Snedige ting du lurer på V.2

[Han Far]

Selv om den innerste beholderen er av gull, som reflekterer all varme?

Kan ikke gull varmes opp ved bestråling?

[Slimda]

- Er det noen gode studier på at det å spise hver 2-3 timer øker forbrenningen? Logikken til folk som sier det til meg, er at kroppen ikke behøver å lagre fett, fordi den ikke blir usikker på når det er neste gang den får mat.

Spise ofte, forbrenner mer, kroppen mindre usikker

Spise få ganger om dagen, forbrenner mindre, lagrer mer fett, fordi kroppen er mer usikker på når den får mat.

Dette er av hukommelsen:

Den som spiser sjelden, men mye, har en langvarig høy forbrenning etter måltidet, som avtar etterhvert. De som spiser ofte, men lite, har en kortvarig høy forbrenning, som går opp og ned avhengig av når du spiser. Litt som lange og korte bølgelengder.

Tilsammen, så kommer de som spiser ofte måltider såvidt fremfor de med få måltider. Men forskjellen der var så liten at det ikke var verdt bryet å endre levestil den ene eller andre veien.

[TRD4U]

Når man kjører E6 langs Mjøsa i disse dager, gjennom det store anleggsprosjektet der Statens Vegvesen og Jernbaneverket bygger ny veg og jernbanetrasè, ser man stadig skilter med piler: "Redningsplass 1", "Båtutsettingsplass 2", "Redningsplass 4".Hva viser disse til og i hvilke situasjoner brukes de?

[Reeve]

Selv om den innerste beholderen er av gull, som reflekterer all varme?

Gull reflekterer ikke all varme.

[saladin waits for alice]

Dette er av hukommelsen:

Den som spiser sjelden, men mye, har en langvarig høy forbrenning etter måltidet, som avtar etterhvert. De som spiser ofte, men lite, har en kortvarig høy forbrenning, som går opp og ned avhengig av når du spiser. Litt som lange og korte bølgelengder.

Tilsammen, så kommer de som spiser ofte måltider såvidt fremfor de med få måltider. Men forskjellen der var så liten at det ikke var verdt bryet å endre levestil den ene eller andre veien.

Jeg skjønner, jeg får eksperimentere om det å spise ofte og lite passer meg eller ikke.

[Slimda]

Jeg skjønner, jeg får eksperimentere om det å spise ofte og lite passer meg eller ikke.

Selv spiser jeg hovedsaklig to måltider om dagen (lunsj på jobb, middag hjemme).

[Hårek]

... skilter med piler: "Redningsplass 1", "Båtutsettingsplass 2", "Redningsplass 4".Hva viser disse til og i hvilke situasjoner brukes de?

Tipper det er for de som jobber på anlegget, hvis det skjer en ulykke. De fleste arbeidsplasser har samlingsplasser (muster points) for spesielle situasjoner.

[sinnaelgen]

Dette er av hukommelsen:

Den som spiser sjelden, men mye, har en langvarig høy forbrenning etter måltidet, som avtar etterhvert. De som spiser ofte, men lite, har en kortvarig høy forbrenning, som går opp og ned avhengig av når du spiser. Litt som lange og korte bølgelengder.

Tilsammen, så kommer de som spiser ofte måltider såvidt fremfor de med få måltider. Men forskjellen der var så liten at det ikke var verdt bryet å endre levestil den ene eller andre veien.

 

Jeg lurer lit på det , fordi man sier bestandig at de som spiser ofte holder seg tynne men de som siser færre moltider blir tykke

[Slimda]

Jeg lurer lit på det , fordi man sier bestandig at de som spiser ofte holder seg tynne men de som siser færre moltider blir tykke

Dette er en feilaktig myte.

[sinnaelgen]

Dette er en feilaktig myte.

jeg mener nå det er noe i det , fordi de som spiser sjelden må spise mere en de som spiser ofte og da trgner man mere plass til maten .

kroppen vil da naturligvis forsøke å lagre den ikke har bruk for så med en gang .

 

Sånn set så tro jeg at de som spiser sjelden spiser for mye og blir tykke av den grunn

[Slimda]

jeg mener nå det er noe i det , fordi de som spiser sjelden må spise mere en de som spiser ofte og da trgner man mere plass til maten .

kroppen vil da naturligvis forsøke å lagre den ikke har bruk for så med en gang .

 

Sånn set så tro jeg at de som spiser sjelden spiser for mye og blir tykke av den grunn

Hva du mener er egentlig lite relevant.

 

Har en kilde på engelsk her.

Kildene som er sitert:

Effects of meal frequency on energy utilization in rats.

- these results suggest that amount of food eaten, but not the pattern with which it is ingested, has a major influence on energy balance during mild food restriction.

Meal frequency and energy balance.

- Finally, with the exception of a single study, there is no evidence that weight loss on hypoenergetic regimens is altered by meal frequency.

Thermogenesis in humans after varying meal time frequency

- The results demonstrate that the meal frequency did not influence the energy balance.

 

Kort fortalt: Det er innholdet i måltidet som har noe å si, ikke hvor ofte.

[sinnaelgen]

moltidet , ja .

Det er nettop det jeg mente , at de som spiser sjelden spiser mere kalorier en de trenger.

Det er det som er samenhengen her

[Slimda]

Da så.

 

En som spiser 2 måltid om dagen må selvfølgelig ha større måltider enn de som spiser 6 måltid om dagen, men om mengden er lik på slutten av dagen, vil man ikke oppleve noen forskjell på individene.

[Olum]

Hvorfor går ikke mikrobølgeovnen bananas om jeg har i mat med høyt innhold av jern?

[Han Far]

Hvorfor går ikke mikrobølgeovnen bananas om jeg har i mat med høyt innhold av jern?

Mikrobølger er som kjent et vekslende elektromagnetisk felt. Feltet trekker på elektriske ladninger i maten og fører dem frem og tilbake. Mesteparten av tiden er dette helt uproblematisk, men metallgjenstander kan være unntak: For det første er metaller gode elektriske ledninger. Det betyr at ladningene kan forflytte seg ganske langt i gjenstanden, og hope seg opp i ganske store konsentrasjoner i endene. Det gjelder også en del mat, men ovnen takler fuktig mat uten problemer fordi det er ett kriterium til som må oppfylles for at det skal gå dårlig:

 

Gjenstanden må ha en tilstrekkelig skarp kant eller et hjørne nært noe annet av metall, som f.eks gafler og sammenkrøllet aluminiumsfolie. Store ladninger som hoper seg opp på veldig små steder kan gi så store spenningsforskjeller at det slår gnister mellom overflatene, og det er et problem.

 

Så, la oss si at du vil steke lever, med et jerninnhold på 230 mg/kg. Dette jernet er, for det første, ikke fordelt i gaffelaktige strukturer. Det er ganske jevnt fordelt i leveren, som en tynn suppe av jernatomer i snitt noen nanometer fra hverandre. Det er altså ingen skarpe kanter som ladningen kan bygge seg opp på.

 

For det andre: Jernet i maten er ikke metallisk. Metalltilstanden har vi når vi har en klump med jernatomer som kun er bundet til hverandre. I maten er ett jernatom bundet opp til organiske forbindelser. Siden jernet ikke er metallisk eller koblet sammen vil det ikke ha noe strukturelt til felles med en gaffel.

 

For det tredje: 230 mg/kg er ikke særlig mye. I ett kg lever er det nok jern til en kube med sidelengde 3 mm.

[Speider-gutten]

Har menneske virkelig bare 5 sanser? Jeg mener å ha hørt om at det skulle finnes en til, og jeg tenker ikke på filmen nå

Mennesket har flere sanser, som noen skrev opptil 22 (jeg kan ikke gå godt for antall.)

Men noen av de andre sansene vi har er det akselerasjo(bevegelse), temperatur, tid, osv

 

EDIT: balanse og stillingssans er også noen fler.

 

EDIT2: Ja her kommenterer jeg på 6 år gamle poster... jaja, vist noen fortsatt lurte på det da.

Endret 3. april 2013 av Speider-gutten

[kjellms]

moltidet , ja .

Det er nettop det jeg mente , at de som spiser sjelden spiser mere kalorier en de trenger.

Det er det som er samenhengen her

 

Nå må du slutte å tulle. Jeg sier det så strengt fordi enkelte uten kunnskap kan få alvorlig gale ideer av dette og utvikle spiseforstyrrelser eller unødvendig fedme. Fordi folk spiser sjeldnere enn andre betyr det ikke at de blir tykkere! Hos meg er det en klar forskjell, jo oftere jeg spiser jo tykkere blir jeg.

Men jeg kan ikke av det slutte hvordan det funker hos andre. Slike ting kan man bare slutte av statistiske undersøkelser på mange mennesker.

 

Les bl a de rapportene Slimda linker til og mange andre. Om du vil kan du kanskje lære noe av denne: http://www.uctv.tv/s...px?showID=16717 Mange ting ved dette kan diskuteres og biokjemien er kompilsert, men Robert Lustig diskuterer flere viktige ting her og det er ingen tvil om at karbohydratene er viktige.

 

Noe annet er at jo oftere folk spiser jo mer karbohydrater og rent sukker (sukrose, glukose, fruktose mm) får de gjerne i seg (kvikklunsj, baguetter, brødskiver, frukt, juice, brus osv). Dette betyr at de Langerhanske øyer produserer insulin nærmest under høytrykk og kontinuerlig. Noe som betyr toppfylling av glykogenlagrene og ombygging til fett. Mens det motsatte, utskillelse av glukagon og spalting av glykogen til blodsukker og sukker i musklene ikke trenger skje fordi man fyller på med lettfordøyelige karbohydrater hele tiden.

 

Kanskje er dette den enkle og åpenbare sammenhengen på at de Langerhanske øyer blir ødelagt/forstyrret/går i dvale og at fedme og sukkersyke øker kollossalt i de vestlige industrialiserte land og særlig i USA.

Endret 3. april 2013 av kjellms

[Isbilen]

Grunnen til at det anbefales å spise ofte er at det kan være lettere å regulere matinntaket da. Magen blir som kjent mett før øynene. Dessuten vil man med jevnt blodsukker kunne holde et jevnere aktivitetsnivå, noe som kan medføre høyere forbrenning. Men man blir fortsatt feit av å sitte på ræva og spise for dårlig og for mye, det er ikke magi dette.

[Munty]

Kan noen forklare hvordan en offeranode fungerer? Gjerne i praksis, men det jeg lurer på er hvordan den fungerer på elektronnivå.

[E.C.]

Kan ta det relativt kort, hovedsakelig utifra hukkomelsen:

 

Ulike metaller har ulik elektrokjemisk potensiale, altså det kreves forskjellig mengde energi for å dra elektronet vekk fra atomet og lage et ion. Når metaller korroderer så er det som regel omgivelsene som "stjeler" elektronet, for eksempel oksygenet. Når elektronet forlater metallet og du sitter igjen med ett ion istedetfor ett atom så kan det gå ulike veier.

 

-Enten kan ionet gå ut i løsningen metallet befinner seg i (f.eks vann) og da har en del av metallet bokstavelig talt forsvunnet.

-Eventuelt så kan det lage et metalloksid med andre ioner som befinner seg i omgivelsene. I enkelte tilfeller vil laget av metalloksid ligge øverst på metallet og beskytte mot videre korrosjon. Som på eksempelvis aluminium.

-I tilfellet jern så får du rust (blanding av jernoksider) som er porøs og ikke beskytter mot videre korrosjon.

 

For å forsvare metallet mot korrosjon kan man bruke flere teknikker. Man kan enten begrense tilgangen til det stoffet som "stjeler" elektronene ved å male over metallet eller dekke det over med et lag av et mer intert metall. Eventuelt kan man få elektronene fra et annet metall.

 

Har du et metall som er utsatt for korrosjon kan du koble det til en offeranode. Tanken er ganske enkel: offeranode må ha en annen elektrokjemisk potensiale enn metallet man beskytter og følgelig være lettere å stjele elektroner fra.

Når metallet som skal beskyttes holder på å bli frastjålet sitt elektron så tar det et elektron fra offermetallet. Metaller leder godt strøm (tenk: elektroner), slik at offeranoden kan være plassert på avstand og være koblet til med en kabel.

 

 

For å ta en sammenligning: Penger er elektroner, du (metallet som skal beskyttes) har en lillebror (offeranode) og en bølle på skolen (som stjeler penger). Du og din lillebror har en bestemt mengde penger i banken. Det gjelder om å ikke bruke penger fra banken for så langt tid som mulig. Hver gang bøllen kommer til deg og tar lommepengene dine så kan du bare stjele fra lillebroren din, så holder din konto seg stabilt. Dette kan du gjøre til lillebrors konto er tom. Da er du selvfølgelig avhengig av å kunne ta penger fra din lillebror (hans potensiale til å holde på penger må være lavere enn din). Lillebroren din kan sende over penger på PayPal og trenger ikke å være rett ved siden av deg når du blir robbet av bøllen (offeranode koblet til metallet med en kabel).

 

 

Håper det ble ikke alt for rotete, spesielt med sammenligningen på slutten.