Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Stoic]

Pame skrev (9 timer siden):

Jepp, sjekket hele tiden alle resultater, fikk resultatet nå på torsdag. 

Emneansvarlig hadde karakterene klare fra fristen 22.mai, men administrasjonen brukte noen dager ekstra på å legge inn resultatene. 

Så bra! Hadde en kjip episode med en kompis som studerte førsteåret for en del år tilbake. Han ringte meg fordi han fant ikke eksamenskarakteren (vi tok samme emne og jeg hadde fått min). Så jeg visste jo hva som hadde skjedd, og ba han sjekke alle resultater... Samtalen ble raskt over  

[Pame]

Noen som vet om det mulig å bytte bilde på studentkortet (og i studentbevis appen)? Bildet jeg har på studentkortet ser nærmest groteskt ut og vil gjerne bytte det ut. Har hatt det samme kortet i 3 år.

[Mr.Duklain]

Pame skrev (På 2021-8-3 den 15.52):

Noen som vet om det mulig å bytte bilde på studentkortet (og i studentbevis appen)? Bildet jeg har på studentkortet ser nærmest groteskt ut og vil gjerne bytte det ut. Har hatt det samme kortet i 3 år.

Tror det bare er å gå til der du fikk det første kortet, å spørre om nytt kort med nytt bilde.

https://innsida.ntnu.no/studentkort

Endret 5. august 2021 av Mr.Duklain

[ManglerGPU]

Noen som kan anbefale lette k-emner? Ser ikke ut som jeg kan ta MFEL1010 (kun MFEL3010)

Endret 24. august 2021 av ManglerGPU

[Buddy Dakota]

Finans. Kontraktsrett.

[Matias__]

Stemmer det fortsatt at NTNU ikke er så glad i at man har to studass-jobber samtidig? Forøvrig, noen som har erfaring som studass i TDT4102? Hadde selv studass via Teams pga corona så lurer på hvordan det "vanligvis" funker

[Mr.Duklain]

Matias__ skrev (14 timer siden):

Stemmer det fortsatt at NTNU ikke er så glad i at man har to studass-jobber samtidig? Forøvrig, noen som har erfaring som studass i TDT4102? Hadde selv studass via Teams pga corona så lurer på hvordan det "vanligvis" funker

Har aldri hørt at de har vært motstandere av det, og jeg har studert der i fem år nå. Jeg tror at de vil at flest mulig skal få erfaring som stud-ass i løpet av studietiden, og dermed kanskje ikke synes at det er helt ok at noen tar flere av jobbene, men kjenner flere som har vært stud-ass i to fag uten problem. Har dessverre ingen erfaring som stud-ass i TDT4102. 

Endret 30. november 2021 av Mr.Duklain

[L12345]

Hvert fakultet har sitt eget opplegg, men man kan normalt sett ikke ha to studass-stillinger hos IE-fakultetet iallefall. TDT4102 faller under dem. I søknadssystemet deres sier du automatisk nei til andre tilbud hvis du takker ja til en studass-stilling.

Jeg har hørt om folk som har hatt to studass-stillinger samme semester, men da var det fordi de søkte via to separate systemer (ulike fakultet) eller kombinert vitass-stilling (manuell søknad på e-post) med studass-stilling (via systemet). Ville uansett ikke anbefalt det med mindre du har vært studass i et av fagene før og vet det blir minimalt med arbeid.

[fysmat]

Hvordan er det å søke intern overgang til 2. året på FYSMAT? Tar de inn alle eller er det mye konkurranse? Tenker på hva snittet bør være for de 1. årige fagene for å kunne komme inn, om ikke alle kommer inn selvsagt.

Tenker å begynne på en bachelor i fysikk eller en SIVING-linje, for å så kun ta de 1.årige FYSMAT-emnene. 

Samme for Datateknologi om noen vet det.

Endret 22. januar 2022 av fysmat

[Plonky]

On 1/23/2022 at 12:54 AM, fysmat said:

Hvordan er det å søke intern overgang til 2. året på FYSMAT? Tar de inn alle eller er det mye konkurranse? Tenker på hva snittet bør være for de 1. årige fagene for å kunne komme inn, om ikke alle kommer inn selvsagt.

Tenker å begynne på en bachelor i fysikk eller en SIVING-linje, for å så kun ta de 1.årige FYSMAT-emnene. 

Samme for Datateknologi om noen vet det.

Når du søker overgang søker du med karakterene fra videregående [1], altså har karakterene du får første semester ingenting å si. Om du får plass avhenger av hvor mange ledige plasser og søkere det er. Dersom det er flere søkere enn ledige plasser vil karakterene bestemme om du får plass, akkurat som gjennom Samordna opptak. 

[1] https://i.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Overgang+mellom+studieprogram

Endret 28. januar 2022 av Plonky

[tamsyf]

Hei,

noen som vil dele erfaringer med fysmat? Eventuelt videre jobbmuligheter? Jeg er ganske interessert i teknologutvikling, klima/rom-forskning og generell fysikk. Er også interessert i AI og maskinlæring. Tenker fysmat kan dekke mye av disse interessene og i tillegg gjøre meg fleksibel når jeg skal søke jobb. Noen som har fått jobb i f.eks sintef, kongsberg, abb eller ffi?

Endret 31. januar 2022 av tamsyf

[Plonky]

On 1/31/2022 at 12:26 PM, tamsyf said:

Hei,

noen som vil dele erfaringer med fysmat? Eventuelt videre jobbmuligheter? Jeg er ganske interessert i teknologutvikling, klima/rom-forskning og generell fysikk. Er også interessert i AI og maskinlæring. Tenker fysmat kan dekke mye av disse interessene og i tillegg gjøre meg fleksibel når jeg skal søke jobb. Noen som har fått jobb i f.eks sintef, kongsberg, abb eller ffi?

Fysmat er mer fokusert på teori enn andre sivilingeniørlinjer. Der andre linjer fokuserer på hvordan å bruke gitte ligninger til å løse gitte problem fokuserer fysmat mer på bakgrunnen bak ligningene og hvor de kommer fra. Dette merker man allerede fra første semester da fysmat hadde (usikker på om det fremdeles er slik) egne forelesere i mattekursene. Fysmat passer bra til deg som lærer basert på forståelse. Dersom du lærer basert på pugging kan fysmat bli hardt.

Etter å ha gått fysmat har du veldig mange jobbmuligheter. Siden fysmat fokuserer veldig generelt på fysikk og matematikk, og programmering er en sentral del av studiet (i hvert fall på teknisk fysikk), er du til en viss grad kvalifisert til alle jobber der regning eller programmering er en sentral del av jobben.

For å jobbe innen teknologiutvikling er fysmat et bra valg da mesteparten av dagens teknologi er basert på det som begynner å bli ganske avansert fysikk. For en jobb innen AI og maskinlæring er nok folk som har gått på data bedre kvalifisert, men det er ikke umulig. Maskinlæring har begynt å bli en ganske viktig del av fysikken, så det kan til og med være du klarer å få deg en masteroppgave innen maskinlæring selv på fysmat. Personlig kjenner jeg flere som jobber som forskere i SINTEF og FFI, men mestparten av disse har tatt en doktorgrad etter fysmat. 

[tamsyf]

Plonky skrev (19 timer siden):

Fysmat er mer fokusert på teori enn andre sivilingeniørlinjer. Der andre linjer fokuserer på hvordan å bruke gitte ligninger til å løse gitte problem fokuserer fysmat mer på bakgrunnen bak ligningene og hvor de kommer fra. Dette merker man allerede fra første semester da fysmat hadde (usikker på om det fremdeles er slik) egne forelesere i mattekursene. Fysmat passer bra til deg som lærer basert på forståelse. Dersom du lærer basert på pugging kan fysmat bli hardt.

Etter å ha gått fysmat har du veldig mange jobbmuligheter. Siden fysmat fokuserer veldig generelt på fysikk og matematikk, og programmering er en sentral del av studiet (i hvert fall på teknisk fysikk), er du til en viss grad kvalifisert til alle jobber der regning eller programmering er en sentral del av jobben.

For å jobbe innen teknologiutvikling er fysmat et bra valg da mesteparten av dagens teknologi er basert på det som begynner å bli ganske avansert fysikk. For en jobb innen AI og maskinlæring er nok folk som har gått på data bedre kvalifisert, men det er ikke umulig. Maskinlæring har begynt å bli en ganske viktig del av fysikken, så det kan til og med være du klarer å få deg en masteroppgave innen maskinlæring selv på fysmat. Personlig kjenner jeg flere som jobber som forskere i SINTEF og FFI, men mestparten av disse har tatt en doktorgrad etter fysmat. 

Takk for et godt svar!

Opplever du at man må helst ha en doktorgrad for å jobbe innen forskning, eller kan det holde med en master? 

[Mr.Duklain]

tamsyf skrev (6 timer siden):

Takk for et godt svar!

Opplever du at man må helst ha en doktorgrad for å jobbe innen forskning, eller kan det holde med en master? 

Jeg vet om noen få forskere som har mastergrad, men dette skyldes at de har en ekstremt god kunnskap i sitt felt, og de har ikke noen med doktorgrad som har samme kompetanse. Dette er ikke hendig for den ansatte, fordi de er bare vikarer, og kan bli oppsagt på dagen. Var en foreleser i matte som bare hadde master, som mistet jobben. Tror han fikk jobben tilbake når studentene klaget, men er ikke sikker. Det er langt imellom slike, men det er ikke umulig.  (dette gjelder bare forskere på universiteter ikke utenom).

Endret 3. februar 2022 av Mr.Duklain

[Plonky]

4 hours ago, tamsyf said:

Takk for et godt svar!

Opplever du at man må helst ha en doktorgrad for å jobbe innen forskning, eller kan det holde med en master? 

Om du skal ta doktorgrad eller ikke ville jeg ikke tenkt for mye på akkurat nå. Du skal først i gjennom 5 år med studier, og mange er veldig lei av å være student når slutten på masteren nærmer seg. Dersom du merker at du ønsker å lære mer når du nærmer deg slutten av masteren ville jeg vurdert å ta en doktorgrad, men husk at det er 3-4 år med videre studier der du jobber veldig mye alene. 

Angående jobbmuligheter kommer det litt an på hva slags forskning du ønsker å drive med. Karakterene har også mye å si da det ofte er konkurranse om de beste/gøyeste jobbene. Det er hovedsakelig tre typer forskning du kan drive med:

1.  Dersom du skal forske i akademia, altså på et universitet, må du ha en doktorgrad (du må også ofte gjennom flere post-doc posisjoner etter endt PhD før du begynner å lete etter fast jobb). Som forsker i akademia bestemmer du stort sett selv hva du vil forske på, men du må hele tiden søke om funding fra forskningsrådet etc. 
2. Om du ønsker å jobbe på et forskningsinstitutt, e.g. SINTEF, er ikke doktorgrad et krav. I utlysningene står det vanligvis at du må ha master eller doktorgrad. Jeg vil anta at det er en fordel å ha tatt en doktorgrad, men jeg vet om flere som har fått jobb i SINTEF etter endt master. Disse har ofte hatt sommerjobb i og/eller skrevet masteroppgave for SINTEF. På et forskningsinstitutt må du også ofte søke etter funding (konkurrerer med akademia), samtidig som du også har kunder i industrien som du forsker for. Fordelingen av de to typene forskning kommer an på hvilken forskningsgruppe du jobber i, noen er mer teoretiske enn andre. 
3. Til slutt kan du også være forsker i industrien. Her forsker du på det bedriften du er ansatt i ønsker, e.g. om du jobber i en bedrift som lager sensorer forsker du på hvordan de kan lage sensorene billigere og bedre (skape konkurransefortrinn for bedriften). Om du må ha en doktorgrad for å forske i industri kommer an på hva bedriften holder på med. Enkelte bedrifter foretrekker PhDer da de har mer faglig tyngde, andre foretrekker folk med master da de er billigere å ansette.

Endret 3. februar 2022 av Plonky

[tamsyf]

Plonky skrev (4 timer siden):

Om du skal ta doktorgrad eller ikke ville jeg ikke tenkt for mye på akkurat nå. Du skal først i gjennom 5 år med studier, og mange er veldig lei av å være student når slutten på masteren nærmer seg. Dersom du merker at du ønsker å lære mer når du nærmer deg slutten av masteren ville jeg vurdert å ta en doktorgrad, men husk at det er 3-4 år med videre studier der du jobber veldig mye alene. 

Angående jobbmuligheter kommer det litt an på hva slags forskning du ønsker å drive med. Karakterene har også mye å si da det ofte er konkurranse om de beste/gøyeste jobbene. Det er hovedsakelig tre typer forskning du kan drive med:

1.  Dersom du skal forske i akademia, altså på et universitet, må du ha en doktorgrad (du må også ofte gjennom flere post-doc posisjoner etter endt PhD før du begynner å lete etter fast jobb). Som forsker i akademia bestemmer du stort sett selv hva du vil forske på, men du må hele tiden søke om funding fra forskningsrådet etc. 
2. Om du ønsker å jobbe på et forskningsinstitutt, e.g. SINTEF, er ikke doktorgrad et krav. I utlysningene står det vanligvis at du må ha master eller doktorgrad. Jeg vil anta at det er en fordel å ha tatt en doktorgrad, men jeg vet om flere som har fått jobb i SINTEF etter endt master. Disse har ofte hatt sommerjobb i og/eller skrevet masteroppgave for SINTEF. På et forskningsinstitutt må du også ofte søke etter funding (konkurrerer med akademia), samtidig som du også har kunder i industrien som du forsker for. Fordelingen av de to typene forskning kommer an på hvilken forskningsgruppe du jobber i, noen er mer teoretiske enn andre. 
3. Til slutt kan du også være forsker i industrien. Her forsker du på det bedriften du er ansatt i ønsker, e.g. om du jobber i en bedrift som lager sensorer forsker du på hvordan de kan lage sensorene billigere og bedre (skape konkurransefortrinn for bedriften). Om du må ha en doktorgrad for å forske i industri kommer an på hva bedriften holder på med. Enkelte bedrifter foretrekker PhDer da de har mer faglig tyngde, andre foretrekker folk med master da de er billigere å ansette.

Den er grei! Fint å få så god og fyldig informasjon  Stor hjelp for en litt usikker student!

[Buddy Dakota]

Plonky skrev (På 3.2.2022 den 18.50):

Dersom du merker at du ønsker å lære mer når du nærmer deg slutten av masteren ville jeg vurdert å ta en doktorgrad, men husk at det er 3-4 år med videre studier der du jobber veldig mye alene. 

Henger meg bittelitt opp i den der. Jeg tror ikke du mener å si det, men for en student så er det kanskje greit å være klar over at du på ingen måte er ferdig utlært når man er ferdig studert og skal ta fatt på arbeidslivet. Så det blir mer en vurdering av om man vil lære mer den ene eller andre veien. Det er ikke gitt at en doktograd vil gi deg noen fordel i arbeidslivet heller,  men dersom man ønsker å gå inn i forskning så er det vel et naturlig førstesteg. Helt enig med deg i at dette ikke er noe man bør tenke så mye på før man nærmer seg slutten av masterstudiet, man får ikke en ordentlig forståelse av hvordan det er å jobbe med forskning før man er i gang med masteroppgaven uansett.  

[Letterboxd]

Hvor stille er det å bo i Moholt studentby?

Lurer også på hvor bra det går å bo i en 15 kvadratmeter leilighet. Spent på å studere men lurer på hvordan man ikke blir gal i så lite rom x)

[Raspeball]

Letterboxd skrev (39 minutter siden):

Hvor stille er det å bo i Moholt studentby?

Lurer også på hvor bra det går å bo i en 15 kvadratmeter leilighet. Spent på å studere men lurer på hvordan man ikke blir gal i så lite rom x)

Litt avhengig hva du trives best med, så tror jeg ikke 15 m^2 vil by på store utfordringer. Som student befant jeg meg sjeldent spesielt lenge på hybelen. Klart, de siste par årene har vært spesielle i så måte, men dersom man antar at studentlivet også vender mer tilbake til normalen, så er man gjerne ikke så mange våkne timer inne på rommet i løpet av en ukedag.

[Mr.Duklain]

Letterboxd skrev (1 time siden):

Hvor stille er det å bo i Moholt studentby?

Lurer også på hvor bra det går å bo i en 15 kvadratmeter leilighet. Spent på å studere men lurer på hvordan man ikke blir gal i så lite rom x)

Moholt studentby er kjent som fest-studentbyen. Der det er mest festing er i  de nye tre-blokkene, men de pleier som regel å være stille til klokken 23:00 (de er godt lydisolert, så på utsiden hører man lite). Siden du skriver leilighet så regner jeg med du skal bo i de små murblokkene? Er stillere der, og jeg tror at jo lengre du bor fra selve tre-blokkene så slipper du unna de som roper og skriker til langt på natt. Bråket er helst i helgene, og mai-juni. Resten av tiden er det ganske stille og rolig. 

15 kvadratmeter leilighet er litt lite, men helt ok for en person. Moholt studentby har "eget" bibliotek, og hangout for studenter "Loftet". 

Endret 7. mars 2022 av Mr.Duklain