Den Store Treningstråden! | Nybegynner? Se førstepost for kort innføring.

[Lami]

Det går ikke. Er for jævlig vondt bare jeg bruker armen til å la tennisballen rulle over. Jeg tørr aldri å legge meg på den ...

 

Kiroen sa ikke direkte det var den muskelen men hørtes ut som det var den han mente. Husker ikke helt hva han sa. Tror han sa noe med hoftemuskel elns. Det virker som om det er iliopsoas jeg har vondt i. Den tfl er vel mer på utsiden? Min er liksom på boxerkanten over kuken. Piriformis muskelen?

 

Forøvrig stemmer symptomene med "senebetennelse i iliopsoasmuskelen". Men jeg vet ikke. Hvis det kun er tøying som skal til

Endret 26. september 2017 av Lami

[darkness|]

Lami: kutt ut kiro og gå til en manuellterapeut med støtte. Da betaler du egenandel opp til ca 2300kr, så får du dekket resten gjennom frikort hos HELFO.

[Jonas2k]

Hva er det som gjør en manuellterapeut bedre enn en kiropraktor?

[darkness|]

Hva er det som gjør en manuellterapeut bedre enn en kiropraktor?

Mange har støtte og da trenger man ikke betale selv for behandling utover egenandel. Utover det så synes jeg kiropraktorer "knekker" uforholdsmessig mye, og det er veldig mye inn og ut på 10-15 min og legg igjen lommeboken her.

[Debutanten]

For første gang har jeg bestått en CUT - tre måneder lang, og er nede på 11% fett og 82 kg. Dette etter å ha bulket i tre år før det.

 

Nå skal jeg tilbake på bulk, men er et par ting som forvirrer meg ettersom jeg vil gjøre denne bulken så clean og god som mulig.

 

Nå er min maintenance på 2000 kalorier. På bulk, vil jeg starte rolig og bygge sakte for å unngå å legge på meg merkbart med fett. Derfor vil jeg kjøre på med 200-300 kalorier i overskudd, altså denne første uken 2300 kalorier.

 

Problemet er; når jeg har forbrent 700 kalorier ellers iløpet av dagen, vil det da si at jeg må spise maintenance (2000) + 300 kalorier + det jeg har forbrent? Altså, 3000 kalorier i dag? Eller skal du KUN spise over maintenance (altså, denne uken; 2300 kalorier). Dette blir isåfall ufattelig mye mat, for en nå ganske så stram magesekk.

 

Og hvor ofte bør jeg øke bulken min, og hvor mye med? Gå opp 200 kalorier i uken?

 

Takker for svar!

 

EDIT: Tok nå en test på bodybuilding.com, hvor jeg tok meg som aktiv på 2 av 4 med mål for å bulke - 23 år, 82.5 kg og 1.89 høy. Jeg kjører 5 styrkeøkter i uken, to-tre kardiodager med løping i trapper (20 min), og lettere aktiv ellers. Denne viste da 2959 CALORIES.

[*F*]

Det høres riktig ut, hvor mye veide du før cut og hvilken prosent btw?

 

 

Når du først har vendt deg til å spise lite så kanskje supplere med kaloririk drikke? Da slipper du å vende deg til å spise mye igjen som kan komme godt med de gangene du skal "skeie ut" og bare kan droppe drikken.

 

 

 

Selv vurderer jeg kjøre korte bulk og cut sykluser. Rett og slett fordi jeg føler meg så komfortabel med fett på kroppen. Og vil jo ha en kropp som er grei hele året, ikke bare på sommeren. Noen som har erfaring med dette?

Det sies jo også at jo lavere fettprosent man har jo mer av det man legger på seg er muskler og mindre av det er fett

Endret 27. september 2017 av Evelen!

[Countryman]

Nå er min maintenance på 2000 kalorier. På bulk, vil jeg starte rolig og bygge sakte for å unngå å legge på meg merkbart med fett. Derfor vil jeg kjøre på med 200-300 kalorier i overskudd, altså denne første uken 2300 kalorier.

 

Problemet er; når jeg har forbrent 700 kalorier ellers iløpet av dagen, vil det da si at jeg må spise maintenance (2000) + 300 kalorier + det jeg har forbrent? Altså, 3000 kalorier i dag? Eller skal du KUN spise over maintenance (altså, denne uken; 2300 kalorier). Dette blir isåfall ufattelig mye mat, for en nå ganske så stram magesekk.

 

Og hvor ofte bør jeg øke bulken min, og hvor mye med? Gå opp 200 kalorier i uken?

 

Takker for svar!

 

EDIT: Tok nå en test på bodybuilding.com, hvor jeg tok meg som aktiv på 2 av 4 med mål for å bulke - 23 år, 82.5 kg og 1.89 høy. Jeg kjører 5 styrkeøkter i uken, to-tre kardiodager med løping i trapper (20 min), og lettere aktiv ellers. Denne viste da 2959 CALORIES.

 

 

Noe sier meg at du enten er elendig på å telle, eller ligger i koma den perioden av dagen hvor du ikke trener. 23år gammel, godt over 80kg i kroppsvekt og 2000kcal er i 99.99999% av tilfellene som en røff deff å regne

 

Nei, det er ikke noe "problem" - snarere overkomplisering.

I det man snur om fra deff til bulk vil man RASKT skyte 2-3kg i været og kan tas med i beregningen når man ønsker å nå et konkret vektmål. Ønsker man å deffe til 80kg kan man deffe til 77kg, hvis man ønsker å gå jobben så detaljert i sømmene.

Disse kiloene skyldes i stor grad økt karb-inntak som fyller kroppen din med vann, og senket proteininntak. Det samme skjer motsatt vei, derfor får mange en pang-start når de starter vektnedgangen sin.

 

Gjør det så enkelt som å bare starte et sted, et visst kaloriinntak, det samme inntaket hver dag uten noe hokus pokus.

Gjør eventuelt en vektmåling hver mandag morgen og noter resultatet - etter noen uker vil du se om du må øke eller senke matinntaket i forhold til dine mål.

Justeringer KAN gjøres med 2-300kcal pr. dag opp eller ned hvis ønsket resultat ikke oppnås, men ikke tenk 1 og 1 uke av gangen - tenk måneder og over lengre tid.

 

Høres litt mer logisk ut ja, da som vedlikehold av kroppsvekt

Endret 28. september 2017 av Countryman

[Zeph]

Frå Aftenposten:

 

 

 

Kan man være overvektig eller ha fedme, men samtidig være sunn? Dette er et spørsmål som har vært hyppig diskutert de siste årene.

Svaret er nei, hvis man skal tro to nye studier. For da forskere analyserte data fra 3,5 millioner voksne briter mellom 1995 og 2005, kom normalvektige, metabolsk friske - altså de uten høye insulinverdier, høyt kolesterol eller høyt blodtrykk - langt bedre ut enn metabolsk friske med fedme.
 

Dataene viste at friske med fedme hadde 50 prosent økt risiko for hjerteinfarkt, nesten dobbelt så høy risiko for hjertesvikt og syv prosent økt risiko for hjerneslag, i forhold til friske normalvektige. Friske overvektige hadde lett økt risiko for de samme faktorene.

[...]

– Man har lenge trodd at fedme hos barn og unge ikke gir økt risiko for følgesykdom før i voksenlivet. Men flere nye studier viser at mellom 30 og 60 prosent av barn og unge med fedme har én eller flere risikofaktorer allerede fra fylte 12 år, sier Lekhal.

[...]

– Overvekt i seg selv gir økt risiko for livsstilssykdommer som diabetes type 2, hypertensjon, hjerte- og karsykdom, flere kreftformer og flere psykiske lidelser. Jo høyere BMI, desto høyere risiko for sykdom, både fysisk og psykisk. Dette er vist i flere studier. Begrepet «fat but fit» skal man derfor bruke med forsiktighet, spesielt der det er sykelig overvekt, mener Samira Lekhal.

 

Ikkje at det er noko nytt. Eit viktig element i debatten er born og unge. At vaksne med viten og vilje aksepterer risikoen er greit nok, men born som veks opp med overvekt kjem skeivt ut i livet på grunn av foreldre.

 

 

Red meat does NOT give you cancer.

 
Børge har ikke dekning for å hevde dette. Det stemmer samtidig at definisjonen av hva bearbeidet rødt kjøtt har variert fra land til land. Det er heller ikke det at M-A er dårlig, men det har kommet en god del siden 2004 med flere M-A som viser konstante assosiasjoner: Man ser en realtiv risikoøkning på 1,18 (18%) pr 50 gram økning av bearbeidet rødt kjøtt. Det er en dose/respons kurve og som også følger plausible biologisme mekanismer. Sammenhengen er så sterk at den anses som overbevisende.

 

 
Han har mykje godt føre seg, men eg synest den påstanden var vel bastant ja. Om ei studie skulle finne på å hevde at raudt kjøt ikkje bevisleg kan føre til kreft, så er det linja ein må ligge på, ikkje påstå at det definitivt ikkje gjev kreft. Det er forskjell på "vi finner ingen sammenheng mellom X og Y i studien" og "inntak av X fører garantert ikke til Y".
 

«Konservering av kjøtt (hovedsakelig rødt kjøtt) ved røyking, salting og tilsetning av nitritter og nitrater kan øke risiko for sykdom. Eksempler på slike matvarer er røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter som er på markedet. Inntaket av slike bearbeidede kjøttprodukter bør begrenses, men det gis ingen kvantitative anbefalinger. WCRF anbefaler derimot at bearbeidede kjøttprodukter bør unngås.»

- Ernæringsrådet
 
Er ikkje nitritt tilsett i reint kjøt òg for å halde ein raudleg farge?

[Dukien]

Det stemmer, nitritt gir en rød farge men er også en viktig konserveringsmiddel mot en bakterie som produserer botulinum-giften. 

 

På jobb idag så jeg på de rykende ferske WCRF (world cancer research fund) og rødt kjøtt har blitt senket fra overbevisende til en sannsynlig sammenheng. For bearbeidet rødt kjøtt derimot, anses sammenhengen fortsatt som overbevisende. Men hvordan derimot det er ikke helt kartlagt, det er mange forslag og flere plausible mekanismer. Men så sabla vanskelig å dokumentere. Livstilsykdommer som kreft har komplekse etiologiske årsaker som tar tid å utvikle, kliniske forsøk lar seg vanskelig å kontrollere for andre mulige faktorer Disse vil alltid vil være til stede. Ernæringsepidemiologi blir derfor ofte utgangspunktet, kombinert med animalske- og cellemodeller. Etter min mening har Børge begrenset forståelse for dette. 

La oss ta et fiktivt forsøk : I en studie skal deltakere skal spise rødt kjøtt hver dag. Så blir spørsmålet, hva med  kontrollgruppen? Fisk? Hva en matvare byttes ut med har en stor betydning i begge veier. Om man da finner forskjeller mellom rødt kjøtt og fisk, skyldes det da en ugunstig effekt av rødt kjøtt eller bare en gunstig effekt av fisk? Hvilke mekanismer vil dette så i tilfelle være? For å forstå patologien trengs det cellekulturer. Deretter prøve ut hypoteser på dyr. Vi er ikke dyr og i snitt så viser det seg at ca. halvparten av forsøk på dyr ikke gir de samme resultatene på mennesker. Forsøk på mennesker er ikke som i farmakologien, og har dermed sine begrensinger. Dette er altså en av grunnene til at epidemiologien har en essensiell rolle for å undersøke slike sammenhenger.

Men at evidensen kan snu sett i lys med økt forståelse, som ikke er første gang. Se på frukt og grønt, hvor evidensenstatus for beskyttende effekter ble i 2007 nedgradert fra «overbevisende» til «sannsynlig» og «begrenset» for flere kreftformer. På lik linje med frukt og grønt, trengs det mer studier for å bedre forstå hva er det i korn som virker beskyttende (tarmkreft).

Endret 29. september 2017 av Dukien

[Need44speed]

er whey tech prottispulveret til proteinfabrikken mye bedre enn den vanlige whey prottisen?

[Kakeshoma]

Du kan stort sett forholde deg til listen over næringsinnhold.

~75g protein per 100g er ok, ~80g p per 100g er bra, ~90g p per 100g er best.

Jo renere pulver jo dyrere og verre smaker det stort sett.

Whey Tech inneholder blanding av whey og kasein, det er vel den største forskjellen fra 100% Whey så vidt jeg husker.

[Need44speed]

næringsinnholdet så bedre ut , takker

 

er det noe forskjell i kvalitet på mineraler og vitaminer? de på proteinfabrikken er jo kjempebillige, men kan de være dårligere kvalitet?

 

og zma eller multimineral, hva er best/forskjellen?

[SKAÐI]

Er det neopren som er det shit til kne"varmere" ?

[*F*]

tenker kjøpe meg en slik "greps trener" som dette:

https://www.ebay.com/sch/i.html?_odkw=hand+trainer&_osacat=0&_from=R40&_trksid=p2045573.m570.l1313.TR0.TRC0.H0.Xgrip+strenght.TRS0&_nkw=grip+strenght&_sacat=0

Men de er oppgitt i vekt kg og lbs, men jeg aner jo ikke hva jeg tar her.

Noen pekepinn på hva som er "normal range" å klar eher?

[Need44speed]

Er det neopren som er det shit til kne"varmere" ?

kommer litt an på hva du skal bruke de til

knebøy? vektløfting? fotball?

[Need44speed]

 

Er det neopren som er det shit til kne"varmere" ?

kommer litt an på hva du skal bruke de til

knebøy? vektløfting? fotball?

 

 

http://store.hookgrip.com/shop/blackwhite-hookgrip-knee-sleeves-2-0/

disse er knall , de varmer og er tynne, er som å ha en sokk på kneet. de begrenser ikke hvor fort du kan bevege deg ned

 

7mm fra rehbands gir mer støtte i tillegg til varme, du kan nok knebøye mer i de enn de andre 

[Nevvis]

Hva er konsensus om heva hæl (stå på vektskive e.l.) for å motvirke dårlig ankelmobilitet under bøy og mark? Kun midlertidig løsning?

Og hva med dype/under parallell med heva hæl vs nesten til parallell med flat fot?

 

Er ikke ankelen som direkte hindrer meg, men den får korsryggen til å gli ut etter et visst punkt. Jobba med mobilitet i fire måneder nå, men går tregt pga. ankelskade.

[Need44speed]

Hva er konsensus om heva hæl (stå på vektskive e.l.) for å motvirke dårlig ankelmobilitet under bøy og mark? Kun midlertidig løsning?

Og hva med dype/under parallell med heva hæl vs nesten til parallell med flat fot?

 

Er ikke ankelen som direkte hindrer meg, men den får korsryggen til å gli ut etter et visst punkt. Jobba med mobilitet i fire måneder nå, men går tregt pga. ankelskade.

midlertidig løsning frem til du kjøper vektløftersko

kan ikke se noen grunn til å løfte uten heva hæl

kjører du low bar eller high bar?

 

i mark hadde jeg latt være med heva hæl, hvis ikke du ønsker være veldig bendominant

Endret 1. oktober 2017 av Datasmurf 2.0

[Nevvis]

Har løftesko, men de er helt flate. God unnskyldning til å få seg nye. 

Kjører high bar forøvrig.

 

Men når du bruker sko med høyere hæl, tar du bare mark i sokkelesten da?

[SKAÐI]

 

Er det neopren som er det shit til kne"varmere" ?

kommer litt an på hva du skal bruke de til

knebøy? vektløfting? fotball?

 

 

Squats, dårlig kne. Lider av schlatters evt jumpers knee.