Jump to content

L12345

Medlemmer
  • Content Count

    34
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

6 :)
  1. Spør en studieveileder for å være sikker, men tror du bare trenger 5 av 8 fag fra førsteåret for å kunne søke overgang.
  2. Du blir automatisk meldt opp til emnene som hører til studieprogrammet ditt, men du kan bare melde deg av ja. Det er generelt sett ingen som bryr seg om hvilke emner du tar eller ikke tar sånn sett, bortsett fra at Lånekassen vil du skal ta 30 studiepoeng i hva som helst per semester.
  3. Jeg har aldri klart å få ut av noen i administrasjonen hva poenggrensene på intern overgang faktisk er, men jeg mistenker at de generelt er en del lavere enn poenggrensene ved Samordna opptak på høsten. Det er i alle fall ikke uvanlig at folk som ikke kom inn til høsten kommer inn på intern overgang året etter. Poenggrensen ved intern overgang kommer jo an på hvor mange som har sluttet og hvor mange som har søkt intern overgang til linja; det er helt separat fra Samordna opptak selv om de beregner poengene på samme måte. Om du kommer inn på BSØK og vil over til DF, så melder du deg opp til fagene i DF manuelt. Hvis du får lov til å melde deg opp i fagene så har du like mye rett på plass, undervisning etc som alle andre som tar faget. Det kan kanskje bli litt mer styr å finne gruppe til gruppearbeid f.eks. siden du ikke kjenner folk fra fadderuka, men det går nok fint. Noen emner kan være adgangsbegrenset slik at kun de som går spesifikke linjer (som DF) får lov til å melde seg opp i emnene. Da må du spørre pent om de har plass til deg likevel, så kan emneansvarlig/studieveileder (kanskje) melde deg opp manuelt. Husk å si at du skal søke intern overgang om du må gjøre det, da bruker ting ofte å ordne seg selv om det egentlig er umulig. Edit: Det er selvfølgelig risikabelt å satse på å komme inn på intern overgang. I verste fall har du kastet bort en del tid på emner du ikke kan bruke opp igjen i andre grader. Likevel, du har en sjanse der selv om du ikke kommer inn på Samordna opptak, og om du ikke kommer inn så kan du ofte bruke noen av emnene i en annen grad. Det er også mange andre studier som er helt kurante, du kan jo se litt nærmere på dem og se om noe annet kan være interessant. Samfunnsøkonomi med ITK-fordypning er jo et helt greit studie om du kommer inn der, de jeg kjenner derifra virker i alle fall fornøyde.
  4. Jeg snakket med noen fra instituttet om det med ITGK her en dag forresten Sandy, det ser ut som du hadde rett. Konteeksamen i august blir aller siste eksamen med Matlab, etter det blir det kun Python i alle variantene av ITGK.
  5. For å søke intern overgang så må du kunne begynne rett på 2. året på den nye graden. Det vil si at du må ha bestått 5 av de 8 fagene som er obligatorisk på førsteåret. Dette burde du klare uten større problemer, men du er fortsatt ikke garantert å komme inn på intern overgang. Søkere på intern overgang prioriteres etter samme poengsum som ved Samordna opptak (VGS-karakterene), så om det er mange søkere og/eller få plasser så kan det bli vanskelig. I denne situasjonen så tipper jeg du kommer inn på intern overgang, men det blir naturligvis bare spekulasjon fra min side. Linjen er ikke blant de aller mest populære, og du sier selv du nesten har høyt nok snitt til å komme inn på vanlig vis. Poenggrensen når du søker intern overgang våren 2020 kan være en del lavere enn på hovedopptaket til høsten 2019, det kommer jo an på hvem som søker. Husk du kan ta privatisteksamener både på høst og vår, så du kan ta det ved siden av mens du studerer de emnene du trenger på NTNU. Blant alternativene dine er Samfunnsøkonomi (BSØK) og Digital infrastruktur og cybersikkerhet (BDIGSEC). BDIGSEC er en helt ny linje, så det er umulig å si hva poenggrensen blir. BSØK har et litt rart opplegg med fag, men du kan etterhvert ta en god del IT-fag der om du vil. Jeg vet ikke helt hva opplegget med Digital forretningsutvikling faktisk blir, for de har endret hele studieoppbygningen uten å legge ut nye fagkoder/emnebeskrivelser. Jeg vet planen var å flytte studiet til Gløshaugen, men det kan hende de skal være på Kalvskinnet et år til.
  6. TDT4127 er vel bare ITGK med numerikk i stedet for den generelle teoribiten i TDT4110/TDT4105? Jeg ser ikke noe poeng i å ta det om du allerede har TDT4105, siden det e er 2/3 studiepoengreduksjon. Python er sikkert lurt å kunne, men du kan lære deg det på egen hånd. Øvingsopplegget til TDT4110 var ganske bra og det ligger ute på Wikien, så du kan jo jobbe deg gjennom det i løpet av sommerferien om du vil: https://www.ntnu.no/wiki/pages/viewpage.action?pageId=83233999 Om du vil ha noe litt annerledes, så kan du kanskje vurdere IT2805 - Webteknologi. Det handler om å lage nettsider fra grunnen av, med HTML, CSS og Javascript. Det er ikke så vanskelig og det er lett å få god karakter, men det blir ganske mange timer arbeid på grunn av et stort gruppeprosjekt. ITGK med Matlab er vel TDT4105. Emnet gikk på høsten i fjor og jeg har ikke hørt noe om at det er nedlagt, men du kan jo sende en e-post til instituttet/emneansvarlig og spørre.
  7. Har ikke de midlertidige lokaler på Nardo i mellomtiden da? Jeg har ikke vært innom selv, men mener jeg så en notis om det.
  8. "Digital eksamen i Inspera" kan være mye rart, men teorien er at de skal spare papir ja. Eksamensformer jeg har hørt om eller prøvd selv: Blanding av flervalgsoppgaver og korte oppgaver (<500 ord) der du kan skrive hva du vil i en tekstboks. Det funker helt greit, om faget egner seg for den typen eksamen. Langsvarsoppgaver (>2000 ord). En smertefull opplevelse. Bedre enn å gjøre det på papir, men det var mye mer kronglete enn å skrive i f.eks. Word. Eksamen på papir der arkene blir scannet inn etterpå og lagt inn i Inspera. Teknisk sett regnet som digital eksamen, men.... Korte programmeringsoppgaver (<100 linjer kode per oppgave). Den eneste eksamensformen der du fikk noe mer hjelp enn på papir, Inspera hadde litt syntaks-hjelp innebygd (sjekker for manglende paranteser f.eks.). Funket ganske greit, men fortsatt ganske langt fra hvordan man faktisk programmerer .
  9. Det bør du sikkert spørre skolen om, men hvor vanskelig det er å komme inn avhenger sikkert av hvor mange søkere de får, og hvor mange ledige plasser de har på 2. året. Det ser ut som at du har rett, jeg visste ikke at det fantes slike ordninger på bachelor-nivå som ikke brydde seg om konkurransepoeng fra VGS. Jeg vet NTNU har en lignende ordning (intern overgang) for bytte av studieprogram, og der bruker de samme karakterpoeng-beregningen som for Samordna opptak (altså VGS-karakterer) når de rangerer søknadene. Forskjellige skoler har sikkert ulik praksis på slikt
  10. Om du skal bytte til et annet universitet/høyskole må du nok søke helt på nytt gjennom Samordna opptak, med de konkurransepoengene du har fra VGS. Du får 1/2 ekstra konkurransepoeng for å ha 30/60 studiepoeng tror jeg, men ellers har det ikke noe å si for opptaket til den nye skolen at du har studert før. Det er ingen automatikk i at du kommer inn, du søker på lik linje med alle andre. Du starter da i utgangspunktet på 1. året av et helt nytt studie, men du kan søke om innpass for de emnene du allerede har tatt hvis de er veldig like emnene i studieplanen til det nye studiet. Hvis du da bytter til en linje med ca samme studieplan som den du har gått på, så kan du sannsynligvis gå rett på 2. året. Det må du snakke med en studieveileder om så fort som mulig når du vet at du kommer inn på nytt studie.
  11. Satt det kjapt opp i Excel (noe forenklet) og kan ikke garantere at jeg har regnet rett, men det ser ut til å bli ca 39 000 kr i forskjell etter 30 år om du antar 7% årlig verdiøkning før fondets kostnader. Pengene fondet tar inn i avgift er penger du ellers ville fått renters rente på i opptil 30 år, så det kan bli litt etterhvert.
  12. Nei, systemet er ganske tregt og du vet aldri kursen på forhånd. Dette er normalt ikke noe stort problem, siden fondskursen vanligvis ikke svinger så voldsomt fra dag til dag, men du kan få en ubehagelig overraskelse om du prøver å selge deg ut av et fond midt i en finanskrise for eksempel. Her er noe av det Nordnet skriver om fondshandel på kundeservice-sidene sine: "Samme dag som du legger inn ordren sender Nordnet ordren til fondsforvalter under forutsetning at ordren er registrert før kl. 08.30. Du kan legge inn ordre 24 timer i døgnet på nordnet.no, men dersom ordren er lagt inn etter kl. 08.30 på hverdager sendes ikke ordren til fondsforvalter før neste virkedag. Nordnet kan ikke garantere at ordren utføres på en bestemt dato, men bare en beregnet handelsdato*. Det er fondsforvalters rutiner som avgjør hvilken kurs du får samt når fondene vises på kontoen din." "Handel i fond skjer til ukjent kurs. Ved kjøp vil derfor antall andeler bli bestemt ved slutten av handelsdagen, og ved salg vil antall andeler selges til kursen som settes ved slutten av handelsdagen." Edit: Ser du også spør om dette Martinus80: "Selv om det tar tid med ordren så tenkte jeg kanskje at svingningene i fondene kanskje ble mer preget av at folk nå kunne selge, kjøpe, bytte oftere siden Aksjesparekonto gjorde det gratis. Slik at fondseierne i større grad bestemte opp og nedgang i forhold til kjøp og salg. Er det noe i dette? eller vil ikke fondene bidra nok til dette?" Verdien på et fond er direkte knyttet til verdien av aksjene fondet eier. I teorien vil aksjekursen for disse påvirkes av at folk kjøper/selger fond, men det er her snakk om at noen få norske kunder handler for relativt små summer i store, internasjonale selskap. Derfor kan jeg ikke tenke meg det har noen betydelig effekt på fondskursene at ASK gjør fondshandel lettere.
  13. Det første hinderet er at det tar lang tid å kjøpe eller selge fond. Det kan ha skjedd mye mellom den dagen du legger inn ordren og den faktisk går gjennom. Om du skal gjøre noe slikt burde du kanskje holde deg til ETFer og enkeltaksjer, ting du kan handle øyeblikkelig til forhåndsbestemte priser. Det største problemet er at det faktisk er ganske vanskelig å forutsi om noe kommer til å gå opp eller ned. Et fond som har gått opp 4% på en måned kan like gjerne fortsette å gå opp måneden etter. Her er et par spill du kan prøve for å teste strategien din, det ene er basert på hele S&P500-indeksen og det andre tar tilfeldige selskap. Begge er basert på å vise deg en graf over utviklingen (basert på historiske aksjekurser for et ukjent tidsrom), også skal du prøve å selge og kjøpe på rett tidspunkt. Til slutt blir du sammenlignet med en "buy&hold"-strategi, den avkastningen du hadde fått om du aldri solgte deg ut. https://www.bloomberg.com/features/2015-stock-chart-trading-game/ http://www.grasshopperfinance.com/time-the-market-game/
  14. Nordnet har en lavere kurtasjeklasse ("Mini") de anbefaler for kunder som handler for mindre enn 52 667 kr per transaksjon. Med den betaler jeg ca 50 kr per kjøp av amerikanske ETFer.
×
×
  • Create New...