All aktivitet

Når volumet går ned så blir driftskostnadene for høye pr enhet ja. Da må man sette opp prisen pr enhet, og volumet går ytterligere ned. Blir uforholdsmessig dyrt å betale papirfabrikken, papirfabrikksjåføren, trykkeriet, trykkeren, distribusjonssjåføren, kioskpersonen, husleia, strømmen, retur sjåføren og søppelforbrenningsanlegget For noe som er totalt unødvendig å ha i fysisk form

Norsk utviklar vil gjenskape globalt fenomen Simon (34) håpar å matche Flappy Bird med sitt nye arkadespel til mobil. Les hele saken på Gamer.no»

Mulig dette stemmer i bekledning og leker. Men når vi kommer til arbeidsliv som tradisjonelt har vært "menns domene", hvor holdningen spesielt blant konservative er at "kvinnen hører til i hjemmet " så har nok kvinnene i artikkelen og begrunnelsen undersøkelser / forskning de legger til grunn, veldig rett.

Kvinner har vel i større grad opponert mot de tradisjonelle kjønnsrollene, og kanskje oppnådd større utrykksrom enn menn?

Skal si det var forskjell på VG og Dagbladet her: https://www.dagbladet.no/meninger/dyster-kursendring/83972562

"Den skjulte verdenskrigen" klanger godt. Verdenssamholdet har regelrett sprukket på grunn av Putin og Trump, som slo til akkurat i det den vestlige opinionen saboterte seg selv. Krig har ikke brutt ut fordi Trump stadig holde tilbake mens Maduro vente ut utviklingen.

Jeg har aldri opplevd å bli tvunget til å sjekke inn håndbagasje. Har flydd mest med Norwegian som jo er et lavprisselskap. Støtter i midlertidig en standardkompensasjon for passasjerer som blir tvunget til dette. Det hadde tvunget verstingene til å gjøre tiltak for å bedre situasjonen. Jeg tipper den største faktoren i dette er pris og at passasjerer tar med seg håndbagasje for å slippe å betale et dyrt beløp for innsjekket bagasje. Ryanair er et eksempel der. Du kan få en flybillett for noen hundrelapper med håndbagasje, men om du skal ha innsjekket bagasje kan totalprisen for reisen bli tredoblet.

Ja, det er et interessant poeng jeg ikke har tenkt på. Jeg har også en intuisjon om at det er lettere for jenter å komme ut av skapet enn gutter.

Harald Eia jämförde väl länder som India och Norge når han kom med paradoxen at de med mest frihet velger mer traditionella yrken har jag för mig.

Min tanke er at vi er nødt til å være med en militærallianse fordi vi er sjanseløse alene, hvis f.eks. Russland bestemmer seg for å invadere. Hvorfor stemmer ikke det samme økonomisk? Som jeg nettopp nevnte, tror du virkelig Norge alene ikke vil bli overkjørt av stormaktene? Tror du virkelig lille Norge har sterke kort i forhandlinger?

Ok, så du mener altså at Norge alene ikke vil klare å stå imot stormaktene militært. Men du tenker vi uten problemer vil klare å stå imot dem økonomisk? At vi alene har noe makt i forhandlinger med stormaktene? EU er demokratisk.

Det der er nog ett område der jenter er mye friere än gutter. En guttejente som vil gå i jeans och inte sminke sig passar bra mye bättre in än en en gutt som vill gå i kjole og sminke sig. Tror det er samma sak med leker och sånt också. Vilket er intressant eftersom teorien i länken er at det er kvinner som påverkas av samfunnet så att de ikke väljer rätt.

Tja, Trump-supportere pleier som regel å bortforklare eller forsvare Russlands invasjon av Ukraina. Motstanderne ser ut til å både være mot Russlands invasjon av Ukraina, og USAs aggresjon mot Venezuela. Det som kjennetegner MAGA er tross alt ekstrem løgnaktighet og dobbeltmoral.

Altså problemet med å ta utgangspunkt i Peterson er at han bare kirseberplukker biter av forskning han kan bruke for å perpetuere denne kjønns-essensialismen han propaganderer. Det første man må ignorere for å støtte Petersons påstand er at skandinavia har flere kvinner i høyere statlige stillinger, som politikere, dommere, politi, osv. enn fks. USA hvor de ikke har iverksatt tiltak i samme skala. Altså et eksempel som viser til at større likestilling gir kvinner større tilgang og representasjon i stillinger de i mindre grad besitter i land som fokuserer mindre på likestilling. Og så må man late som likestillingstiltak vil påvirke kulturen i en slik grad at man kan avvise sosiale forhold og kultur i en slik grad at gamle kjønnsroller knyttet til arbeid ikke fremdeles preger folks valg. En person som har vokst opp med holdninger og eksempler som går på at bare kvinner jobber i barnehage, vil kunne oppleve misnøye ved å jobbe i barnehage som mann, selv om det ikke er noe systemisk hinder i at han kan gjøre det. Peterson bruker dette eksempelet for å illustrere fortreffeligheten av gårsdagens status quo, altså konservativisme, grunnen til at kvinner og menn har ulike muligheter er naturgitt, og ikke konstruert, noe disse studiene han viser til liksom skal illustrere, kvinner velger likevel tradisjonelt i samfunn som gir i større grad muliggjør et fritt valg, og dette skal peke på at likestillingstiltak er overflødige systemet er som det er på grunn av menneskenes iboende kvaliteter, de fattige er fattige, de rike er rike, og alle finner seg sin naturlige plass i guds naturlige hierarki. Men det er jo egentlig helt irrelevant, dersom kvinner ønsker søker seg til yrker tradisjonelt okkupert av kvinner (hva som tradisjonelt er yrker okkupert av kvinner varierer også stort globalt, som ikke burde være tilfellet dersom Petersons postuleringer skulle stemme), og det er helt greit, poenget er frihet til å velge, ikke at utfallet må bli på en gitt måte. Hva nå enn det skyldes at folk i Skandinavia likevel velger seg yrker langs en tradisjonelt kjønnet akse, bør jo ikke presenteres som et hinder for at de som ønsker seg et mer tradisjonelt utypisk yrke for sitt kjønn ikke skal ha samme anledning til det, som kjønnet som tradisjonelt er representert i et slikt yrke.

Jeg kan forstå at det finnes skepsis til de foreslåtte endringene. I hovedsak to kategorier skepsis: Den første skepsisen er at man ber om at beskyttelsen av individenes menneskerettigheter skal rulles tilbake. Hensikten er at samfunn skal bli bedre. Dette er er jo delvis på plass allerede (når noen settes i fengsel, nyter de ikke lenger godt av alle menneskerettigheter - i Norden mister man i første rekke frihet), men man ønsker nå å kunne utvise ikke-statsborgere til land der rett til helse og rett til human behandling i fengsel ikke kan garanteres, og der utvisningen medfører at familier brytes opp. Personlig støtter jeg forslaget, jeg synes at det er rett og rimelig at et hvilket som helst land har rett til å utvise hvilken som helst en utlending som har blitt funnet skyldig i å ha begått alvorlige forbrytelser i landet. Dette er ikke uansett ikke helt uproblematisk, og man bør i hvert fall være årvåken på en "slippery slope"-utvikling med større og større erodering av individenes menneskerettigheter. Den andre skepsisen er mer EU-sentrert, og har med at forslaget går på tvers av overordnet ønske om økt integrasjon av landene i Europa. Et av poengene i forslaget er å la nasjonalstatene selv avgjøre slike spørsmål uten innblanding fra overnasjonale europiske domstoler. Det kan betraktes som det motsatte av hva mange i EU ønsker - en sterkere og sterkere integrasjon av statene, ikke økt autonomi. Derfor er jeg ikke sikker på hvordan det vil gå med forslaget videre "i systemet".

Det de kommer med er ju bara en teori. En teori som vi har hört många gånger och som er veldig vansklig/omöjlig at bevisa. Premisen er at kvinner og menn er lika och er lika intresserade av allt. Når de då velger forskjellig utdaning etc så må det bero på noe annat, samfunnet eller diskriminering for eksempel. Klart att det finns lite forskjelliga förväntning och behandling baserat på kön men jag tror at den delen er rimelig liten i ett land som Norge där alla faktiskt kan och får göra vad de vill oberoende av kön. Tror vi kommer ha den här diskussionen tills jorden går under eftersom det aldrig kommer bli helt jämställt på grund av att könen ikke er helt lika. (Sen er det som vanligt intressant hur det enligt feminismen ikke finns noen forskjeller mellan könen som kan påverka for eksempel valg av utdanning och modern könnsteori der könn er det viktigast av allt och köns stereotyper er det dominerande)

Høres ut som en dårlig ide, manglende redundans, dårligere konkurranse, dårligere produkt.

Kjære tid for en tråd. Dette er tendenser til høyreekstremister som møter naive venstre til debatt. Det jeg er oppriktig bekymret for er at utviklingen fortsetter, og vi får et stort og farlig flertall på ekstremt høyre som virkelig vil kunne føre med seg noen alvorlige forbrytelser på nasjonalt nivå. Og her har venstre et ansvar, for det er naiv politikk over mange år som vil føre til en slik eventualitet. Høyre har selvfølgelig et ansvar for å moderere seg og ikke la det gå så langt. Men folk flest er som sauer. En farlig leder er gjerne alt som skal til for å starte det hele som vi har sett flere ganger i historien. I motsetning til flere andre her mener jeg i midlertid ikke at Donald Trump er en farlig leder. Han er akkurat det verden hadde et behov for.

Det har vist seg at digital lesestoff har seriøse følger, spesielt for barn, slik at det nå er en bevegelse for å returnere til fysisk lesestoff for skoleutdanning - og verifiseringsbehov har mangedoblet seg, slik at det ikke lenge er en toleranse for uverifiserte lesestoff på det digitale feltet - eksperter på ulike emner som temaer har innsett dette, digital lesestoff sperres med betalings- og medlem mur mens fysiske lesestoff trykkes som spesialpublikasjoner. Og det er akkurat der det vil treffe meget kraftig. For Narvesen-konseptet er basert på tilgjengelighet på lesestoff som ikke finnes annetsteds, dvs. spesialpublikasjoner om bestemte emner som ikke finnes i dagligvarebutikk, pga. begrenset omsetning, høyere stykkpris og lav kundetrykk i enhver. Pornografi hadde forresten aldri vært annet enn en begrenset nisje gjennom hele historien pga. sensurpraksis og tilgang på internett, da det som defineres som pornografi egentlig var mer snakk om emner omkring seksualitet, manneblader (bare Vi menn er tilbake, helt rensket for alt omkring sex og seksualitet) og pornografiske skjønnlitteratur i tekstform. Som, jeg kunne se her, er vanskelig for yngre å lese seg gjennom. Narvesens renomme er basert på konseptet bak bladkiosken med verifiserte og spesialisert lesestoff. De fleste kioskene som ligges ned som med disse T-banerelaterte kioskene er egentlig av ny dato (35 år) som serveringskiosker med hovedfokus på servering av mat og drikke som impulskjøp for reisende og tilfeldige - som taper mot dagligvarebutikker omkring omsetning med to unntak; varmmatservering og tipping. Men under et par dusin kiosker som skal ligges ned, er offentlige kioskbutikker med sentral betydning og dermed tjener som møtested og spesialbutikk i sin kraft som bladkiosk. Ved å studere kartet bli det klart at nedleggingsplanen ikke er logisk; hvorfor bli Narvesen stående i Gjøvik - både offentlig kiosk og avgrensede kiosk - mens Hamar mister alle offentlige kiosker? Dette kan åpne for politisk inngrep så snart konsekvensene av dette viser seg. Dessuten hadde Narvesen blitt svært kraftig utvidet i 1987-2010, det er 370 kiosker i Norge mens det bare er 300 Pressbyrån kiosker i den mye større Sverige, utvideringen hadde hendt omkring en dreining til serveringskioskkonseptet og åpning av avgrensede kiosk ment for bestemte kundegrupper mens tradisjonelle kiosker flyttes ut av deres lokaler inn i kjøpesentre, spesielt i 1995-2015. Mange hadde deres egne lokaler sentralt i bysentre akkurat som med Pressbyrån i Sverige. Så ved å angripe Narvesen-kiosker i kjøpesentre angripe Reitan i virkeligheten selve konseptet bak Narvesen. I Sverige går det egentlig bra for Pressbyrån som også eies av Reitan, det skyldes ikke at det er større kundetrykk eller mer omsetning, selv om det er latt merke til færre bladtitler også der, men fordi det er mye større offentlig inngrep enn det som er sett i Norge. Dvs. de svenske kioskene nyter større offentlig støtte med et meget bredt tilbud, kommuner kan overta kiosklokaler ved behov for eksempel og dermed unngå nedleggelse. Det svenske ordet "samhällsansvar" tars i størst alvor omkring de offentlige kioskene. Så hvorfor går det dårligere i Norge? Narvesen var nemlig i ferd med å snu den uheldige utviklingen da kunngjørelsen om å ligge ned kjøpesentre-relative kiosker kom som et stort sjokk i oktober 2025. Da må vi ser på forskjellene på det økonomiske feltet mellom Sverige og Norge. Det er latt merke til lavere omsetningsutgifter for publikasjoner i både bøker, blad og avis i de svenske butikkene. " - Endrede handlemønstre, digitalisering av lesestoff, samt utfasing av spill og tjenester ligger bak beslutningen om å slanke Narvesen-kjeden - " Slankekur for Narvesen: – Har mistet mye av sin relevans, sier Anna-Maria Carnemark | Finansavisen Pressbyrån hadde konkurrert med selveste ICA om prisen "Market Awards" i året 2025. Så jeg tror ikke på "endrede handlemønstre", serveringskiosken hadde dessuten blitt for stor i mange Narvesen-kiosker, ved å etterape 7 Eleven-konseptet som går utelukkende på servering av mat, drikke og søtsaker. Dette var i virkeligheten ikke overlevelsesdyktig i møte med billigvaretilbud - spesielt i tid med dårlig økonomisk råd. Da har man ikke tid eller råd for impulskjøp, som dessuten er også aldersbestemt; det blir færre barn og yngre mens det bli flere og flere eldre, som helt tilfeldig kjøpe mat i tillegg til spill og bladkjøp. 7 Eleven vinner på dette i kontrast til Narvesen. Digitalisering av lesestoff føles mer om en unnskyldning fremfor en forklaring; faste kioskkunder hadde i de siste fem årene latt merke til en voldsom prisstigning på utenlandske lesestoff som noen ganger er det doble av det som kjøpes i Sverige og på norskproduserte spesialblader som nå nærmere seg 200 kr-grensen, og et par har allerede krysset denne grensen. Det er bokpris for bladhefter. Mange som i tillegg kjøpt gjennom internett, hadde i de siste ti årene opplevd en voldsom vekst i fraktutgiftene - som selvsagt også ramme butikkjeder som bringe inn blader som skulle selges. I 2015 var fraktutgiften bare halvparten av den som finnes i dag. Det bli større økonomisk risiko fordi mye ikke selges og må returneres. Flere norske forlag har nemlig lagt ned eller kuttet helt inntil beinet. Utfasing av spill og tjenester rammer utkantskiosker hvor fortjenesten fra servering og bladsalg ikke kunne rettferdiggjøre driften, som opprettholdes gjennom tjenester knyttet til spill og annet, som folk kom til, av og til i sosial formål. Flere kiosker som flyttes inn i kjøpesentre, forbli utkantskiosker, spesielt i små byer og forsteder. Disse var de første som ble lagt ned i 2024-25 da Reitan begynte å reorganisere kioskvirksomheten. Narvesen, 7-eleven | Her er Narvesen og 7-Eleven helt borte Forsvant i 2025 Ifølge Reitan er følgende kiosker avviklet så langt i år: Narvesen Skillebekk Narvesen M44 Bryne Narvesen Molde Sykehus Narvesen Oslo City Narvesen Trekanten 7-Eleven Drammensveien 7-Eleven Saga Narvesen Stjørdal Narvesen Storo-senteret Narvesen Aker Brygge Narvesen Tuven Senter Vi ser tydelig at den "ekte" Narvesen ligges ned ved å bruke unnskyldninger som mange kjøper, knyttet til den nasjonaløkonomiske tilstanden i Norge, de offentlige kioskene fjernes til fordel for 7 Eleven-baserte serveringskiosker og avgrensede kiosker - slik at bladkiosken vil forsvinne, reduseres til et absolutt minimum - mer enn i Sverige. Nyhet, Narvesen | Narvesen i Halden legges ned – Det er ikke lønnsomt å drive kiosk. «Ingen» kjøper blader og papiraviser lenger, og Norsk Tipping har også blitt mer og mer onlinebasert. Jeg tjener ikke penger, Narvesen tjener ikke penger. Alt går til driftskostnader. Den egentlige skurken bak nedleggelsen av Narvesen ligger ikke i kundegrunnlaget, men i driftskostnadene. Papiravis er blitt svært dyrt. Likedan blader. Dette skyldes produksjonsutgiftene og fraktutgiftene som hadde eksplodert i været. Internett i samligning er blitt for billig og lett tilgjengelig. Samtidig har utleiekostnadene - spesielt i kjøpesentre - bare gått oppover sammen med tjenester nødvendig for servering av varmmat og ferdigmat som bakeri.

Vel ja, jeg tenker at om jeg er interessert i noen, er det min oppgave - og min oppgave alene - å være en person som gjør den personen interessert. I den grad jeg ikke lykkes, er det meg det står på og ingen andre. Så ser jeg løsninger og muligheter, ikke hindre og problemer. Har du en god plan og litt kreativitet og positivitet, er mye gjort. Jeg løpte Arendal - Lillesand på den kaldeste dagen i november (fint med medvind, selv om nordavind gjorde at det frøs på overalt). 42km i minusgrader. Dagen før var det såvidt noen blå, løpte ut i skjorte og badeshorts - men etter 10km oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil skopar, som er vesentlig tregere enn "go-parene". Pessimisten hadde bannet og svertet, klaget over uflaks og tenkt "nå ødela jeg alt". Jeg humret over egen idioti, hutret meg hjem og løpte dagen etter istedet - med litt mugne bein etter 10km i bra driv i banken dagen før. Men det var distansen, da... 42km solo i kulde er LANGT. Du kan gjerne grave deg ned i pessimistiske tanker da også, for du ser virkelig ikke mål mentalt før du har løpt en god stund, og du VET den siste timen blir vond. Så du tenker hvordan du kan angripe det på best mulig måte, og leter etter måter å motivere deg selv underveis. Om det så er å ta en kilometer av gangen, en sving av gangen, lyktestolpe for lyktestolpe, regne algebra, "høre" musikk mentalt - whatever makes time fly og du ikke tenker på beina. Det finnes analoger til dating i dette, også. Skal du liksom se på deg selv som uheldig over alt som ikke går din vei? Sutre og gi opp hvis du gjør en bommert? Hva med å ta det du har og gjøre det beste ut av det, og forbedre det du kan forbedre, hvis du frykter status nå ikke er nok?

Ja, det er en vurdering hver og en forelder ta, om man vil bytte barnets autensitet mot sosial aksept og vice versa.

Kan være oppmerksom på at disse svitsjene med IGMP aktivert, kan gi litt issues for IPv6 i "ny og ne"...

Fremtiden er vanskelig å spå. Etniske grupper kan endre hvor mange barn de får, staten kan endre hvor mange innvandrere de tar inn. Går man fra 5% av totalen til 8% er ikke en meget høyt endring i demografien

Altså hallo? Det er brudd på folkeretten- ferdig med det. Man må ikke synke til samme lavmål som russerne. At du kaller sivile sjøfolk fra tredjeland som stekes i ekstreme eksplosjoner på sin arbeidsplass som svin får stå for din egen regning. Tipper de neppe vet at det er noe som heter skyggeflåte en gang. Eh fra Dagbladet når jeg googler Jeg hater russerne og alt de står for, men jeg forsvarer ikke brudd på folkeretten.