Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Her om dagen var jeg på hjemmefest med noen venner når en fyr (E) - som kompisen min lenge har prøvd å spleise meg med - dukket opp. Utpå kvelden står jeg å prater med noen folk ved siden av bordet E og vennene hans sitter ved når Es kompis sjekker meg ut og følger opp med å ta kontakt med meg.

 

På den måten fikk jeg hilse på E og kompisene hans, men siden jeg synes kompisene hans er tåpelige, stakk jeg raskt. Etterhvert forsvant kompisene hans til alle kanter for å sjekke opp jenter og da så jeg mitt snitt til å stikke bort og flørte litt med han. Det virket som om han synes det var hyggelig, men han var superklein, og sånn som jeg har skjønt på kompisen min så er han en sjenert type. Jeg er heldigvis ekstrovert, og stakk bortom et par ganger og pratet litt mer med han fordi han var veldig søt og hyggelig.

 

Kompisen min tar tak i meg og sier at jeg ikke får lov til å drive med det tullet jeg vanligvis driver med for dette er en fyr som ikke hopper fra hull til hull. Jeg er oppriktig interessert, men det setter meg også i en uvant posisjon. Her vet jeg at jeg er nødt til å ta alt initiativ, men helt ærlig, det har jeg aldri gjort før.

 

Jeg gikk bort til han for å prate flere ganger, mest for at han skulle merke at det ikke var tilfeldig prat og jeg avviste kompisen hans flere ganger. Lurte litt på om jeg skulle legge til E på facebook, men så er det sånn at flere av idiotvennene hans kom og de røyket hasj (etter det ble det hverken anledning til å prate mer, ikke at jeg var så lysten på å prate med han når han var høy heller) så jeg mistenker at han ikke husker meg i det hele tatt nå?

 

Lenke til kommentar

Det burde jeg kanskje skrevet. Komme meg fra stadiet dating til stadiet kjærester. Det kommer aldri så langt. Håper jeg finner han en vakker dag da!

 

Ta det heller som ett tegn på at du bare ikke har funnet ''en rett'' for deg enda, og når det skjer.. så vil det bli helt magisk :D Slapp av og kos deg, det er som regel da du dulter borti noen som kom være riktig for deg :)

Lenke til kommentar

Hvis det er noe trøst så er jeg litt der jeg også. Før jeg traff eksen min så hadde jeg ingen problemer med å finne noen, men nå kjennes det ut som en uoverkommelig utfordring. Det handler vel likså mye om at jeg har blitt ekstremt kresen. Og kanskje en ørliten smule mer overfladisk. Jeg vil helst ha i pose og sekk. En dødskjekk mann med de andre egenskapene jeg ser etter hos en mann. Problemet er at de fleste slike menn allerede er tatt. I tillegg så er jeg vel ikke akkurat en 10'er selv.

 

Dette er noe jeg faktisk alltid har lurt på. Jeg er vel helt midt på treet utseendemessig. Hvordan er det for folk som er 1'ere og 2'ere. Selv om de er mindre pen selv så vil de vel gjerne ha en kjæreste de synes er pen selv. Tar man da til takke med det man får fordi man selv er mindre pen?

Endret av darkness|
Lenke til kommentar

Hvis det er noe trøst så er jeg litt der jeg også. Før jeg traff eksen min så hadde jeg ingen problemer med å finne noen, men nå kjennes det ut som en uoverkommelig utfordring. Det handler vel likså mye om at jeg har blitt ekstremt kresen. Og kanskje en ørliten smule mer overfladisk. Jeg vil helst ha i pose og sekk. En dødskjekk mann med de andre egenskapene jeg ser etter hos en mann. Problemet er at de fleste slike menn allerede er tatt. I tillegg så er jeg vel ikke akkurat en 10'er selv.

Ut av nysgjerrighet (og ikke fordi jeg har tenkt til å fri til deg igjen), hva slags karaktertrekk er det du ser etter i en mann?

 

Dette er noe jeg faktisk alltid har lurt på. Jeg er vel helt midt på treet utseendemessig. Hvordan er det for folk som er 1'ere og 2'ere. Selv om de er mindre pen selv så vil de vel gjerne ha en kjæreste de synes er pen selv. Tar man da til takke med det man får fordi man selv er mindre pen?

Så en dokumentar en gang at man hadde en tendens til å automatisk gå etter de man 'passer sammen med' med tanke på utseende. Det var visstnok en noe ubevisst prosess. Men husker dessverre ikke kilden.

 

Selv må jeg innrømme at jeg virkelig ikke aner hvordan jeg passer på skalaen. Jeg bare antar at jeg var født perfekt, og tar det derfra.

Lenke til kommentar

Oh, den listen tror jeg at jeg har listet opp her før. Mon tro om jeg nevner det samme nå som den gang.

 

Humor, selvironi, smart, normale ambisjoner, morsom å være med, fornuftig når det trengs, drittunge når det passer seg, være trygg på seg selv, ha ryddig økonomi (trenger ikke være rik) noelunde huslig, like å holde seg i form, kunne lage mat, normalt forhold til kosthold, ikke røyk (totalt no go med røyk), være empatisk, kunne utfordre meg fysisk og mentalt.

Endret av darkness|
Lenke til kommentar

Hvis det er noe trøst så er jeg litt der jeg også. Før jeg traff eksen min så hadde jeg ingen problemer med å finne noen, men nå kjennes det ut som en uoverkommelig utfordring. Det handler vel likså mye om at jeg har blitt ekstremt kresen. Og kanskje en ørliten smule mer overfladisk. Jeg vil helst ha i pose og sekk. En dødskjekk mann med de andre egenskapene jeg ser etter hos en mann. Problemet er at de fleste slike menn allerede er tatt. I tillegg så er jeg vel ikke akkurat en 10'er selv.

 

Dette er noe jeg faktisk alltid har lurt på. Jeg er vel helt midt på treet utseendemessig. Hvordan er det for folk som er 1'ere og 2'ere. Selv om de er mindre pen selv så vil de vel gjerne ha en kjæreste de synes er pen selv. Tar man da til takke med det man får fordi man selv er mindre pen?

Selv er jeg ganske konvensjonell pen (nope, ingen skryt, bare er sånn) men har falt for karer som jeg har sett tilbake på og tenkt ''Hvorfor i helvete syntes jeg at den personen var attraktiv..?''.

 

Poenget mitt er at jeg tror at mange kun mener utsiden når man tenker på skjønnhet, og da går man glipp av så mye vakkert og herlig i livet.. Hva så om han røyker hvis han tikker alle de andre boksene? Hva så om han er i litt dårligere form enn det man kunne tenke seg? Hva så om dine venninner eller verden ellers spør deg ''eh, han? Hvorfor??'' bare fordi DE ikke finner han tiltrekkende. Det som spiller noen rolle er hva DU synes, og veldig ofte så vil en vakker personlighet triumfere hengemagen/hårmangel/røyking/kviser/whatever.

 

Jeg er VELDIG heldig da.. jeg er sammen med en kar som er vakker både på utsiden og insiden.. Jeg er helt vanvittig heldig! :love:

Lenke til kommentar

Oh, den listen tror jeg at jeg har listet opp her før. Mon tro om jeg nevner det samme nå som den gang.

 

Humor, selvironi, smart, normale ambisjoner, morsom å være med, fornuftig når det trengs, drittunge når det passer seg, være trygg på seg selv, ha ryddig økonomi (trenger ikke være rik) noelunde huslig, like å holde seg i form, kunne lage mat, normalt forhold til kosthold, ikke røyk (totalt no go med røyk), være empatisk, kunne utfordre meg fysisk og mentalt.

Ooo, goodie! Nå fikk jeg lyst til å se hvordan jeg matcher opp mot listen. Det er morsommere enn å skrive psykologioppgave.

  • Humor har jeg. Ikke nødvendigvis god humor, men har humor.
  • Selvironi håper jeg at jeg har...
  • Smart sier masse tilfeldige 5 spørsmål lange IQ-tester på nettet at jeg er. Så den er i boks.
  • Normale ambisjoner syns jeg var litt vagt, men la oss si 'ja'. Jeg er veldig normal. Veldig.
  • Morsom er jeg å være med! Ikke alltid med vilje, men det sa du itteno om.
  • Fornuftig frykter jeg at er en deal-breaker... Men har fått fortalt (av kvinnemennesker) at jeg er veldig forståelsesfull (les: keen). Håper det er nærme nok.
  • Drittunge er i boks!
  • Trygg på meg selv kan jeg være, men er redd det er veldig situasjonsavhengig.
  • Økonomien er da sånn greit på stell.
  • Huslig aner jeg ikke hva er... så, nei.
  • Form liker jeg å holde meg i, men alt er, som de sier, relativt.
  • Mat kan jeg lage! Så lenge man med "mat" mener "hjemmelagd pizza eller nachos". Ellers er vel kostholdet sånn passelig normalt... til student å være.
  • Røyka en vannpipe når jeg var 13 år i Egypt. Regnes det?
  • Empati leste jeg om i en bok en gang!
  • Utfordringer antar jeg at burde gå. Jeg er arrogant nok til å mene at jeg kan utfordre til fleste til en intellektuell tommel-krig.

Wow. Det var mye tid jeg kunne brukt på noe fornuftigere. Men tilfredsstillende var det. Føler jeg la inn noen gode aksjer her nå.

Lenke til kommentar

Hvis det er noe trøst så er jeg litt der jeg også. Før jeg traff eksen min så hadde jeg ingen problemer med å finne noen, men nå kjennes det ut som en uoverkommelig utfordring. Det handler vel likså mye om at jeg har blitt ekstremt kresen. Og kanskje en ørliten smule mer overfladisk. Jeg vil helst ha i pose og sekk. En dødskjekk mann med de andre egenskapene jeg ser etter hos en mann. Problemet er at de fleste slike menn allerede er tatt. I tillegg så er jeg vel ikke akkurat en 10'er selv.

 

Jeg velger å kalle det at jeg heller har fått mer kunnskap om hva jeg ønsker, og er bedre rustet til å ta et godt valg nesten gang jeg finner meg en partner snarere enn å kalle det at jeg har blitt kresen :p Det er jo også noe med det å vokse opp. For 10 år siden var man mindre kritisk til hvem man valgte å involvere seg med fordi det var mange færre variabler som hadde noe å si. Når man selv er blitt voksen og noenlunde etablert ønsker man seg gjerne noen som er på ca. samme nivå.

 

Humor, selvironi, smart, normale ambisjoner, morsom å være med, fornuftig når det trengs, drittunge når det passer seg, være trygg på seg selv, ha ryddig økonomi (trenger ikke være rik) noelunde huslig, like å holde seg i form, kunne lage mat, normalt forhold til kosthold, ikke røyk (totalt no go med røyk), være empatisk, kunne utfordre meg fysisk og mentalt.

 

Jeg kunne skrevet opp den samme listen som du la inn over her og kalt det krav, men for min del har jeg innsett at det eneste realistiske er å kalle de ønsker. I tillegg må de prioriteres. Jeg ha en kvinne som kan møte meg intellektuelt, og som har ambisjoner for livet sitt. Det meste utover dette kan jeg se gjennom fingrene på sålenge hun ikke er totalt håpløs. F.eks å lage mat og holde det rent klarer jeg utmerket godt på egenhånd, så noen husmor trenger jeg ikke :p. Forøvrig hørtes det der ut som en heltidsjobb m/ innbakt overtid. Kanskje du skal be om CV på forhånd?

 

Det burde jeg kanskje skrevet. Komme meg fra stadiet dating til stadiet kjærester. Det kommer aldri så langt. Håper jeg finner han en vakker dag da!

 

Hvor stopper det? Er det du som avslutter det, eller er det de?

Endret av Feh
Lenke til kommentar

Det er en utrolig herlig og sjarmerende mann jeg har pratet en del med siden skolen startet opp igjen. Han er ikke filmhunk, men har jammen blitt kjekkere etter at jeg ble kjent med han. Dessverre har han har en stygg ring på fingeren som jeg håper forsvinner snart. :p

Ja, tenk positivt - kanskje den andre dama får kreft og dør en sakte og smertefull død. Da trenger nok hunky-boy en skulder barm å gråte på.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det andre som har opplevd å møte en fantastisk person uten å bli ordentlig forelsket? Har blitt kjent med ei flott jente som jeg har tilbrakt en del tid med de siste ukene. Flott personlighet, god kjemi, og kommer godt overens. Har alt blitt veldig glad i henne, men føler ikke jeg er forelsket. Sommerfuglene i magen er fraværende, og er derfor redd for å eskalere forbi "holder på" stadiet. Er det mulig å bli forelsket i en annen person over tid?

Endret av Tinto
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...