Den store kjærlighetstråden v3

[J@cob]

Jeg hadde ingen problemer med mitt langdistanseforhold. Så henne hver helg. Mer enn det blir bare mas uansett, skal jo ha tid til å dyrke mine egne interesser og, som den lille introverten jeg er

[medlem-90636]

Men så ble det slutt eller?

[Snublefot]

Trodde aldri jeg ville komme til det stedet i livet hvor jeg bare var fornøyd. På litt over en måned har jeg fått alt jeg ønsket meg og er lykkeligere enn noensinne.

[Erasus]

Er jo flott det Snublefot, nå er det om å nyte sommeren, blir fint vær fremover.

[Snublefot]

Nå har jeg tatt ut to uker sommerferie fra neste uke av å. Første ferien jeg har hatt på 3 år eller noe.

[J@cob]

Men så ble det slutt eller?

 

Ja. Rart med det. Det hadde helt sikkert ikke skjedd om hun bodde nærmere meg!

 

Eller.

 

Hadde hun gjort det så hadde nok levetiden til forholdet skrumpet drastisk inn.

[toth]

Er jo det jeg sier. Jepp, end of story. Konklusjonen er at langdistanseforhold ikke fungerer. Men kan jo være en fin sommer romanse;)

Du er nok ikke erfaren nok til å konkludere slik i en alder av 15, min venn.

Har man jobb og bil kan man flytte overraskende mye på seg. Jeg tar et eksempel; Mandag kl 16 fikk vi en sprø idé og satte oss i bilen. Kl. 11 neste dag var vi i Amsterdam. Målet var kun å sjokke noen venner som hadde flydd ned, med å sitte utenfor hotellet deres å ha en avslappet øl når de kom innom for ettermiddagen.

Det klaffet perfekt, så vi tok en middag med dem, og kjørte hjem igjen. Det var 3000km og 4 timers søvn på 2 døgn. Og da var det ikke en jente som lokket en gang.

 

Det er ikke slik at "de aller fleste langdistanseforhold ryker". Det er slik at "de aller fleste forhold ryker".

Hvor mange forhold er det som varer livet ut? Det er veldig få. Og de som har slike, har i 99% av tilfellene hatt noen forhold før det de er i.

Konklusjonen er heller at en meget lav prosent av forhold holder livet ut, avstand eller ei.

Men satser man ikke, avstand eller ei, finner man hvertfall ikke det som varer.

[Genuine Genes]

Ser det er mange som kommenterer at fordi langdistanseforhold ikke fungerte for MEG, vil det ikke fungere generelt. Da har dere tydeligvis hoppet over dette innlegget mitt:

 

Altså, det kommer jo seff helt an på. Hvis man er som meg, 15 år, i skolen uten noen sjans til å ta turer dit man vil uten at noen stiller spørsmål; så kan det bli annenhvert skuddår JA. Om f.eks. den jeg liker er i en annen by er jeg jo rimelig fucked, enkelt og greit. Selvsagt, det går jo bedre med dem som er litt eldre, men minimal distanse imellom seg, og som faktisk har midler til å ta turen.

 

Bare for å renvaske meg her;)

[marlboro!]

Sånn jeg ser det er langdistanseforhold ikke noe man skal HA, men noe som er i en overgangsperiode. Som f. eks starten av et forhold og så planlegger man å flytte nærmere/sammen senere, eller at det er perioder på f. eks ett år eller lignende som den ene flytter litt unna for å studere o.l.

 

Og det KAN funke. Men mest vanlig, ikke.

 

Og hvordan vet du det? Føres det statistikk over avstandsforhold som funker og ikke funker her i landet eller?

[Notatblokk]

Vel, erfaringen til de fleste her inne på forumet tilsier at det ikke gjør det.

Samme med mennesker jeg kjenner som har prøvd.

 

Men det finnes sikkert noen statistikker du kan grave frem, dersom du ønsker det.

[marlboro!]

Finnes en verden "utenfor" forumet også

Endret 24. juli 2008 av marlboro!

[Genuine Genes]

Serr, er lei av at hver gang noen sier: "som regel er det nok vanlig med ..... " så kommer det en eller annen som sier: "å jaså? har du statistikk på det eller?"

 

Enhver idiot kan jo tenke seg fram til at langdistanseforhold ikke vil fungere bra over tid, er ikke noe å spekulere over.

[Stinkey]

Enhver idiot kan jo tenke seg fram til at langdistanseforhold ikke vil fungere bra over tid, er ikke noe å spekulere over.

En modig påstand. Det tror jeg kommer helt ann på personene, hva de venter av forholdet, hvor mye de legger i det og hva de foretrekker. To personer som må se hverandre støtt og er kjempeforelska har selvfølgelig vanskelig for å klare avstanden. Men to personer som vet at de ikke kan være der for hverandre støtt og stadig og ikke trenger det heller kan klare det.

 

Jeg har selv vært i et langdistanseforhold i 2 år og jeg klarte meg fint jeg. Selvfølgelig er det savn, men det gikk greit. Kjenner forøvrig et par som har vært sammen et par år nå. For øyeblikket er det et par timer mellom dem, men snart flytter han for å studere flere timer borte. Så de kommer til å ha 2-3 år minst å se tilbake på med en lang avstand. Nå kjenner jeg ikke alle detaljene i forholdet, men de ser utrolig lykkelige ut sammen.

 

Da støtter jeg heller påstanden om at forhold generelt har en tendens til å gå dårlig.

[Genuine Genes]

Selvsagt, vil det alltid være tilfeller hvor forholdet fungerer. Og vi kan diskutere i all evighet om hva som definèrer et forhold, hvor stor distanse det må være - osv.

 

Og jeg er også under oppfatning av at forhold generelt går i dass, men om du helt ærlig skulle gjettet: tror du over halvparten eller under halvparten av langdistanseforhold fungerer?

[Stinkey]

Og jeg er også under oppfatning av at forhold generelt går i dass, men om du helt ærlig skulle gjettet: tror du over halvparten eller under halvparten av langdistanseforhold fungerer?

Helt ærlig. Under halvparten. Ikke fordi det er langdistanse. Men fordi jeg også tror at under halvparten av forhold fungerer. Og det er ikke negativt heller. Syns det er viktig at man kan prøve og finne ut at det ikke går. Bedre enn før hvor du gifta deg ung og det var nærmest en synd å skille seg.

[Genuine Genes]

Folk må misforstå meg rett, jeg er selv, eller har vært, forelsket i en jente som bor såpass langt unda at det rett og slett ikke har fungert. Og det sårer meg jo. Og jeg ANBEFALER folk - om mulig - å styre unda og ikke få følelser for "vanskelig" plasserte personer, som de ved stor sannsynlighet ikke vil greie å ha noe forhold til.

 

Er SELVSAGT folk som har et fungerende langdistanseforhold sammen, og jeg sier ikke at det er utenkelig og ikke vil fungere.

 

Og ja, jeg vil også tro at under halvparten av forhold generelt ikke fungerer - men du skjønte poenget mitt

Endret 24. juli 2008 av sportacus88

[darkness|]

Spørsmålet er vel mer om det er et lys i enden av tunnellen. Hvis man vet at om f.eks 6mnd eller 1 år så kan man flytte sammen eller nærmere, så synes jeg ikke man skal avskrive det som umulig å få til.

[marlboro!]

-

Endret 22. august 2008 av marlboro!

[darkness|]

Hold dere on topic da folkens

[NikkaYoichi]

*snipp*

Og jeg ANBEFALER folk - om mulig - å styre unda og ikke få følelser for

 

*snipp*

Akkurat dette utsagnet fjernet enhver kredibilitet du hadde i en diskusjon om dette temaet. Følelser er ikke noe man velger å få, det har iallefall ikke vært tilfelle for meg. Jeg har prøvd å få følelser for enkelte og prøvd å unngå å få følelser for andre, prøvd å miste følelsene for noen. Ingen av delene har funka, det har alltid blitt motsatt av det fornuften min har fortalt meg og fortsatt så klarer jeg ikke å miste de følelsene jeg har.