Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Gjest]

 

Ikke at personen er patetisk, men tanken om å ta sitt eget liv, den er det.

 

Skyt meg. Hva med de overlatte? Hvem har ikke tenkt å ta sitt eget liv? Jadda. Fristende, sant? Men hva med de som sitter igjen, hva med de som tenker: "Hadde jeg bare.."? Hva med familien?

 

Vi ønsker alle å se vår egen begravelse. Vel. Det kan vi ikke.

 

 

Ikke sant? Du skjønner det veldig godt. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg tror i alle fall det, selv om jeg håper noen ganger. Jeg vet alle argumentene for å ikke gjøre det, men allikevel frister det etter flere år med selvmordstanker, "depresjon", "spiseforstyrrelser", o.l.

 

Jeg forstår egentlig følelse, for noen måneder siden hadde jeg kanskje tenkt som deg, men jeg for min del vet det finnes en løsning, en som gir fred. Akkurat nå er det ca 2 måneder og 1,5 uker til jeg kan si at jeg er kvitt diagnosen min, mest sannsynligvis for alltid.

Da har jeg tatt knekken på en diagnose ca 4% av Norges befolkning har, mange har gitt opp, eller gitt opp før de fikk, på ca 6 måneder, med 5 måneder uten et eneste symtom nærmest, noe som tyder på at jeg er rimelig fri.

 

Det jeg sier; tunnelen er lang, men lyset er der, det kommer tilslutt

 

 

Men det slutter ikke. Tunellen når aldri slutten. Lyset kommer aldri. Det blir bare mørkere og mørkere.

 

 

"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

 

Hva har virkeligheten med dette å gjøre? Problemene er like ekte enten de ligger inni hodet ditt eller utenfor.

De er ikke virkelige når de ikke egentlig finnes, og bare er noe man innbiller seg. De er ikke der. De er ikke reelle.

 

Så f.eks konstante mareritt er ikke ett problem fordi det er noe som "ikke finnes"? Hva med schitzofreni? Det er ikke ett problem, fordi gatemusikantene du stirret på i en time som senere viste seg å være en vegg, ikke fantest?

 

Inbilninger er ett problem når de blir farlige for deg selv eller andre. Hva som er ett problem for deg selv vet jeg ikke mer enn du.

 

Det er problemer. Problemer som virker reelle. Jeg kan ikke forklare det.

[Alastor]

Tror vi skal gi oss der jeg.

 

---- <-- strek.

[Gavekort]

Ahh... Selvtillitten min svinger helt ekstremt, hvertfall utseendemessig. En annen ting er at jeg blir ganske lei meg når ei jeg liker henger med en gutt som jeg vet er forelska i henne.

 

Jeg tar det med en klype salt og nynner forsiktig på "I will survive"...

[J@cob]

Ahh... Selvtillitten min svinger helt ekstremt, hvertfall utseendemessig. En annen ting er at jeg blir ganske lei meg når ei jeg liker henger med en gutt som jeg vet er forelska i henne.

 

Jeg tar det med en klype salt og nynner forsiktig på "I will survive"...

 

Du er heldig som vet at han er det da. Jeg har ikke fått det bekreftet en gang

 

Nynne? Syng med \o/

 

Se filmen hos Youtube

[Cortinarius rubellus]

Ikke at personen er patetisk, men tanken om å ta sitt eget liv, den er det.

 

Skyt meg. Hva med de overlatte? Hvem har ikke tenkt å ta sitt eget liv? Jadda. Fristende, sant? Men hva med de som sitter igjen, hva med de som tenker: "Hadde jeg bare.."? Hva med familien?

 

Vi ønsker alle å se vår egen begravelse. Vel. Det kan vi ikke.

 

 

Ikke sant? Du skjønner det veldig godt. Jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre det. Jeg tror i alle fall det, selv om jeg håper noen ganger. Jeg vet alle argumentene for å ikke gjøre det, men allikevel frister det etter flere år med selvmordstanker, "depresjon", "spiseforstyrrelser", o.l.

 

Jeg forstår egentlig følelse, for noen måneder siden hadde jeg kanskje tenkt som deg, men jeg for min del vet det finnes en løsning, en som gir fred. Akkurat nå er det ca 2 måneder og 1,5 uker til jeg kan si at jeg er kvitt diagnosen min, mest sannsynligvis for alltid.

Da har jeg tatt knekken på en diagnose ca 4% av Norges befolkning har, mange har gitt opp, eller gitt opp før de fikk, på ca 6 måneder, med 5 måneder uten et eneste symtom nærmest, noe som tyder på at jeg er rimelig fri.

 

Det jeg sier; tunnelen er lang, men lyset er der, det kommer tilslutt

 

 

Men det slutter ikke. Tunellen når aldri slutten. Lyset kommer aldri. Det blir bare mørkere og mørkere.

 

 

"innser du at du har ett problem så er det største steget tatt."

 

Problemer. Problemer. Problemer.. Som ikke er virkelige..

 

Hva har virkeligheten med dette å gjøre? Problemene er like ekte enten de ligger inni hodet ditt eller utenfor.

De er ikke virkelige når de ikke egentlig finnes, og bare er noe man innbiller seg. De er ikke der. De er ikke reelle.

 

Så f.eks konstante mareritt er ikke ett problem fordi det er noe som "ikke finnes"? Hva med schitzofreni? Det er ikke ett problem, fordi gatemusikantene du stirret på i en time som senere viste seg å være en vegg, ikke fantest?

 

Inbilninger er ett problem når de blir farlige for deg selv eller andre. Hva som er ett problem for deg selv vet jeg ikke mer enn du.

 

Det er problemer. Problemer som virker reelle. Jeg kan ikke forklare det.

 

Forstår hva du mener=) men å si det her inne er det samme som å prate til en vegg selv om det er et faktum.

[Gjest Gjest]

Forstår hva du mener=) men å si det her inne er det samme som å prate til en vegg selv om det er et faktum.

Det har du nok helt rett i..

[Eplefe]

Faen hvor mye det er mulig å hate seg selv for å kritisere andre.

[Nie]

... Og faen så mye det er mulig å hate seg selv fordi man er.

[Niqābninja]

..eller for hvem man er.

[Eplefe]

Eller for hvem man ikke klarer å være. ><

[Nie]

...eller for hva man gjør.

 

Men slik kan vi vel fortsette utrolig lenge, og det er vel like godt å gi oss før vi trekker oss enda lengre ned. =)

[Eplefe]

Hei, Unni. Jeg vet at du ikke klarer å la være å lese dette, siden det er på forumet, og fordi du er ustyrtelig nysgjerrig. Så jeg tillater meg selv litt copypasta fra msn, i skjul, slik at både du og andre skal få velge om dere vil lese det (jeg vet hva du velger alt).

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

[00:59] [Vintage Princess]: Samme hva Unni liker å innbille seg, så er hun grunnen for at jeg er i live, og det kommer ikke til å endre seg de første ti-tyve årene, samme hvem jeg er sammen med. Jeg elsker Unni mer enn jeg elsker noe annet menneske her på denne jord, bortsett fra mamma.

[01:01] [Vintage Princess]: Samme hvor i verden Unni bor er hun bestevenninnen min. Jeg skulle bare ønske hun valgte å bo HER, og ikke se på det som å sette livet sitt på vent, men som å finne et sted hun elsket, og bli der.

[01:02] [Vintage Princess]: Jeg vil at Unni skal få se resten av norge, for all del.

[01:02] [Vintage Princess]: Jeg er bare livredd for at Espen eventuelt ikke vil til Bergen når ting koker ned til et visst punkt, at Unni ikke vil til Bergen, eller at jeg ikke vil noen plass.

Jeg elsker deg, men jeg liker ikke at du blir megadefensiv hver gang jeg tar opp noe mer alvorlig enn været på msn, spesielt siden jeg omtrent ikke har mulighet til å ta det opp IRL lenger. Endret 20. juli 2008 av Eplefe

[Gjest X_Y]

Ikke i sammenheng med dere overfor.

Jeg sitter og venter på å bli trøtt. Jeg er sliten men ikke trøtt. Natt til i dag sov jeg på sofaen. jeg kolapset der til slutt etter å ha sittet passivt foran tven i en time eller to. Nå vet jeg at jeg må legge meg men det frister ikke. Om jeg legger meg kommer tankene og hvis jeg greier å sovne kommer marerittene. Jeg kan ikke ikke sove for alltid liksom. Hva skal jeg gjøre?

[L4r5]

Ang. marerittene: Prøv å lese litt om lucid dreaming. Med litt trening kan du kanskje lære deg å styre drømmene dine. Selv så har jeg lært meg å kjenne igjen hva som er drømmer og tvinge meg selv til å våkne om de går i feil retning. Før de tar helt av liksom.

[Gjest X_Y]

Hei L4r5.

Det hjelper ikke allerede i kveld, gjør det vel?? Takk for tipset. Jeg skal prøve det. Men det løser ikke problemet i kveld.

[L4r5]

Nei, det løser ikke det akutte problemet, men det kan jo hjelpe litt senere.

[Notatblokk]

Har bytta prosjekt på jobben og jeg får det ikke til Smileyen og meg selv har omtrent like mye suksess. Det er deprimerende! Føler press for å få det til, men føler meg veldig umotivert og at det ikke går at all.

[kanonkent]

Har kranglet så heftig med min mor. Jeg liker det egentlig ikke, men når hun lirer av seg meninger som ejg har sagt at jeg vil ikke høre i mitt nærvær, da ser jeg svart. Nå er det så til de grader på bristepunktet, og ejg tror jeg må begynne å leite omkring etter et nytt sted å bo...

[Gjest loi]

Jeg regner med du leser dette, b.

 

Jeg vet jeg sa at jeg skulle prøve. Jeg lovte på et vis at jeg skulle prøve. Men jeg greier ikke det en gang. Unnskyld. Og jeg tror ikke jeg vil snakke med deg. Det bringer så mange tanker.

[b-real]

Tanker kan være greit, er godt å tenke av og til selv om det kan være skumle tanker som kommer.

Jeg tenker litt for lite...sånn...på ting...