Gå til innhold

Fordeler og ulemper ved fri kapitalisme.


Anbefalte innlegg

Dette er i alle fall noe helt annet enn det IPCCs tall sier. Dessverre har jeg kun grafen på papir, men kilden er Verdens sande tilstand av Bjørn Lomborg.

 

Grafen er fra IPCC.

 

Det er kun kapitalismen som tillater mennesker å tenke, å skape, å produsere. Hvor det innovasjon og nyskapning skjer? Er det i sosialistiske land? Neppe.

 

Nyskaping skjer av mennesker. Så vidt eg husker så kaller du Norge for sosilaistisk og det skjer ganske mykje forskning her nyskaping her.

Sovjet og hadde utvikling og nyskaping. Kina har nyskaping. Usa har nyskaping.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
All empiri viser at dess større grad av økonomisk frihet, dess større grad av velstand.

???

Tillat meg å utdype:

 

Globalisering er bra for fattige

I en mer og mer globalisert verden, har det blitt færre underernærte mennesker — både i prosent av befolkningen og i faste tall; dette til tross for en befolkningsvekst på over 1,5 milliarder siden 1975. Siden 1970 har andelen av sultende mennesker i verden blitt mer enn halvert — fra 37% til 18%. Bare på nittitallet ble andelen ekstremt fattige i verden redusert fra 29% til 24%. Forventet levealder har i U-land økt fra 46 til 64 år de siste førti årene; spedbarnsdødeligheten har blitt redusert fra 18% til 8% siden 1950; andelen analfabeter har gått ned fra 70% til 25%; antallet barn som går på skole har økt med massive 80%.

 

Frihandel er bra for fattige

Proteksjonisme skader først og fremst de proteksjonistiske landene selv. Et eksempel på dette er den amerikanske Reagan-administrasjonens restriksjoner på stålimport. Disse inngrepene reddet riktig nok nærmere 17 000 jobber i stålindustrien, på grunn av at den kunne ta høyere priser enn tidligere, men de høye stålprisene gjorde også at amerikanske bedrifter som var avhengige av stål ble mindre konkurransedyktige, hvilket førte til tap av 52 400 jobber. Resultatet av Reagan-administrasjonens proteksjonistiske inngrep var altså et nettotap på 35 400 jobber.

 

Statistikker viser den samme tendensen: U-land med åpne markeder hadde en gjennomsnittlig tilvekst i BNP på 4,49% mellom 1970 og 1990. Til sammenligning hadde land med mer lukkete grenser en tilvekst på 0,69%. Land med et gjennomsnittlig tollnivå på maksimum fire prosent har en inntekt per capita på 17 000 dollar, i motsetningen til 2 000 dollarfor land som har et nivå på 20% eller mer.

 

Økonomisk vekst er bra for fattige

Men det er vel bare de rike som tjener på en økning i bruttonasjonalprodukt? Feil igjen. Et lands BNP korresponderer med FNs Human Development Index, og er følgelig en god indikator på velferdsnivået i et land. Økonomer fra Verdensbanken, som har studert inntektsstatistikk fra 80 land over en periode på 40 år, har kommet frem til at i gjennomsnitt gir en vekst i økonomien på for eksempel 10% en tilsvarende økning i de fattiges inntekter.

 

Verdensbanken har funnet at dess større økonomisk vekst, dess raskere blir fattigdommen redusert. En økning i BNP per capita på 8,2%, førte for eksempel til en fattigdomsreduksjon på 6,1%. En nedgang i økonomisk vekst på 1,9%, ga en økning på 1,5% hva gjelder fattigdom. Chile hadde i perioden 1987–98 en gjennomsnittlig økning i BNP på 7% per annum; dette førte til at andelen fattige i landet ble redusert fra 45% til 22% — det vil si mer enn halvert på bare tolv år.

 

Økonomisk frihet er bra for fattige

Den femtedelen av land i verden som har størst grad av økonomisk frihet, har også minst fattigdom. Mens 36,6% av befolkningen i land tilhørende den femtedelen som har minst grad av økonomisk frihet er fattige, er 14,6% fattige i den femtedelen med størst grad av økonomisk frihet. Graden av fattigdom er med andre ord omvendt proporsjonal med graden av økonomisk frihet.

 

Aserbajdsjan er det landet i verden som har hatt den største økningen i økonomisk frihet siden 1996, med nesten 30%. I 2000 hadde de en økning i BNP på 11,1%. Armenia, som hadde like stor økning i økonomisk frihet, hadde 9,6% økning i BNP i 2001. Dette mønsteret gjentar seg for alle land som har hatt en økning i økonomisk frihet.

 

For landene som har gått motsatt vei, og fått begrenset økonomisk frihet siden 1995, går det også motsatt vei med bruttonasjonalproduktet. Tyrkia, hvis økonomiske frihet har gått ned med 25% siden 1995, hadde i 2001 en nedgang i BNP på 7,4%.

 

Det er altså tydelig at det er en klar sammenheng mellom økononomisk frihet og økonomisk vekst. Den amerikanske forskeren Sebastian Edwards bekrefter dette: Etter å ha sammenlignet nitti U-land, fant han at tilveksten har vært dobbel så stor i land med en åpen handelspolitikk kontra land med lukkete markeder. Verdens mest økonomisk liberale femtedel har en velstand som er rundt ti ganger større enn den minst liberale femtedelen, og en levestandard som er 70% høyere.

 

Økonomene Jeffrey Sachs og Andrew Warner har studert den økonomiske utviklingen i forskjellige afrikanske land etter forskjellige politiske reformer. De kom frem til at dersom Afrika hadde ført en politikk à la Asias, med åpne markeder og respekt for retten til frihet og eiendom, ville denne verdensdelen vært i stand til å ha en årlig økning i BNP på 4,3% mellom 1965 og 1990. Dette i motsetning til den økningen Afrika faktisk hadde i denne perioden — på 0,8% årlig.

 

Det har da også vært enkelte afrikanske land som har forsøkt å liberalisere markedene sine, med svært gode resultater. Botswana, Mauritius, Ghana og Uganda er eksempler på dette; samtlige har opplevd kraftige fattigdomsreduksjoner og en stor økning i økonomisk vekst og tilgang på vann, helsetjenester og utdanning. I Uganda ble fattigdommen redusert fra 55,6% til 44% på seks år.

 

Historiens dom

I det forrige århundre ble verden delt i to, mellom plan- og markedsøkonomi. Vi fikk se de store kontrastene mellom Øst- og Vest-Europa, mellom Sør- og Nord-Amerika, mellom Kina og Hong Kong, mellom Kina og Japan, mellom Øst- og Vest-Tyskland, mellom Nord- og Sør-Korea. Mens det i Øst-Europa var fattigdom blant folk flest, levde vesteuropeerne i rikdom; mens Sør-Amerika ble utsatt for diktator etter diktator, levde nordamerikanerne i demokratier; mens kineserne opplevde stadige sultkatastrofer, hadde Hong Kong en rimelig levestandard; mens tyskerne i øst ble skutt for å kritisere styresmaktene, kunne vesttyskerne ytre seg fritt uten å frykte represalier; mens kineserne levde med trusselen om at staten når som helst kunne konfiskere eiendom og verdiskapning, levde Japans innbyggere i trygg forvissning om at staten hadde respekt for innbyggernes rett til frihet og eiendom.

 

Historiens dom er klar: Markedsøkonomien er planøkonomien fullstendig overlegen. Mens markedsøkonomien gir frihet, demokrati, velstand og rikdom overalt hvor den blir forsøkt, gir planøkonomien tvang, diktatur, sultkatastrofer og fattigdom. Fra eksperimentene som ble utført i global skala i det forrige århundre kan man ikke slutte annet enn at et lands rikdom er proporsjonal med landets grad av økonomisk frihet.

 

Mennesket er i utgangspunktet fattig — fattigdom er menneskets naturtilstand, en tilstand kjennetegnet ved mangel på produserte goder. For å komme ut av denne tilstanden — hvilket er en nødvendighet for å overleve — må mennesket produsere disse godene. Dette krever frihet til å handle slik man ønsker. I tillegg må man få beholde det man produserer — dersom folk forventer at verdiskapningen deres når som helst kan bli gjenstand for tyveri, vil det kulminere i at intet produseres. Av den grunn er frihet og eiendom essensielle rettigheter når det gjelder velstandsøkning og fattigdomsreduksjon.

 

Det disse rettighetene impliserer, er et fungerende rettsvesen, med objektive og allment kjente lover; rettigheter har selvsagt ingen verdi dersom ingen beskytter dem. Også de økonomiske forhold er essensielle: Akkurat som folk ikke vil produsere dersom de risikerer å bli frastjålet sin verdiskapning, vil de ikke produsere dersom pengene er null verdt neste dag. Stabile økonomiske og politiske forhold, og en fungerende rettsstat med respekt for retten til frihet og eiendom, legger grunnlaget for rikdom og velstand.

 

Årsaken til den tredje verdens fattigdom finnes inne i landene, og ikke utenfor. Det er ikke globalisering, imperialisme eller "turbokapitalisme" som har skylden; i disse landene blir staten sett på som et middel til å berike seg selv og sine ved å plyndre folket. Dette er det diametralt motsatte av kapitalisme, som er det politiske system som kjennetegnes ved respekt for individets ukrenkelige rett til liv, frihet, eiendom og streben etter lykke.

 

I et fritt — det vil si kapitalistisk — land, er staten til for folket, ikke omvendt; statens oppgave er å beskytte individuelle rettigheter — ikke å krenke dem. Det er dette systemet landene i den tredje verden må omfavne, dersom de ønsker å komme opp på de vestlige lands nivå hva gjelder rikdom og velstand.

Lenke til kommentar
Grafen er fra IPCC.

Det samme er den grafen Bjørn Lomborg bruker i sin bok.

 

Nyskaping skjer av mennesker. Så vidt eg husker så kaller du Norge for sosilaistisk og det skjer ganske mykje forskning her nyskaping her.

Norge er en blandingsøkonomi. Det skjer en del nyskapning, men ikke noe i nærheten av land med større økonomisk frihet.

 

Sovjet og hadde utvikling og nyskaping. Kina har nyskaping. Usa har nyskaping.

Sovjet varte i noen få tiår. Så mye nyskapning hadde de. Det er begrenset hvor lenge et slavesamfunn kan vare.

Lenke til kommentar
Jeg tillater meg aa linke til en kritikk av objektivismen. Artikkelen ble publisert i Lingua Franca, september 1999. Interessant for de som orker aa lese; den er forholdsvis omfattende.

De fleste kritikker av Objektivismen jeg har lest er enten usaklige (for eksempel ved at de kritiserer bevegelsen istedenfor filosofien) eller inneholder utelukkende stråmannsargumentasjon. Jeg skal ta en titt på denne og eventuelt komme tilbake med kommentarer.

 

Det er kanskje ikke alle som vet hva objektivismen dreier seg om. PelsJakob kan sikkert linke til diverse sympatiserende foreninger.

Det kan jeg. ;)

Lenke til kommentar
De fleste kritikker av Objektivismen jeg har lest er enten usaklige (for eksempel ved at de kritiserer bevegelsen istedenfor filosofien) eller inneholder utelukkende stråmannsargumentasjon. Jeg skal ta en titt på denne og eventuelt komme tilbake med kommentarer.

 

Fint! Ser frem til svar. Du kan forresten ogsaa ta en titt paa denne kritikken, som hevder aa vaere mer sakorientert enn kritikker flest. Rand har nok, som du selv hevder, vaert offer for mye usaklig kritikk. Dette tar forfatteren opp allerede i innledningen.

 

No thinker, perhaps, has had more influence upon contemporary libertarians than the novelist and non-academic philosopher, Ayn Rand. For that reason alone, her case for libertarian rights deserves attention.[1] Also important is the fact that her arguments are interesting in their own right and have often been misunderstood, misrepresented or ignored. As George Smith has commented, “there has appeared relatively little in the way of competent reflection on Ayn Rand as philosopher. Accounts ... written by [her] admirers are frequently eulogistic and uncritical, whereas accounts written by her antagonists are often hostile and, what is worse, embarrassingly inaccurate.”
Lenke til kommentar
Her er en graf som viser temperaturutviklingen, og som bekrefter mitt postulat om at temperaturen i dag er lavere enn på 1100-tallet:

 

http://forskning.no/Bilder/1068048182.01/1....01_content.bmp

Jeg har aldri tvilt på at temperaturen var høyere på denne tiden. Man kan f.eks. lese i Snorre at det ble dyrket korn i Lofoten på Olav den Helliges tid. Da må nok temperaturen ha ligget en del høyere. Jeg fikk med med dette på videregående, og da regner jeg meg at klimaforskere også har tatt dette med i sine beregninger.

Lenke til kommentar
Tillat meg å utdype:

.............

Amen!

 

Årsaken til den tredje verdens fattigdom finnes inne i landene, og ikke utenfor. Det er ikke globalisering, imperialisme eller "turbokapitalisme" som har skylden; i disse landene blir staten sett på som et middel til å berike seg selv og sine ved å plyndre folket. Dette er det diametralt motsatte av kapitalisme, som er det politiske system som kjennetegnes ved respekt for individets ukrenkelige rett til liv, frihet, eiendom og streben etter lykke.

 

En ørliten justering. Selv om dette er riktig, så må det også nevnes at proteksjonisme fra de rike landene er med på å holde de fattige landene nede, fordi det begrenser den frie handelen og dermed gjør det vanskeligere for landene å styrke sin økonomi. Så hele årsaken ligger ikke internt i disse landene.

 

Btw: Har du skrevet dette selv, eller har du en kilde å vise til?

 

Btw2: Jeg er ikke objektivist, men har tro på kapitalismen og tilrettelegging for å høste mest mulig av kapitalismens positive sider. Det vil si en erkjennelse av at kapitalisme er i utgangspunktet positivt, men at det må en viss grad av tilrettelegging til for å unngå de mulige negative sidene. Og at det må en viss grad av innhøsting (skatt) til for å ta vare på de som faller av lasset. Jeg har ingen ting imot forskjeller, men mener det er viktig å gi alle en minstestandard når det gjelder frihet og trygghet.

Endret av JBlack
Lenke til kommentar
Han har kanskje redigert den litt?  :p

Det er en grov påstand å komme med uten å ha noe som helst grunnlag for den.

 

Jeg har aldri tvilt på at temperaturen var høyere på denne tiden. Man kan f.eks. lese i Snorre at det ble dyrket korn i Lofoten på Olav den Helliges tid. Da må nok temperaturen ha ligget en del høyere. Jeg fikk med med dette på videregående, og da regner jeg meg at klimaforskere også har tatt dette med i sine beregninger.

Hvorfor mener du da at dagens temperatursvingninger er menneskeskapte, når det har vært større temperatursvingninger tidligere? For øvrig var det primært dessessop jeg siktet til, ettersom han hevder at dagens temperaturer er de høyeste de siste 1000 år.

Lenke til kommentar
Han har kanskje redigert den litt?  :p

Det er en grov påstand å komme med uten å ha noe som helst grunnlag for den.

 

Du bør kanskje lese setningen en gang til før du konkluderer med at det er en påstand :p

 

Vet du hvorfor forfatterens graf ikke er lik den som er publisert av IPCC?http://www.ipcc.ch/present/graphics/2001syr/large/05.16.jpg

Lenke til kommentar
Jeg har aldri tvilt på at temperaturen var høyere på denne tiden. Man kan f.eks. lese i Snorre at det ble dyrket korn i Lofoten på Olav den Helliges tid. Da må nok temperaturen ha ligget en del høyere. Jeg fikk med med dette på videregående, og da regner jeg meg at klimaforskere også har tatt dette med i sine beregninger.

Hvorfor mener du da at dagens temperatursvingninger er menneskeskapte, når det har vært større temperatursvingninger tidligere?

Det er ikke snakk om noen personlig mening, bare konklusjoner fra internasjonal forskning. Leser man om dette fra seriøse kilder finner man fort ut at dette er forskning, og ikke et plott fra venstresiden. Denne artikkelen redegjør for en del av dagens klima- og solforskning:

Klimadiskusjonen - fakta eller feil

Lenke til kommentar
En ørliten justering. Selv om dette er riktig, så må det også nevnes at proteksjonisme fra de rike landene er med på å holde de fattige landene nede, fordi det begrenser den frie handelen og dermed gjør det vanskeligere for landene å styrke sin økonomi. Så hele årsaken ligger ikke internt i disse landene.

Takk for korrigeringen. Jeg er enig i at det også er en faktor i problemstillingen. Konklusjonen blir imidlertid den samme: Kapitalisme er løsningen. ;)

 

Btw: Har du skrevet dette selv, eller har du en kilde å vise til?

Jeg har skrevet det selv. Hele artikkelen (det jeg postet var kun noen utdrag) kan leses i DLFs medlemsblad LIBERAL, vol. 1 nr. 4. De som er flinke med Google klarer sikkert å finne den der òg. ;)

 

Det vil si en erkjennelse av at kapitalisme er i utgangspunktet positivt, men at det må en viss grad av tilrettelegging til for å unngå de mulige negative sidene. Og at det må en viss grad av innhøsting (skatt) til for å ta vare på de som faller av lasset. Jeg har ingen ting imot forskjeller, men mener det er viktig å gi alle en minstestandard når det gjelder frihet og trygghet.

Jeg synes ikke at fordeling av inntekter ved hjelp av skatt er den optimale måten å bedre fattiges kår på. (Da ser jeg bort fra det prinsipielle spørsmålet om skatt er legitimt.) Offentlige støtteordninger fungerer slik at man betaler mennesker for å være fattige; man gir altså et incentiv for å være fattig. Dette medfører passivisering og psykiske og sosiale problemer. Det er ikke kun mangelen på inntekt som er problemet med arbeidsledighet, men også følelsen av å ikke være til nytte, å gjøre noe produktivt. Akkurat som en person som har mangel på kjærlighet fra andre ikke vil føle seg noe bedre av å kjøpe tjenester fra en prostituert, vil ikke en arbeidsledig føle seg noe bedre av å motta verdier han ikke selv har skapt. En meget interessant artikkel om temaet er denne: Hva med de fattige? Den forteller om et forskningsprosjekt på området, som viser at det skapes endel problemer i kjølvannet av offentlige støtteordninger, deriblant økt frekvens av skilsmisser.

 

Min mening er at det beste – både for individ og samfunn – er om individet selv tar ansvar for å forbedre sine livskår. I verste fall har man veldedighet, noe de aller fleste rasjonelle mennesker vil se nytten av, og følgelig donere penger til. Når velferdsstaten har ansvar for å ta seg av trengende, fører det til et kaldt samfunn hvor folk ikke bryr seg om andre. Folk får en holdning av typen «Hvorfor skal jeg bry meg – staten har ansvaret». Dette ser man også med hensyn til donasjoner til veldedige formål: Amerikanere gir i gjennomsnitt mye mer enn nordmenn til veldedige formål.

 

I tillegg er det problematisk å begrense statens oppgaver når den først har påtatt seg visse oppgaver utover å beskytte folks rettigheter. All empiri viser at skattene går én vei, og for så si det slik: det er ikke nedover. Når staten først tar seg rett til å kreve inn penger fra befolkningen, får man til slutt en statsmastodont à la den norske.

Lenke til kommentar
Jeg har aldri tvilt på at temperaturen var høyere på denne tiden. Man kan f.eks. lese i Snorre at det ble dyrket korn i Lofoten på Olav den Helliges tid. Da må nok temperaturen ha ligget en del høyere. Jeg fikk med med dette på videregående, og da regner jeg meg at klimaforskere også har tatt dette med i sine beregninger.

Hvorfor mener du da at dagens temperatursvingninger er menneskeskapte, når det har vært større temperatursvingninger tidligere?

Det er ikke snakk om noen personlig mening, bare konklusjoner fra internasjonal forskning. Leser man om dette fra seriøse kilder finner man fort ut at dette er forskning, og ikke et plott fra venstresiden. Denne artikkelen redegjør for en del av dagens klima- og solforskning:

Klimadiskusjonen - fakta eller feil

Interresant, men ikke grundig nok.

 

Noe som ikke nevnes, men tydeligvis taes for gitt, er at CO2-økningen i helhet er menneskeskapt. Likeledes burde det under 'hva vi ikke vet med sikkerhet' nevnes forholdet mellom CO2 og temperatur. Dette bagateliseres i stedet med "Hvordan virker i detalj de forskjellige tilbakekoblingsmekanismene mellom CO2 konsentrasjon, global oppvarming, vekselvirkning atmosfære/hav, skydannelse og nedbør."

 

Jeg henviser til Wikipedia:

Correlation is not causation. Indeed, studies of ice age temperature variations show carbon dioxide levels increasing after warming rather than before [6] . This however assumes that current climate change can be expected to be like past climate change. This in unlikely: past (ice age) variations are timed by astronomical forcing; the current variations, of whatever size, are timed by anthropogenic releases of CO2.

(Min utheving)

 

Det er altså naturlig at vi skal ha en økt CO2-mengde i atmosfæren nå, som følge av økt oppvarming. Så hvor stor andel av CO2-mengden er menneskeskapt, og hvor stor del kommer av andre årsaker?

 

Furthermore, hvor mange prosentpoeng er naturlig svingning i CO2-mengden. Er 20-30% mye, eller er det helt naturlig?

 

Den oppklarende artikkelen din ser altså ikke ut til å være helt nøytral, i og med at den bagateliserer uenighetene og fremhever det ene synspunktet.

Lenke til kommentar
PelsJakob: Kan du komme med konkrete kilder paa Ugandas fremgang, og hva dette skyldes?

Min kilde er Johan Norbergs In Defence of Global Capitalism (Till försvar för världskapitalismen på originalspråket). For å sitere:

 

Uganda has developed on similar lines [som Ghana] and is one of the countries which have been liberalised fastest in the past decade. Trade there has been quicky liberated, price controls abolished, taxes lowered and inflation reduced, at the same time as the first steps have been taken towards protecting property rights and deregulating financial markets. This, coupled with extensive development assistance, has given an annual growth of more than 5 per cent, at the same as inequality has diminished. In only six years, extreme poverty in Uganda fell from 55.6 to 44 per cent. A relatively high degree of openness and the information work of independent organisastions have made this the first country in Africa where the spread of HIV/AIDS in the towns and cities has begun to diminish.

Hos Index of Economic Freedom står det mer om den økonomiske utviklingen i Uganda det siste decenniet.

 

Det er ikke utenkelig at noe av den positive utvilkingen kan skyldes fravaeret av Idi Amin.

Godt mulig. Idi Amin var jo ikke akkurat noen forkjemper for kapitalisme. ;)

Lenke til kommentar
Min mening er at det beste – både for individ og samfunn – er om individet selv tar ansvar for å forbedre sine livskår. I verste fall har man veldedighet, noe de aller fleste rasjonelle mennesker vil se nytten av, og følgelig donere penger til. Når velferdsstaten har ansvar for å ta seg av trengende, fører det til et kaldt samfunn hvor folk ikke bryr seg om andre. Folk får en holdning av typen «Hvorfor skal jeg bry meg – staten har ansvaret». Dette ser man også med hensyn til donasjoner til veldedige formål: Amerikanere gir i gjennomsnitt mye mer enn nordmenn til veldedige formål.

Dette er jeg klar over, og stort sett enig i (og kommet frem til på egen hånd, må jeg få legge til :) ). Men, det er ikke alle som vil kunne ta vare på seg selv. Uansett. Om det ikke finnes noe system som har oversikt, så vil det være mennesker som faller utenfor systemet. Det er en statstisk nødvendighet.

 

Derfor mener jeg at staten må være et sikkerhetsnett. Noe som ligger i bunnen og fanger opp de som på egen hånd ikke klarer seg, eller som av en eller annen grunn faller utenfor det du kaller privat veldedighet. Altså en stat som gir et minstetilbud og en plattform man kan jobbe seg tilbake til samfunnet fra.

 

Det beste er uten tvil at individer tar ansaret for seg selv. Men faller en person for langt utenfor systemet, så vil dette bli svært vanskelig. Gir man vedkommende et stabilt utgangspunkt så vil muligheten for å lykkes være mye større.

 

Folk i en håpløs situasjon gir fort opp. Folk langt nede, men med et utgangspunkt som sikrer et håp, vil stå på.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...