knopflerbruce

Når det gjelder generelle kommentarer om barn, er det faktisk berettiget. De som har slekt med barn, kan ikke unngå å oppdage hvor mye tid og oppmerksomhet som går med. Vi hadde besøk i vår familie av noen med et spedbarn og en treåring, og 24/7 var det enten prat om barna, eller at barna sto på stuegulvet og skulle ha oppmerksomhet fra en eller annen (typisk mamma eller pappa). For å si det sånn: jeg har ikke mer lyst på barn når jeg ser hvordan det i praksis påvirker livet 24/7. En god løsning på dette frukbarhets"problemet", vil være å løse dette med at ungene tar så mye plass i folks liv. At mange ikke hverken liker alt ansvaret, eller vil sette livet på vent i mange år, skjønner jeg godt.

Et singelfradrag hadde vært fint å få på plass, nettopp av de grunnene som artikkelforfatterne hos NRK nevner. Syns det var en fin artikkel som belyser et viktig problem i dagens samfunn. Single trenger faktisk pengene sine selv, mer enn noen annen gruppe i samfunnet i dag. I tillegg er det jo vanskeligere å se for seg å starte en familie hvis en må bli langt oppi 30-årene før en, som singel, har klart å spare opp penger til bolig. Det er jo ikke sånn at folk trer inn i forhold av økonomiske grunner, og langt mindre får barn sammen. Det er en sær og spesiell holdning at man tror at det å hjelpe single med å leve greit, skulle fungere som insentiver for å forbli single.

Normalt sett må du reklamere via opprinnelig ordre, og referer gjerne til RMA-nummer e.l. som ga det nye 3090-et. Eneste 3090 jeg har hatt med daufan er zotac, men der har det og vært en del - og en Gigabyte 3080ti har en vifte som skrangler, men den er ikke dau (ennå)

Mon tro når neste generasjon kommer og hva slags PPD en vil se da. Husker jo fortsatt da GTX 1070 ga OMG-fakter av 500000 PPD eller hva det var, Eller da Bigadv var en ting, og 100k på CPUer i svindyre rigger var et fenomen.

Det kommer jo helt an på hva folk foretrekker. Noen elsker å småprate med folk de ikke kjenner, og andre vil gjerne ha noe konkret de kan gripe fatt i fremfor å kjøre alle "standardspørsmålene" man ikke føler gir så mye utbytte. Det er jo også slik at det er lettere å gå ut for å prate med noen man allerede har et godt inntrykk av, fordi man vet en del om personen. Hva i huleste er egentlig "spennende" med å potensielt kaste bort en ettermiddag på noen man ikke klaffer med? Spenning er jo heller knyttet opp mot potensialet for en virkelig interessant prat med noen man føler man har lyst til å prate med om et eller annet.

Har sikkert rantet om dette før, men hva i helvete er det med dem som tror de er kryptoanalytikere bare fordi de kan plukke to punkter i en prisgraf og trekke en rett linje som de ekstrapolerer og spår ut fra? De bommer jo totalt hver gang.

1 mill vs 300k er en liten forskjell sammenliknet med norsk inntekt vs hva nå enn disse damene tjener i hjemlandet. Jeg later ikke som noe. Hvorfor denne underkuede "late som alle er imot meg" offermentaliteten?

Er dette NM i stråmenn? Jeg har da ikke sagt noe om hvilken kultur som er best. Hvorfor trekke det frem i det hele tatt? Ja, det er jo åpenbart slik at fattige kulturer verdsetter penger mer enn det meste annet. Slik det ikke er, hverken i USA eller her. Så ha det fint sammen, da! Men hva så? Dette er et overordnet argument, det er INGEN(!!!) som sier at ikke det finnes en håndfull hvor det er noe ekte. Kanskje er dere en av de få. Men hvorfor late som regelen er at det å forsørge familien ikke veier vel så tungt, i det store og hele om en ser på denne "hentebrud"-ordningen overordnet? Dette blir som å dra en sånn "MIN MORS SVIGERINNE ER GIFT MED EN MANN SOM ER 35cm LAVERE ENN SEG SELV OG DERFOR ER DET SÅNN FOR ALLE!!!". At dere enkeltindivider er butthurt over at noen påpeker systemkonsekvenser får være deres sak. Til syvende og sist er det dere som må leve med dette, når dere ikke vil se grunnen til skepsisen (som dere anerkjenner eksisterer?)

For starters: det er ingen rasjonell grunn til at norske kvinner skulle være så veldig opptatt av mannens inntekt, utover at det kan være praktisk om man er ca i samme ballpark - derimot er det mange rasjonelle, ikke-romantiske grunner til at noens inntekt blir viktig om en selv mangler penger til livsnødvendigheter for seg selv eller sin familie. Ref. dette med å sende penger hjem, noe man ikke gjør hvis familien driter penger. For 965 gang eller noe sånt: har du/dere virkelig INGENTING annet enn en fet lommebok som salgsargument overfor disse kvinnene? Det er jo faktisk dette du skriver - at hvis du ikke kan bruke lommeboken din som brekkstang, er du verdiløs. Å hente dame i utlandet er ikke poenget, men å hente fattige damer. Jeg vet du leser dette, og at du har teflon på hjernen samtidig - og vil fortsette å komme med det samme oppgulpet om "å, du nekter meg å finne meg lykken i utlandet" om senest et par sider i denne tråden. Selv om mekansimen er forklart til det kjedsommelige. Er du skadd mentalt av at kvinner har ONSet med noen som ikke er deg? Haha. Jeg må spørre, for det er jo det du impliserer. Det er ikke noe rart i at folk når og da vokser fra hverandre. At alle ekteskap skal vare livet ut er naturstridig. Fint for dem det gjelder, men det er naturlig at man skiller lag, også. At det er mange kvinner som har "ONSet seg frem" samtidig som de er ulykkelige, er blank løgn - uavhengig av hvilket forum du sikter til. Å date folk som det viser seg ikke vil ha noe forhold er ikke ONS-ing fra synsvinkelen til den som vil at det skal bli noe mer, selv om det ender med at man ligger med hverandre bare én gang. Det er lite trolig at disse kvinnene du tror du refererer til er interessert i bitre folk som "har gitt opp". Det er ikke sånn supertiltrekkende mot kvinner å drive et korstog mot dem, for å si det pent.

Har ikke kalt noen tapere. Du legger ord i munnen min. Hva med å enten bli her og møte de preferansene som kvinnene her ber om? It's not a whole lot. Eller å velge noen fra et I-land hvis de først skal ut av landet for å skaffe seg brud? Du snakker som om det er de to alternativene du lister opp man har å velge mellom. Herre fred!

Og alle artiklene som er skrevet AV KVINNER (og ikke mansplainende menn som skal fortelle kvinner at de må slutte å følge sine preferanser) har samme vinkling: "jeg har det fint som singel - men det er plass til en mann som faktisk tilfører livet mitt noe positivt". I motsetning til disse mennene som "blir valgt bort" og plutselig har det så grusomt fordi de ikke får tømt seg i noen, og ikke skjønner hvordan de skal være mann i 2024.

Det er en grunn til at det er "vi" som sender penger til familien i Thailand, og ikke motsatt. Bruker hverken hersketeknikker eller kaller menn tapere. Du får lære deg å lese norsk før du skal leke butthurt og anklage folk for det ene og det andre. Igjen: stor forskjell på å dra folk ut av fattigdom og det å date noen som står på egne ben og ikke f.eks. trenger mre penger for å forsørge storfamilien. Har du tungt for dette, etter snart 100 sider hvor poenget er gjentatt til det kjedsommelige? Det handler om skjeve maktforhold. Hvis du sliter med å skjønne hvordan det oppstår, og at en "riking" som finner seg en med en nokså normal inntekt som vil klare seg helt utmerket ved en skilsmisse ikke er det samme som når en Thai-dame (eller kanskje noen fra Filippinene, de er vel poppis i dette markedet, også) skiller seg og mister muligheten til å sende ektemannens penger hjem.

For min del kan du gjøre hva du vil, men du har ikke noen måte for å kreve at samfunnet ikke snakker om problematikken. Dette er jo en overordnet debatt, og argumentene er akkurat like gyldige uavhengig av om det i akkurat ditt tilfelle "tilfeldigvis er slik at begge elsker hverandre uavhengig av økonomi". I min verden, ville det ringt ørten varsellamper om jeg skulle date noen som var i en livssituasjon hvor det er naturlig å tenke at hun trenger noe materielt fra meg og derfor kan tenkes å vekte det inn i avgjørelsen. Big no-no.

Hallo, hallo - saker med skjeve maktforhold mellom en norsk mann og en norsk kvinne er det da nok av fra før. Men det er noe annet enn en situasjon hvor Frøken Lektor finner seg Herr Siviløkonom. Begge de to har "nok" penger til å klare seg selv, og tjener vesentlig mindre på det ekstra økonomiske handlingsrommet av å være to sammen enn det en Thai-dame fra fattige går tjener på å finne en vestlig mann med penger til overs. Det er ingen som mobber, vi bare påpeker realiteten du får når relativt velstående vestlige "dater" folk som er desperate etter penger. Du må gjerne føle deg forulempet, men det har du INGEN grunn til her. Det eneste "vi" kritikere ber om, er at man finner seg noen som er på roughly samme økonomiske nivå så en slipper dette maktskjevhetsproblemet.

Haha. Det er kun menn som klandrer kvinner for at de er single, og det finnes ingen kvinner som klandrer menn for det samme. Kvinner tilpasser seg hvis de forblir single, menn sutrer og blir bitre.

Ja, hvis du skal langt ut på landsbygda og hente noen som ikke engang snakker et felles språk med deg, er sikkert de aller fleste fattige - men hvis vi nå er litt edruelige og setter som et minimumskrav at man må kunne kommunisere på et felles språk på en adekvat måte, er andelen som er vesentlig fattigere enn oss ganske liten. Og, jeg mener jo da ikke f.eks. en typisk tysker, italiener e.l. De har mindre enn oss, men de er ikke fattige og desperate etter penger. Hvis du vil ha "haters gonna hate"-holdningen, værsågod. Men ikke lat som at du føler deg diskriminert eller sett ned på, du har gått inn i dette med åpne øyne. Retten til å "elske hvem de vil" er jo i behold, men ifbm Pride handler det om en toveissituasjon, ikke hvor (relativt) rik vestlig mann elsker Thai-dame, og Thai-dame er sånn passelig entusiastisk, men gjør det for familiens skyld i håp om at hun blir behandlet bra i prosessen.

Det er bare påfallende hvordan man da ofte "tilfeldigvis" havner i fattige land, hvor man nettopp kan mistenke at det er økonomiske grunner til at noen ønsker å gifte seg ut av landet. Det greieste for å unngå spekulasjonen er vel å heller velge land som økonomisk er bra stilt sammenliknet med Norge. You do you. Men jeg skjønner at folk er skeptiske, og det tror jeg også dere gjør hvis dere ser situasjonen fra utsiden. Det er jo påfallende at folk som leter etter kjærligheten "i utlandet" ikke finner den i et rikt, europeisk land, men at det er denne trenden med å søke i fattige land.

Problemet er jo at når alle tror de vet noe, er det allerede priset inn. Når alle tror de er smarte, er egentlig ingen det Spørsmålet nå er jo hvor mye en skal gamble. Det er en viss forskjell mellom å spille med middels store penger som er sure å miste, men ikke snur opp-ned på livet, og å vurdere hvor grådig en skal være før en selger og kjøper den boligen en har drømt om i 10 år.

Du har jo denne Tyrkeren og hun AnneMa. Det er vel INGEN som faktisk tror noe på at det der er kjærlighet? Og, tilsvarende er det vanskelig å kjøpe det at kvinner i Thailand plutselig faller som fluer bare nordmenn prater med dem et par ukers tid.

Tråden omhandler jo den mannlige varianten av dette

I ditt tilfelle er det vel vanskeligere å IKKE dømme deg, slik du skriver. Du legger hodet rett på giljotinen. I et sunt forhold ber man hverandre om tjenester når det er behov for det, det er ikke en part som ber om ting og den andre "er lydig" og gjør som hen blir fortalt. Hvem vil ha krangling, syting eller konflikt? Det følger ikke fra det å avvike fra slike ordninger som det du har. Tvert imot er det nettopp sånne "kvinnfolkarbeid"-tanker som skaper konflikt, fremfor at man er flere som kan ta samme oppgave og løser arbeid i hjemmet dynamisk. Kvinner driter da i status. Det er en manosfæremyte. Det kvinner vil ha er en god, personlig match - ikke "status". Men, en ambisiøs kvinne som har lest bøker må jo nødvendigvis sikte litt opp fra gjørma for å faktisk finne en slik match. Ressurser er også en myte. Det er sikkert et pluss, men det gjelder begge kjønn, og det er sjeldent en dealbreaker om man mangler det. Derimot er det ofte slik at det å være en god match for en kvinne som vil noe i arbeidslivet tilsier at mannen har noen ressurser. Det er dog ikke slik at pengene er poenget. Døren står sikkert åpen i teorien, men du har selv puttet henne i en posisjon hvor hun har vesentlig mer å tape enn en innfødt, norsk kvinne ville hatt i en ellers sammenliknbar situasjon.

Tja, hvor "oppriktig glad i henne" kan du egentlig være når det at hun ikke ber deg om å gjøre husarbeid(!) er noe du velger å trekke frem? Det er vel akkurat den kritikken som fremmes over disse 90 sidene du viser frem, noen som skal ha noen å "herse med". Hun skal ikke be deg om noe, og du skal be henne om ting - og hun skal adlyde. For, "mannen er sjefen". Som du selv sier. Slik du argumenterer blir hun også værende fordi hun ikke har noe annet valg, siden hun ikke lærer norsk (mon tro om hun blir nektet dette?) En normalt oppegående og empatisk mann ville nok hjulpet henne med dette så hun kan kommunisere med folk i landet hun bor i på en god måte, og ikke minst skaffe seg de lokale venninnene du ikke vil hun skal ha. Det er mange måter å utfylle hverandre på, og dette er ikke en av de gode måtene - her har du bare skaffet deg en undersått du skal ligge med, som du klamrer deg fast til så lenge det holder.

Du glemmer at kvinner faktisk kan ordne seg barn NESTEN helt på egen hånd. Hun kan betale en slant (gratis er det ikke, men det er oppnåelig økonomisk) og dra til en spermbank, hvis det er avkom hun vil ha. Mange har dette som backupplan hvis de ikke får kloa i en mann de passer sammen med. Så er det jo også slik at mange menn gjerne vil ha en dame som faktisk har barn, nettopp fordi de da selv kanskje slipper å deale med det. Du overvurderer også veldig hvor ulykkelige kvinner er over egen singeltilværelse. Omtrent alle single kvinner som har fått leserbrev på trykk, vurderer det å gå inn i forholdet ut fra at de faktisk har det veldig fint som singel og at en mann som skal inn der, faktisk må bidra netto positivt til et allerede bra liv. Det skal litt til, og å ha en mannebaby er ikke på den menyen. Altså forventer man noe mer enn at folk slenger seg i sofaen når de kommer hjem fra jobb og kaller all kommunikasjon for "mas", etc. For disse mennene som deltar, er det annerledes. Der er man ulykkelig som (evig) singel, og lager et spetakkel rundt det. F.eks. disse mennene som er så "usikre" på mannsrollen (Eksempel: https://www.facebook.com/tonsbergsblad/posts/pfbid0352tGXZ6zCfvoxag5NaZacGoVa46TFzZvrVRbKUmko7X1e4djegyboVyfjoADeJVyl ) - og man kan jo lure på hva det er man er så usikker på, er det liksom mangel på snevre rammer som er problemet - altså at valgfriheten skaper trøbbel? De færreste velger fasade, det viktigste er at man er kompatible som personer. Noe av det handler selvsagt også om utseendet, men ikke mer enn at de fleste klarer å kvalifisere på det feltet hvis de går inn for det. For eksempel ved å holde seg i god form, kle seg fornuftig og så videre. Det er ingen (bokstavelig talt) som kritiserer denne hentebrud-mentaliteten som føler seg forbigått av disse mennene, det man er bekymret over er maktforhold og om den som hentes gjør det av andre hensyn enn kjærlighet siden de damene (eventuelt mennene) alltid kommer fra økonomisk svakere stilte familier. Hadde ikke økonomi vært hovedgrunnen i mange tilfeller, ville folk hentet dem som er mangemillionærer og overhodet ikke trenger pengene til nordmannen. Men, det skjer jo aldri, det hentes fattigfolk som trenger at en sender penger hjem til familien. Du er jo ellers innom problemet NOEN menn opplever, uten å vite det selv: det er flere konservative menn enn det er konservative kvinner, spesielt i vår del av verden, og da er man jo ikke en god match for hverandre. Du kan gjenta tullballet om "fasade" så mye du vil, sant blir det ikke. Det handler om hvem som faktisk fungerer sammen over tid, har felles verdier og så videre. Så får de konservative med sine "interessante" ideer om hvordan kjønnene er slåss om et lite antall kvinner hvis de insisterer på å ha verdisynet de har. Men ingen kan forvente at kvinner skal løpe i fanget på menn som krever en rolle mange kvinner helst vil ta del i selv (som breadwinner og beslutningstager).

Alle menn får også NOEN likes. (i alle fall om de ikke lager profilen i pillerus, men akkurat det gjelder også kvinner) "Eller gir bort hundre likes for hver like man får tilbake" - ja, da burde man vel kanskje heller sveipe på dem man faktisk liker og som skiller seg ut som en med noe til felles, da, og ikke sveipe på ALLE profilene. Det er ikke sånn at det er vanskelig å sveipe vekk folk som ikke er mer enn middels gode matcher. Hvis kvinner har flere hundre likes, hvordan i huleste skal de da klare å møte de fleste? Eventuelt prate med alle disse som vil matche med dem? Regnestykket går ikke opp. Problemet, for kvinner, er at menn sveiper på dem også når det er åpenbart at det ikke er noen grunn til at man passer sammen. Og, når innboksen fylles med støy, blir det også færre kvinner på Tinder totalt sett fordi appens funksjon svinner hen når man aldri vet om en "like" betyr "jeg tror vi passer sammen", "jeg trenger non å pule i kveld, assa", eller "jeg har sett profilen din, hvis du gir meg en like skal jeg faktisk vurdere deg". Evnen din til å resonnere er ikke allverden. Jeg har ikke sagt at menn og kvinner får like mange sveiper på seg, bare at man som mann får en håndfull (gitt at man har lagt litt innsats ned i profilen sin). Kvinner kan godt få mange hundre for alt jeg vet (hvor 90% bare er tull og uønsket "oppmerksomhet"), mens normale menn kanskje sitter der med 10-20. Er det et problem? I praksis er jo situasjonen at menn som sveiper som idioter forventer at kvinner sveiper som idioter, og samtidig glemmer at kjønnsfordelingen i appene er som den er.

Et slags apropos: https://www.dagbladet.no/kjendis/fridde-etter-14-minutter/81692714