Den store kjærlighetstråden v3

[darkness|]

Ser den. Jeg vet hvordan du har det, det et ikke det. Man må bare sørge for at det er den rasjonelle siden av seg som kommer ut, så får man ha den mentalt ustabile for seg selv.

[Bonna86]

Da har vi kommet hjem etter to uker i Tyrkia. Det var en fin tur, foruten at jeg ble skikkelig syk. Men heldigvis er jeg på bedringens vei takket være gode medisiner og en snill samboer som har passet på meg. Det var en fin tur allikevel, selv om jeg i fem av dagene ikke engang klarte å gå ut av hotellrommet. Men sånt skjer, vi koste oss mye med film og bøker. Det handler jo ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det.

 

Så jeg vil bare skryte av samboeren min litt, som har vært støttende og super som sykepleier. Til uka har han bursdag, så jeg skal prøve å finne på noe fint til ham som takk (bare håper jeg da er helt frisk).

Endret 31. august 2014 av yvonne2

[Vatjusi]

Øh. Ikke for å kverulere men, er det ikke " Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det "..? Hvor en finner og utnytter muligheter til tross for uforutsette (og evt småkjipe) hendelser?

Men ferie ja! Turen var vel ikke helt bortkastet likevel?

Er jo som regel kjekt å reise et sted, i en ferie. Ferie generelt er jo som regel kjekt. Apropos ferie, min starter sånn på ordentlig i morgen.

[Bonna86]

Øh. Ikke for å kverulere men, er det ikke " Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det "..? Hvor en finner og utnytter muligheter til tross for uforutsette (og evt småkjipe) hendelser?

 

Men ferie ja! Turen var vel ikke helt bortkastet likevel?

 

Er jo som regel kjekt å reise et sted, i en ferie. Ferie generelt er jo som regel kjekt. Apropos ferie, min starter sånn på ordentlig i morgen.

 

Selvsagt, bare jeg som byttet om på ordene ved en feiltakelse. Rettet opp nå.

 

Neida, ferien var ikke helt bortkastet, får også uansett igjen på forsikringen. Kjedelig at det skjedde, men sånn er det. Vi fikk ihvertfall slappet av mye.

[Vatjusi]

Puh. Ble en smule usikker selv jeg nå. Jeg sier den setningen i en gammel låt jeg lagde for lenge siden og hvis jeg hadde byttet om der så hadde jo det ha vært litt småkleint.

 

Tar du det igjen på forsikringen? Ikke dumt. Har vel sykemelding og da, og får vel noe ferie tilbake og da gjerne? Og å slappe av er vel noe av det viktigste. Det å koble litt av fra hverdagen og slikt.

[Bonna86]

Ja, min reiseforsikring dekker dette, også deler av reisen, har ikke betalt noe for verken medisiner, lege osv. Nei, jeg begynner på jobb igjen som normalt i morgen, er ikke sykemeldt. Det er greit, kunne vel sikkert gjort det, men begynner å føle meg såpass bra at jeg er klar for jobb igjen. Men tar det rolig og ser an.

Endret 31. august 2014 av yvonne2

[Vatjusi]

Mja, jeg mente ikke å sykemelde deg nå etter ferien. Men hvis man får sykemelding for en uke f.eks under en ferie så er det vanlig å få en uke ferie tilbake. Som en da kan ta ut senere.

[Bonna86]

Ja, jeg vet, jeg skal høre med sjefen om det. Man trenger ikke nødvendigvis sykemelding så vidt jeg kan lese utifra dette (litt vanskelig også å få til når man er i Tyrkia), men man bør nok ha dokumentasjon (hvilket jeg har) siden forsikringsselskapet også krever dette.

 

Edit: Ser i artikkelen at man må dokumentere det med legeerklæring, så da bør det går bra.

Endret 31. august 2014 av yvonne2

[Vatjusi]

Ikke sant. ja, jeg tenkte vel egentlig ikke bare sykemelding nødvendigvis men lignende dokumentasjon, slik jeg antok forsikringsselskapet også ønsket å få en liten kopi av evt. Så det går nok sikkert helt fint det. Vil tro det bare er å høre med sjefen eller en i hr-avdelingen om hvordan deres interne rutiner er.

 

Hah. Jeg begynte å tenke litt på denne låten min jeg nå. Den ble lagt bort for å spares til en plate før endelig innspilling, men så ble den vel egentlig bare glemt. Og det kom aldri noen plate.

 

Lyst å høre den? Den handler jo forsåvidt om trådens tema.. Kjærlighet.

[Bonna86]

Ja, jeg vil gjerne høre!

[Vatjusi]

Hehe. Alright.

Jeg var litt naiv i den tiden da hører jeg og innser vel mye bedre i dag hva jeg egentlig skrev om enn jeg gjorde da, men det er vel kanskje sånn det er som regel med gamle skriblerier og slikt.

Må si meg hva dere synes da.

https://www.youtube.com/watch?v=u_og9oe5NyA

[Feh]

Når vi er inne på kjærlighetssorg så er jeg i en litt klein situasjon her (vært det i halvannen måned nå..)

 

Samboeren gjorde det slutt med meg MEN vi bor fremdeles sammen. Det går egentlig helt greit, vi kommer kjempegodt overens og bruddet var ganske fint. Hun reiste vekk en måned så jeg fikk leiligheten for meg selv, så det var jo greit. Sofaen er alt for liten til å sove på, så vi deler fremdeles seng.

Det er jo ikke ukjent territorium - jeg har sett alt før. "Heldigvis" flytter hun ut om ca. 2 uker. Jeg føler jeg egentlig er over det meste, ønsker hun alt godt, lykke til osv. Vi holder nok kontakten siden vi har samme vennegjeng.

 

Er det slik at gutter kommer lettere over slikt enn jenter eller er det bare meg? Dette er vel det første langvarige (2++ år) forholdet mitt på ett par år med flere små forhold innimellom, og jeg føler jeg er klar til å bevege meg videre. Ikke i noe nytt forhold selvsagt, men gjerne gå rundt på byen å gjøre den slags.

 

Jeg bodde også sammen med Xen en måneds tid da vi gjorde det slutt med ca. like omstendigheter/følelser rundt det som du sier dere har. Men den dagen hun flyttet ut tingene sine og reiste og jeg satt igjen der aleine og innså at this is it er faen meg den tristeste og mest ensomme følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Det gikk dog relativt fort over siden jeg stort sett trives utmerket godt i eget selskap og hadde god følge av en uhorvelig mengde med 3-litre med rødvin de påfølgende månedene til selvterapi

 

 

Urelatert til det over: Problemet mitt nå om dagen er at jeg har vært singel i fire år, og fortsatt har jeg ikke klart å finne meg noen ny dame. Jeg havnet dog i en usansynlig merkelig situasjon her tidligere i sommer som fikk meg til å tenke litt. Jeg skulle ta t-banen hjem fra jobb som vanlig og satt meg ned på en benk med en is i hånda. Den litt eldre damen som satt rett ved siden av snur seg mot meg og sier det er fint vær, godt med is og et par sånne andre small-talk onelinere før hun plutselig skyter ut "du er et godt menneske, men du beskytter deg selv godt mot kjærligheten" og noen flere ting. Litt paff og mistroisk tenkte jeg ikke spesielt mye over det der og da, men det har slått meg litt i ettertid at det siste der kanskje har vært sant likevel ettersom jeg har brukt fire år på ingenting når det kommer til kjærlighetslivet mitt. Så nå som jeg endelig har klart å åpne meg opp litt og bli mer mottagelig så er det bare hormoner, sommerfugler og følelser all over the place hver gang jeg møter noen jeg liker. Vanvittig slitsomt siden jeg enda har tilgode å møte noen jeg både liker, og kunne tenkt meg noe mer med. Det føles som når du er sykt godtesugen, men ikke finner noe du har lyst på når du går i butikken.

Endret 1. september 2014 av Feh

[The Doctor]

 

Når vi er inne på kjærlighetssorg så er jeg i en litt klein situasjon her (vært det i halvannen måned nå..)

 

 

Jeg bodde også sammen med Xen en måneds tid da vi gjorde det slutt med ca. like omstendigheter/følelser rundt det som du sier dere har. Men den dagen hun flyttet ut tingene sine og reiste og jeg satt igjen der aleine og innså at this is it er faen meg den tristeste og mest ensomme følelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Det gikk dog relativt fort over siden jeg stort sett trives utmerket godt i eget selskap og hadde god følge av en uhorvelig mengde med 3-litre med rødvin de påfølgende månedene til selvterapi

 

 

Nå er a flyttet ut! Og vi avsluttet på verst tenkelig måte, som jeg sa i forrige innlegg så hadde jeg en følelse av at hun var ute på byen og drev med hor (SPOILER: She did.) Ja det er slutt, jeg skal ikke bry meg, men bruddet er friskt i minne, og dette var ikke jenten jeg ble sammen med osv. som hun selv har sagt. Det er bare en stor klump i magen rett og slett...

 

Hun flyttet idag og de eneste ordene jeg har sagt siden lørdag er "si fra om det er noe du vil snakke om." Ellers har jeg sovet på sofaen. Skal få snakket med hun til uken, nå vil jeg bare ha noen dager for meg selv i en nærmest helt tom leilighet.

Ja, den følelsen er helt jævlig. Trives veldig godt i eget selskap jeg og, men akkurat nå så river jeg håret av meg. Har tatt opp igjen noen "gamle" hobbyer bare for å få tiden til å gå så jeg sitter å spiller gitar + tegner. Flytter tilbake til Bergen om litt over en måned, og jeg gleder meg. Som 22 år gammel så gleder jeg meg til å flytte inn igjen til min mor..... Hehe.

[darkness|]

Feh: you and me both.

[Feh]

*snip*

 

Ja jeg leste forsåvidt det inlegget der du forklarte om det. Relativt kjipe greier må jeg si. Vi er heldigvis(?) fortsatt venner, mest sansynlig fordi det var det vi passet best som i utgangspunktet.

 

Er greit å ha noe å fylle tiden med. Det som funket/funker best for meg er dog å være sosial i en eller annen form. Du er en del yngre så jeg antar du fortsatt har en viss sosial krets og som er ute på farten så det vil jeg anbefale på det sterkeste. Blir man sittende inne blir man sorryass relativt raskt.

 

Feh: you and me both.

 

Det som kanskje er det desidert kjipeste er at folk på byen sjelden er noe å spare på (tror jeg er omtrent like gammel som deg, du skjønner), men det er det eneste stedet jeg finner det naturlig å prøve. Venner og kjente er det bare å drite i. Aldri kommer det noen nye inn, i så fall er de den nye kjæresten til noen, og når jeg en sjelden gang blir forsøkt matchet med en venninne av en eller annen er det de mest horrible kvinnfolka. Kan ærlig talt ikke forstå at mine beste venner unner meg så vondt som enkelte av de kvinnfolka jeg har blitt introdusert

[darkness|]

Haha, ja. Alle i min krets er så jævlig etablert. Jeg aner ikke hvor jeg skal se, så jeg har tenkt at jeg får bare la det ligge. Men nå jeg hører om dine FIRE ÅR så tror jeg kanskje jeg revurderer det også

[Feh]

Er der jeg har vært de siste årene også, har enda ikke skjønt hvor eller hvordan jeg skal lete, så da har det bare blitt til at jeg har gitt faen. Det er forsåvidt andre omstendigheter rundt det som har gjort til at det har gått så lang tid, bl.a. at jeg bodde første året som singel et annet sted i landet, og etter det bodde jeg hjemme hos mor og far i over to år for å spare til leilighet. Nå er det snart et år siden jeg kjøpte leilighet og flyttet for meg selv, men har enda ikke klart å få til noe fornuftig selv om forutsetningene er relativt mye bedre nå

 

Er jo mange tråder i forumet her angående hvor/hvordan man kan treffe nye personer utenom fylla, men føler liksom ikke det passer for meg. Har jo for lengst innsett at jeg måtte komme meg ut av komfortsonen, men jeg kan ikke opptre som en hykler med "skjult" agenda for å prøve å finne noen. Gå tur i skogen eller drive frivillig arbeid er bare ikke noe for meg..

 

Hvor lenge har du vært singel?

[darkness|]

Jeg har ikke vært "ordentlig" singel særlig lenge. Vi ble separert i juli. Han flyttet faktisk ut først i går (pga diverse omstendigheter med problemer med å få solgt hus og finne et nytt sted å bo). Veldig rar følelse, men virker som det var mer ubehaglig for han enn for meg. Tror han følte at livet hans gikk i dass da han pakket med seg engangsbestikk og en stekepanne i en pose og dro

 

Jeg ser kjekke menn over alt. Trenger ikke gå i skogen eller drive frivillig arbeid. Men jeg kan ikke akkurat løpe etter dem og rope "halloooo, skal vi bli kjent?" Tror jeg satser på å skaffe meg en oppblåsbar dukke og et varmeteppe til å holde meg varm om natten

[Freidig]

Jeg har ikke vært "ordentlig" singel særlig lenge. Vi ble separert i juli. Han flyttet faktisk ut først i går (pga diverse omstendigheter med problemer med å få solgt hus og finne et nytt sted å bo). Veldig rar følelse, men virker som det var mer ubehaglig for han enn for meg. Tror han følte at livet hans gikk i dass da han pakket med seg engangsbestikk og en stekepanne i en pose og dro

 

Jeg ser kjekke menn over alt. Trenger ikke gå i skogen eller drive frivillig arbeid. Men jeg kan ikke akkurat løpe etter dem og rope "halloooo, skal vi bli kjent?" Tror jeg satser på å skaffe meg en oppblåsbar dukke og et varmeteppe til å holde meg varm om natten

Jeg har såå lyst på varmeteppe!!

Nå har ikke jeg lest hele tråden, og har bare klikket innom her sånn typ 2-3 ganger i måneden, så kan hende jeg spør om noe som du ikke vil svare på, eller svarte på for kort tid siden. Men bare funket det ikke lengre?

 

Jeg syntes det alltid har vært så skremmende etter at jeg ble singel. Hvordan skal jeg greie å få meg ny kjæreste/samboer igjen. Heldigvis så var det ikke så veldig vanskelig. Men jeg har jo hatt et veldig stort kontaktnettverk hele tiden, og jeg tror jo at det gjør det mye lettere. Og det er jo snakk om folk i 19-25 årene, så de fleste var jo langt ifra etablerte. Men endte opp med en som jeg ikke kjente fra noen venner.

[darkness|]

I korte trekk så gikk det på at vi var mer venner enn kjærester, og jeg så ikke for meg at det kunne repareres.