Snedige ting du lurer på V.2

[bjelleklang]

Brownske bevegelser. Veldig små partikler vil bevege seg tilfeldig i alle retninger over veldig kort avstand fordi de kolliderer med molekylene som ligger rundt. Molekylene beveger seg på grunn av varme. Bevegelsesmengden til et molekyl i det øyeblikk det kolliderer er i aller høyeste grad, på en kvantemekanisk nivå, tilfeldig.

 

Bevegelsesmengen til et molekyl har lite eller ingenting med kvantemekanisk tilfeldighet å gjøre. Faktisk antas potensialet fra elektronene til å være konstant i de fleste molekylmodelleringer. Brownsk bevegelse har mer med kaosteori å gjøre, og modelleres med klassisk mekanikk. Wiki link.

[CFM]

Racerbiler med diverse innsug, vinger og frittliggende hjul (f.eks F1-biler) har faktisk en luftmotstanskoeffisient (cw-verdi) som ei middels låvedør på tvers av luftstrømmen, det vil si ca 5. Det som redder racerbilene er at frontarealet er minimalt slik at cwa-verdien (reell luftmotstand) ikke er spesielt høyt.

 

 

 

Her er et eksempel på frontarealet på en Audi A6 sammenlignet med Audis Le Mans-racer. Le Mans-raceren har vesentlig lavere frontareal, så selv med høyere cw-verdi er cwa-verdien likevel lavere.

 

På lastebiler er frontarealet enormt og faktisk er dagens snuteløse europeiske lastebiler omtrent like aerodynamiske som snutebilene i USA. Frontarealet kan man ikke gjøre noe særlig med uten at det går på bekostning av lastekapasitet. De viktigste innsatsområdene er videre bakover lastebilen, særlig viktige er triks for å minimere spalten mellom førerhuset og lastekassen, inndekking av sidene mellom hjulene og ikke minst avslutningen av lasteromkassen. Mercedes viste en aerodynamisk konseptlastebil for noen få år siden, sånn så den ut bakfra:

 

 

 

Men av og til dukker det opp sære førerhus også, som dette fra designeren Luigi Colani:

 

 

 

Ahh! Takk for utfyllende svar! Så frontarealet er et slags tenkt snitt gjennom det området der bilen er på sitt største (sett forfra)?

 

Så det vil si at luftmotstanden ikke blir voldsomt mindre, men at retningsstabiliteten blir bedre med en spissere nese med likt frontareal?

Endret 30. november 2012 av CFM

[SeaLion]

Ja, det kan man godt si.

Og som sagt vil bl.a det å henge på en bedre avslutning av lastekassen være en større aerodynamisk forbedring enn å tvære til et glattere førerhus. Mange tror at fronten er klart viktigst for lav luftmotstand og retningsstabilitet, men faktisk er hekken vel så viktig.

[Splitter]

Hvis f.eks et romskip beveger seg med en fart nær lyshastigheten, kan da massen til romskipet bli så høy at det blir til et sort hull? Hvis så er tilfellet, hva skjer om man bremser opp og reduserer farten igjen?

[Error]

Noen som forstår hva y-aksen i denne grafen skal representere?

 

Diagrammet er fra Ruters årsrapport, men noe kontekst blir ikke gitt.

[Skavold]

Det er prosent, er det ikke? Aar 2000 regnes som utgangspunktet med 100%, og saa er det prosentvis endring frem til 2011.

[Mixy]

Prosent hvor startverdien til alle kurvene er satt til 100% ser det ut til.

[Error]

Så dvs. at i 2002 ble de reist ca. 0.8 reiser per person i Oslo og Akershus, mot 1.37+1.30 reiser per person i 2011?

Endret 30. november 2012 av Error

[Mixy]

Ingen av de kurvene går ned til 0.8. Jeg er usikker på hvilken av de du mener. Totalt har kollektivtrafikk i Oslo-Akershus hatt en økning på ca 35% passasjerer.

 

Grafene kan ikke sammenlignes. Befolkning er ikke det samme antallet som passasjerer selv om det kan se ut som om det er det, eller tilogmed mindre slik det kan se ut de siste årene

[Simen1]

Angående luftmotstanden til lastebiler så bør man se det opp mot bruksområdet. Sammenligner man F1 med familiebil og lastebil så er sistnevnte det kjøretøyet med soleklart lavest luftmotstand per lastevolum og per lastekapasitet i tonn. I likhet med frakteskip gjelder det også for lastebiler at større = lavere motstand og bedre drivstofføkonomi.

 

Som en sidenote skal det også sies at både høyde, bredde, lengde og vekt har juridiske og praktiske begrensninger på lastebiler. Noe som også setter begrensninger for drivstofføkonomi. Hadde man fått 10 meter brede filer på vegene, større svingradiuser på svingene, høyere avstand til broer, lysstolper etc og tillatt lengre vogntog kunne det gitt store drivstoffbesparelser om man fikk kjøretøy tilpasset disse vegene.

Endret 30. november 2012 av Simen1

[Ronald Ulysses Swanson]

På nye produkter står det "nyhet!" og om det er gjort endringer på et produkt står det "Ny oppskrift!" o.l. Finnes det noen regler på hvor lenge man kan ha en sånn melding på produktet?

[fsx v1.1]

Har vi mennesker klart og få dinosaurene tilbake? hadde det vært murlig?

[Punainen]

Har vi mennesker klart og få dinosaurene tilbake? hadde det vært murlig?

Haha. Nei. Vi har ikke klart å lage en kopi av en utdødd dinosaur.

Endret 1. desember 2012 av Punainen

[jigaplow]

Er de ikke i full sving med mammuten? Var jo en russisk unge som fant en fin en i en skråning

[Simen1]

Mammuten er noen få tusen år gammel og har ligget i permafrost hele tiden. Svært mye biologisk materiale er bevart, men genene er sterkt rasert av iskrystallene. Det kan tenkes at vi klarer å sette sammen genene i framtiden og dyrke frem eksemplarer via kunstig befruktning av slektningen elefant, men det skal vistnok ikke være mulig å sette sammen genene per i dag.

 

Dinosaurer er en helt annen sak. Det finnes ikke biologiske rester igjen av de. Kun forstenede benrester og avtrykk. De døde ut for titalls millioner år siden og har ikke ligget i permafrost hele tiden. Det finnes ikke områder på jorden som har ligget i permafrost i nærheten av så lenge. Å gjenskape gener uten å ha biologiske rester å basere seg på er helt umulig. Man kunne kanskje forsøkt å krysse diverse nålevende reptiler og fugler, men det blir neppe noen god eller realistisk bastard. Vi trenger også en surrogatmor som er anatomisk bygget for det og har de riktige hormonene, blodtypen og kroppskjemien for å være kompatibel. Det er mildt sagt urealistisk å få til i overskuelig fremtid. Jeg vil altså avfeie det som en umulighet, men du må gjerne spørre igjen om 100 år. Jeg kan jo ikke utelukke nå at situasjonen har endret seg til da.

[Slimda]

Om man skal være heeelt pirkete, så har ikke alle dinosaurene dødd ut, men utviklet seg videre til fugler.

[Quote]

Krokodillen har eksistert i ca 84 millioner år, man kan vel også regne den for å være en dinosaur.

[jigaplow]

Har ikke peiling på slik, men den mammuten jeg pratet på var det igjen pels på. Hjelper det?

[Slimda]

Nei, Krokodiller er ikke dinosaurer.

 

Krokodillefamilien:

 

Kingdom: Animalia

Phylum: Chordata

Branch: Crocodylomorpha

Order: Crocodylia

Superfamily: Crocodyloidea

Family: Crocodylidae

 

Fuglefamilien:

 

Kingdom: Animalia

Phylum: Chordata

Clade: Dinosauria

Clade: Theropoda

Clade: Avialae

Class: Aves

 

[Quote]

Nei, Krokodiller er ikke dinosaurer.

Sikker?

Crocodilia (or Crocodylia) is an order of large reptiles that appeared 83.5 million years ago in the late Cretaceous Period (Campanian stage). They are the closest living relatives of birds, as the two groups are the only known survivors of the Archosauria

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Crocodilia