knopflerbruce

Ja, det her er bare et sted med noen trær og busker per nå. Men jeg hadde fått utvidet dekningen til nettverket en del hvis jeg kunne satt opp en boks der ute, og hvis jeg må legge strømkabel ut dit for å unngå PoE er jeg like langt.

Jeg skal legge en ganske lang (tipper ca 70-80m) utendørs UTP nettverkskabel til en liten øy jeg eier, og putte et aksesspunkt der. Men, jeg er usikker på hva slags kabel jeg burde gå for. Det er ikke noe vanskelig å finne en kabel som fungerer utendørs, men jeg ser bl.a. et review av en kabel hvor en kommenterer at en bør gå for kobberkabel over CCA. Men, jeg finner ikke det så tydelig i spesifikasjonene - gitt at det er et råd jeg behøver følge. Så, hva er egentlig godt nok her? Det er ikke tenkt å være noe mer enn den ene PoE-enheten tilkoblet kabelen. Sannsynligvis blir det en TP-Link EAP610 Outdoor der ute - eller noe annet fra TP-Link.

Ikke så aktiv tråd lenger. Men kan det tenkes at så lenge en ikke kjøper totalt ukjente merker, så er alt "godt nok"?

Men så drev jo ikke Euclid med denne etterapingsmatematikken du tilber, heller. Han reflekterte, analyserte og skapte noe. Sånn om du absolutt skal lære noe av dette. Monkey say, monkey do. Jeg tenker vi burde la være å utdanne aper.

Men det er nettopp det som er poenget. De fleste begreper folk her bruker på menn er like gyldige på kvinner. Så har en bare denne OCDen på at alt skal være ulikt, og definerer bort noe fra et kjønn som har eierskap til det. Det er ikke lenge siden vi hadde kvinnelig statsminister, for eksempel. Lederskap er feminin energi like mye som maskulin energi - uavhengig av hva "menn og kvinner er så forskjellige"-gjengen måtte mene. Du er ikke noe mer maskulin eller mindre feminin om du inntar lederposisjoner.

Og måten å gjøre det på er å fikle med en passer. Sies det.

Jeg legger til grunn at menn er mer ulike innad i sin gruppe, enn det er ulikheter mellom menn og kvinner. Og det understøttes av det meste av forskning. Det er svært sjeldent at du finner trender hvor menn og kvinner er direkte motpoler. Som regel (og dette kan du gjøre med hvilke to grupper du vil - kjønn er bare et tilfeldig valgt par av grupper) vil du alltid finne statistisk signifikante forskjeller mellom to grupper. Advokater og snekkere er ikke like, de, heller. Spørsmålet er hva du vil bruke den "ying yang"-en til eller om det bare er i kjønnsspørsmål en skal lage sære teorier om at det ene er best til A, B og C og derfor skal normalen være slik, mens det andre er best til D, E og F og derfor skal defaulten følge dette. Og vi må jo gjerne lage morsomme begreper som advokatenergi og snekkerenergi når vi er på det kjøret. En mann kan ikke ha feminine trekk, siden han er en mann. Da forsvinner virkelig hele poenget med begrepet.

Dette med maskulinitet og femininitet er bare tull. Vi definerer våre egne kjønnsroller. Du ser da kvinner som pusser opp og mekker biler i dag. Uten at de føler seg maskuline av den grunn. Akkurat som at menn som triller barnevogn eller baker kaker føler seg maskuline når de styrer på. Fordi det er slik de viser hhv. sin femininitet og maskulinitet. Det er ikke "feminin energi" å være underdanig, det er tøffelenergi. Likefullt som at det ikke er maskulint å skulle ha et stort kontrollbehov, det er bare nettopp det - et kontrollbehov. Ikke kjønnet. Polarisering, javel - men det er jo det man frotner når man skal snakke om "maskulin vs feminin energi" og annet surr. Jo større skiller og tydeligere kjønnsroller, jo mer polarisert blir kjønnene. Og, det stemmer ikke overens med virkeligheten - hvor det er stor grad av overlapp i adferd, interesser og behov mellom kjønnene. Hva som er feminint, avgjøres av hva kvinner gjør.

Ingen av de tingene du snakker om her gjør noe fra eller til for menn som er ensomme. Du snakker om boligmarkedet eller endret familiepolitikk. Men boligmarkedet har lite med ensomhet hos menn å gjøre, og en familiepolitikk er først og fremst relevant for den som er i en posisjon hvor det å få en familie (altså barn) er noe en har anledning til. Det gjelder ikke de som sliter med å få innpass hos dem de vil date. At vi "ikke er på det stadiet i debatten" er komisk, og tyder på at vi aldri kommer dit. Det tar ikke årevis å komme dit hvis det faktisk finnes en vei dithen.

Aller er ikke absolutt alle - åpenbart. Men 95+% vil det gjelde for. Det er hvertfall ingen indikasjoner på at det er mange prosent av kvinner i normal fruktbar alder som er fysisk inkapable til å få barn. Kvinner trenger tross alt ikke en partner for å få barn, heller - det er et valg man tar og en del av avveiningen. Mange velger å få barn alene over å være barnløse, fordi de har livmor og kapasitet/ressurser til å ta på seg oppgaven - mens for atter andre er det motsatt. Alle valg i så måte er legitime, og valg jeg respekterer - og mange av valgene vil det koste for mye å gjøre noe med fra offentlig hold. Jeg kan godt planlegge for en familie selv, men da må noen hoste opp i alle fall en million så jeg kan komme dit jeg vil med hus og hage. Det skal fikses før det skal barn inn i dette huset. Inntil så er gjort, er det der min tid og penger jeg har til overs havner. Der det er et valg, går det selvsagt an å fjerne hindringer som gjør det hele mindre gunstig - men vi kan ikke gjøre stort med at mange menn og kvinner har et behov for å realisere seg selv som er større enn ønsket om mange barn. Hvis noen føler de trenger bruke et par år på å reise jorda rundt, kan ikke staten betale dem vekk fra den drømmen. Selv om ønsket om barn isolert sett eksisterer Det du påstår er motargumenter, har ingen logisk tankerekke som binder det du skriver til ensomhet på en logisk holdbar måte. Implikasjonen du prøver fremme er snudd: "har partner => er ikke ensom". Men det er ikke det samme utsagnet som det diskusjonen tar utgangspunkt i, nemlig "har ikke partner => er ensom". Det første utsagnet kan godt være riktig i nesten alle tilfeller, samtidig som det siste ikke er en logisk slutning siden det er svært mange måter en kan unngå å være ensom på som ikke involverer en partner. Denne forskningen din viser sånn sett ikke noe overraskende, men du glemmer i forbifarten at de som er ensomme og opplever at det er fordi de er single, nettopp er de som står lengst unna det å være i et forhold og som en burde se etter alternative innfallsvinkler hos. Det du viser her er bare denne metapraten jeg sikter til. Avsnitt på avsnitt med prat rundt problemet, men ingen konkrete løsninger. Akkurat som de ca 30 folkene jeg får inn i youtubefeeden min som ranter om kvinner og "stakkars menn". Ingen løsninger. Utover at noen av dem lengter tilbake til den tiden da kvinner var underordnet mannen, og at man løste det på den måten (hvilket jeg legger til grunn er uakseptabelt for deg og alle andre deltakere i tråden, meg selv inkludert). Du snakker om "det finnes ingen enklere løsninger" - men uten å faktisk presentere noen løsning. Det du presenterer er konsekvensen av en tenkt fungerende løsning. En litt southparksk "collect underpants -> ??? -> profit"-variant. Dette er heller ingen ny diskusjon. Den var ikke ny da de milelange trådene om samme tema og med samme poenger ble startet her inne for årevis siden, heller. Likefullt står vi på stedet hvil. Masse snakk om at "her er det et problem vi må løse" - men ingen faktiske forslag til løsninger dukker opp. Og det er ikke engang en overdrivelse, om vi ser bort fra disse som tar utgangspunkt i å redusere kvinners valgfrihet i datingverdenen og mulighetsrom til å realisere seg selv. En del lirer av seg tullprat om "kravstore kvinner" i ulike varianter hvor de i større eller mindre grad synser om at kvinner ikke vet sitt eget beste i datingverdenen. Likefullt stopper det alltid opp i den sutreføljetongen - fordi det ikke finnes verktøy til å endre det. Ei heller kan det eksistere, fordi andelen kvinner som ville støttet verktøy som reduserer deres egen frihet er VESENTLIG mindre enn den andelen menn som faktisk støtter oppunder at kvinner skal ha fulle rettigheter til å leve selvstendige liv og ta et fritt partnervalg. Inkludert valget om å ikke ha noen partner i det hele tatt.

Barnløsheten er frivillig i ditt tilfelle, også. Alle kvinner kan velge å få barn om de vil. Så blir det en avveining mot alt det andre - inkludert behov som ikke er kompatible med å ha barn, behov for en bolig over det en har råd til, og liknende. Om det er frivillig eller tvungent kommer vel an på øyet som ser, men i praksis er det bare en avveining. Jeg er ikke uenig i at dyre boliger hindrer noen i å få barn. Men det gjør også karriereønsker, behov for selvrealisering og ymse andre naturlige og forståelige behov mennesker har. Barn er ikke førstepri for ganske mange, men noe en kan åpne for hvis andre behov er dekket først. Som påpekt før: ensomhet kan løses på mange flere måter enn ved å bli sammen med noen, og det er sannsynligvis også enklere måter å gjøre det på enn å gå den veien.

Ja, interessant hvordan du snakker om dem som tar "dårlige valg" (som faktisk ER en mening, og en ubegrunnet sådan) versus noe som understøttes av konkrete fakta f.eks. fra datingapper. Det du beskriver er også det kvinner ser etter i menn. Du må gjerne late som noe annet, men så lenge økonomien/evnen til å forvalte penger ikke blir et direkte handicap, er som regel kvinner fornøyd på det viset. Det ser du også ute i samfunnet - menn med normalinntekt er ofte i forhold, de. Spesielt etter at de er ferdige med å "rase fra seg".

Bare for å ha det nevnt: bilenes konstruksjon ble avklart i en tid da folk oftest hadde mer enn to barn. Det har lite med ungene å gjøre at med moderne komfort, er det typisk plass til to foran og to bak. Om du da ikke går for en syvseter, eller noe sånt - hvilket folk kan (gitt at de har råd). At folk ikke får barn er først og fremst fordi de ikke anser det som viktig nok. Joda, mange vil nok ideelt sett ha 1-3 barn, men i møte med livet, så ofres barnedrømmen før mye av det andre. Grunnene til det kan være så mangt, men f.eks. er det jo lite attraktivt å stifte familie selv om man føler man vokste opp i en dysfunksjonell familie og ikke assosierer familieliv med noe positivt. Eller at man har hatt mødre/bestemødre som har blitt begrenset av tradisjonens rammer og ikke ønsker å være en del av en slik fortelling. Det er mange slike faktorer der ute, og kanskje ligger problemet først og fremst i fortiden og ikke her og nå. Vi lever tross alt bare så lenge, og de beste årene er enda kortere. Jeg sier ikke jeg vet hvordan, men det å finne mye bedre løsninger for hvordan foreldre kan være foreldre uten at det går på bekostning av andre mål i livet mener jeg bør være fokus. Så kan en selvsagt gjøre boligmarkedet blligere å tre inn i. Forøvrig er det jo mange eneboliger med plass til mange barn. Det er bedre å bruke verktøy som er enkle å administere enn å bare prate rundt grøten og si "det er et problem her et sted".

DIn savegame er det den er. Men du later til å tro at kvinner på din egen alder stiller dårligere. Det gjør de ikke. Forøvrig gjør du akkurat det du anklager andre for å gjøre, dersom du faktisk opplever noe interesse. Kravstorhet, fasade og what not. Grunnarbeidet ditt vet du åpenbart lite om. Du kan ikke gjette deg til det. Du kan filtrere vekk de det åpenbart ikke fungerer med, men å tro at to mennesker er samboerkompatible bare fordi du tror du har gjort godt forarbeid er et luftslott av en fantasi.

Korrekt. Men det er en rimelig gruppe å fokusere på, hvor tiltakene er konkrete og innenfor en realistisk sfære. Noen politiske tiltak som gjør at en ensom mann kommer innenfor disse familiestrukturene, spørs det om du finner så mye av.

Vel, dine valg har sendt deg til Thailand i en alder av... 45 eller noe sånt? Du skal ro langt og lenge for å landet at dine valg har vært bedre enn dem som har hatt noen forhold i banken innen de har nådd din alder. Valg handler også om å gjøre seg attraktiv for de kvinnene en vil ha, ikke bare å "velge feil". En dose ydmykhet hadde ikke vært så dumt. Å late som at de som aldri har vært i et forhold har tatt flere gode valg enn de som har hatt langvarige forhold som har tatt slutt, er hinsides all fornuft. Du viser jo forsåvidt at du ikke aner hvordan et forhold fungerer, heller - det er ikke sånn at du med rimelig grad av sikkerhet kan si at du har "valgt rett" før du har fasiten i hånd. En ting er å date noen en liten stund, det er noe HELT annet å faktisk bo med en annen person over tid. Du finner ikke ut av om det fungerer før du har stått i det, og disse "riktige valgene" dine finnes ikke fordi alle valg i en datingkontekst skjer på ufullstendig informasjon. Vi vet ikke nok, men vi tar en sjans vi oppfatter som ganske god.

Mens din egen savegame skal du presse på en eller annen borte i "utlandet", som er halvparten så gammel som deg (eller deromkring).

Jeg sier det du sier. Selvsagt vil en kvinne på 20-25 oppleve mer interesse enn en kvinne på 40. Men kvinnen på 40 vil i omtrent alle tilfeller ha mer å velge i enn disse "menn som er valgt bort". Denne ideen om at kvinner som har passert 40 har lite å velge i kan vi nok legge død. Det er vanskelig å finne rett person, mer enn å finne en person i det hele tatt.

Det finnes ikke noe univers hvor den peker oppover etter fylte 40. Uansett kjønn eller legning.

Det er bare å logge på Tinder e.l. om du vil. K40 har VELDIG mange flere likes enn M40, M30, M20 eller noen andre menn. Joda, "kapital, trygghet og livserfaring" - kjempeviktig også for deg som vil ha noen som er 25 eller noe sånt. Så mye var de ordene dine verdt. De du sikter til er sikkert for gamle. Akkurat som deg selv.

Mener du da at det er noen her inne som blir snakket til som "ligger nede"? Jeg minner også om at sympati gjerne går til de som er sympatiske selv (noe enkelte antifeminister ikke er). For å ta et eksempel: si at Colin er en av disse du mener "ligger nede". Det er vanskelig å ha sympati, når utgangspunktet er å skylde på kvinner og late som at de tar så mange dårlige valg når de uansett hvordan en vrir og vender på det har kommet bedre ut av det enn Colin selv.

Det er ikke noe bevis på at ensomhet og det å være singel er to sider av samme sak, heller. Du må nesten se på selve begrepet "ensomhet". Det er ingen føring i begrepet som sier noe om hvor kontakten med andre kommer fra, den kontakten som gjør en til ikke-ensom. Og det er åpenbart vanskeligere å få seg en kjæreste enn et par gode venner. Å "jobbe med å redusere barnløsheten" blir bare metaprat fordi det ikke sier noe om hvordan en faktisk skal løse det hele. Som de aller fleste av disse diskusjonene. Vi bruker mer tid på å prate rundt situasjonen, enn hvordan det eventuelt skal løses (gitt at en ser på det som et problem). Dessuten er det vanskelig (om ikke umulig) å gjøre noe politisk for å hjelpe de som ikke finner lykken i datingmarkedet. Hva skal en liksom gjøre for å hjelpe Incel-Ola å få purt? Det er litt enklere å se for seg hvordan en politisk kan gjøre det enklere for de som allerede har en partner å få de barna de ønsker seg, men ikke finner rom til. Hvis problemet bare er behov for selvrealisering, får en ikke gjort stort politisk - men mye av dette handler om penger (f.eks. boligpriser, permisjonsordninger og pensjon). Der har vi en god del virkemidler som vil hjelpe for noen. Kanskje vi kunne sett for oss å kutte i studielånene til de som har dette og senere får barn. Skjønt, jeg prøver se for meg SoMe-postene om "ulikhet" og "nå skal de fattige sponse de rike" fra SV og Rødt haha.

Fruktbarheten gjør det den vil. Vi har ikke direkte kontroll over den.

At en kvinne på 40 har litt mindre utvalg enn da hun var 20 er en ting, men det er fortsatt et mye bedre utvalg enn det de som aldri blir "vurdert" opplever - uansett alder. Og det er ikke sånn at de blir noe mer poppis når håret svinner og rynkene kommer, heller. Hvis menn vil ha familie, må de nesten ta de riktige valgene når de er yngre og damer i fruktbar alder ser på dem som aktuelle partnere, da. Nytter ikke komme rekende når menn har blitt 40 og klage på at de aldri fikk sjansen. Handlinger har konsekvenser, også de handlingene en kunne gjort og aldri gjorde. Som å komme seg i form. Som å lese litt flere bøker. Som å bruke litt mer tid på å se velstelt ut ute i det offentlige rom. Som å lytte til kvinner og ikke innbille seg at en har makten til å overstyre deres ønsker og behov i en partner. De færreste kvinner ønsker å være et toastjern for mannen sin, eller senke sine ambisjoner på jobbmarkedet for at kjæresten skal føle seg "mandig" som hovedforsørger.

Men ensomhet handler jo ikke i særlig grad om det å være i et forhold eller om barnløshet, men om mangel på f.eks. nære vennskap. Det er jo tross alt et mer naturlig sted å begynne enn å sikte så høyt som det å gå inn i et forhold faktisk er. Å snakke om å finne løsninger er fint og flott, men det blir jo bare metaprat og antifeministsvada her inne. Og snakk om "datingmakt" - som om de som faktisk har slik "makt" bryr seg om hva de som ikke har slik "makt" måtte synse og mene om det hele.