knopflerbruce

Det jeg beskriver er ikke unntak, det er svært vanlig. Det er vel egentlig få ting som er veldig representativt i dag, fordi mennesker er så ulike som vi er. At menn liker ambisiøse karrierekvinner, trenger du ikke tvile på. Så betyr ikke det at det ikke finnes menn som vil ha en husmor, samtidig som det er menn som liker tanken på å være husfar også. "Lojalitet, tålmodighet, kjærlighet, praktisk anlagt." - gratulerer, dette er egenskaper kvinner flest ser etter i menn, også. Det finnes knapt noen kvinne som vekter dette som utelukkende svært positivt hvis en mann har det. Ambisjoner og gjennomføringskraft, til å sette seg et hårete mål og gå for det. Du vet, akkurat som menn har gjort, fordi dette handler om hvordan MENNESKET er skrudd sammen. Menn kan også ha ambisjoner og gjennomføringskraft uten at det brukes til skilsmisse ved det minste problem, så hvorfor blander du det inn i det hele tatt? Forøvrig, syns du ikke det er noe fint ved tanken på at to mennesker i et samboerskap løfter hverandre opp gjennom å bidra til hverandres hårete mål og livsutfoldelse? Altså at om kona har et mål om å løpe maraton på under tre timer, så stiller mannen opp som treningspartner, eller hvis mannen har som mål å skrive en bok, så stiller kona opp som rådgiver/korrekturleser? Hvis man har litt av den samme mentaliteten vil man også forstå hverandres behov for å nå slike mål, også. Det er fint i et forhold, hvor man spiller hverandre gode.

Jeg har ikke noe issue med at familier får god plass, men dette med å hjelpe single handler om å sørge for at de har det bra. Så plutselig tilter du over tanken, fordi det er skummelt at single har grei levestandard - da kanskje "de velger å forbli single". Det målet ditt er, er å gjøre livet vanskelig for single så hensynet til bostandard og økonomi skal gjøre at de blir samboere med (og forplanter seg med) folk de ellers ikke ville gjort dette med, av hensyn som ikke har hverken med forelskelse eller ønske om barn å gjøre. Det er, med all respekt å melde, en ufyselig holdning. Det er helt sikkert riktig at hvis vi bare gjør det mest mulig ugunstig å være singel, så vil færre felge dette, men det er en ELENDIG løsning på problemet hvor du i praksis ofrer noen "for the greater good". Vi burde heller ta bedre vare på de single, og hjelpe familier til å få råd til de barna de vil ha. Det ene utelukker ikke det andre her. Både singelstøtte og støtteordninger rettet mot barnefamilier går det an å ha parallellt. Poenget mitt er at det er søkt at det er menn som tilsynelatende sutrer over karrierekvinner, og at det fødes få barn når man selv slipper å ta støyten. Det er også rimelig kontraproduktivt, all den tid man ikke har definisjonsmakten for hvor mange barn som lages. Da er det bedre å høre hva kvinner har å si om saken, menns synsing om kvinners fødselsrate er igrunn ganske uvesentlig. Fød barna selv om det er så forbannet viktig, liksom.

De 12x er et svar på dine patetiske "40 kvadrat er nok for single". Denne +17x-modellen din er helt grei, gitt at man da tar hensyn til litt mer enn til det absolutte minimumsbehovet til den single. 40+12x er en modell, men 55+17x går også an. Da er utgangspunktet at en singel person har grei nok plass på 55 kvadrat (inkl. et eget soverom), mens du får +1 sov og litt ekstra fellesareal utover det per person du legger til. Du får velge en av de to, ikke at single skal bo i et bøttekott, der familier har to bad. Men resultatet er omtrent det samme, okke som - en ekstra voksen og to barn gir deg +51 kvadrat boltreplass (altså 106 kvadrat totalt). Med samme kvadratmeterpris, kommer 2v+2b-familien bedre ut av det enn den single. Og jeg får da presisere at poenget mitt er å vise at det å flytte penger fra single over til familier med barn da er en tullete affære, siden deres handlingsrom på boligmarkedet allerede er vel så godt. Køordninger på badet er forøvrig helt vanlig og skjer i de fleste hjem hvor to barn skal på skolen og en av foreldrene ut døren samtidig. Ikke er det noe problem, heller - det er ikke sånn at tannpussen om morgenen har hastverk, og det er et non-issue å vente på noe sånt. Det er heller ikke sånn at mennesker bruker så mye tid på å pisse og drite at det skaper logistiske utfordringer å dele ett toalett på fire-fem personer. De "problemene" du skisserer for familiene er fri fantasi. Alle har sett hverandre nakne før, og om så er er det lett å sjekke om "kysten er klar" hvis man av en eller annen grunn trenger å forflytte seg fra badet til soverommet sitt. Er det et problem for single? Nei. Men ikke for familier heller. Her konstruerer du bare problemer som ikke finnes - hvor "løsningen" regelrett er å ta med en stabel klær inn på badet. Det gjør jo selv single i dag, når de ikke deler bad med noen. Ei heller er det noe problem å dele vegger for foreldre og barn, dette er helt vanlig i de tusen hjem. Inkludert bokollektiv. Hobbyrom er fint, og jeg forstår behovet - men da må man legge det inn i regnestykket for den single, også. Stua er ikke et egnet hobbyrom hvis man har besøk (et hobbyrom blir gjerne rotete, det ligger i dets natur). Noen bruker garasjen til slikt, og. Du må gjerne fortsette dette korstoget mot singles livskvalitet, men noe særlig empatisk fremstår du ikke.

Forøvrig: mon tro hvor mange prosent av dem som klager over fødselstallene har livmor selv. Det er nok veldig lett for menn å klage over dette når de vet at de selv ikke trenger gjennomgå graviditeten selv.

Å bo med venner og bo med familien sin er ikke ekvivalent uansett. Hvis du tar fem venner og slenger dem i et kollektiv er det en mye mindre gunstig ordning enn om du putter mor, far og tre barn i det samme huset, fordi sistnevnte er en familie som er tett sammenknyttet. Vennegjengen er nettopp det, bare venner, og det fins grenser for hvor nær på seg man vil ha vennene sine over tid. Med kjæresten sin og egne barn, er det noe HELT annet. Single som bor med venner gjør det for en kortere periode fordi de har et mål om å komme seg ut derfra. Familier tenker mer langsiktig, fordi når de har et hus for seg selv er de "ferdig". Lever du i en fantasiverden hvor hver person trenger sitt eget bad, eller at badet er dobbelt så stort når man slenger inn en voksen til? Eller det samme med kjøkken og stue? Det henger ikke på greip å regne sånn. Premisset for å bo greit som singel er at kjøkken, sov, bad og stue er separate rom. Akkurat som hos familier. Det er en level playing field vi bør kunne enes om. Og joda, det finnes mange "singelboliger" som er mindre - nettopp fordi det er så økonomisk ugunst å være singel at man må ta til takke med det å bo med kjøkken og stue i ett. Som illustrert i posten jeg siterer. (jeg har dem forøvrig separat, men "byttet" tilsvarer jo da at jeg sover på stua). Forøvrig har jeg akkurat like lite lyst å ha en gjeng med venner boende med meg som en småbarnsfamilie kan forventes å ha.

Da legger vi til rette så de har tid til begge deler, da. Verre er det ikke. For eksempel gjennom at mannen tar mer ansvar hjemme. Du er opptatt av at det er forskjeller mellom kjønnene. Ingen har sagt de er like, men det er viktigere å se forskjellene mellom individene innad i hvert kjønn enn mellom kjønnene som gruppe, siden det er de individene som til syvende og sist skal forplante seg. Du ser dette forøvrig godt i denne tråden. Vi kan jabbe ivei om at kvinner og menn "ikke er like" (som er sant, akkurat som at sivinger og økonomer ikke er like, eller folk fra bygda eller byen ikke er like - du vil finne forskjeller om du kjører statistikk på sånt, uansett hvem du setter opp mot hverandre), men du finner f.eks. menn som er uenige med andre menn, og mer enige med kvinnene i denne tråden, som et særdeles godt eksempel på den bredden du typisk finner om du putter en liten gjeng menn sammen med en liten gjeng kvinner. Å late som at "kvinner er slik og menn er sånn" er idiotien her. Ikke for at "slik" og "sånn" er ulike ord, men fordi "slik" er ett ord som beskriver alle kvinner og "sånn" er et annet ord som beskriver alle menn. I realiteten er kvinner "slik og sånn" og menn "slik og sånn", også. Det kommer mer an på personligheten enn kjønn om en person er mer "slik" enn "sånn".

Jeg vil jo og si at den mannen som tar sin del av bleieskift og høytlesning for barna er mye mer familieorienterte enn dem som jobber overtid og aldri er tilstede, og tror "familieverdier" vil si å være breadwinner i familien. Du har ikke familieverdier om du ikke er tilstede, og prioriterer jobb over kontakt med barna.

Lol. Jeg har da jammen kritisert menn som narrer kvinner til å tro de vil ha noe mer enn sex. Skal du kritisere meg for noe, bør det i alle fall ha rot i virkeligheten. To personer som ligger med hverandre og spiller med åpne kort? No worries.

Vel, hva vil det si å "bli som mennene"? Såvidt jeg vet, er det ingen som har byttet ut kjønnsorganene til norske kvinner. Menn tenner på kvinner som har ambisjoner, gjennomføringskraft, intelligens og så videre. Ikke sånne gammeldagse "jeg er fornøyd bak komfyren mens mannen står for inntjening"-"damer".

Det har blitt forklart ørten ganger at man ikke trenger så mye mer fellesareal, da det meste er i nærheten av et minimum, uansett. Du trenger ikke ekstra stue med to tenåringer i huset. De har sitt soverom, og det er nok ekstra plass. Denne "bo med venner"-greia du promoterer er totalt useriøs. Premisset her er at det er hver familie for seg, og "familie" er da også en ettpersonsfamilie da utgangspunktet er en singel person versus 2v+barn. Å bo med tenåringer er noe man tar for gitt at foreldre gjør, da det ikke er praksis å kaste dem ut når de fyller 13. Det er ellers akkurat like dumt å sove på stua som singel enn det er i en husstand med voksne. Stua har sitt bruksområde, soverommet har sitt, kjøkkenet har sitt og badet har sitt. Men du er jo villig til å ofre det meste for å redusere singles livskvalitet i denne diskusjonen. Der voksne har soverom OG stue, skal altså single ta til takke med bare stue eller bare soverom, fordi det "ikke er nødvendig" å ha et oppholdsrom til f.eks. besøk fra slekta. Der man i en familiesituasjon ville vært på stua og ikke på soverommet til noen. Du sier at single du kjenner gjerne vil oppgradere til 40 kvadrat, og det er fordi de bor ekvivalent med å putte en familie inn i et hjem på 50 kvadrat, slik man gjorde i harde tider. Og det er jo en av grunnene til at man ikke får unger tidlig i dag.

Forøvrig kan det jo være greit å avklare hva som er å "fikse" problemet. Er det å gå fra 1,4 til 1,5, 1,7, 1,9, 2,1 eller enda flere barn per kvinne? Jeg tenker at en håndterbar nedgang er noe vi må tilpasse oss, så rundt 1,7 burde være nok. Og da trenger man ikke så store tiltak, f.eks. dette med å bygge nok boliger kan fort være nok. Så kan vi jo prøve å løse det med at foreldre bruker for mye tid på barna sine, også. Før jagde vi dem bare ut for å leke, og forventet at de kom seg på treninger o.l. selv.

Du skjønner fortsatt ikke at man ikke har hverken bad eller kjøkkenbenken som oppholdsrom? Jeg foreslår forøvrig at denne familien din kan flytte sammen med tre venner, hvor et av dem er et par, så ser vi hvordan det går. Det er ikke noe mer urimelig enn det du foreslår for den single. Alle kollektivordninger går hvis man bare vil det nok. 40 kvadrat er knøttlite, og man sover ofte på stua som en følge av plassmangelen. Du kan jo legge det inn i regnestykket til denne familien din. Men igjen, målet ditt er ikke noe annet enn å lage et innbilt behov for at familier skal ha mange ganger så stort kjøkken, bad og stue som en singel person - i tillegg til egne oppholdsrom (altså soverom). Det er helt urealistisk, de aller færreste boliger har en stue, kjøkken eller bad per person - eller at badet skaleres opp slik at det rommer hele familien på en gang. Er du "heldig" har du to vasker på badet, slik at to kan stå ved siden av hverandre og pusse tenner. Familier med 1-2 barn har det fortreffelig sammenliknet med single hva boligkjøp angår, og single trenger hver krone de har for å komme seg inn på boligmarkedet uten å kjøpe et bøttekott.

Ekte kjærlighet er ikke avhengig av at mannen "drar til utlandet" (som det så fint heter) for å hente seg kone fra fattige kår. Du barer ror her. Det er heller ingen grunn til at det ikke er Thai-damen som forsørger den norske mannens familie, men det skjer vel en gang i tusenåret. Det er alltid nordmannen som reiser, finner make og forsørger. Det er ikke kjærlighet, men business. Poenget er at man bør bli sammen med noen av andre grunner enn at det er økonomisk gunstig. Det gjelder i Norge, og det gjelder andre steder. Golddiggers, som det er NOEN av, blir ikke applaudert, og denne hentebrudtradisjonen er ikke noe annet enn en variant av det samme konseptet. Minus at golddiggerne som regel har det ganske greit fra før, og asiaterne dekker mer livsnødvendige behov via disse forretningsekteskapene. Ensomme nordmenn fortjener også å finne noen, men det er en egoistisk ide å plassere seg slik at man i realiteten lokker med penger til familieforsørging, slik at det blir et press om å gifte seg med en person - om man vil det eller ei. Det hadde vært mer hensiktsmessig å lete etter en make i land som er mer økonomisk sidestilt med Norge og hvor en hentebrud åpenbart ikke har behov for å få penger sendt hjem til familien i hjemlandet.

For å korrigere deg: det er knapt NOEN norske damer som er sånn. Og det er jo nettopp derfor at "mannen som forsørger" er ut i 2024.

80 kvadrat svarer til 50 + 2 soverom til og vel så det (de fleste soverom er vel rundt 10-12 kvadrat), og da ser jeg 189 boliger. Så selv med noe som likner dine premisser kommer man bedre ut her som familie. I tillegg er det jo langt enklere å justere litt her og der med to voksne og to barn enn bare en person, hvor 50 kvadrat er bortimot bare minimum for å i det hele tatt ha et soverom (jeg har sikkert nevnt det: jeg bor i en liten sokkel på 40 kvadrat, og den er 40 fordi jeg har en alkove - det er ikke noe å barbere bort her uten at det går kraftig på bekostning av funksjonaliteten).

Jeg har null tro på denne spådommen din om artikkelens påvirkning, og hva folk leser ut av den. Og, vi går bare i sirkel der, uansett. "Kåre kan bo i et stort hus hvis han vil, men som familier må han også dele boligen. Han kan bo hjemme hos mor og far, han kan kjøpe en bolig med en venn, og han kan bo i et bofelleskap i et hus og kjøpe en leilighet som han leier ut. " Vesentlig dårligere standard enn det du vil se på som OK med små barn i hus. Og det er jo dobbeltstandarden i det du skriver, du ville ALDRI bedt en familie om å flytte inn i sokkelen til svigers eller bo i et bofellesskap. Det er ikke noe mer forlokkende for en singel person, det er noe single av og til gjør fordi de MÅ av sparehensyn og ikke fordi de VIL. Vi gir ikke full lønn for at folk skal passe på barn, vi gir folk full lønn fordi de jobber fulltid. Det er ikke en del av premisset for å få "full lønn" at det impliserer at de forventes å passe barn for pengene - det er midler de kan bruke fritt til ting de ønsker. Herunder, men ikke begrenset til, det å oppdra barn. "En singel person produserer ikke nok ressurser til å bo i et så stort hus, så de må akseptere noe mindre hvis de vil bo alene." Bravo, nærmer vi oss noe nå? Det du skriver er jo eksplisitt at single har det mindre romslig enn dem med to inntekter. Selv med en unge eller to på slep. "Har du noen som helst løsninger for dette uten om å stikke hodet ned i sanden og hevde at de aller fleste vil velge barn uansett hvor dårlig forholdene er." Har du manglende evne til å oppfatte det folk skriver? Jeg har kommet med flere tiltak her. Det beste vil være å sørge for at det bygges flere boliger (sikkert nevnt for tiende gang), slik at det ikke blir selgers marked på tomter og boliger - slik det pr nå er i pressmarkeder. Det går an å bygge billige boliger i dag, men det vanskeliggjøres av TEK-krav og markagrenser, blant annet. Og at vi bygger for få studentboliger, slik at studentene leier boliger familier kunne brukt til bokollektiv. Hvis dette hadde vært en evolusjonær fordel og ikke miljøbestemt ville vi ikke hatt dagens situasjon og relativt brå endringer på kort tid. Før fikk folk barn fordi de måtte, mens i dag får man dem fordi man vil. Og, da viser det seg at det blir litt færre. Sånn er det bare. Det er ikke gitt at vi kan forvente 2+ i fødselsrate uten å bestikke folk til å få barn, noe vi ikke burde.

Lett. Du kan sjekke f.eks. her: https://www.nordea.no/privat/vare-produkter/lan-og-kreditt/boliglan/boliglanskalkulator.html#/ Slenger du inn 500000 i årslånn, 300000 i EK og ingen barn, kan en singel person kjøpe bolig til ca 1,8-2 millioner. Mens to voksne med to barn og det samme x2, kan kjøpe til 3,8-4 millioner. Det sistnevnte gir deg godt med plass, der førstnevnte knapt gir deg en ettroms. Så, bevis for oss at en barnefamilie med 1, eller 2, barn er så mye dårligere stilt.

Som en parallell gjelder den samme kritikken for Au pair-ordningen. Når "alle" Au pair-ene er fra fattige land, blir situasjonen en annen enn om Au pair-ene typisk er maktmessig likestilt med nordmenn når det gjelder økonomi. Sånne statistikker oppstår ikke tilfeldig, men som et resultat av at det er underliggende årsaker som påvirker for mye. Jeg er ikke noe fan av forbudet, men det er noe man har ordnet selv. Hadde man undersøkt og funnet at Au pair-ene kom fra hjem som i snitt var økonomisk sidestilt med norske hjem, ville man neppe tatt affære. Men når budskapet er "vi gir folk muligheten til å oppleve norsk kultur" og det nesten utelukkende er folk fra Filippinene som ender opp der, stinker det av det hele.

Alle individer er iboende ulike. Uavhengig av hvilket land man kommer fra. Poenget mitt (og andres) er bare at det alltid "tilfeldigvis" er sånn at det er relativt fattige man henter hit. Statistisk sett skulle det ikke vært sånn, hvis det bare var kjærlighet involvert. Det betyr ikke at alle tilfeller er økonomisk motivert (f.eks.), men det er en hel del - hvor den ene parten ser på det som en mulighet til å forsørge sin familie, og den andre ser det perspektivet og "benytter" seg av det. Statistikken her jo helt tydelig på akkurat det at "hentebrudene" ikke har samme økonomiske muskler som den de gifter seg med. Det er ikke tilfeldig at det er slik, fordi man spekulerer i at det er lettere å skaffe seg kone i den type maktsituasjoner.

Problemet er at det ikke er noen rød tråd i det du skriver om denne familien. Som påpekt før og ignorert fra deg: de fikk to barn til etter at de oppdaget dette. Så hvor mye hinder var det, egentlig? Ikke allverden. Jeg lurer ingen, men i motsetning til deg vil jeg ikke bestikke single til å få barn for å dekkes et innbilt behov, eller lage sære begrunnelser for hvorfor single skal betale ENDA MER for andres barn når de selvsagt ville hatt barn selv om de ønsket å betale for avkom. Kan ikke folk få betalt for å være single, og, da? Vi kan jo bare gi penger til alle som vil ha. Money printer goes BRRR. Du fikk forklaringen på hva problemet med å gjøre unger til noe økonomisk gunstig i posten du siterer fra, men du fikk tydeligvis blackout underveis i lesingen. Det har ingenting med ideologi å gjøre, bare at det har mange svært negative konsekvenser - både for barna, men også for dem som betaler gildet. Hvis noen får penger, er det andre som mister penger. De som mister penger, trenger dem ofte selv. Det kan du ikke nekte for. Familier har forøvrig bedre levestandard enn single. Hvem bor i store hus med god plass? Ikke single Kåre på 32, i alle fall. Økonomisk rasjonalitet handler om prioriteringer, og noen prioriterer barn øverst, andre ikke. Men hvis det er viktigere for deg å dra til syden enn å fostre opp et barm, er det neppe slik at ønsket om å få barn er så sterkt. Det man kutter først er det man minst vil ha. "Det er først etter at vi løste sultproblemet at det har blitt en evolusjonær fordel ved å få flere barn " Likevel vil ikke folk ha barn. Faktisk så lite at du vil bestikke dem for at de skal få flere. Go figure. Så, det er altså verdien til evolusjonsargumentet ditt - at det er kun gyldig hvis foreldrene tjener penger på å få avkom.

Jo, single er i en sårbar situasjon hvor de ikke har råd til bolig der en familie lett hadde fått lån til det. Du viser en forbløffende mangel på empati for mennesker som bor alene.

Kynismen er det du som står for, når du skal gjøre en sårbar gruppe (single) enda mer sårbar i din iver etter å befolke landet.

Det du illustrerer er jo bare at det er et problem at de leste artikkelen - ikke at det er et reelt problem som trekkes frem. Jeg mener og at folk flest skjønner at noe skurrer når du får to barn til etter at man har "funnet et problem". Da tenker jeg foreldrene som evt. lar seg påvirke tenker at "å, dette kommer til å gå fint - la oss få to barn til, akkurat som denne familien gjorde". Selvfølgelig er det økonomisk ugunstig å ha barn. Det er sånn det skal være. Å ha barn SKAL være et tapsprosjekt, ellers risikerer man at stønadene er såpass høye at folk får barn for å tjene penger på det hele. Det er det siste vi kan sikte oss inn mot, da barna tross alt skal vokse opp i en familie som vil ha dem der. Og, en familie som faktisk ofrer litt økonomisk handlingsrom for å få det til, vil ha bedre grobunn for et kjærlig familieliv enn en familie som sitter der og regner på hvor mange barn de må ha for å få råd til noe materielt fordi barna deres får det billigste som er å oppdrive. Å ha barn kan gjøres dyrt, eller billig, alt etter som hva vi ønsker å bruke på barna våre. Ingen kan forøvrig ta penger med seg i grava. Man bruker dem på det man ønsker bruke dem på, og for foreldre vil jo det si barna sine. Hvis barn er viktig, er det rasjonelt å bruke penger på akkurat det. Og mindre på rødvin og sydenferie, hvis det er mindre viktig. Det du sier om skatt er riktig. Men single betaler alt for andres barn, og det burde de i mindre grad gjøre når de har bruk for pengene sine selv. Du kan gjenta det samme omatt og omatt om at "det blir flere single ellers", men det er ikke reelt. De fleste single vil jo helst være i et forhold, om ikke annet. Og, de fleste single har det betydelig vanskeligere med å få seg et brukbart hus og hjem - til dels fordi de betaler penger til samfunnet for tilbud de ikke benytter seg av. Som skoler, fordi de ikke har barn. Da er det meningsløst at den overføringen skal styrkes. Den burde heller settes ned. Hvis du absolutt MÅ tenke i de baner, burde man heller titte mot pensjonister o.l. som har så mye penger at de deler ut forskudd på arv og what not, og ikke enslige folk i 20-30-årene. Jeg vet ikke hva du ikke skjønner med det jeg påpeker om barnefødslene. Er det virkelig så vanskelig å skjønne at de som før fikk mange barn er forfedrene og formødrene til de menneskene i dag som ikke får barn, og at det dermed er de samme genene som går i omløp i begge tilfeller?

Ingen får fire barn, oppdager et problem, får to til, og SÅ angrer på nummer tre og fire. Hvis poenget ditt har noe for seg, er det jo faren som du skal kjefte på for å ha opplyst om problemet og sånn sett ødelagt landets fødselsrate. Ikke at jeg tror det er noe problem, siden seksbarnsfedre er det så få av at de fleste leser den og tenker "åja, det angår ikke meg - no way at jeg får mer enn fire barn". Jeg regner med folk bruker pengene sine rimelig logisk gjennom hele livet og skiller ikke på ung eller gammel. Noe de fleste også gjør (idiotene på luksusfellen er det få av). Folk vekter en god kjæreste over en singelstøtte som ikke er ment å gjøre det mer lukrativt å være singel. Så finnes det jo mange innretninger av den, for eksempel gratis kollektivtransport o.l. - det må ikke være en ren kontantutbetaling eller et rent skattefradrag. Billigere kollektivtransport er jo også et mulig tiltak for familier, hvor vi kutter prisene jevnt over. Neste generasjon skattebetalere betaler for seg selv når de blir voksne. Det er helt urimelig hvis single skal betale for andres barn. Akkurat som at familiene ikke skal betale ekstraskatt fordi single jobber flere arbeidstimer pga mamma/pappaperm osv. Det du vil, er å straffe single for å være single - og det er en menneskefiendtlig holdning til problemet. Single har ikke noen moralsk plikt til å betale for andres barn. Det må de ordne selv. Det er frivillig å få barn. Velferd er fint, men det må være en opt-out-løsning der hvor man i liten grad betaler for andre og ordner sin egen velferd. Dog er det en annen debatt enn denne. Fødselsratene har vi data på, og evolusjon kan ikke forklare hvorfor vi får færre barn i dag enn før. Følgelig har vi heller ingen grunn til å anta at det er genetisk at noen får mange barn og andre trives som barnløse. Igjen: barnløse er barn av foreldre med barn, og har fått genene sine utelukkende fra mennesker som ville ha barn.

Poenget er at når barna er født er det ÅPENBART ikke en dealbreaker for foreldrene, især når man velger å få to til etterpå. Det er de som har 0-1 barn og har lyst på 2-3 som bør lyttes til, da de problemene de opplever viser seg å være en dealbreaker for dem. Jeg står for singelstøtten, og den kan også gi flere barn fordi single som vil ha barn vil ha bedre forutsetninger for å kjøpe seg en familiebolig tidligere. Vi er ganske mange som vil ha bolig FØR vi stifter familie (jeg sier "vi", fordi det er mitt utgangspunkt), og merker mangelen på stordriftsfordeler i singelhusholdningen godt når det skal spinkes og spares til en bolig som dekker de behovene man har. Hvis du setter en "ny normal" for skattenivå som er høyere og da rammer single, vil disse gjøre akkurat det jeg (og Skaftetryne?) påpeker - nemlig at single, som virkelig trenger pengene sine selv, vil få dårligere råd. Jeg minner forøvrig om at vi har offentlig skole i dette landet, blant annet, så det overføres svært mye midler den veien fra før. Det samme gjelder helsetjenester barn benytter seg av, og så videre. Da er det langt rimeligere (no pun intended) å senke kostnadsnivået gjennom dereguleringer o.l. på en måte som alle har nytte av, fremfor å flytte penger fra en gruppe til en annen. Dessuten er det bare sunn fornuft at foreldre betaler for sine barn, som folk har gjort i generasjoner. Jeg har heller ikke sagt noe om at noen skal betale høy skatt - jeg er imot alle former for høy skatt. Normal skatt holder, og det er heller ingen dobbeltbeskatning, da det ikke er foreldrene som utfører den jobben avkommet betaler skatt av senere. Jeg har ikke sagt noe om at alle skulle ha enorme ungeflokker, jeg bare påpeker at dagens unge er et produkt av mennesker som ville ha barn. Å putte evolusjon i dette fungerer ikke, all den tid barn av familier med mange barn har vist seg å ikke få mange barn selv. Dagens kvinner, med fødselsrate på 1,4, har DNA fra kvinner som hadde høyere fødselsrate. Og det er jo neppe fordi det er genetiske preferanser for å velge ut avkom som vil ha få barn selv. Kanskje fikk man flere barn enn man egentlig ville ha før, av nødvendighet, and so on. Som påpekt før: ett barn dekker jo et behov for reproduksjon for TO foreldre. Hvis singelstøtte er familiefiendtlig, så blir jo familievennlig politikk singelfiendtlig. Det er en litt rar måte å bruke begrepene på, men men.