeg jo fremdeles ny og jeg vil gjerne begynne å ta telefoner uten å ha noen til å puste meg i nakken.. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre .. føler meg utmattet allerede etter bare 2 uker ..

som sagt så er det ikke bare et vikariat og "ha det bra",- det skal føre til forlengelse og / eller fast. Ja jeg er i behov for en jobb, og man skal kunne forhandle innenfor det intervallet som er gitt mener jeg. Fordi jeg har jo mange års erfaring osv.

Jeg prøver å guarde meg ved ulike scenarioer som kan oppstå sånn at jeg vet hva som kan være lurt å gjøre, da alt kan skje fort, og man har kort tid på å respondere. Jeg har vært i en intens jobbjakt lenge, og vært toppkandidat flere ganger, så derfor jeg ønsker å brainstorme litt. Dette scenarioet er ganske spesifikt: I siste intervjurunden har arbeidsgiveren sagt at blant de som er igjen nå f.eks 6 stk, vil vi kun kontakte referansene til 2 av dem. Det er da snakk om 2 ledige stillinger. Og det vil jo bety som flere har sagt i dette forumet, at HR ringer kun referanser til de som de har allerede bestemt seg for å gi jobben til...! Denne jobben vil jeg så gjerne ha at jeg har kontaktet mine referanser for å bekrefte at de genuint gir et godt ord for meg. Da jeg fikk bekreftet dette, sa noen av dem at de har blitt kontaktet av arbeidsgiveren kort tid etter! Så det er jo fryktelig spennende.. Men..! Tenk om jeg plutselig ikke får jobbtilbudet likevel?? Er det noe jeg kan spørre arbeidsgiveren om for å vite litt mer om det var noe referansene sa som gjorde at dem hoppet over meg? Eller noe annet jeg kan vite? Tenker spesielt på dersom en av de tidligere referansene kan finne på å si ting som er løgn for å ødelegge sjansene mine... har hørt at det står i arbeidsmiljøloven at det ikke er lov.. noen som har litt mer info rundt dette..?

Organisasjonen forteller at dersom det kommer et jobbtilbud vil man først prøve å tidlig informere om det muntlig,- sånn at man har mulighet til å takke ja før de eventuelt bruker den tiden de trenger på å forme en skriftlig arbeidskontrakt. Så mtp det har jeg noen spørsmål: 1. Stillingsannonsen har et lønnsintervall.. Så dersom jeg får lønnstilbud fra "det lavere sjiktet i intervallet", når bør jeg forhandle om en høyere lønn innenfor intervallet? Bør jeg foreslå det der og da muntlig, eller skriftlig? 2. Når jeg får tilbudet muntlig, bør jeg be om å få noe skriftlig før jeg takker ja uansett? 3. Hvilke andre ting bør man som arbeidstaker dobbeltsjekke om at står i en arbeidskontrakt utenom kun lønn? Noen andre betingelser som er viktige å få med seg? 4. Dem sier ganske uklart at vikarstillingene kan være mulighet for fast stilling eller forlengelse. Har man rett til å kreve at dette står i arbeidskontrakten, (altså om hva som kan skje når vikariatet er over - selvom man kanskje uansett må søke på nytt hvis stillingen må utlyses i senere tid) ?

Fy søren, ja der ser du.. så flott at det løste seg for deg. Kan jeg spørre om hva du jobber med? eller innen hvilken bransje. Oppdatering: den referansen jeg trodde ghostet meg hadde svart til slutt hun glemte bare å svare på meldingen sa hun. Men likevel. Jeg kjenner på stor angst om dagen når det gjelder referansesjekk.. fordi for meg har jeg vært borti alle disse scenarioene i løpet av jobbsøkerprosessen: Jeg kommer til 2 intervju, og blir spurt om referanser. Jeg har oppgitt de to samme nyeste referansene til alle som har spurt. Men: a. Får vite av referansene at de ikke ble kontaktet av arbeidsgiver. Og får heller ikke jobben. b. De blir kontakta. Men jeg får ikke jobben. c. De blir kontakta - og jeg får jobben. Og når jeg spør om grunn til at jeg ikke fått jobb så sier de bare samme bs at de: 1. Gikk for en som har jobbet i flere år i akkurat liknende stilling enn det jeg har gjort. 2. Jeg har en sjelden gang funnet ut via Linkedin hvem som fikk stillingen, og da så jeg at de gikk for en som har hatt mye erfaring med markedsføring og systemkompetanse selvom det ikke var arbeidsoppgavene eller kravspesifikasjonene i det HELE tatt. Og jeg gir referansene mine beskjed hver eneste gang jeg vet at jeg må oppgi dem igjen,- jeg informerer dem om stilling og alt sånn at de er forberedte. Og de sier til meg at de skal gjøre det beste og gi god referanse, begge lover dette før de blir ringt, og en av de er flink og sier ifra når hun ble ringt,- og sier at hun har gitt veldig god referanse. Hvorfor føler jeg meg innerst inne så usikker på om jeg kan stole på referansene? fordi det resulterer sjeldent i nok jobbtilbud... Det er så skremmende fordi jeg gjør jo mitt ytterste og gir maks innsats på alle rundene, med case, tester og alt.. så det siste steget blir jo referansene og der er det utenfor min kontroll.. så da blir det jo typisk at man mistenker om referansene kanskje er svakere enn de andre toppkandidatene sine ... Hva tenker de som er HR-folk om dette? Liten ekstra info: En av de to referansene i min siste jobb er kollega, og vi hadde så god tone når jeg fremdeles jobba der,- men når vikar kontrakten min gikk ut forandra hun seg skikkelig og vedlikeholdt ikke samme typen kontakt i ny og ne lenger.. hun ble plutselig "kald". Men likevel sier hun ja til å stille som referanse og hun sier det er bare hyggelig å kunne hjelpe ... Det var jo svangerskapsvikariat, men jeg gjorde uansett en knallgod jobb for det. Hender det at kontakten dør ut og blir kald uansett hos enkelte kolleger bare fordi man ikke jobber daglig sammen lenger? det er jævlig rart syns jeg. Spesielt når jeg tar kontakt og spør hvordan det går før jeg skriver hva det gjelder, hun svarer aldri på hvordan det går med henne og går bare rett på sak.

Så godt sagt. Er helt enig med deg. Sånn er livet bare, ingen serverer en jobb på fanget, og det er virkelig enhver for en selv. Man må ta de valgene som er strategisk best for en selv, der og da. Med det sagt så har jeg en liten oppdatering; og jeg er såå skuffet. Jobb A ga avslag. Uprofesjonelt da jeg var så nærme målstreken. Det startet med et avslag i selve jobbsøknaden i utgangspunktet! Og de likte meg så godt fordi jeg sendte e-post og ba om begrunnelse for avslag at jeg ble innkalt til 1 gangs intervju likevel (tips, det funker sånn sett å sende e-post - plutselig får du innkalling likevel) deretter fikk jeg en svær test jeg måtte ta, for å gjennomgå den under 2 gangs intervju. De ringer så mine referanser på en mandag,- og tar ikke kontakt før på en onsdag ! via E-post! Bortkasta tid for meg, og mine referanser spør du meg. Og dessuten: Jeg vet enda ikke en dritt om lønnsbetingelsene, de nevnte ingenting om det - ikke en eneste gang. Når jeg igjen spør om grunn til avslag sier de bare at de så etter noen med enda mer erfaring inn mot rollen. Bs. Så ja. Nå håper jeg i hvertfall helhjertet på at det går veien med Jobb B (vikariatet).

.

Aha, fint å vite Denne rollen er statlig sektor, så er likevel med i prosessen selvom "boka blir fulgt". De stillinger ingen verdens krav til forkunnskap eller innsikt i det de driver med, så det blir spennende å se hvordan denne prosessen kommer til å foregå. (Y)

Det er en utrolig spennende stilling, som er et steg videre i riktig retning i karrieren min men samtidig er jeg utbrendt av å være i vikariater.. har vært arbeidsledig lenge pga en risiko om å ta svangerskapsvikariat i privat sektor som ikke ledet til fast ansettelse (rett og slett fordi de snudde på enhver krone og ikke trengte flere av oss) . Så jeg er så redd for at det kan skje igjen, stillinger i offentlig sektor utlyses jo aldri internt,- de må alltid utlyses offentlig slik at alle eksterne kan søke ,- og det er jo så utrolig slitsomt å tenke på risikoen om å brette opp ermene og sende hundrevis av søknader igjen... Om jeg skulle få tilbud på den andre faste stillingen så er det innenfor salg, og det er noe jeg aller aller helst ikke vil drive med i like stor grad... så da blir det , skal jeg velge en fast rolle som sikrer meg inntekt selvom det ikke er noe jeg er gleder meg sykt mye til hver dag, eller ta et vikariat på opptil et år igjen ,- for en veldig spennende arbeidsgiver ? I den situasjonen jeg er i nå har jeg nesten ikke råd til å gå én dag uten jobb så jeg har lovet meg selv å takke ja til det første tilbudet jeg får ... men håper jeg kan ende opp i noe som er bærekraftig og sundt i lengden..

Tusen takk, det trenger jeg ❤️