Jump to content

PelsJakob

Medlemmer
  • Content Count

    4318
  • Joined

Community Reputation

242 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann
  1. Hei. Jeg har en bærbar Multicom Talisa U731 med Windows 10 installert. Denne fungerer helt fint på jobb. Hjemme er imidlertid nettforbindelsen ekstremt treg. Dette trass i at den samme trådløse nettforbindelsen fungerer helt fint på en stasjonær maskin, smarttelefon og Apple TV. For å oppsummere, ser altså både nettet og datamaskinen ut til å fungere, men ikke i fellesskap. Hvordan kan jeg gå frem for å løse denne problematikken?
  2. Tja, hva med ... Manchester United? 2008-09: Ronaldo toppskårer med 18 mål; mestskårende spiss var Rooney med 12 mål 2007-08: Ronaldo 31, mestskårende spiss: Tevez (14) 2006-07: Ronaldo 17, mestskårende spiss: Rooney (14) 2000-01: Sheringham 15 1998-99: Yorke 18 1996-97: Solskjær 18 1995-96: Cantona 14 1993-94: Cantona 18 1992-93: Hughes 15 I tillegg: Da Chelsea ble ligamestre i 2005-06, var Lampard deres toppskårer med 16 mål. Mestskårende spiss var Drogba (12). I 2004-05 var Lampard toppskårer med 13 mål, og Gudjohnsen var mestskårende spiss (12). Arsenal vant i 1997-98 med Bergkamp som toppskårer (16). Det har med andre ord skjedd hele 12 ganger i Premier Leagues 23 sesonger at seriemesteren ikke har hatt en spiss som har skåret 20 mål.
  3. Antall partier er ikke et mål på demokrati. Partiene i USA har langt større bredde enn norske/europeiske partier. Blant republikanerne finnes det for eksempel kristenkonservative, libertarianere, innvandringsmotstandere, Tea Party-kandidater og mange andre grupper. I tillegg har man i USA personvalg, slik at partitilhørighet ikke er av avgjørende betydning. Det finnes flere eksempler på at uavhengige kandidater er valgt inn i kongressen. Presidentkandidat og senator Bernie Sanders er et godt eksempel. Man kan alltids diskutere hvilket system som er best, men både det amerikanske og det norske systemet er demokratier.
  4. Skjønner ikke helt hvordan du regner deg frem til det. 27-28 kr flasken utgjør en literpris på 81-84 kr, mot en literpris på 118 kr som ble nevnt tidligere. Hansas IPA ligger vel på rundt 72 kr literen.
  5. Sammenlikningen med dagligvarebutikker er ganske urimelig med tanke på at øl ikke er deres hovedfokus. Det blir som å bruke priser, utvalg og kompetanse på øl på en nattklubb som argument for at ølbarer burde være drevet av det offentlige. Det faktum at det i det hele tatt finnes ølbutikker i Norge i dag, er en ganske god indikasjon på at det finnes mer enn nok av entusiaster i dette landet til at vi ville fått se en eksplosjon i antall butikker av dette slaget dersom de kunne selge produkter med høyere alkoholinnhold. Jeg er overbevist om at kompetansen i disse entusiastbutikkene ville være milevis foran Vinmonopolets deltidsansatte. Det er ikke umulig at disse vil ligge noe høyere i pris enn Vinmonopolet gjør i dag, men personlig er jeg av den formening at det ikke er myndighetenes oppgave å subsidiere alkohol for ølkjennere. Således er det ett av de svakeste argumentene for opprettholdelse av det offentlige monopolet. Jeg er også opptatt av effekten monopolet får for små bryggerier. For hvem er det som tjener på grensen på 4,7 %? Jo, selvsagt de store bryggeriene, som mer eller mindre utelukkende selger øl i denne styrken.
  6. Dersom myndighetene hadde monopol på å drive bar, hadde vi hørt nøyaktig de samme argumentene mot å åpne for private initiativer: Høyere priser, dårligere utvalg og lavere kompetanse. Alle som har vært på en ølbar, vet at det ikke er tilfellet. Offentlig ansatte kan aldri skape et like godt produkt som private entusiaster. Jeg kan akseptere argumentet om at tilgang på alkohol bør være strengt regulert av helsehensyn, selv om jeg ikke er enig, men å forsvare et offentlig monopol basert på pris og utvalg, henger for min del ikke på greip. Det er etter mitt syn ikke en legitim grunn til å bruke statens voldsmonopol.
  7. Cristiano Ronaldos to første ligasesonger: 62 kamper / 9 mål Danny Welbecks to første ligasesonger: 57 kamper / 10 mål Bare for å ta et eksempel. Jeg synes det er merkelig hvordan Welbeck er blitt den nye hakkekyllingen for United-fansen. Han er nettopp fylt 23 år, og det finnes mange eksempler på andre spillere som har slått skikkelig gjennom i 24–25-årsalderen eller til og med senere. Darren Fletcher fikk tilsvarende kritikk på samme alder, og det samme hadde nok også Paul Scholes gjort dersom diskusjon.no hadde eksistert på midten av 90-tallet. Spillere utvikler seg i forskjellig tempo, men det Welbeck har vist hittil i karrieren levner liten tvil om at han kommer til å bli en klassespiller.
  8. Dette blir å snu det hele på hodet. Utgangspunktet må alltid være at folk bør få bestemme selv med mindre det finnes (meget) tungtveiende argumenter for det motsatte. Det er ikke viktig med søndagsåpne butikker, men ut fra det argumentet burde man også forby eksempelvis kinoer, restauranter og bowlinghaller, ikke bare på søndager, men hele uken. Hva er det egentlig man trenger i den forstand? Og hvorfor skal man ha et mål om at kun det som er nødvendig, skal være tillatt? Selv om det ikke er nødvendig, kan det gjøre hverdagen enklere for mange mennesker. Hverken arbeidstider, priser eller konkurranse påvirker graden av frihet. Frihet er en politisk rettighet, allså en rettighet man har overfor staten. Deregulering av arbeidstider øker dermed den enkeltes frihet til å bestemme selv når han ønsker å arbeide. Det er for eksempel mange som ønsker mer enn arbeidsmiljøloven tillater, og som derfor må ha to jobber, med de logistikkutfordringer det medfører. Søndagsåpne butikker er ikke frihet på bekostning av frihet; det er bare frihet, frihet og frihet. Større frihet for arbeidstakere, større frihet for arbeidsgivere og butikkeiere, og større frihet for forbrukerne.
  9. For ikke å glemme den unødvendige miljøkostnaden ved at folk må kjøre flere kilometer ekstra for å komme til en søndagsåpen butikk der de må stå på tomgang utenfor fordi det ikke finnes parkeringsplasser. Et viktig prinsipielt argument er at det bør være likhet for loven. Når noen butikker får være åpne mens andre må holde stengt, åpner det for lobbyvirksomhet og korrupsjon.
  10. Det er merkelig hvor overbevist alle er om at alt blir dyrere. Jeg vil tro at det er ganske umiddelbare kostnadsbesparelser i å slippe å ha to butikklokaler, for eksempel, slik mange butikker har i dag (ett til søndager og ett til resten av uken). Ellers reduserer det svinn, ettersom man kan selge varer på søndagen som vil være utgått mandagen. Det er dessuten tøys at butikkene ikke vil selge mer på søndager. Man kjøper kanskje ikke mer mat, men man kjøper mer mat i butikk i stedet for på bensinstasjon, kiosk og restaurant. Når det er sagt, mener jeg at det ikke er statens oppgave å verne bedrifter mot konkurranse. Dersom noen butikker taper penger eller går konkurs, får det så være. Jeg driver selv bedrift i en gjennomregulert bransje, og selv om jeg ville kunne tape på deregulering selv, mener jeg at det er viktigere prinsipper som ligger til grunn. For øvrig tror jeg ikke vi har noe grunnlag for å diskutere videre dersom du anser frihet som tullete. Den frihetlige løsningen må alltid ansees som utgangspunktet, og det bør finnes tungtveiende grunner for å velge en annen løsning. At noen får lov til å jobbe på søndager, at man eventuelt muligens får en prisøkning på noen få prosent på dagligvarer, eller at noen butikker kan gå konkurs, er på ingen måte noen god begrunnelse for å bruke statens voldsmonopol til å overstyre frie individers valg. Dersom jeg ønsker å handle dagligvarer på en søndag, og en butikk ønsker å selge meg dagligvarer, hvilken rett har noen til å nekte oss det?
  11. Jeg har en bekjent som driver en restaurant. Han holder stengt hver søndag, trass i at dette er den dagen han kunne hatt størst inntjening. En annen jeg kjenner til driver bar og stenger kl 24 i helgene, trass i at perioden fra 24 til 03 gir den beste inntjeningen. Ifølge deg skulle dette altså ikke være mulig. Det du overser, er at markedet ikke er en mystisk overnaturlig kraft. Markedet er summen av individers valg. Det er altså bedriftene, kundene og arbeidstakerne som sammen bestemmer åpningstidene. Ellers mener jeg at du gjør en annen feil ved å sammenlikne søndagsåpent og søndagsstengt som om de skulle være moralsk likeverdige. Dersom vi tar utgangspunkt i at den enkelte bør bestemme over seg selv, er den frihetlige løsningen, i dette tilfellet søndagsåpent, moralsk overlegen den tvungne løsningen, altså søndagsstengt. Dermed bør det betydelig mer tungtveiende grunner til for å forsvare dette enn noen vage antydninger om at det kommer til å bli folketomt i turområdene på søndager.
  12. Det er du nok ganske alene om. I restaurantbransjen er søndag ofte den beste dagen omsetningsmessig. Det er tross alt da folk har tid til å gå ut og spise, på samme måte som søndag er den dagen folk har tid til å handle. Når det gjelder de som «tvinges» til å jobbe på søndager, er dette problemet sannsynligvis svært overdrevet. I restaurant- og drosjebransjen har de åpent både kvelder og helger, men jeg tør påstå at de fleste som er fast ansatt i disse bransjene jobber dagtid på hverdager likevel. I helgene er det deltidsansatte studenter som tar over. For disse er det langt mer lukrativt å få jobb i dagligvarebutikk når de kan jobbe både lørdag og søndag.
  13. Det er ingen automatikk i at alle butikker på et kjøpesenter må ha åpent i hele senterets åpningstid. I dag er det jo ofte slik at dagligvarebutikker åpner tidligere og stenger senere enn resten av senteret, mens eksempelvis Posten stenger tidligere. Restauranter har også åpent på søndager selv om resten av senteret er stengt.
  14. Det er heller ingen grunn til at ansatte i dagligvarebutikker skal ha 50 eller 100 % tillegg. I restaurantbransjen får man noen kroner ekstra i timen på kvelder og i helger, og slik kan det fint være i dagligvarebutikk.
  15. Betegnelsen tollgrense gir inntrykk av at dette handler om noe annet enn det gjør. Det er en merverdiavgiftgrense, ikke en tollgrense. Hvordan skal norske bedrifter klare å konkurrere med 25 % høyere priser enn de utenlandske bedriftene? En økning av grensen vil virke konkurransevridende til fordel for utenlandske bedrifter, og vil gå på bekostning av norske arbeidsplasser. Mva-satsen burde senkes, men så lenge den er som den er, er det fullstendig urimelig at utenlandske bedrifter skal slippe unna mens norske bedrifter må betale.
×
×
  • Create New...