knopflerbruce

Det ene utelukker ikke det andre. Ja takk, begge deler? (jeg bodde forøvrig på Kringsjå da jeg var student ved UiO, og det gikk helt fint å reise den strekningen - kø for å bo der, var det og) Og, selvsagt bør en sette av plass til noen grønne lunger her og der i blokkstrøk. Hva Montebello angår, ble vel kompromisset greit nok - men denne sutrete "øst vs vest"-greia kan godt sosialistene holde seg for god til.

Det er en del typer næringsliv man med fordel kunne flytte litt ut av sentrale strøk (f.eks. de store områdene rundt Helsfyr/Ensjø som brukes på bilsalg). Dette er jo sånt folk kjøper en sjelden gang, og man klarer jo å ta en buss litt ut av sentrum for å kjøpe noe til mange titusener av kroner (om ikke mer). I tillegg er det mye areal som ligger mer eller mindre ubrukt. F.eks. opptar jo jernbanen mye areal, og man kunne sett for seg å bygge over den. Så mener jeg man burde klare å få opp nok studentboliger. Når man først har plassert disse utdanningsinstitusjonene i Oslo har man sagt A, og må (bør) si B og ofre noen trær i utkanten av marka for å dekke boligbehovet til de fleste studentene. Studenthybler er plasseffektive, så hvis en først skal bygge boliger der det er skog e.l. i dag får en flest boenheter for inngrepene på den måten.

La oss ikke gjøre dette til noe annet enn det er. Jeg vil bo i en boenhet i Bærum som har egen frukthage. Hadde aldri i livet bodd her om du byttet eneboligen med en blokk (og i prosessen gjort at jeg ikke har de facto enerett på frukten i hagen). Og, andre bryr seg langt mindre om frukthager enn det jeg gjør. Kanskje vil de også i mindre grad bo i en bolig hvor man må stå for vedlikehold selv, fremfor å betale et borettslag for sånt. Du glemmer også hva som gjør at noen faktisk vil bo et sted. Hadde man revet hele østkanten og bygget villaer, er det helt andre personer som hadde ønsket å bo der - akkurat som at de som i dag vil på øst i Bærum ikke ville ønsket å bo der hvis det poppet opp masse blokker og rekkehus overalt. Vi har området rundt Østerås. Det holder i massevis. Som et apropos: hvilken variabel bestemmer "hvor folk vil bo"? Det er høyere kvadratmeterpris i leilighetene rundt f.eks. Bøler, i 50 år gamle blokker (noe sånt, antar jeg) enn i eneboligene i mitt område - med sine bemidlede villaeiere. Hvis du insisterer på at "der folk vil bo" er der man skal bygge, får man vel bygge der kvadratmeterprisen er størst, da. Det er ikke i villastrøkene. Sjekk selv - det dyreste (i kvadratmeterpris) i mitt nærområde er på Bekkestua, og der er det bygget ut en del blokker og ymse. Drar du nærmere Oslo, nedi lia på Jar, er det billigere med en gang. Eller her oppe i åsen på Haslum. Det virker visst som folk heller vil betale 100k kvadratmeteren for en liten leilighet rett ved et kollektivknutepunkt enn 65-70k kvadratmeteren for en stor villa og bo en snau kilometer fra t-banen og uten det samme busstilbudet. Men det er jo det flotte her, at folk faktisk kan velge hvis man ikke ensretter og bare kjører blokker overalt.

Hvis du ber meg velge mellom 40 kvadrat sokkel i Bærum, med flotte, unike eneboliger overalt, plommer som regelrett faller på dørmatta her, og sovjetisk "alle er like"-dystopiske blokker tar jeg førstnevnte any day til samme pris. Det er MIN vurdering av det (og tilsvarende tar jeg heller et hus med hage litt utenfor byen enn 40 kvadrat selveier midt i sentrum). Funfact: husverten her liker ikke hverken epler eller plommer, og har bodd her i over 40 år. Han plantet åpenbart ikke trærne, da han kjøpte huset. En fin symbiose at jeg kan plukke det jeg vil tiil saft, syltetøy eller hermetisering, så han slipper plages med nedfallsfrukt når han klipper plenen. Du kan ikke kjøpe disse hagene for penger, da det tar mange tiår å få dem slik de er over hele området, og å rive husene for å bygge noe tilsvarende 5-10km unna bare for å gjenta prosessen neste gang en "for the greater good"-ideolog dukker opp igjen med det samme argumentet, tjener ingen. Det må gå an å la bebyggelse være i fred, også. Igjen: bygg der det ikke står noe fra før, eller det bare er lager, bilbutikker e.l. som lettere kan flyttes rundt på uten at det mister en verdi for lokalsamfunnet.

Hvis hele Osloområdet hadde vært eneboliger fra rundt 1900, så hadde det vært noe annet enn slik det er i dag, hvor det bare er en liten del av byen som har denne type boligstrøk. Det er ingen implikasjon mellom "blokker utenfor ring 3" og "sosiale problemer", som plutselig blir borte bare man bygger mer sentralt. Det kan godt være at mennesker som er overrepresentert der hvor sosiale problemer oppstår søker til blokkområder, men det er jo fordi det å bo i blokk ikke er allverdens stas. Hvilket jo også er et argument for å beholde de eneboligene og villastrøkene vi har. Å rive og bygge to nye typer boliger (en villa til å erstatte den du rev + nytt rekkehus/blokk) er forøvrig elendig pengebruk, kontra å bare bygge det helt nye (blokk/rekkehus) et sted hvor det er ledig plass. Forøvrig har det å bevare småhusbebyggelse bred støtte fra f.eks. Høyre i Bærum. https://hoyre.no/baerum/aktuelt/snoveien-er-ikke-et-knutepunkt/

Det var jo en sak i USA hvor en eller annen mannlig (sjokk!) politibetjent drepte noen i sitt eget hjem mens de var ubevæpnet (det vedkommende holdt i hånden var oppvarmet vann, i en setting hvor det var naturlig å stå ved komfyren). Sikkert bulket masse muskler på gymmen, full av testosteron og O Hellige Maskuline Aggressivitet. Men resultatet ble jo politiarbeid til terningkast 0, selv om vedkommende helt sikkert hadde fått lønnspålegg av trådstarter for å innta uga-buga-rollen i politiet og flekse litt biceps under ansettelsesprosessen. Det er helt greit å ha en form for lønn per utført arbeidsenhet, men får du jo akkurat det du betaler for - noen som jobber raskt og kutter de hjørnene som må til (f.eks. knyttet til kvalitet på arbeidet) for å tjene mest penger. Tenk f.eks. på en som plukker jordbær. Er lønna basert på antall kurver du plukker, og kun det, blir det større variasjon i mengde mellom kurvene fordi alt skal gå så fort, og risikoen for at dårlige bær slipper gjennom øker. Vil vi det? Sannsynligvis ikke.

Uenig. Det du beskriver er som å hugge en skog med 100 år gamle trær med argumentet "det er bedre med flere planter", og implisitt føre at "hvis man trenger sånn skog kan man plante nye trær et annet sted". Som jo ikke blir det samme, fordi den gamle skogen ikke kommer tilbake slik den var, og det tar en hel evighet å faktisk få den til å bli den institusjonen den engang var. Vi trenger villastrøkene i Bærum øst og Oslo vest. Så kan vi heller sette nybygg opp andre steder, hvis vi trenger det. Det er tross alt plass i dette landet, og alle blokker må ikke på død og liv ligge innenfor Ring 3 (eller tilsvarende avgrensninger andre steder).

Som andre har påpekt, blir det veldig snevert å skulle premiere fysisk styrke i yrker (o.l.) der fysisk styrke bare er en liten del av totalkompetansen. En god politibetjent eller en god soldat trenger også empati og omsorgsevne. Skal vi da trekke muskelbuntene dersom de ikke lever opp til en slik standard? I tillegg misser man jo helt samarbeidsferdigheter her, og ikke minst hvordan en faktisk setter sammen et godt lag. Dette blir litt som å si "skal spissen som scorer mål tjene mer enn målmannen eller forsvarsspillerne fordi fotball handler om å score mål"? Og, i den prosessen, insentivere å stille med 11 overbetalte angrepsspillere på banen, og ende opp med å tape så det synger. Just not a good idea.

Små leiligheter er jo like mye til for sykepleiere og lærere som andre (relativt) lavtlønte yrkesgrupper. Studenter er da som oftest ikke i en posisjon hvor de kan kjøpe noe som helst av boligmasse, uansett hvilket samfunn vi har. Når de blir nyutdannet og ansatt et sted, derimot... Problemet i Oslo er jo at det er mangel på bokstavelig talt alt av bolig, så bare det bygges noe dekkes faktisk et behov. Men jeg håper man klarer å la villastrøkene være, og unngå å hive 100 år gamle flotte hus på skraphaugen "i fortetningens ånd". De burde fredes formelt, så ikke alt areal blir til rekkehus og blokker så snart en eller annen sosialist kommer til makten og fnyser av alt som oser "riking". Om en først skal rive noe og bygge ut, bør det være å flytte Øvrevoll til hutiheita hvor det passer bedre med galoppbane enn midt i noen av de mest attraktive strøkene i landet for boliger. Mulig man kunne tenkt det samme med et par golfbaner (det er visst noen planer om å gjøre noe med en av dem som ligger tilsvarende "pent til" nedi lia her) Hvis de først bygger boliger på slike områder, kan de selvsagt bruke dem til lavblokker, rekkehus eller noe sånt - sånne kolosser med ørten etasjer vet jeg ikke om det er kapasitet nok i veinett o.l. til å håndtere.

Dette har sikkert en tråd et annet sted, men burde kanskje ligge her, også? https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/gw3JP5/entusiastbutikken-digital-impuls-er-konkurs Som regel god kundeservice, og de hadde det med å ta inn ting andre ikke alltid tok inn. Måtte det komme inn en annen aktør og ta over.

Samme med menn. Man setter jo ikke like mye pris på at noen man ikke under NOEN omstendighet ville tatt i med ildtang romantisk plutselig begynner å tafse på deg, men hvis det er en barmfager ung kvinne blir jo heller sånn "oh, hellllooo theeerrreeee". Ikke er det noe galt i det, heller. Ingen er programforpliktet til å ta seg nær når noen går over streken, men den som velger å gjøre det må godta risikoen og at A ikke reagerte betyr ikke at B godtar den samme oppførselen. Går du utenfor normal folkeskikk, legger du makten i neven til den du "gjør noe mot" om vedkommende til si fra eller ikke. Forøvrig er jo nettopp dette essensen: "ånei, jeg kan ikke si noe til damer lenger uten å få metoo på meg" er jo nettopp en referanse til dette med at attraktive personer kan slippe billigere unna. Men hva så? Det er fortsatt et ganske bredt vindu av NORMAL oppførsel som er gangbart. Hvis noen av disse wannabe-attractive-masculine-man-folka ikke har noe bedre verktøy for sjekking enn å herme etter dårlig oppførsel fra attraktive menn, er det hverken samfunnet eller kvinnene som er problemet - men disse middels attraktive mennenes valg av forbilder og inspirasjon.

Kjønnsroller endrer seg jo for en grunn, og når noen kommer med svada som "oppfører seg som en mann" fordi man tar en drøy vits, så blir det jo sånn at man fortsetter for å gjøre et poeng av at det IKKE er kjønnet oppførsel å dra edgy vitser. Man kan godt være imot den type humor, men da bør en jo være imot den når det kommer fra en mann, også. Ellers er man bare en hykler. At det blir større spillerom for kvinner i å utfolde sin femininitet, er jo bare et pluss.

Spørsmålet blir jo bare hva DU definerer som maskulint, isåfall. Personlig ser jeg ikke mye mandig i den stereotypen som gjerne omtales som toxic, en maskulin mann er en som tør tre utenfor normer og kle seg i rosa shorts og øreringer om så er. Og felle en tåre om han ønsker det. At tankesettet "dette kan jeg ikke gjøre som mann, for det er feminint" blir sett på som toxic, er ikke så rart, for det er jo nettopp den type begrensninger som er gift i samfunnet (derav begrepet). Akkurat som at ingen kvinne bør tenke "dette kan jeg ikke gjøre som kvinne, fordi det er maskulint". Men, der har jo kvinner faktisk gjort en bedre jobb som gruppe enn oss menn - det er jo blitt feminint å pumpe jern på gymmen og løpe maraton. Eller være CEO, gründer eller kjøre bil. Men jeg venter fortsatt på at det skal bli anerkjent som maskulint å drive med yoga eller være sykepleier. Som et apropos: "maskuline" menn har en pussig tendens til å omfavne det "feminine" bare det er innpakket i en maskulin setting. Tenk f.eks. på det militære, hvor det er mange menn som har felt en tåre over det å ha mistet en kamerat i kamp, gjerne mot en mannlig medsoldats skulder. Eller bare er overveldet av opplevelsen av å stå midt i en krig, med menneskelig lidelse på alle kanter. Eller savner hunden, kjæresten eller sin mor etter å ha vært noen måneder ved frontlinjene. Soldater yter generelt mye av den samme typen omsorg for hverandre som det kvinner gjør ellers, men fordi man kan pakke det inn i noe "barskt" blir det liksom greit uten å miste manndom, likevel. Og, jeg mener jo at hvis det å føle at man er mann impliserer at man må holde tilbake på følelser, så er ikke det et tegn på en sterk maskulinitet. Sterke personligheter gir litt mer faen, og lar ikke andre definere hvordan en selv skal være en representant for eget kjønn, og ikke minst har den sterke (mannlige) personligheten ønske om å hjelpe andre til å nyte av den samme friheten til å være maskulin på egne premisser fremfor å belære dem om stereotypisk maskulinitet som et ideal. Toxic-biten omhandler også hvordan en påvirker andre til å være. Hvis man skal begrense andre menns frihet til å være maskuline gjennom å definere deres oppførsel som "feminin" er man toxic. Jeg kjenner noen sånne, som kaller det "kvinnfolk" når jeg lager saft og syltetøy. DET er toxic masculinity, fordi man skal prøve å "ta" noen på å være mindre menn og indirekte fremheve seg selv som en motpol. Som om personen i det tilfellet, uten så mye som et fagbrev og med gjeldsordning på "CVen", blir noe mer maskulin enn saftkokeren bare fordi han har skinnet hodet, trent litt biceps og spiser en hel flintsteik til middag nå og da fremfor salat eller havregrøt.

Hvis noen kjøper seg tak over hodet, er det for å bo der. De har hverken bedt om en verdiøkning eller gjort noe som tilsier at de skal måtte betale for å få lov til å fortsette bo der. Skatt på eierskap er en uting som bare eksisterer fordi politikere kan ta seg friheten til å pålegge folk skatter til å dekke alle utgiftspostene de tar på seg når det er valgkamp. Eiendomsskatten kan ryke og reise, især på primærbolig - uavhengig av om den har takst til 1 million eller 100 millioner. Det er hjemmet ditt, og ingen offentlig instans har noen legitim grunn til å si "du må selge hjemmet ditt for å betale eiendomsskatten vi pålegger deg". Hvis en absolutt insisterer på skatt her, må det være en form for inntektsskatt når man selger boligen (altså at mellomlegget mellom kjøpsverdi, bruksutgifter - oppvarming, oppussing, vedlikehold etc inkludert - blir sett på som en form for inntekt). Så går det jo gjerne noen år imellom hvert salg, men man hindrer det viktigste - og det er at folk ikke jages ut av sine hjem fordi det offentlige sier "du har ikke råd til å bo på din egen nedbetalte eiendom"

Jeg har ikke sagt noe om verdifall, det er det å miste utsikten i seg selv som er vesentlig for den som bor der. Dessuten gjelder jo den samme beskyttelsen dem som bor i blokk. Hvorfor skal blokkboere slippe unna å betale for den samme tjenesten man forventer at andre skal betale for? Du flytter bare målstolpen fra innlegg til innlegg. "å forvente at du også må betale for det" - for TRETTISJETTE GANG eller noe sånt: INNTEKTSSKATT!!! Helst burde man ikke hatt det en gang, fordi man fortsatt ender opp der at noen betaler mer for samme tjeneste bare fordi sosialister har bestemt at noe skal koste mer for dem som tjener mye - som om det å "ha råd til noe" er et argument for å betale ekstra. Vi trenger ikke noen skatt. Hvis du, eller andre, mener at dette er en reell grunn til å kreve inn midler blir vi bare enige om et fast beløp per bolig, og fakturerer deretter. Da er det likt, rettferdig, og alt det der.

Hæ? Jeg har da ikke brukt verdisenking av andres boliger som argument. Om det da ikke er fordi man totalt ødelegger utsikt o.l., da blir det noe annet - men jeg har ikke sympati med dem som betaler 10 millioner for en bolig og den halveres i verdi fordi det bygges nok til at det er kjøpers marked noen år senere. Tak over hodet har man uansett, selv om det kostet mer enn det kunne gjort. Generelt tenker jeg at det er fint slik man har gjort det i Oslo hvor det er villastrøk og strøk med blokker litt adskilt. Det er ingenting ved strøk med blokkleiligheter som medfører at folk blir kriminelle av å bo der. De som eier eiendommer med verdi betaler skatt fra sin inntekt. Og, da har man betalt for dette. Premisset ditt er jo at de ikke betaler noe uten at man har eiendomsskatt? Om noe burde jo isåfall blokkleiligheter ha en kriminalitetsskatt heftet ved seg, hvis man mener at slike strøk spiser mer av politiressursene. Hvorfor skal villaeiere betaler for at blokkboere har større bruk for politi og andre offentlige tjenester? Uten eiendom er det akkurat like billig å bo i blokk som i en leilighet (det som dekkes av felleskostnader er jo uansett utgifter en eneboligeier må forholde seg til, bare uten et borettslag i ryggen - det er ikke penger spart). Du har heller ikke tilgang til leieinntekter i en villa du selv bor i, noe mer enn en som bor i blokkleilighet, og om noe har man vel typisk dårligere tilgang til offentlige tjenester i villastrøk siden skoler, kollektivtransport o.l. gjerne bygges der hvor folk bor tett. For å ta Bærum som eksempel: der hvor det er blokker i øst, er nettopp akkurat der hvor t-banens linje 2 og 3 går. Har du 500+ meter til t-banestasjonen din, bor du med 99% sannsynlighet ikke i en blokk. Leieinntekter er forøvrig bare en transaksjon, og husverten har plikter overfor leietager. I praksis er det bare en jobb. Det er mulig du ser for deg at det ikke er noe arbeid forbundet med utleie og at det er "free money", men slik er det ikke. Men du merker det kanskje ikke så mye UNDER leieforholdet (om ikke noe går i stykker), mens det godt kan være at en utleiebolig blir påkostet når man bytter leietaker pga oppussing/andre utbedringer. Det er jo også derfor mange nå selger fordi man skattes til helvete og tilbake av sosialistene, til det punktet hvor leieinntektene ikke er bra nok til å dekke opp utgiftene. Husk også at landsbyen og individet har gjensidige plikter og behov. Slik du ser på det, ville det vært naturlig med et spleiselag hvor man betaler samme sum uavhengig av inntekt og formue, fremfor at det blir sånn at "den som tjener mest betaler mest for melkekartongen sin bare fordi man har god råd". Det koster akkurat like mye å vedlikeholde en vei om eiendommen veien ligger ved er verdt 1 million eller 50 millioner.

Jeg har ikke bedt om verdiøkning. Jeg vil bare bo. Akkurat som at gamlingene på Nordstrand kjøpte hus for å bo i, og må betale sosialistskatt/misunnelsesskatt på grunn av noe de ikke har hatt kontroll over i det hele tatt - eller bedt om. Det blir merkelig hvis det offentlige regelrett påtvinger deg en verdiøkning og deretter tvinger deg til å selge for å kunne betale skatten den mener å kunne kreve inn som følge av verdiøkningen. Og, for å snu på det: en privatperson kan ikke kreve noe fra staten hvis man gjør noe som gjør at det offentlige opplever en verdiøkning, og det må være en form for jevnbyrdighet her. Hvis jeg f.eks. bidrar ekstra til at områdene i Oslo sentrum ser pene ut, må jeg kunne be om penger fra Oslo kommune for den verdiøkningen som et renere bymiljø medfører. For eksempel. Har Oslo kommune leid meg inn til den jobben? Nei. Men ingen har leid inn kommunen til å bygge whatever infrastruktur som gir økt verdi, heller. I tillegg har jo mesteparten av verdiøkningen lite med å oppgradere infrastruktur å gjøre, det er bare en konsekvens av knapphet på bosteder - og det er ikke noe å premiere det offentlige for. Du har jo Camlon her, som kaller det hele "et svik". Skal vi da belønne politikere som sviker befolkningen med å få penger fra den samme befolkningen fordi politikernes svik har skapt høye boligpriser? Vi betaler inntektsskatt. Det får nesten holde for å dekke grunnleggende tjenester som det å håndheve eiendomsretten via rettsvesenet og politi.

Vi kan jo fjerne eiendomsskatten helt, for eksempel. Det er en bedre løsning enn at folk skal måtte selge noe de eier fordi staten helt ut av det blå skal ha inntekt fordi DU eier noe. Det er jo en helt meningsløs skatt som ikke tjener til noe annet godt enn "å sørge for at budsjettet går i null".

Altså, slik jeg leste posten din ville jeg tenkt det var ganske sammenliknbart. Å kalle det et "svik" er å dra det vel langt (svik mot hvem og på hvilken måte?), men det er definitivt ting som kan og bør gjøres for å gjøre det enklere for folk å få seg et sted å bo som man faktisk eier. Det hjelper heller ikke å "tvinge" folk til å selge gjennom å skatte livskiten av boliger via formuesskatt, hvis det ikke påvirker salgsprisene i særlig grad. Da ødelegger man bare for dem som ikke har råd til å kjøpe selv med reduserte kjøpspriser og trenger å leie noe en periode. Den beste løsningen hadde vært å åpne flere områder for boligbygging og kutte i irrelevante TEK-krav (altså ting som energieffektivitet, utforming o.l. - sikkerhet er dog greit å ha noen regler på). At det med å ha to inntekter bare presser prisene opp er jo fordi det er knapphet på boliger, fordi man må tigge og be om å få lov til å sette opp et bygg på en tomt og samtidig forholde seg til for mange fordyrende regler ellers. (her er vi vel også enige?)

Du må også ta hensyn til inflasjon. 200000 i 1990 tilsvarer 450000 i dag. Så man måtte da hatt omtrent 2,25 millioner i banken og spare 450k i året for å få en tilsvarende situasjon. Det sier jo også litt om hvor mye 1 million faktisk var i 1990 og hvor stor del av folks årslønn 200k var. Men ja, eneboliger jeg så på for 10 år siden og ikke hadde råd til - og faktisk fint kunne kjøpt nå - har jeg ikke råd til pga økte priser. It is what it is.

Lyst (på sikt) - ja. Villig til offeret - nei.

DIn fremstilling er vel ikke helt riktig, motsvaret var mer i retning av at det ikke nødvendigvis er sånn at man ønsker en samtale der man ikke kan slippe unna den og at det da må være opp til den som starter den å lese situasjonen rett. Og, det er faktisk et helt gyldig poeng. Prøver man å sjekke opp noen, må man være bevisst situasjoner der personen ikke så lett kan komme seg vekk. F.eks. på en t-bane, på jobb e.l. Det er forsåvidt også interessant at dette tydeligvis handler vel så mye som å kritisere noens mening som å rundt hva "god kutyme" kan være i slike situasjoner, og sette grensen et fornuftig sted. Og det inkluderer også det å faktisk anerkjenne poenget Krieg tar opp fremfor å sable det ned og late som at menn faktisk risikerer noe ("#metoo") ved å si hei til en eller annen. Det gjør man altså ikke, og det kan ikke presiseres tydelig nok. Det ALLE eksemplene handler om, er jo at man ikke har lest situasjonen på en god måte og trukket seg ut i tide. Hvis vi skal gjøre denne debatten mindre dum, må vi gå videre fra denne kritikken mot noens mening (en kritikk som er meningsløst) og heller diskutere hva som faktisk er et fornuftig sted å trekke grensen for hva man bør eller ikke bør ta seg av friheter overfor andre. Ofte handler kanskje dette om hvorfor man vil prate med noen, også. "Hun så søt ut" er jo en helt hinsides teit begrunnelse, sånn i utgangspunktet, fordi du har ingenting å starte samtalen med som ikke føles klossete om det ikke er i en setting hvor det er naturlig å prate med noen (f.eks. i en bar eller på et diskotek). Hvis den rimelige initialresponsen til noen sannsynligvis er "hvorfor i huleste tar du kontakt med meg?" er det kanskje bedre å vente til man har en litt mer ordentlig grunn? Just saying. Jeg har også vært der hvor det har føltes ubehagelig når fremmede prater til meg når det går et par setninger og jeg fortsatt ikke skjønner et kvidder av hvorfor de gadd starte samtalen! Da lurer man jo på om denne personen er vel bevart og om det kan utvikle seg til noe plagsomt. Men om noen faktisk HAR en grunn, f.eks. at jeg gikk i en bandskjorte og de prater om noe relatert til den artisten, fair game! Da gir det jo faktisk litt mening i å initiere samtalen, fordi det er en felles interesse i bunn der. For å være ærlig - jeg ønsker ikke å befinner meg i et samfunn hvor man ikke kan ta t-banen uten å risikere å bli overøst med tomprat og random folk som sjekker meg opp fordi de syns jeg så kjekk ut (og har ingen annen grunn til å si "hei" enn det). Heldigvis slipper man jo som mann unna mye av dette, fordi kvinner ikke "yolo-er" sjekkingen på samme måte som menn har en tendens til å gjøre (ref. massesveipingen på Tinder også, forsåvidt).

...men ingen har jo kritisert nettopp dette. Poenget er å tolke signaler riktig. For eksempel om noen ikke virker veldig interessert i en samtale. Du lager en kamp her som ikke eksisterer. Det som kritiseres er utelukkende de tilfellene hvor folk ikke lar andre være i fred, der man burde gjøre nettopp det.

Men igjen: når i huleste har folk fått kritikk for å be noen ut på en kaffe? Det som (nesten) alltid ligger bak disse historiene er jo at folk er creepy, pågående, ufine, seksualiserte e.l. - det er IKKE et reelt problem at man ikke kan prate NORMALT med ukjente personer. Altså, jeg sto utenfor og pratet med en kvasi-nabo nå i sted uten å få noen metoo-advarsel. Det var igrunn veldig enkelt å unngå å være pågående, seksualisert etc når jeg spurte om jeg kunne få plukke litt plommer fra treet deres. Hele denne diskusjonen bærer preg av at man prøver å late som folk er hårsåre og henger seg opp i NORMAL oppførsel når menn kritiseres for det vi må kalle "dårlig håndverk" hvis vi vil være litt snille. Det er ikke sånn at noe blir sant (at "menn ikke kan ta kontakt med kvinner på bussen lenger") bare fordi man gjentar usannheten nok ganger. Det er bent frem etter nesen, som det alltid har vært, hvis man kjenner sin besøkelsestid og gjør det på en noen lunde gentlemanly måte.

Sikkert, men ingen antar jo at noen som "er litt klossete" er autist. Det du beskriver betinger at noen faktisk vet om det i forkant.