Den store kjærlighetstråden v3

[Mirann]

Fint å forelske seg i noen som flytter til et annet land om 10 dager.

 

Siden jeg tror på skjebnen så er det nok en grunn til dette. Sikkert fordi du skal møte en annen!!

[Genuine Genes]

Den der er kjip. Jeg er forelsket i en jente som bor i en annen by. Ikke så ille, vil noen si. Men jeg er 15, og har ingen mulighet til å ta turer rundt omkring i landet etter eget ønske.

[theoriginalAidskake]

By er en ting, men når vi snakker Danmark blir det liksom litt mer vanskelig.

Kjenner hjertet mitt er helt DUNKDUNKDUNK her.

[Ballus]

Jeg forelska meg i ei jente som bor i Tyskland, beat that. Dog ingen mulighet for at noen av oss flyttet i nærmeste framtid, så jeg gav opp og gråt mine tårer på vei hjem.

[Xtra]

Fint å forelske seg i noen som flytter til et annet land om 10 dager.

 

Meg i 1. klasse VGS: Veldig glad i en jente som skulle ta ett år i USA. (på slutten av året jeg traff henne)

Meg i 2. klasse VGS: Forelsket (gjensidig) i en jente som skulle flytte til Frankrike. (ditto som over)

Meg i 3. klasse VGS: Veldig glad i en jente som skulle flytte til Spania.

 

Kos å være meg

 

I det tredje tilfellet ble vi egentlig enig om å bare droppe den "forholds"-biten tidlig på året (08, ikke skoleåret) da det ville blitt for vondt å måtte dra fra hverandre når man hadde tilbrakt så mye

 

Er liksom ikke slik at når man jobber deltid på vgs at man har råd til å reise regelmessig til utlandet, annet enn skandinavia.

 

Slo jeg deg, Ballus?

Endret 27. juli 2008 av Xtra

[Ballus]

Give me two years.

 

Litt seriøst, kjipe greier ... En skulle ikke tro at det var mulig. Det kommer seg sikkert etter hvert, husk å lete etter jenter som har tenkt å bli i landet neste gang da.

[Xtra]

Give me two years.

 

Litt seriøst, kjipe greier ... En skulle ikke tro at det var mulig. Det kommer seg sikkert etter hvert, husk å lete etter jenter som har tenkt å bli i landet neste gang da.

 

En velger en ikke hvem man får følelser for/blir forelsket i...

[Genuine Genes]

Det er sant. Men man kan f.eks. blokke personen før en samtale starter ordentlig om man vet jenten/gutten skal reise vekk om en måned. Dermed er sjansene mindre for å få følelser over nett, og/eller arrangere møter.

[Ascubal]

....

Endret 23. januar 2016 av Ascubal

[ilpostino]

historien din viser at en finner kjærligheten når en minst venter det.

[Ballus]

En velger en ikke hvem man får følelser for/blir forelsket i...

Det er jeg fullstendig klar over. Men det finnes forskjellige grader av forelskelse, og når man vet man er kommet inn i det, i tidlig stadie. Har man muligheten til å trekke seg ut, uten å bli skikkeli knust.

[NikkaYoichi]

Hm, jeg både digger og hater å være forelska.. Er så utrolig digg når jeg er med henne og bare kan sitte og kose, men ellers klarer jeg ikke å tenke på annet, og går rundt med sommerfugler i magen hele tida..

 

Jeg hadde det sånn i 4 år jeg, før hun rev hjerte mitt ut av brystet mitt og trampet på det.

[Ballus]

Så leit Nikka ... Var dere sammen i 4 år? Det er lenge.

[NikkaYoichi]

Så leit Nikka ... Var dere sammen i 4 år? Det er lenge.

 

Jupp. Det er leit.

[Genuine Genes]

Uff, den der er skikkelig vond. Føler med deg Nikka. Du kommer deg over det!

 

Det er mange fisker i havet. (vurderer seriøst å ha dette i signaturen min)

[NikkaYoichi]

Vel, det er 4 måneder siden - føles fortsatt like jævlig. Satser på at det fikser seg, men jeg tåler ikke stole på det.

[marlboro!]

-

Endret 22. august 2008 av marlboro!

[Gjest Guest_vesla_*]

Så har det utrolige skjedd, etter 10+ år som singel sitter jeg her med hjertebank og gele i knea.

Men har helt glemt hvor frustrerende det kan være.

 

En skikkelig hyggelig fyr begynte å be meg ut for noen måneder siden og har treffest gjevnlig siden.

Han har barn fra tidligere forhold som jeg har møtt, vi deler mange felles interesser og jeg føler at alt på en måte 'stemmer' (samtalene, latteren, flørtingen) Vi er blitt veldig gode venner med forhåpentligvis en mulighet for noe mere.

 

Men jeg er så usikker på om han vil noe mere enda 'magefølelsen' min sier han vil.

Etter så mange år ute av gamet er ikke akkurat selvtilliten på topp og jeg blir forferdelig sjenert rundt ham. (Bare det å møte blikket hans når jeg vet han sitter og ser på meg, alt går i vranglås.)

Jeg føler jeg ikke klarer å vise ham hva jeg føler enda så gjerne jeg vil.

Er redd usikkerheten min skinner i gjennom, at jeg ødelegger muligheten slik at vi ikke kommer til å ta neste skritt.

 

Måtte jeg overvinne denne usikkerheten og at det ikke er for sent.....

[d1nosaur1984]

---

Endret 8. mars 2010 av kimaasen

[Mirann]

Nå er det ikke lenge før kjæresten min kommer hjem!! Forhåpentligvis tidlig på mandagen. HURRA

Savnet er stort!!